Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Betale vinduet og en unnskyldning kanskje?

Sinnet har en tedens til og få oss til og gjøre ting som vi angrer på.

Men heldigvis så kan man ordne opp i det meste hvis man er villig til det=)

[Gjest Guest_smarting_*]

Betale vinduet og en unnskyldning kanskje?

Sinnet har en tedens til og få oss til og gjøre ting som vi angrer på.

Men heldigvis så kan man ordne opp i det meste hvis man er villig til det=)

orde og ordne, får jo rulleblad nå...kan ikke bli verre

[Cortinarius rubellus]

Finnes mye verre ting og få på rullebladet

Og det hadde vært min minste bekymring uansett.

[Llandari]

orde og ordne, får jo rulleblad nå...kan ikke bli verre

 

Får da ikke noe rulleblad, med mindre saken blir anmeldt og du blir dømt. Så akkurat den biten hadde jeg ikke bekymret meg veldig over.

Amanita Muscaria sitt råd høres veldig fornuftig ut spør du meg.

[Gjest Guest_insider_*]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk sier til meg at jeg er smart og intelligent! Jeg finner bare beviser for det stikk motsatte, for det første så er karakterene mine fra VGS bare 2 -ere og 3-ere.

Som en annen sa, karakterene har nødvendigvis ikke noe å si på "smartheten". Det har mye mer med motivasjon og interesse og gjøre.

Rett før jul så fortalte jeg klassen at jeg har Asperger syndrom, og hadde da en psykolog som snakka litt om det i klassen (ca 20min), han spurte om det var noe spørsmål, men ingen svarte. Det eneste jeg hørte var klikking av mus, og tasting på tastatur. Mest sannsynlig fordi de ikke var interessert.

Folk bryr seg vel dessverre ikke. Men det var tøft å innrømme det, ville aldri jeg gjort.

*klipp*jeg prøvde å få skriverettiger på den disken*klipp*

Av og til så bare skjærer sånne ting seg. Man må bare huske på at man mente godt med det, og man ikke kunne vite hva konsekvensene kom til å bli. Men det er ikke lett å huske på.

 

Livet er lettest ved overfladisk tankegang.

Ikke tenke for mye, ikke være for mye.

Være mest som de andre, ikke gjennomsnittlig - men være sånn du merker at de mener du burde være for at de skal like deg. Og så må man mislike de rette personene, det er også populært.

 

Mange kan leve livene sine på falsk lykke som dette, og de merker ikke forskjellen ifra det og ekte lykke. Du kan forsøke å prøve det, så du får en fot innenfor, så vet du hvordan det er å være en av de andre.

 

Men alt i alt, er vi alle alene.

Amen. *bukk*

 

Til slutt: Noen som kan si hvordan overgangen fra ungdomskole til videregående er? Hvordan folk endrer seg, oppfører seg, ev modnes?(eller er det for mye å håpe på?)

[Partlow]

Livet er lettest ved overfladisk tankegang.

Ikke tenke for mye, ikke være for mye.

Være mest som de andre, ikke gjennomsnittlig - men være sånn du merker at de mener du burde være for at de skal like deg. Og så må man mislike de rette personene, det er også populært.

 

Mange kan leve livene sine på falsk lykke som dette, og de merker ikke forskjellen ifra det og ekte lykke. Du kan forsøke å prøve det, så du får en fot innenfor, så vet du hvordan det er å være en av de andre.

 

Men alt i alt, er vi alle alene.

 

Det var da svært til nedfor'ing da.

 

Du har helt rett i en ting i alle fall, ikke tenke for mye. Å gå rundt å tenke og male på tanker er bare tull dersom man ikke er nødt til å bruke tankene til å løse noe praktisk. Sånn ellers er man faktisk ikke nødt til å tenke på ting og tang. Man kan føle glede og liv når man ikke tenker på ting og. Faktisk i mye større grad.

 

Det du skriver er velkjent. Skjønner det fullt ut. Har også sett på livet sånn noen ganger, men man er ikke nødt. Dersom man klarer å løsrive seg, forsvinner dette tankemønsteret, og da blir alt så mye bedre.

 

Det handler ikke om å få foten innenfor hos de andre. Det handler ikke om å bli akseptert. Det handler om å leve på sine egne premisser uten at noen andre skal bestemme. Når man erkjenner det, og jobber opp mot det, har man tatt et langt steg.

 

Ja, i bunn er vi alle alene. Jeg liker diktet av Mi inste grind av Haldis Moren Vesaas, som de fleste ble prakket på på VGS. Først senere jeg forstod det. Det sier at vi alle helt i bunn står alene, og kan ikke slippe andre til helt innerst. Det er også derfor det er en selv som må ta første steg til en bedre eksistens.

 

Følte at jeg måtte kontre med litt skyprat om at alle kan få det bedre om de begynner å erkjenne, forandre og prøve.

[Gjest Gjest]

Hvordan kan man få frem den "identiteten" som man har når man er hjemme ut i den virkelige verden? Har på følelsen at jeg har "to identiteter". ID:En hvor jeg er stille, usikker, ukomfertabel og ikke så særlig trygg på seg selv. ID:to SIkker, komfertabel, trygg, er morsom og pratsom.

 

Hvordan bearbeider man slikt? Har ingen problemer når jeg har en eller to kompiser på besøk hjemme hos meg selv. Det er når jeg går ut og skal møte med andre kompiser jeg begynner å slite:

 

"Skjer med at du er plutselig stille? Du snakket jo mye når vi var hjmme hos deg selv" hvis dere skjønner??!

[Gjest Guest_sukk_*]

Skal jeg legge meg å sove? Hvorfor det? Jeg får jo ikke sove uansett.

 

Helvete jeg er så jævla lei, det er kun 1 ting jeg ikke har prøvd nå, og det er medisiner. Siden jeg er under 18 vil legen bare gi meg noe dritt medisin beregnet på barnehage unger.

 

Hvordan kan jeg overbevise han til å gi meg Cipralex eller lignende? Jeg er langt fysisk utviklet (ser ut som jeg er over 18, er 16), og jeg er moden for alderen.

 

Jeg tror ikke at feks Cipralex skal være noe mirakel medisin, men det er jo lov å hope, og dessuten så gidder jeg ikke å sløse tid på et svakere medikament.

[L4r5]

Prøv å bytte fastlege da vel. Du kan gjøre det to ganger per kalenderår så det er ingen grunn til å ikke "shoppe" litt etter en lege som passer deg.

[Gjest Gjest]

Gjest: Det er lov å håpe ja, men ikke ha for store forhåpninger. Du sier det kun er en ting du ikke har prøvd, er du sikker på det? Dersom du ligger for mye og tenker om natten, har du vurdert psykolog så du kan snakke med noen om ting som plager deg?

jeg ville i alle fall vært forsiktig med å begynne på slike medisiner med en gang, om jeg kunne gått tilbake i tid, så hadde jeg gjort det selv. Men jeg så ikke noen annen utvei enn å prøve medisiner (da sammen med psykologtimer), fikk antidepressiva og ting for å sove på, byttet medisiner flere ganger, og det endte med innleggelse, for å si det kort.

For di egen skyld: Ikke stol for mye på at medisinene løser promblemene.

[Gjest Guest_sukk_*]

Gjest: Det er lov å håpe ja, men ikke ha for store forhåpninger. Du sier det kun er en ting du ikke har prøvd, er du sikker på det? Dersom du ligger for mye og tenker om natten, har du vurdert psykolog så du kan snakke med noen om ting som plager deg?

jeg ville i alle fall vært forsiktig med å begynne på slike medisiner med en gang, om jeg kunne gått tilbake i tid, så hadde jeg gjort det selv. Men jeg så ikke noen annen utvei enn å prøve medisiner (da sammen med psykologtimer), fikk antidepressiva og ting for å sove på, byttet medisiner flere ganger, og det endte med innleggelse, for å si det kort.

For di egen skyld: Ikke stol for mye på at medisinene løser promblemene.

Når jeg sier det er det eneste jeg ikke har prøvd, så betyr det at jeg har prøvd psykolog. Har også vært innlagt, så jeg har gjort alt hjelpeapparatet kan tilby meg, minus medisiner.

 

Jeg stoler ikke på medisiner, jeg hater egentlig medisiner. Det var så vidt jeg tok imot Vallergan (anithistaminer) for å sove på.

 

Desverre så har jeg ikke nok tid til å pjatte i årevis med psykolog, jeg har både angst og depresjon som jeg må dempe betraktelig dersom jeg ikke skal stryke på skolen.

[Cortinarius rubellus]

Hvorfor tror du Cipralex eller lignende vil hjelpe?

Jeg lurer bare for jeg ser mange unge sier det samme, de vil ha den og den medisinen.

[Gjest Guest_sukk_*]

Hvorfor tror du Cipralex eller lignende vil hjelpe?

Jeg lurer bare for jeg ser mange unge sier det samme, de vil ha den og den medisinen.

Vel, det er den mest brukte antidepressive medisinen, så jeg føler at det blir naturlig å starte der. Den har jo og andre bruksområder, blandt annet kan den ha effekt mot sosial angst.

 

Hva mener du med lignende? Det fins jo flere SSRI-preparater, men det er jo forskjellig fra person til person hva som funker. Like greit å starte med den "tryggeste", og kanskje den mange har hatt positiv erfaring med?

 

Det er jo på grunn av fortvilelse at jeg begynner å se på medisiner som et alternativ, men jeg liker ikke at så mange er negative til det.

 

Jeg må bli frisk FORT, det er derfor jeg føler meg klar for å "sukre pillen".

[Cortinarius rubellus]

du skrev "lignende" i din post:P

INGEN anti-dep. som jeg har gått på, som er en del har fungert imot angsten.

Først etter 6år med tulle-medisiner fikk jeg noe som hjalp på sosial angst, anfall osv.

 

Er helt enig at du bør prøve når du føler alt annet er som og løpe i veggen.

Håper på det beste for deg=)

 

Grunnen til at jeg lurte er at mange tror piller er den magiske løsningen, noe jeg har forstått at du ikke tror. Så var ikke noe vondt ment.

Jeg kan ikke gå på anti-dep. heller om jeg ville, pga. en viss sykdom.

Men de gjorde meg så kald og apatisk at jeg vil heller ha det slik som jeg har det nå...noe som ikke er helt optimalt...men man må uansett bare prøve og gå fremover.

Endret 14. januar 2010 av Amanita Muscaria

[Gjest Guest_sukk_*]

du skrev "lignende" i din post:P

INGEN anti-dep. som jeg har gått på, som er en del har fungert imot angsten.

Først etter 6år med tulle-medisiner fikk jeg noe som hjalp på sosial angst, anfall osv.

 

Er helt enig at du bør prøve når du føler alt annet er som og løpe i veggen.

Håper på det beste for deg=)

 

Grunnen til at jeg lurte er at mange tror piller er den magiske løsningen, noe jeg har forstått at du ikke tror. Så var ikke noe vondt ment.

Jeg kan ikke gå på anti-dep. heller om jeg ville, pga. en viss sykdom.

Men de gjorde meg så kald og apatisk at jeg vil heller ha det slik som jeg har det nå...noe som ikke er helt optimalt...men man må uansett bare prøve og gå fremover.

Ah, sorry, sånn går det når man er trøtt.

 

Joda, hvis anti dep ikke funker mot angsten (den er ikke så kraftig, men ødelegger i stor grad), så må jeg vel sette av tid til "kognitiv terapi". Orker ikke å begynne på noe sterke greier.

 

Ja, jeg tror ikke at det er noen magisk løsning, men skal man ikke prøve bare for å prøve? Eller har du blit svekket av å ha prøvd f.eks Cipralex?

 

Hva mener du med kald og apatisk? Brydde du deg ikke om andre? Eller om deg selv? Begge deler? Fikk du mer energi? Kan du se for deg at en 16 åring ville kunne fokusert mer på skolen på grunn av denne effekten?

 

Kanskje vanskelig å svare på, men setter pris på om du har noen tanker. Det eneste som er oppi hodet mitt er å fullføre skolen, gjerne med gode karakterer, og jeg har faen ikke mye tid på meg

[Cortinarius rubellus]

Det jeg mener med kald og apatisk er at jeg ikke følte noe, og for meg er det et mareritt.

Og det gjaldt alt jeg prøvde, jeg skulle egentlig over på Lithium...men så fikk jeg nesten nyresvikt av dosene jeg gikk på av zoloft og 2 andre osm jeg ikke husker.

Fra den dagen så har jeg ikke brukt "slike" medisiner.

Noe som på en side langt ifra er positivt.

 

At du kan få det bedre, at ting roer seg inni deg og forhåpentligvis klarer å fokusere på det DU vil kan absolutt skje.

Jeg syns du skal prøve og skifte lege ja, hvis ikke legen din gir deg det du mener du trenger.

Eller for og si det på en bedre måte er at du ikke får hjelpen du trenger:S

 

Man prøver til man finner noe som fungerer:)

Endret 14. januar 2010 av Amanita Muscaria

[Marxisten]

Overmedisinering av unge mennesker er et stort problem i USA. Foreldre er paranoide og gir ungene medisiner for den minste ting, og medisinene skaper i mange tilfeller ytterligere problemer som de igjen forsøker å løse med enda mer medisinering.

[Cortinarius rubellus]

ikke bare det, men også feilmedisinering:(

Man kan si det er for lett og få medisiner, men det er også omvendt.

[Marxisten]

Det er for mye regulering både i helsevesenet og i farmasiindustrien.

Endret 14. januar 2010 av Rothbard

[Gjest Slettet-aNZFa3]

Jeg skjønner ikke hvorfor folk sier til meg at jeg er smart og intelligent! Jeg finner bare beviser for det stikk motsatte, for det første så er karakterene mine fra VGS bare 2 -ere og 3-ere.

Som en annen sa, karakterene har nødvendigvis ikke noe å si på "smartheten". Det har mye mer med motivasjon og interesse og gjøre.

På videregående så var det ihvertfall sånn. Jeg ble også nærmest stempla som dum og håpløs av en av lærerene. Fysikk gikk greit, helt til vi kom til formlene. Prøvene og der gikk til helvete. Det samme med matten (hadde P matte). Beviser ikke det at jeg er dum? Siden jeg ikke får til sånne ting som smarte folk får til?

 

Jeg hadde også lagd en film i mediaklassen for noen dager siden, og den ble vist fram igår. De andre sine filmer nevnte læreren noe negativt om, men ikke om min. Selv så tror jeg det var for å være grei mot meg, siden jeg så selv masse feil med filmen min. Jeg er kanskje selvkritisk med meg selv. Jeg har hatt endel programmeringsprosjekter opp imellom, jeg har blitt ferdig med dem, men aldri gitt dem ut, siden jeg selv mener at det er noe feil med dem, og at folk da ikke kommer til å ha bruk for de programmene. Alt jeg gjør må være perfekt, eller så er det ikke vits at jeg prøver engang.