Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[osloru]

Hei,

 

Jeg er en gutt i 20 årene, å jeg har et lite problem.

 

jeg er i norge siden 2004. Familien min, venner og dama mi er i russland. I norge er jeg helt alene. Ingen å snakke med om mine problemer eller tanker. Snart er det jul og nytt år og jeg har ingenting å gjøre, sitter hjemme hver dag...

Prøvde å gå ut i byen og møte folk, kanskje finne ei dama, med tror de ikke gidder å snakke med meg på grunn av at jeg snakker fortsatt ikke så godt norsk. Vet ikke engang hvorfor jeg skriver det her, kanskje jeg vil dele mine problmer med dere

[Ritualz1]

Sitter nå å depper, og skjønner hvor fort jeg egentlig minster håret i en alder av 19. Har store viker og nesten måne, det gir kommer over meg en gang i blant og spesielt når jeg skal til frisøren som i dag. Heldigvis finnes det luer og voks som man kan dekke det meste med.

[Jann - Ove]

Ritualz1: det fins vel faktisk også behandling som faktisk fungerer for å bremse utviklingen når håret først begynner å slippe.

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Baldness_treatments

[Getingar]

Hei,

 

Jeg er en gutt i 20 årene, å jeg har et lite problem.

 

jeg er i norge siden 2004. Familien min, venner og dama mi er i russland. I norge er jeg helt alene. Ingen å snakke med om mine problemer eller tanker. Snart er det jul og nytt år og jeg har ingenting å gjøre, sitter hjemme hver dag...

Prøvde å gå ut i byen og møte folk, kanskje finne ei dama, med tror de ikke gidder å snakke med meg på grunn av at jeg snakker fortsatt ikke så godt norsk. Vet ikke engang hvorfor jeg skriver det her, kanskje jeg vil dele mine problmer med dere

Diskusjon.no har ju forumtreffar. Kan du inte gå på en sådan?

 

Tills dess - lyssna på lite musik så blir du gladare.

[osloru]

Hei,

 

Jeg er en gutt i 20 årene, å jeg har et lite problem.

 

jeg er i norge siden 2004. Familien min, venner og dama mi er i russland. I norge er jeg helt alene. Ingen å snakke med om mine problemer eller tanker. Snart er det jul og nytt år og jeg har ingenting å gjøre, sitter hjemme hver dag...

Prøvde å gå ut i byen og møte folk, kanskje finne ei dama, med tror de ikke gidder å snakke med meg på grunn av at jeg snakker fortsatt ikke så godt norsk. Vet ikke engang hvorfor jeg skriver det her, kanskje jeg vil dele mine problmer med dere

Diskusjon.no har ju forumtreffar. Kan du inte gå på en sådan?

 

Tills dess - lyssna på lite musik så blir du gladare.

 

Kan prøve det, takk

 

og musiken var bra :D

Sibboratorn lol

[kanin333]

Forumtreff er veldig hyggelig og jeg har hvertall fått mange venner der

[medlem-173043]

jeg har slitt mye med sterk paranoid angst og deppresjon i de to siste månedene. Dette er alt veldi nytt for meg selv om jeg bare er 21 år gammel. Hadde nylig en opptur og det så ut til å forsvinne. Men ettersom jeg reiste hjem i ferien med en klapp på skulderen av psykologen og gode råd så falt jeg tilbake i samme elendigheten.

 

Jeg orker ikke mer av dette. Det blir for mye. Bare det å lese avisen om alle fæle ting som skjer får meg til å miste motet og begynne å gråte. Det er akkurat som om jeg har sovet i 21 år og våknet opp og innsett hvor fæle mennesker og meg selv er. Jeg går rundt og er livredd for at noe fælt skal skje og får ikke ro. Jeg er redd for hva andre kan finne på og på og redd for at jeg skal miste vettet og gjør noe fælt selv. Har lyst å bare legge meg inn men systemet her hjemme tilater meg ikke med mindre jeg har konkrete selvmordstanker osv..problemet er bare at jeg ser jeg holder på å gå inn i et mørke og det skremmer meg..

 

Jeg vil reise tilbake til oslo og legge meg inn på modum bad. Noen med erfaringer der i fra?

 

hadde en venn som var den for noen år tilbake med foreldrene, han syns det var veldig bra der.

[Gjest abstinens]

Bare for å si kort om meg...har sosial angst, hatt alvorlig depresjon som begynner å bli bedre. Får hjelp hos psykolog men i dag fikk jeg en slags "åpenbaring".

 

Jeg kom på at da jeg var mest lykkelig i livet var da jeg spilte World of Warcraft, hvorfor tenkte jeg ikke på det før? Det er nesten 1 år siden jeg sluttet. Nå er jeg i ferd med å lete fram spillene, har aldri følt så kraftig abstinens før.

 

Merkelig nok har jeg aldri nevnt dette for psykologen min, bør jeg det? Jeg tenker at en gammel dame ikke har nok kunnskap om slik til å kunne gjøre annet enn å forverre det...

 

Hva tenker dere? Skyter jeg meg selv i foten hvis jeg begynner å spille igjen? Jeg har så lyst til å oppleve den samme gleden igjen.

 

Helvete heller...

[Cortinarius rubellus]

Du skyter av deg foten, ikke bare et lite hull;)

[Gjest abstinens]

Du skyter av deg foten, ikke bare et lite hull;)

aaaaaaaaaaaaaarg hva kan jeg liksom gjøre? Kommer ikke til å klare meg i livet uansett, like greit å prøve å nyte det mens man kan?

[Pubé]

Er irritert... Fikk en KJEMPERIPE i snowboardet mitt i dag...

 

Han kan vøre deppa pga det

[bandreas]

Ohh well, here goes. Liten selvterapi bare for å få ut alt.

 

Året som gikk til helvette

 

Året 2009 har vært helt jævelig. Det har vært svært få oppturer, men mye motgang. Det hele startet vel i januar da jeg forstod at skolen jeg gikk på ikke var for meg, ingen ting stemte der. Jeg ble litt rar av det fordi jeg virkelig trodde at dette var det jeg skulle gjøre som voksen, men den gang ei. Så med det kom tankene om hvor man egentlig skulle i livet sammen med en god posjon usikkerhet.

Utilfreds på skolen holdt jeg på til februar/mars da jeg skulle ut i praksis for å se om følelsen kom tilbake, men snarere tvers imot. Praksisen gav meg ingenting og jeg sluttet like før skoleslutt, helt utbrent og uten motivasjon til stort.

 

Dette førte til at jeg dasset hjemme i 2 mnd før sommeren kom som ikke var veldig tilfredstillende. Jeg hadde en kveldsjobb som ikke akkurat var krevende eller givende som var det eneste jeg hadde å gjøre.

 

Denne tiden krevde mye krefter fra meg og min kjære og ting var ikke på topp. Sommeren kom og ting ble bedre, men da jeg endelig kunne se til en sommerjobb for noe å gjøre ble det til at jeg ikke fikk noen sommerjobb med stedet jeg hadde kontaktet da de bare ikke svarte mer. Jeg prøvde forgjeves å ta kontakt bare for å få et avslag i det minste, men nei. Så sommeren ble det ikke stort å gjøre, men jeg fikk vært med venner og ting tok seg opp litt.

 

Så i juli fikk jeg beskjed om at jeg hadde kommet inn på et nytt studie og JIPPI: Maksimal glede. Men i august kommer da nedturen hardt igjen da jeg ikke blir tildelt stipend og lån fra lånekassen fordi min tidligere skole som jeg sluttet ved hadde glemt å sende inn mine karakterer til lånekassen. Intet lån, ingen penger. Ingen penger, svært vanskelig å betale bo og mat. Det å få orden på dette var en prossess som tok fra 28. august da jeg for første gang var i kontakt med skolen til 3. desember - da jeg i denne tiden lånte penger av kjæreste og familie for å få endene til å møtes.

Dette ble igjen en svært vanskelig tid som tærte på meg og min kjære og var preget av et økonomisk press og dårlig psyke som jeg ikke unner min værste fiende. Samtidig denne høsten måtte jeg gjøre opp igjen en eksamen fra den forrige skolen min pga. skolen sitt rot og jeg hadde ikke råd til skolebøker for mitt nåværende studie.

Det vil si, ekstra skolearbeid på ekstra tungvind måte.

 

I desember klarte jeg å ta alle eksamener til tross for at jeg ikke har en eneste pensumsbok og jeg fikk samtidig penger fra lånekassen og jeg trodde det kun kunne bli bedre nå. Føler meg nokså sikker på at jeg står på samtlige eksamener.

 

Men dette året har vært så vanskelig for forholdet jeg er/var i at dama følte hun måtte ha en pause og avstand fra forholdet vårt.(ikke døm henne, dette er ikke hele historien godt oppsummert) Og jeg kan ikke klandre henne for det, for jeg vet at jeg ikke har vært lett å leve med i ett helt år. Dette er den ultimate bunnen der jeg kun håper så inderlig at hun vil være med meg fremover, for det er alt som betyr noe nå. Jeg elsker henne så høyt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre for tiden. Jeg har fysisk vondt i hjertet mitt. Julen er lagt i grus og det er faktisk intet lys i tunellen.

 

Håper alle har det bedre enn meg nå og at julen deres lever opp til forventningene. Det eneste jeg ønsker meg til jul bortsett fra sokker og deodorant er at alle tar vare på hverandre og er glade i hverandre

[Cortinarius rubellus]

Du skyter av deg foten, ikke bare et lite hull;)

aaaaaaaaaaaaaarg hva kan jeg liksom gjøre? Kommer ikke til å klare meg i livet uansett, like greit å prøve å nyte det mens man kan?

 

Samme tenkte jeg de første årene uten dop og fremdeles har jeg slike perioder der jeg ikke forstår hvorfor jeg gidder. Avhengighet er avhengighet.

Og du kan klare deg bra i livet selv om du har noen ræva år.

Er ikke sikkert jeg heller klarer og få noe som man vil kalle et liv, men man kan ikke gi opp og prøve:)

Du må bytte ut med noe annet. Er veldig få som klarer og slutte med noe de er hektet på med bare og sette seg ned og i veggen ( for og sette det på spissen )

 

Har du ikke noe annet du liker og gjøre?

Du har jo klart det et år, hvordan klarte du det?

Endret 22. desember 2009 av Amanita Muscaria

[Gjest abstinens]

Du skyter av deg foten, ikke bare et lite hull;)

aaaaaaaaaaaaaarg hva kan jeg liksom gjøre? Kommer ikke til å klare meg i livet uansett, like greit å prøve å nyte det mens man kan?

 

Samme tenkte jeg de første årene uten dop og fremdeles har jeg slike perioder der jeg ikke forstår hvorfor jeg gidder. Avhengighet er avhengighet.

Og du kan klare deg bra i livet selv om du har noen ræva år.

Er ikke sikkert jeg heller klarer og få noe som man vil kalle et liv, men man kan ikke gi opp og prøve:)

Du må bytte ut med noe annet. Er veldig få som klarer og slutte med noe de er hektet på med bare og sette seg ned og i veggen ( for og sette det på spissen )

 

Har du ikke noe annet du liker og gjøre?

Du har jo klart det et år, hvordan klarte du det?

Er ikke mye annet jeg liker å gjøre, ingenting har gitt meg eller vil gi meg samme gleden...

 

Jeg klarte det i et år, fordi, jeg trodde at livet mitt skulle bli BEDRE om jeg sluttet...

 

Da jeg spilte WoW gjorde jeg det bra på skolen, følte meg lykkelig, hadde venner (som også spilte) osv. Nå går skolen til helvete, har vel egentlig ingen venner lenger, og har hatt selvmordsplaner. Fikk hjelp til det, og nå er jeg jo på "bedringens vei", men det øker jo bare savnet.

 

Tenk, jeg overtalte mine venner til å slutte, jeg måtte presse dem skikkelig, og sluttet gjorde de. De har nå alle et "normalt" liv, i mine øyne perfekte liv, alt går bra for dem, alt går til helvete for meg.

 

Så jeg har valget mellom å begynne å spille igjen, og forhåpentligvis få den samme lykkerusen, eller å la være og istedefor gjøre noe "annet".

 

Men selv det å være helt nede på bunnen er 10 ganger bedre enn å liksom bli "frisk"...

[Gjest Gjest]

Er ikke noe jeg depper sånn sykt over, men går hardt ut over selvbilde mitt og jeg ønsker så hardt at jeg skal kunne forandre på det.

 

Altså det gjelder da utseende mitt, jeg ser i speilet og synes jeg ser en kjekk kar. Jeg har temmelig stor nese, men det er ikke størrelsen som er det værste, det er det at den er klumpete og helt usymetrisk. Dette kommer ikke frem når jeg ser i speil, men på bilder og sånn ser man det jo og det ser helt jævli ut, ødelegger hele ansiktet mitt, og siden den er så usymetrisk så ser den bra ut fra den ene siden, men fra andre siden så ser den helt bak mål ut.

 

Jeg har tenkt på det i flere år, det går liksom opp og ned, noen ganger tenker jeg at det ikke er så ille, så ser jeg et dårlig bilde og jeg får samme tanker i huet igjen. Jeg pleier somregel å ikke tenke på det, og jeg klarer å lure meg selv til å tro at jeg ser bra og normal ut ved å unngå å se på så mye bilder og sånn, men det ligger alltid bak i hode.

 

Lurer på hva jeg kan gjøre, vurderer oprasjon, men blir jo maks flaut fremfor venner ol. Bah kunne ikke jeg bare vært født med et normalt utseende, altså ikke at jeg er så grisestygg, for det er noen jenter som synes jeg er kjekk, men jeg ser fortsatt ikke normal ut :S

[Getingar]

Lita INTE på bilder, min vän.

Digitala kameror förvränger bilden och ger dig en OSANN bild av hur du ser ut.

 

 

För att ta en bild som är så oförvrängd som möjligt så skall du använda Zoom och ett bra onbjektiv, samt ta bilden ett par meter ifrån.

[stasomfaen]

Jul igjen... Blir bare deprimert! Mens alle har masse onkler, tanter, søskenbarn og besteforeldre og muligens søsken som feirer sammen, bor ikke foreldrene mine sammen engang. Har ikke søskenbarn, nesten ingen onkler, bare ei tante og noen besteforeldre... Jeg må pendle mellom to steder på julekvelden, og jeg syns bare det blir deprimerende når hele familien er splitta og halvparten av de som faktisk feirer jul ikke er her... Da blir vi bare noen få pr. sted. KJEMPEGØY! Nesten lyst til å legge meg ned for å grine! men det går ikke... Kommer til å bli den mest tragiske julekvelden noensinne! Savner å ha alle samlet og skulle ønskje jeg hadde mye større familie! I tillegg er det masse småkonflikter innen familien, så har vært mye krangling de siste årene, noe som gjør det enda verre!

 

Flere som har det sånn? Det er noe dritt! Jula betyr ikke stort for meg nå... Egentlig vil jeg bare bli ferdig med den!

Endret 23. desember 2009 av robbern9292

[Gjest Slettet+5132]

Flere som har det sånn?

Jepp. Og jeg gidder verken være hos den ene eller andre, for der føler jeg meg i alle fall ikke hjemme, (i hjemmet til samboerne til foreldrene mine altså) så jeg feirer jul med min sambo sin familie.

[Cortinarius rubellus]

Er ikke noe trøst og høre vet jeg, men du er ikke alene om og føle det slik.

Har personlig bare negative minner om jula, vet ikke hva folk mener når de sier at jula er hyggelig engang for da skal hele familien samles. Noe som jeg aldri har følt eller opplevd.

Så føler med deg, håper at du klarer og kope dagen best mulig.

Jeg svarte utifra det med og føle jula er dritt, det med foreldre vet jeg ikke hvordan føles.

Og har kommet ditt at familie ikke betyr en døtt.

Endret 23. desember 2009 av Amanita Muscaria

[CypheroN]

Hvor skal du være på julaften, Fluesopp?