Gjest ********* Skrevet 16. desember 2009 Del Skrevet 16. desember 2009 Har fått søvnproblemer, forsterket angst og er litt deprimert for tida.. Skal ringe å bestille tid hos legen nå, skal jeg be om å bli henvist til psykiater/psykolog? Er mental helsepleie gratis i Norge? .. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 16. desember 2009 Del Skrevet 16. desember 2009 (endret) Har fått søvnproblemer, forsterket angst og er litt deprimert for tida..Skal ringe å bestille tid hos legen nå, skal jeg be om å bli henvist til psykiater/psykolog? Er mental helsepleie gratis i Norge? .. Innleggelse er gratis. Resten må du betale for. Men husk at du kan føre opp på egenandelskortet da. Er ikke SÅ mange terapitimene som skal til før du får frikort. -------------- Så over til min egen syting: Ting som suger: Å ligge å ha så vondt at du vet du ikke har sjans i havet til å sovne på en god stund. Endret 16. desember 2009 av L4r5 Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 16. desember 2009 Del Skrevet 16. desember 2009 Annen ting som suger: Angst. Følte meg litt inspirert plutslelig så skribla ned et av mine typiske emo-dikt igjen. Poster det som vanlig her. Men du ser jo så normal ut "Men du ser jo så normal ut" sier de når jeg forteller om mine problemer. Hva jeg har opplevd. "Du kan da ikke ha sosial angst. Senest her om dagen så jeg deg på butikken Smilte gjorde du og. Snakket med ekspeditøren som alle andre" Lite vet de at det var masken de så. Masken jeg tar på meg. For jeg vil jo være normal. Så jeg har lært. Lært hvordan man skal reagere, agere og oppføre seg. Hvordan -normale- mennesker ter seg. For det er det eneste som nytter. Lite vet de om smerten på innsiden. Paranoiaen som kommer krypende så fort noen ser på meg. Lite vet de hvor liten jeg føler meg. Hvordan jeg må tvinge frem smilet. Hilse og si god dag. Lite vet de om panikken som brer seg. Hvordan jeg noen ganger springer ut av butikken, bussen, puben. For jeg prøver jo. Med masken min. Min beste venn, min verste fiende. Lenke til kommentar
Inaktivbruker_101125 Skrevet 16. desember 2009 Del Skrevet 16. desember 2009 Likte det diktet Lars, stemmer jo på en måte. Det rare er at angsten ikke er stabil i det hele tatt. For meg er den i noen perioder veldig sterk, og noen ganger fraværende. Lenke til kommentar
Szmekken Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Hvordan vil dere beskrive sosial angst? Er det skapt av samfunnet, eller er man arvelig eksponert? Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Tror nok det er en blanding. At man kan være predisponert for det, men i mitt tilfelle er jeg ganske sikker på at det er ting jeg har opplevd som er hovedårsaken. Lenke til kommentar
Gjest Nom nom? Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Kulda skar som knivblader gjennom meg. Det var vondt å puste, og det føltes ut som om jeg måtte kaste opp blod. Men jeg måtte komme meg ut. Ut og vekk. Da jeg kom tilbake var jeg svimmel og uggen. Det er et under at jeg greide å få avmeg klærne engang. Sov bort halve dagen og gikk glipp av middagen. Hva skjer med meg? Hvorfor gjør jeg dette? Lenke til kommentar
Inaktivbruker_101125 Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Hvordan vil dere beskrive sosial angst? Er det skapt av samfunnet, eller er man arvelig eksponert? Både og, mange faktorer som spiller inn. Vil tro personlighet, gener, samfunn m.m. er avgjørende. For meg er de to første riktige iallefall. Lenke til kommentar
Mechablast Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Hvordan vil dere beskrive sosial angst? Er det skapt av samfunnet, eller er man arvelig eksponert? Vil ikke si det er arvelig, heller hva man opplever gjennom livet. men i mitt tilfelle er jeg ganske sikker på at det er ting jeg har opplevd som er hovedårsaken. Er enig i denne. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 (endret) Tror nok det er en blanding. At man kan være predisponert for det, men i mitt tilfelle er jeg ganske sikker på at det er ting jeg har opplevd som er hovedårsaken. Helt enig med deg i den ja. Jeg kan si ganske sikkert at de fleste hadde fått problemer med min bakgrunn, det topper seg til slutt. Men finnes folk som har hatt perfekt oppvekst, har det bra og plutselig får det. Så finnes vel egentlig ikke noe fasit på det. Tror det finnes viktigere faktorer enn samfunn og gener ja. Spørs hva man legger i samfunn også da. Det jeg vet utifra samtaler osv. er at mennesker ofte får det når det topper seg, livskrise, opplevd noe traumatisk, generelt har det tøft og de som bare får det uten og ha opplevd noe negativt. En ting er sikkert...det er noe dritt Endret 17. desember 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Inaktivbruker_101125 Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Men finnes folk som har hatt perfekt oppvekst, har det bra og plutselig får det.Så finnes vel egentlig ikke noe fasit på det. Der har vi meg, så det er vel ingen direkte fasit nei. Er enig. Lenke til kommentar
Gjest Guest_stranger_* Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Har nå fått alvorlig depresjon med psykotiske symptomer for første gang Teller dager til Cipralex'n begynner å virke Lenke til kommentar
chokke Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Hvordan vil dere beskrive sosial angst? Er det skapt av samfunnet, eller er man arvelig eksponert? Selv aner jeg ikke noen grunn. Når jeg ser tilbake, så bare ble det sånn. Aldri vært utsatt for noe vold, terror eller andre ubehageligheter i hjemmet i noe nevneverdig grad. Verste er vel at mine foreldre er glade i alkohol, men har ikke vært mange ubehagelige episoder rundt det. Lenke til kommentar
Puke Nukem Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 NEEEeeEI! Deppresjonen som jeg har klart å få litt på avstand er på vei tilbake Vil ikke tiilbake ned dit, det er ikke noe hyggelig plass å være Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 (endret) Det er noe som desverre går frem og tilbake, hvis man har slitt med det over tid:( Man har gode perioder og dårlige, bare husk den gode perioden når du får den dårlige. Du vet ihvertfall at den kommer til slutt, den gode altså. Ikke at det er noe trøst, for det er vondt uansett:S Endret 17. desember 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Puke Nukem Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Joda, men hva er så godt med de gode? engetlig ingenting! Det gjør meg bare enda mer deppa -,- Lenke til kommentar
Sitronsaft Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Har bursdag i dag. Så var kjipt da jeg fant ut at jenten jeg er utrolig glad i og så meg selv sammen med i en fjern fremtid, bare vil være venn med meg og ikke noe annet. Fin bursdagspresang. Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Gratulerer med dagen. Nytt år for deg, nye muligheter. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Joda, men hva er så godt med de gode? engetlig ingenting! Det gjør meg bare enda mer deppa -,- Det gode, det er alle de småtingene som får deg til og smile. ALLE har noen sekunder innimellom der man føler glede og det er de man skal huske på. Det er det som holder meg i live, ikke en døtt annet........... Og jeg husker ikke hvordan det er og leve uten depresjon, men må ta livet som det er. Livet er ikke som oftest ikke noe godt, men av og til så er livet bra. Lenke til kommentar
Puke Nukem Skrevet 17. desember 2009 Del Skrevet 17. desember 2009 Du har vel rett Når jeg tenker meg om kan jeg ikke huske sist jeg smilte Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg