medlem-173043 Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 takk, jeg blir bekymret når jeg leser om personer som vil ta selvmord, for det vil ramme familie og andre hardt. Lenke til kommentar
Skjelvgråt Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Sant. Det ville vært forferdelig for familien og slikt også venner osv. Er jo jul også nå! Livet har sine nedturer! Men don't worry be happy, everything gonna be alright! Lenke til kommentar
kanin333 Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Ja, det samme tenker jeg. Men jeg vet ikke hva jeg skal si, og hvordan jeg skal være... Er glad andre er flinkere enn meg til det Lenke til kommentar
Gjest Karma Police Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Jeg trodde også at de var familien min. Nå nedlater jeg meg ikke til å bruke det ordet engang. Ingen av dem fortjener så mye som et blikk. Når det gjelder vennene mine er jeg utrolig glad i dem, men jeg ser ikke hvordan jeg skal holde beina på bakken lenger. Jeg kan ikke leve for dem. Jeg har ikke ord for hvor mye sinne og sorg jeg føler nå, og det er så vondt at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Lenke til kommentar
kanin333 Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Jeg syns du bør kontakte legen og få snakket med psykolog. Lenke til kommentar
Gjest Karma Police Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Han ga meg bare piller og ba meg prate med noen jeg mener ikke er relavant til mine problemer i det hele tatt. Jeg blir ikke tatt på alvor uansett. Jeg skjønner ikke hvorfor. Hvorfor skulle det ikke holde at man har et ønske om å dø? Nå gir jeg bare faen. Jeg vil ikke ha noen hjelp lenger. Jeg vil bare ødelegge meg selv i fred og ro. Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Ja, det samme tenker jeg. Men jeg vet ikke hva jeg skal si, og hvordan jeg skal være... Er glad andre er flinkere enn meg til det Det er sant. Det er ikke lett når man ikke vet noe om personen som har det vondt. Da synes jeg det er upassende "Everythings gonna be alright". Derfor var det Metallica skrev bra. Lenke til kommentar
Raudridder Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 (endret) asdf Endret 25. januar 2010 av Raudridder Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Er så deppa på grunn av musearm. 7 måneder, ser ikke ut til å bli bra eller bedre. Forsøkt absolutt alt. Rart at kroniske smerter preger en så mye. husk å legge hele underarma på bordet, så går det fint Lenke til kommentar
Raudridder Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 (endret) asdf Endret 25. januar 2010 av Raudridder Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 (endret) Holde fingrene fra musa en stund fra halvor til alvor, Hva sier legen? Hvis du har pratet med en lege om det. For du må ha bra med smerter:( har hatt det et par ganger og det kan jo gjøre til tider dritvondt. Endret 20. desember 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Raudridder Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Jeg sliter med å finne en skikkelig stol og tastatur (helst uten numpad og flatt) i tillegg. Problemene er nok delvis psykosomatiske og delvis fysiologisk (10 timer om dagen i 10 år er nødt til å gjøre en viss skade, men ikke nok til at en tjueårig kropp ikke kan rette det opp igjen). Skal begynne å pumpe jern etter jul, så får vi se. Etter i kveld skal jeg avlaste i 10-12 dager (om jeg klarer..). Smertene er tålbare, men den konstante irritasjonen av at man kanskje aldri blir 100% igjen og er så ung og skal jobbe med IT gnager så fælt at jeg har overveid selvmord flere ganger. Blir nok nødt til å begynne med cipralex i januar. Kronisk deprimert har jeg vært i 5 år, men det rare er at jeg takler psykisk smerte, ikke fysisk. Lenke til kommentar
medlem-173043 Skrevet 20. desember 2009 Del Skrevet 20. desember 2009 Han ga meg bare piller og ba meg prate med noen jeg mener ikke er relavant til mine problemer i det hele tatt. Jeg blir ikke tatt på alvor uansett. Jeg skjønner ikke hvorfor. Hvorfor skulle det ikke holde at man har et ønske om å dø? Nå gir jeg bare faen. Jeg vil ikke ha noen hjelp lenger. Jeg vil bare ødelegge meg selv i fred og ro. du er utrolig glad i vennene dine, og det er jeg også. men hvis en av dem hadde tatt selvmord hadde jeg blitt knust og hadde det vært en av mine bedre venner ville jeg kanskje tenkt på selvmord selv. jeg ville ikke gjort mine venner farlige for seg selv på grunn av meg. og jeg er sikker på at vennene dine er kjempeglad i deg, så jeg råder deg til å snakke litt med en av dine bedre venner om hvorfor du har det vondt. Lenke til kommentar
stasomfaen Skrevet 21. desember 2009 Del Skrevet 21. desember 2009 Føler meg så innesperra! Har en del venner, men er liksom bare de samme faste jeg er med av og til! Mens andre har MASSE venner oooveralt og slekt de kan besøke og være med masse andre venner på andre plasser hele tiden, sitter jeg fast på samme lille drittplassen hele tiden med de samme folka... Skulle ønske jeg var mer utadvendt og folk kom til meg i stedet for at jeg aldri går og smiler og er glad, er lite snakkesalig og går for meg selv... Det irriterer noe så grusomt! Vil gjøre noe med det, men det er ikke enkelt! Tenker at alle andre har det så mye mer morsomt enn meg og er med masse forskjellige folk hele tiden, mens jeg nå sitter og ikke gjør en dritt foran pc-en! Forresten, er det noen som har idéer? Er ikke lett for meg å besøke folk jeg kjenner utenbys heller når det koster en formue for tog! Har ikke slekt å besøke heller! Og jeg har vanskelig for å skaffe nye venner! Er ganske innadvendt egentlig. Føler jeg mister så mye tid av ungdommen... Helt til nå (17 år) har det vært sånn omtrent. Dette tenker jeg på stort sett hele tiden, noe som depper meg enda mer! Lenke til kommentar
DasDiskusjonsDude Skrevet 21. desember 2009 Del Skrevet 21. desember 2009 Er irritert... Fikk en KJEMPERIPE i snowboardet mitt i dag... Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 21. desember 2009 Del Skrevet 21. desember 2009 Er irritert... Fikk en KJEMPERIPE i snowboardet mitt i dag... Og det hører hjemme i denne tråden fordi din fars døende ønske var at snowboardet skulle forbli ripefritt? Lenke til kommentar
Gjest Guest_spaceman_* Skrevet 21. desember 2009 Del Skrevet 21. desember 2009 jeg har slitt mye med sterk paranoid angst og deppresjon i de to siste månedene. Dette er alt veldi nytt for meg selv om jeg bare er 21 år gammel. Hadde nylig en opptur og det så ut til å forsvinne. Men ettersom jeg reiste hjem i ferien med en klapp på skulderen av psykologen og gode råd så falt jeg tilbake i samme elendigheten. Jeg orker ikke mer av dette. Det blir for mye. Bare det å lese avisen om alle fæle ting som skjer får meg til å miste motet og begynne å gråte. Det er akkurat som om jeg har sovet i 21 år og våknet opp og innsett hvor fæle mennesker og meg selv er. Jeg går rundt og er livredd for at noe fælt skal skje og får ikke ro. Jeg er redd for hva andre kan finne på og på og redd for at jeg skal miste vettet og gjør noe fælt selv. Har lyst å bare legge meg inn men systemet her hjemme tilater meg ikke med mindre jeg har konkrete selvmordstanker osv..problemet er bare at jeg ser jeg holder på å gå inn i et mørke og det skremmer meg.. Jeg vil reise tilbake til oslo og legge meg inn på modum bad. Noen med erfaringer der i fra? Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 21. desember 2009 Del Skrevet 21. desember 2009 (endret) Jeg føler at jeg lever i en annen virkelighet enn andre, samtidig som jeg føler at folk stadig vekk prøver å lure meg, men på en annen side så føler jeg at folk prøver å hjelpe meg, men siden det er så mye jeg ikke vet så føler jeg på en måte at jeg ikke greier å ta i mot hjelpen. Samtidig som jeg sløste mye av det jeg tror er hjelp på tull for det jeg trodde folk bare køddet med meg. Humøret for tiden går opp og ned og det er vanskelig å sove. Føler også at jeg på en eller annen måte har levd i en løgn hele livet som jeg prøver å komme meg ut av, men jeg føler meg fanget, fanget mellom 2 virkeligheter på en måte. Føler også at jeg har mitt eget TV show, som jeg tror jeg har hat siden jeg var liten. Tvn ser hvor jeg ser og driter meg ut. Har på følelsen av at verdenen kan være magisk, uansett hvor teit det høres ut og jeg tror folk kan lese tankene mine, sammtidig som jeg noen ganger føler at jeg kan lese andre sine tanker. Føler at måten folk egentlig komuniserer på er igjennom tanker og jeg føler et sted langt bak i hodet mitt at folk prøver å "ringe meg" Jeg tror også jeg svarer uten at jeg er klar over det, uten at jeg er klar over hva jeg sier. Jeg føler også at xn min har prøvd å hjelpe meg, uten at jeg har skjønt det. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre og jeg føler meg fanget og føler at alle vet hvem jeg er. Det er noe dritt å se på TV, jeg prøver å se på, men det går ikke uten at jeg begynner å tenke på ting. Jeg tror TVn har prøvd å hjelpe meg, sammtidig som den har driti meg ut. Kunne ønske jeg forsto bedre hva som skjer og at jeg skjønte før at folk har prøvd å hjelpe meg. Jeg spør folk hele tiden, men ingen har noe svar til meg. Jeg tror det er noe jeg må finne ut selv, men greier det ikke og er redd for at jeg må leve resten av livet mitt i en løgn og er også redd for å dra tilbake til mitt gamle liv, nå som jeg vet for mye på en måte. Vet med meg selv at psykologer ikke kan hjelpe meg, nå som jeg er bombe sikker på at det er 2 forskjellige virkeligheter. Håper bare en gang i fremtiden at alt blir som før, eller at jeg greier det jeg skal greie, men det blir vanskelig, skal alt bli som før, må jeg få medisiner som får meg til å glemme Endret 21. desember 2009 av myrdan Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 21. desember 2009 Del Skrevet 21. desember 2009 myrdan: selv om du føler at psykologer ikke kan hjelpe deg så bør du absolutt ha kontakt med fagpersonell med dine symptomer. Å holde situasjonen stabil er viktig med slike symptomer; mister du grepet på realiteten kan alt bli mye verre, og du kan fort bli en fare for både deg selv og omgivelsene dine. Mye av det du beskriver høres ut som typiske schizofreni-symptomer. http://no.wikipedia.org/wiki/Schizofreni Selv om det kan virke helt umulig å få forbedret situasjonen går det ann å få hjelp til hvordan man best lever med det. Lenke til kommentar
myrdan Skrevet 21. desember 2009 Del Skrevet 21. desember 2009 (endret) myrdan: selv om du føler at psykologer ikke kan hjelpe deg så bør du absolutt ha kontakt med fagpersonell med dine symptomer. Å holde situasjonen stabil er viktig med slike symptomer; mister du grepet på realiteten kan alt bli mye verre, og du kan fort bli en fare for både deg selv og omgivelsene dine. Mye av det du beskriver høres ut som typiske schizofreni-symptomer. http://no.wikipedia.org/wiki/Schizofreni Selv om det kan virke helt umulig å få forbedret situasjonen går det ann å få hjelp til hvordan man best lever med det. En fare for omgivelsene kommer jeg aldri til å bli, uansett hva, tro meg, jeg er en rolig person. Har tenkt selv at det kan være schizofreni, men etter alt det jeg har opplevd så tror jeg ikke på psykologer og sykdommer som schizofreni, jeg tror schizofreni bare er lurerier, som du kanskje skjønner så sliter jeg med å stole på folk for tiden og stole på verden generelt, uansett hvor dumt det måtte høres ut. En annen ting er det at jeg tviler litt på at det er schizofreni også, det er på en måte ikke folk som snakker direkte til meg, høres mere ut som om det er meg som tenker det alle rundt meg hvil på en måte. Men, jeg skal til legen i morgen og håper han kan hjelpe meg på en eller annen måte, han virker tross alt som en hyggelig kar. Endret 21. desember 2009 av myrdan Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg