Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Deadringer]

Jeg har aldri rørt alkohol, er 16 år. Men jeg vet at det hjelper folk å glemme, jeg vurderer å ta 6 packen til foreldrene mine som står i kjøleskapet :S

Om alkohol skal hjelpe deg glemme noe som helst må du drikke deg så snydens at du ikke klarer å stå oppreist. Det er bare utrygt og på turen dit kommer alkoholen til å forsterke hukommelsen også. I tillegg får du en skrekkelig dagen der på. Ikke verdt det.

Eneste jeg kan se for meg at kan hjelpe med alkohol er å drikke slik såpass at du blir ekstra emosjonell og får grini ut hva nå det er som er problemet. Du er riktignok ikke garantert å reagere slik heller, men et par av kameratene mine gjør det. Ikke at det er bra, å bruke rusmidler som medisin mot noe, hva som helst, er galt og kan fort bli vanedannende.

 

Så ta til vettet og kast fra deg tanken. Det er mulig du føler deg bedre i en time, men deretter blir ting mest trolig verre enn de var før du begynte.

[Gjest Guest_..._*]

Jeg har aldri rørt alkohol, er 16 år. Men jeg vet at det hjelper folk å glemme, jeg vurderer å ta 6 packen til foreldrene mine som står i kjøleskapet :S

 

Psykolog hjelper faen ikke, så det står nesten mellom selvmord og alkohol. Er frustrert...

 

Hvor lenge har du gått til psykolog, egentlig? Jeg håper du er klar over at den typen terapi gjerne krever flere års arbeid før man virkelig kan merke forandringer. Siden du er såpass ung, tipper jeg at du ikke har gått veldig lenge i terapi, og derfor vil jeg anbefale deg å heller være litt tålmodig, framfor å ty til flaska. Den gjør bare vondt verre.

 

Hvis du derimot har gått lenge i terapi, og fortsatt ikke er fornøyd, synes jeg du bør se på muligheten for å skifte psykolog. Det er jo ikke alle man "klikker" med.

Jeg har ikke flere år på meg... Jeg kommer jo til å stryke videregående og da er jo livet ødelagt allerede.

[Nie]

Jeg har ikke flere år på meg... Jeg kommer jo til å stryke videregående og da er jo livet ødelagt allerede.

BULLSHIT.

Vidergående går fint ann å gå om igjen, og det er mulig å få det tilrettelagt for de problemene man måtte ha, og livet er ikke ødelagt bare fordi man ikke står på vgs. Masse koselige jobber som ikke krever vgs.

[Gjest Guest_..._*]

Jeg har ikke flere år på meg... Jeg kommer jo til å stryke videregående og da er jo livet ødelagt allerede.

BULLSHIT.

Vidergående går fint ann å gå om igjen, og det er mulig å få det tilrettelagt for de problemene man måtte ha, og livet er ikke ødelagt bare fordi man ikke står på vgs. Masse koselige jobber som ikke krever vgs.

Er ikke lett for meg å gå om igjen da jeg sliter med blandt annet sosial angst, og nei jeg vil ikke sitte i kassa på rimi!

[kj_]

Finnes jo også flere vernede bedrifter da.. men vet ikke egentlig ikke om de er forbeholdt de som slutter på vgs eller ikke, men sosial angst er vel en grunn til å få en jobb der?

[Jann - Ove]

Er den sosiale angsten så stor at du ikke klarer å stå forran en sensor og ta opp et fag - så søk hjelp, og jobb med det til du klarer det. Hvis ikke, er det fult mulig å ta opp igjen de fleste fagene fra vgs med minimale problemer når det gjelder sosial angst - siden man slipper helt å være i en typisk klassesituasjon om man velger privatist-løsningen.

 

Det fins uendelig mange jobber som ikke krever mer enn fullført grunnskole. Faktisk er norge et av de bedre landene når det gjelder vilkår for de som ikke orker å fullføre en lang utdanning.

 

Man trenger verken god lønn eller en fantastisk toppjobb for å ha det bra her. Lykke starter med å ha trives med den man er, og da er det ikke verre enn å godta at ting går dårlig mens man jobber med seg selv - og huske at et, to, tre år fra eller til ikke utgjør noe i det store bildet.

[Gjest Guest_..._*]

Er den sosiale angsten så stor at du ikke klarer å stå forran en sensor og ta opp et fag - så søk hjelp, og jobb med det til du klarer det. Hvis ikke, er det fult mulig å ta opp igjen de fleste fagene fra vgs med minimale problemer når det gjelder sosial angst - siden man slipper helt å være i en typisk klassesituasjon om man velger privatist-løsningen.

 

Det fins uendelig mange jobber som ikke krever mer enn fullført grunnskole. Faktisk er norge et av de bedre landene når det gjelder vilkår for de som ikke orker å fullføre en lang utdanning.

 

Man trenger verken god lønn eller en fantastisk toppjobb for å ha det bra her. Lykke starter med å ha trives med den man er, og da er det ikke verre enn å godta at ting går dårlig mens man jobber med seg selv - og huske at et, to, tre år fra eller til ikke utgjør noe i det store bildet.

Har ingen problemer med sensor, fikk 6er på muntlig eksamen på ungdomskolen. Og jeg får hjelp, skal prøve medisin snart, håper det blir bedre da.

 

Men hva vil privatist løsning si? Koster ikke det penger? Og er det 1 eksamen i hvert fag som gir standpunkt i den løsningen?

 

Og for meg er utdanning viktig, jeg har allerede begynt å finne ut hvilke yrker jeg har lyst på. De krever alle utdanning.

[Jann - Ove]

700,- for hvert fag du tar opp. Ikke akkurat et nevneverdig beløp om du ser på hva du senere vil bruke på utdanningen. Går fort med noen hundretusen i året når du begynner som student. (50k-ish i studielån, mye i tapt inntekt i forhold til det å begynne å arbeide med en gang.)

 

Uansett så skal man ikke se seg blind på hva utdanning koster. Man kan leve godt på små beløp, og man kan sitte der med millioninntekt og slite med å få endene til å møtes. Noen år fra eller til betyr lite om man bruke de til noe halvveis fornuftig. Noen eksempler på fornuftig bruk av år: ta opp skole etter å ha slitt med andre ting som har gått ut over karakterene. Prøve noe helt fjern bare fordi man ikke vet hva man vil. Prøve en utdanning og ombestemme seg underveis.

 

Privatistløsningen er flott. En eksamen, skriftlig og/eller muntlig som gir karakter i faget om du står. En løsning som er omtrent identisk med det du vil møte i høyere utdanning.

 

Forøvrig bør du få studiekompetanse og begynne å studere fortest mulig. Man står sterkere når man har problemer som student enn som vgs-elev, siden lånekassen ikke har noe imot dårlig studieprogresjon når man kan vise til sykemeldig, og man kan forlange mer seriøs hjelp når man holder på å bli voksen. F.eks kan forskjellen være enorm mellom barne-ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien. For min del utgjorde det forskjellen mellom å prate med en udugelig helsesøster på en helsestasjon for ungdom, og det å få hjelp hos psykologspesialist.

[Gjest Guest_..._*]

Forøvrig bør du få studiekompetanse og begynne å studere fortest mulig. Man står sterkere når man har problemer som student enn som vgs-elev, siden lånekassen ikke har noe imot dårlig studieprogresjon når man kan vise til sykemeldig, og man kan forlange mer seriøs hjelp når man holder på å bli voksen. F.eks kan forskjellen være enorm mellom barne-ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien. For min del utgjorde det forskjellen mellom å prate med en udugelig helsesøster på en helsestasjon for ungdom, og det å få hjelp hos psykologspesialist.

Hva mener du med dette?

 

Jeg får hjelp hos psykolog i BUP

[Jann - Ove]

Det er lettere å ha problemer som student. Man behøver ikke å være flau selv om man stryker i fag og må gå år på nytt igjen. Man kommer inn i et mer seriøst miljø enn det en typisk klassesituasjon på vgs er.

 

Man er plutselig kvitt idiotene som lager mest leven og tror de er noe. Desto fortere man klarer å komme igang med å studere desto fortere kommer man inn i et miljø der det er greit å ikke være supersosial, der det er greit å hoppe over smalltalken og kun lese for seg selv.

 

Uansett så er overgangen vgs-studier stor, og den gir rom for å vokse som person. Og man vil møte likesinnede om man tør. Alt-i-alt, alt er bedre enn vgs, og man får begynne å stå på egne føtter.

[Gjest Guest_..._*]

Det er lettere å ha problemer som student. Man behøver ikke å være flau selv om man stryker i fag og må gå år på nytt igjen. Man kommer inn i et mer seriøst miljø enn det en typisk klassesituasjon på vgs er.

 

Man er plutselig kvitt idiotene som lager mest leven og tror de er noe. Desto fortere man klarer å komme igang med å studere desto fortere kommer man inn i et miljø der det er greit å ikke være supersosial, der det er greit å hoppe over smalltalken og kun lese for seg selv.

 

Uansett så er overgangen vgs-studier stor, og den gir rom for å vokse som person. Og man vil møte likesinnede om man tør. Alt-i-alt, alt er bedre enn vgs, og man får begynne å stå på egne føtter.

Ja, takk du gir meg håp. Men det jeg ikke skjønte var hva du mente med forskjellen på Barne-ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri

[Jann - Ove]

Forskjellen kan være stor. Jevnt over blir man tatt mer seriøs i voksenpsykiatrien, man blir tatt på alvor fortere. Selvfølgelig er det avhengig av hvor man bor, tilbudene varierer veldig.

[Gjest Guest_..._*]

Forskjellen kan være stor. Jevnt over blir man tatt mer seriøs i voksenpsykiatrien, man blir tatt på alvor fortere. Selvfølgelig er det avhengig av hvor man bor, tilbudene varierer veldig.

Men hvor får du alle disse pengene fra? Voksenpsykiatri koster penger, privatisteksamener koster også penger

[Jann - Ove]

Frikort er flott, er det ikke 2800-ish eller noe sånt før man får resten dekt?

 

Privatisteksamener er billige. I den store sammenhengen er 700,- per eksamen ingenting, og ser du kortsiktig på det er det ikke mange timene i normal jobb.

 

(Forøvrig er det lettere å få råd til slikt også, når man er student og har stipendet fra lånekassen å leve på. Det er ikke stort, men stipend+studielån er mer enn nok til å leve av om man kan å planlegge pengebruken.)

Endret 9. januar 2010 av Jann - Ove

[Hansoen]

Finnes et tonn av arbeidsplasser hvor det eneste du trenger er Arbeidsmoral. Du er ikke mislykket bare fordi du ikke har fullført VGS og fått deg en jobb i million-klassen. Gjør det du vil og det som er rett for deg. Noen tar lange utdannelser, andre dropper ut i VGs og får seg jobb. Like bra begge deler.

[Gjest Guest_..._*]

Finnes et tonn av arbeidsplasser hvor det eneste du trenger er Arbeidsmoral. Du er ikke mislykket bare fordi du ikke har fullført VGS og fått deg en jobb i million-klassen. Gjør det du vil og det som er rett for deg. Noen tar lange utdannelser, andre dropper ut i VGs og får seg jobb. Like bra begge deler.

Det er klart du har mye rett i det du sier, men desverre har jeg ingen utadvendt personlighet. Med andre ord jeg er avhengig av høyere utdanning.

 

Det er ingen som ansetter en kunnskapsløs person som mangler sosiale antenner...

[Demonfudge]

Jo, det er det faktisk. Søk deg til matvarebutikker og lignende, da må du møte folk, men samtidig så jobber du (muligens) i andre avdelinger enn kassa og kan gå litt unna om det blir for mye.

[Jann - Ove]

Jeg tviler sterkt på at du mangler alle former for sosiale antenner - men selv da er det fullstendig mulig å late som, og klare enhver jobb, selv jobber der man må stå og krangle med dumme kunder.

 

Du får ikke større muligheter for å få den jobben du vil ha om du kun satser på at du tar høyere utdanning og at det magisk vil ordne seg etterpå. De fleste jobber som krever høy utdanning krever også at man har sosiale antenner, og at man tåler et visst nærvær av andre folk. Desto tidligere du gjør noe med det, desto større er kjangsen for at du vil lykkes.

 

Kast deg ut i en typisk, kjedelig jobb - du vil lære mye av det, og det er ikke så ille som du tror. Husk at når du er på jobb så er det lettere å tilpasse seg det sosiale miljøet - det er lett å vite hvordan man skal oppføre seg i forhold til kundene, og de andre ansatte tolererer det meste bare du gjør en god jobb.

Endret 10. januar 2010 av Jann - Ove

[Snublefot]

Du kan fint ta vgs og høyere utdanning med angst. Du trenger bare en stor ekstra dose med selvdisiplin, fordi det kan lett bli mye lesing på egenhånd. Vil man så får man det til. Det er jeg levende bevis på.

[Gjest Guest_..._*]

Du kan fint ta vgs og høyere utdanning med angst. Du trenger bare en stor ekstra dose med selvdisiplin, fordi det kan lett bli mye lesing på egenhånd. Vil man så får man det til. Det er jeg levende bevis på.

Det jeg ikke overlever er alt av gruppearbeid, fremlegg for klassen, sosialt "press" og slikt. Hvis jeg bare kunne lest for meg selv uten å bli sett ned på så hadde jeg vel greid det...