Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[greygenic]

Klarte meg igjennom jula, familie og dritt, men var ok. 18 år og nå skal jeg tilbringe nyttårsaften alene mens alle andre fester og slikt, føler meg ikke akkurat noe bra...

 

Er vel ingen her som kan si støttende "Jeg er alene jeg og"? =(

Du er nok bare en blant mange; 1000+.

 

Dessuten kan du jo alltids prøve å få med deg noe av den "felles"-oppskytningen av nyttårs"raketter". Også kan du alltids titte litt på TV, og få med deg et nyttårsprogram (+ Mr. Bean!), mens du selvsagt nipper til et glass vin, etter du har spist deg god og mett.

 

Det å sitte og deppe er alltid noe en kan gjøre hvis man vil det, så hvorfor ikke gjøre det senere?

 

Prøv og vær glad for at du i det minste lever, og se fremover-, for ting kunne da vel virkelig vært mye verre, eller? Rosa!

Endret 30. desember 2009 av greygenic

[myrdan]

Klarte meg igjennom jula, familie og dritt, men var ok. 18 år og nå skal jeg tilbringe nyttårsaften alene mens alle andre fester og slikt, føler meg ikke akkurat noe bra...

 

Er vel ingen her som kan si støttende "Jeg er alene jeg og"? =(

 

Jaw, kan støtte deg og si at jeg mest sannsynlig feirer nyttårsaften alene jeg også.

 

Prøv å gjør det beste ut av det, ta deg noen pils, få opp humøret og feir deg selv.

Sier det samme som så mange andre har sakt til meg, det ligger mange nyttårsaftener å venter på deg.

[Gjest Gjest]

For de som vil kvitte seg med facebook osv. http://www.suicidemachine.org/

[Gjest C*4]

Vurderer seriøst om jeg skal slutte på skolen. Fikk nærmest panikk, da jeg kom på at jeg skulle på skolen på mandag. Når ferien begynte var jeg helt utslitt. Jeg hadde fått like mye fravær på noen uker, som jeg fikk i hele fjor. Men som dagene gikk, ble jeg gladere og gladere. Jeg hadde ikke kontakt med noen bortsett fra familien. Det gjorde meg godt. Nå som jeg vet at skolen er rett rundt hjørnet, er jeg blitt tristere igjen. Et helt et og halvt år til med helvete. Om jeg slutter på skolen, må jeg gi opp min store drøm, så det er en dragkamp med meg selv. Jeg har tenkt en del på døden i det siste, men jeg har funnet ut at selvmord ikke er et alternativ. Jeg elsker livet, men det er så mye som står i veien for at jeg kan nyte det. Jeg bekymrer meg konstant om hva folk tror og tenker om meg. Dette skaper så mye kaos, og tar opp så stor plass at jeg ikke vet om jeg takler det mer. Er jeg i en by, eller en annen folksom plass får jeg panikk. Jeg svetter og regelrett skriker inne i hodet. Det er som det har smelt en bombe og alle har panikk, skriker og alt er kaos, inne i hodet mitt. Jeg virker sikkert som en forferdelig selvopptatt person, men det virker som at alle ser på meg. Jeg vet at de syns jeg ser ut som en klovn, jeg syns det selv. Jeg vet at de ler av meg, jeg vet hva syns om meg.

 

Jeg mister stadig mer kontakt med folk. Jeg har ikke noen gode venner lenger. Jeg har vært på fest en gang siden jeg startet på skolen i år, mot nesten hver helg i fjor. Da jeg var ute i år, klarte jeg ikke å snakke med noen bortsett fra de jeg kjente godt fra før. Jeg helte ned alkohol, og sto bare ute og røyka, og jeg røyker ikke engang. Jeg vill på fester, men når jeg er der vil jeg bare hjem. Jeg velger å isolere meg hjemme, noe som fører til at jeg flyter lengre og lengre fra alle andre. Hater Facebook intenst, men jeg må likevel inn å sjekke hele tiden. Alltid like morsomt å se og lese om folk som hygger seg med venner på bilder og i statuser..

 

Jeg har nærmest planlagt livet mitt frem til jeg er om lag 30. Det betyr at jeg må følge denne planen til punkt å prikke. Slutter jeg på skolen, faller alt i grus. Hadde det vært opp til hjertet mitt, hadde jeg flyttet til en hytte langt ute i skogen og fått meg bikkje. Bod helt isolert så lenge jeg ville.

 

Jeg håper noen tar seg tid til å lese dette. Det betyr mye for meg om noen kunne lagt igjen en kommentar. Om hva som helst. Jeg føler meg så jævelig dum som i det hele tatt skriver her, fordi jeg vet at det er så mange som har det verre en meg.

[Papirkurven]

Jaja. Nå er det helt slutt mellom meg og dama. Jeg burde være gla, siden det var hun som var utro. Men jeg er ikke det. Jeg er helt knust. Jeg har klart og tilgitt henne og prøvd på nytt, selv om det ikke hadde endt bra heller. Men det ble ikke sånn.

 

Så nå kommer det værste.. å glemme henne. Dette kommer ikke til og bli noe lett i det heletatt, da jeg har vært sammen meg henne nesten hver dag i over 2 år.

Jeg er heller ikke sosal blandt venner, og kommer til og bli enda mindre sosial nå, siden alle vennene mine har kjærester og henger heller med de enn meg. Og så sjenert som jeg er, er jeg heller ikke ofte på fest. Og i den lille "bygda" jeg bor i, er det ingen personer jeg har interesse for å bli kjent med. Hverken gutter eller jenter.

 

Så nå har jeg absolutt ingenting å se frem til, bortsett fra og bli ferdig med juleferien og begynne på jobb igjen. Så 2010 kommer til og bli et helt sinnsykt kjedeligt år.

 

Skal satse på og få flyttet ut i ei leilighet nå når jeg er på mitt siste halvår som lærling, og tjener litt. Så skal jeg hvertfall prøve og være litt mere sosial, for nå bor jeg hos foreldrene mine langt faenivoll.

Endret 30. desember 2009 av blashyrkh

[Gjest Guest_meg_*]

Vurderer seriøst om jeg skal slutte på skolen. Fikk nærmest panikk, da jeg kom på at jeg skulle på skolen på mandag. Når ferien begynte var jeg helt utslitt. Jeg hadde fått like mye fravær på noen uker, som jeg fikk i hele fjor. Men som dagene gikk, ble jeg gladere og gladere. Jeg hadde ikke kontakt med noen bortsett fra familien. Det gjorde meg godt. Nå som jeg vet at skolen er rett rundt hjørnet, er jeg blitt tristere igjen. Et helt et og halvt år til med helvete. Om jeg slutter på skolen, må jeg gi opp min store drøm, så det er en dragkamp med meg selv. Jeg har tenkt en del på døden i det siste, men jeg har funnet ut at selvmord ikke er et alternativ. Jeg elsker livet, men det er så mye som står i veien for at jeg kan nyte det. Jeg bekymrer meg konstant om hva folk tror og tenker om meg. Dette skaper så mye kaos, og tar opp så stor plass at jeg ikke vet om jeg takler det mer. Er jeg i en by, eller en annen folksom plass får jeg panikk. Jeg svetter og regelrett skriker inne i hodet. Det er som det har smelt en bombe og alle har panikk, skriker og alt er kaos, inne i hodet mitt. Jeg virker sikkert som en forferdelig selvopptatt person, men det virker som at alle ser på meg. Jeg vet at de syns jeg ser ut som en klovn, jeg syns det selv. Jeg vet at de ler av meg, jeg vet hva syns om meg.

 

Jeg mister stadig mer kontakt med folk. Jeg har ikke noen gode venner lenger. Jeg har vært på fest en gang siden jeg startet på skolen i år, mot nesten hver helg i fjor. Da jeg var ute i år, klarte jeg ikke å snakke med noen bortsett fra de jeg kjente godt fra før. Jeg helte ned alkohol, og sto bare ute og røyka, og jeg røyker ikke engang. Jeg vill på fester, men når jeg er der vil jeg bare hjem. Jeg velger å isolere meg hjemme, noe som fører til at jeg flyter lengre og lengre fra alle andre. Hater Facebook intenst, men jeg må likevel inn å sjekke hele tiden. Alltid like morsomt å se og lese om folk som hygger seg med venner på bilder og i statuser..

 

Jeg har nærmest planlagt livet mitt frem til jeg er om lag 30. Det betyr at jeg må følge denne planen til punkt å prikke. Slutter jeg på skolen, faller alt i grus. Hadde det vært opp til hjertet mitt, hadde jeg flyttet til en hytte langt ute i skogen og fått meg bikkje. Bod helt isolert så lenge jeg ville.

 

Jeg håper noen tar seg tid til å lese dette. Det betyr mye for meg om noen kunne lagt igjen en kommentar. Om hva som helst. Jeg føler meg så jævelig dum som i det hele tatt skriver her, fordi jeg vet at det er så mange som har det verre en meg.

Jeg har det nesten sånn som deg, går første året videregående og har sosial angst, noe som du har symptomer på. Jeg havnet i grøfta og prøvde å ta livet av meg, men jeg ble stoppet med vilje slik at jeg kunne få hjelp raskt, går nå til psykolog og ser håp.

 

Jeg sier ikke at du bør gjøre noe så drastisk, men søk hjelp, snakk med helsesøster på skolen din, jeg lover at det hjelper. Det kan kanskje være nok for deg, hvis ikke, snakk med fastlegen din slik at du kan bli henvist til psykolog.

 

Det er ingen skam å søke hjelp! Det er ingen som trenger å vite at du går til psykolog, dersom du er over 16 år. Hvis du ikke søker hjelp så risikerer du at planene dine faller i grus!

 

Lykke til!

[Demonfudge]

Jeg har nærmest planlagt livet mitt frem til jeg er om lag 30. Det betyr at jeg må følge denne planen til punkt å prikke

Hvorfor må du følge den planen?

[Gjest C*4]

Guest_Guest_meg_*_*: Jeg tør rett og slett ikke å gå til lege, psykolog eller helsesøster. Mine foreldre kommer til å stille spørsmål, det orker jeg ikke. Om det blir noe verre så får jeg se, men jeg tviler på at jeg kommer til å oppsøke hjelp. Blir det verre er jeg redd jeg kommer til å slutte på skolen, noe jeg ikke vil. Får håpe ting blir bedre, hos meg og hos deg

 

 

Jeg har nærmest planlagt livet mitt frem til jeg er om lag 30. Det betyr at jeg må følge denne planen til punkt å prikke

Hvorfor må du følge den planen?

 

Om jeg ikke følger denne planen, får jeg aldri jobb i de yrkene jeg har lyst på. Om jeg ikke får en av de jobbene, vet jeg ikke helt hva som skal bli av meg. Jeg er redd jeg kommer til å ende opp som en alkoholiker. Allerede i en alder av 17, hender det jeg drikker meg full, alene, på en hverdag. Jeg er redd for hvordan det blir når jeg er kan kjøpe alkohol lovlig.

[Gjest Guest_meg_*]

Guest_Guest_meg_*_*: Jeg tør rett og slett ikke å gå til lege, psykolog eller helsesøster. Mine foreldre kommer til å stille spørsmål, det orker jeg ikke. Om det blir noe verre så får jeg se, men jeg tviler på at jeg kommer til å oppsøke hjelp. Blir det verre er jeg redd jeg kommer til å slutte på skolen, noe jeg ikke vil. Får håpe ting blir bedre, hos meg og hos deg

 

 

Jeg har nærmest planlagt livet mitt frem til jeg er om lag 30. Det betyr at jeg må følge denne planen til punkt å prikke

Hvorfor må du følge den planen?

 

Om jeg ikke følger denne planen, får jeg aldri jobb i de yrkene jeg har lyst på. Om jeg ikke får en av de jobbene, vet jeg ikke helt hva som skal bli av meg. Jeg er redd jeg kommer til å ende opp som en alkoholiker. Allerede i en alder av 17, hender det jeg drikker meg full, alene, på en hverdag. Jeg er redd for hvordan det blir når jeg er kan kjøpe alkohol lovlig.

Hei igjen!

 

Noe du kanskje ikke har skjønt, er at både lege og helsesøster har TAUSHETSPLIKT når du er over 16 år. Det vil si at de forteller INGENTING til dine foreldre med mindre du forteller at du planlegger å ta ditt eget liv. Du kan snakke om alt, absolutt alt, og det er ingen som får vite noe. Du kan også bli henvist til psykolog uten at foreldrene dine får vite noe.

 

Det er dog ikke noe jeg anbefaler, nå kjenner ikke jeg foreldrene dine, men det er mye lettere for både deg og familien din at de vet hvordan du har det.

 

Det vil være en STOR lettelse for deg å vite at andre vet om dine problemer, og ikke minst at noen faktisk forstår deg. Det å få snakket ut er for mange alt som skal til, for at det skal bli lettere i hverdagen.

 

Så jeg sier igjen, SNAKK MED NOEN, om det er foreldrene dine, lege eller helsesøster, så hjelper det! Med mindre du har et godt forhold til din lege, og ikke vil snakke med foreldrene dine, så anbefaler jeg helsesøster, det er gratis og de er ofte flinke på slike problemstillinger.

[Gjest Gjest]

Andre som ikke har noen planer i dag?

[Gjest emsom]

Andre som ikke har noen planer i dag?

Tja, bortsett fra å drikke meg full alene...

[Nostalgisk]

Ja, jeg er blant de få som ikke er invitert til fest i kveld. Hadde heller blitt overrasket om jeg fikk en invitasjon, det sier vel litt...

[SpecialForce]

Kan vel si det sånn at hvis jeg får en festinvitasjon så har jeg fått en velsignelse, og det skjer ikke..

[Timeo]

Andre som ikke har noen planer i dag?

 

Tror jeg er for gammel. Levert sønnen min hos moren sin etter juleferien, noen pils, noe å spise, en hundrings i fyrverkeri, så litt søvn når det begynner å bli rolig ute. Litt world of warcraft kanskje, for å gjøre det ekstra patetisk.

 

edit:skrivefeil

Endret 31. desember 2009 av Timeo

[CypheroN]

Ja, jeg er blant de få som ikke er invitert til fest i kveld. Hadde heller blitt overrasket om jeg fikk en invitasjon, det sier vel litt...

Hvis de fleste av vennene dine er invitert, hadde jeg spurt hosten om jeg kunne kommet.

[Cortinarius rubellus]

Andre som ikke har noen planer i dag?

 

Har null planer og det passer meg helt fint.

Sitte inne og se en god film, og takke de høyere maktene at jeg slipper og være sammen med en haug av folk som skal tilbake til ape-stadiet;)

[Mephistopheles]

Er relativt låst heime med sambuar og ei evneveik venninde av ho. Ungane får eg berre håpe maktar halde seg vakne ei god stund, så eg får gjevande selskap.

 

På menyen står taco. TACO!!! Denne nyttårsafta er ei perfekt krone på tankespinnet mitt om eg har valt feil koneemne, og kjem til å få mange ulykkelege år framover, før eg; A: Vert lei og går, ender opp med å betale bidrag og ser ungane annankvar helg, eller B: Eg let tristessen ta overhand, og ender opp som ein tøffel med ei mindre begava kjerring.

 

Men som sagt, dette er tankespinn. Passa berre så fint å poste det her, då eg såg at det var mange einsamme sjeler der ute i natta, tenkte å opplyse om at selskap ikkje alltid er av det gode...

[Timeo]

en haug av folk som skal tilbake til ape-stadiet;)

 

Er på tide å grave en skyttergrav, samfunnet blir snart sinnsykt pga jordens rotasjon rundt solen.

[L4r5]

Andre som ikke har noen planer i dag?

Jeg blir inne og ser film eller noe. En tur utafor døra i 12-tiden blir det nok siden jeg har kjøpt litt fyrverkeri, men ellers ingen planer. Her skal det slappes helt av og jeg er i grunnen helt fornøyd med det.

[Papirkurven]

Men å sitte inne og vente på å bli invitert på en fest er vell en smule drøyt?

 

Jeg og blir sjeldent invitert til fester. Men idag maset jeg på en kompis av meg for å ha fest i leiligheta hans, og det villet han.

 

Jeg klarer bare ikke og sitte hjemme lengre nå og ha kjærlighetssorg. Det er rett og slett vondt!