Cortinarius rubellus Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Folk som har problemer som går utover livskvaliteten bør være sær på hva slags lege man har, det kan faktisk variere fra og være ubruklig til og klare dagene. Egen erfaring det der.( alle burde egentlig være nøye med legen sin ) Og hvis man foreks. har nok fra før så kan ting som iriterer være nok til at man ikke tar opp alt som man burde med legen. Legen er jo tross alt ofte holdeplassen før mye annet med tanke på henvisninger og slikt. Så det Lain sa i sted er jeg ufattelig enig i, er man ikke fornøyd bytt på flekken. Bytt til du finner en du kan si ting som det er uten og sitte der og føle deg som en nyplukket løk. Lenke til kommentar
Xandathrii Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Noen som har prøvd kognetiv terapi mot sin depressjon? jeg skal teste det ut nå, hos Dps.. Kjenner jeg er spent. Noen som har erfaringer fra slik terapi mot generell depressjon? Lenke til kommentar
Gjest afryd Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Noen som har prøvd kognetiv terapi mot sin depressjon? jeg skal teste det ut nå, hos Dps.. Kjenner jeg er spent. Noen som har erfaringer fra slik terapi mot generell depressjon? si ifra hvis det virker:) desverre fins det ingen slike terapauter der jeg bor:( Lenke til kommentar
fsx Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 jeg tenker tungt hele tiden er velidg redd for helsa og sånt Lenke til kommentar
fsx Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 også gjorde jeg en ting noe som jeg aldri bude ha gjort jeg tilgir aldri meg selv for det Lenke til kommentar
Hyperio Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Det er tungt å være Liverpool-supporter om dagen. Lenke til kommentar
b-real Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 (endret) Det er tungt å være Liverpool-supporter om dagen.Den nye folkdesykdomen det der..fotballsyken. At det er mulig å ta ting så ufattelig alvorlig. Jeg kjenner jeg er litt over alt for tiden, det skal bli ufattelig godt å ta juleferie..ingen energi what so ever,skulle pakke litt men etter 15 min gadd jeg ikke mer. Endret 13. desember 2009 av b-real Lenke til kommentar
Hyperio Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Den nye folkdesykdomen det der..fotballsyken. At det er mulig å ta ting så ufattelig alvorlig. Vel, ja, jeg er egentlig av den samme oppfatningen, men det slo meg bare i dag. I hele dag har jeg vært i godt humør. Jeg har sovet godt og nesten av meg en forkjølelse. Så er jeg spent og hypa før kampen, jeg gleder meg vannvittig. Kampen innfrir, den er spennende og til pause ser det ut til å gå Liverpools vei. Så kommer andre omgang og det går ræva og vi taper. Jeg blir bare helt matt og sitter som en deppa pasient og spiser biff med familien etter kampen. Men mens jeg skriver dette går det jo opp for meg at det ikke er jeg som har noe problem over hodet. Det er bare å sette på noe musikk og tenke på noe annet enn fotball. Lenke til kommentar
stasomfaen Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 (endret) Å vokse opp... Alle splittes... Fant akk. ut at en kamerat skal bosette seg i USA om ikke altfor lenge, mens jeg ikke får sett han i hele år + neste i hvertfall. Kanskje året etter der. Vi var bestekamerater før og han er den jeg føler jeg vil ha i nærheten for å ha det veldig bra! Kan liksom besøke alle andre, men vil ikke miste han på lang sikt! Samtidig som jeg er så usikker på min vei og mine valg. Pluss et usikkert forhold, som jeg ikke vet hvor går... Kunne jeg valgt; ha hu jenta for alltid, drive med idretten jeg har lyst til for resten av livet og bodd i nærheten av alle vennene mine! Men neida! Skal jo være så forbanna vanskelig med skoler og alt! Liker ikke tanken på nye venner! Blir liksom ikke det samme! Jeg blir så trist når jeg tenker på alle fine stunder jeg har hatt med gamle venner som har forsvunnet! Det er helt jævlig, rett og slett! Savner å gå bort i gata og treffe alle vennene... Liker å ha alle rundt meg! Vet også at man kan besøke hverandre, men ingenting blir som barneåra hvor man kunne være med hverandre hver eneste dag! Alle sammen! Endret 13. desember 2009 av robbern9292 Lenke til kommentar
Xandathrii Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Robbern: Synd å si det, men sånn er det å vokse opp Jeg å har mistet veldig mye kontakt med kompisene mine, og jeg savner det så sinnsykt! Det er trist, i know! Lenke til kommentar
Gjest 100110 Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Har jeg spist for mye i helga? Jeg spiste 2 yoplait-yoghurter (sånt lite beger) igår og 2 slike idag også... Hvor mange kcal blir det? takk.. Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Du har spist alt for lite; men det er bedre enn ingenting. Lenke til kommentar
Gjest 100110 Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Ok... Inneholder forøvrig en sånn yoghurt mer kcal når man spiser den frossen? Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 en youghurt får ikke flere kalorier om du fryser den eller varmer den. Og den inneholder vel 40-45 kalorier per beger hvis det er av den lette varianten. Så og spise under 100 kalorier på en dag er galskap, men bedre enn ingenting. Er det ned i vekt du vil så bør du finne en annen metode siden med engang du spiser vanlig igjen så går du opp. For nå begynner kroppen din og ta av reservelagret sitt og det gjør den helt til du kolapser og havner på sykehus. Hvis du er redd for og legge på deg så prat med noen som kan sette opp en liste der du er med på og sette opp slik du har kontroll så du ikke går opp. Hele poenget mtit er at man kan løse slikt uten at det må gå så langt som at du ødelegger kroppen, for kroppen blir ødelagt. Det er mange år siden jeg hadde spiseproblemer nå, alvorlig altså. Men får man det sikkelig en gang så har du det i deg resten av livet. Noe jeg fikk erfare når jeg slanket meg nå. Er utrolig glad for jeg har ei dame som er så tøff som hun er ellers hadde det gått gale. Bare ikke sitt inne med det uten og få hjelp, for da kan det virklig gå ille:S Håper du finner en løsning, for jeg unner ingen den frykten der. Lenke til kommentar
Gjest 100110 Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Har vært på sykehuset (grunnet at jeg besvimte), vært hos legen og hos ei sånn ernæringspsykolog... Jeg har fått beskjed om å gå opp minst 10 kg i vekt før jeg kan begynne å trene igjen. Dem har bedt meg spise alt jeg vil og hva jeg vil, men lettere sagt enn gjort... Er både underernært og dehydrert. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 (endret) Ja, lettere sagt enn gjort:( Kjenner til den. Du må begynne i det små, og rett og slett tvinge deg. Ihvertfall prøve. Liker du fruktdrikker osv.? Ta et steg om gangen , er det eneste du kan gjøre. Ta tran, multivitaminer osv. så du ikke får mangler på sånt. Har du mulighet til og prate med en utdannet person om og hjelpe deg og sette opp en liste med mat som er sunn og forhåpentligvis få i deg litt mer enn det du gjør nå? Endret 13. desember 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Gjest 100110 Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Har prata med en ernæringsfysiolog/psykolog og har satt opp div. mat som jeg kan spise, men har ikke fulgt det. Henne ber meg om å drikke jordbær/sjokolademelk også, men (i mine øyne) inneholder det for mye kcal... Tar tran o.l 2 ganger daglig... Alltid når jeg spiser og etter jeg er ferdig med å spise så må jeg sjekke magen om jeg har lagt på meg... Sjekker magen sikkert 40 ganger daglig om jeg har lagt på meg... Utrolig irriterende, men klarer ikke å la vær. Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Hva er det som gjør at du har disse spiseforstyrrelsene egentlig? Hva er det som ligger bak? Kanskje det er der du må starte, ikke med alt du spiser? Lenke til kommentar
Gjest 10101 Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 Ble mobbet mye før p.g.a at jeg var feit og slanket meg fra ca 100kg til 57 kg (som jeg er nå) på drøyt ett år. Og er livredd for å gå opp igjen... Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. desember 2009 Del Skrevet 13. desember 2009 (endret) Husk du kan og slanke deg, jeg går utifra det siden du sier du har slanket deg. Det jeg sier til meg selv hvis jeg har gått opp litt, "det klarer jeg lett og ordne på" Siden hvis man har slanket seg før så kan man det. Du går ikke opp alle kiloene plutselig. JEg er ikke utdannet noe, jeg kan bare si det jeg fikk beskjed om når jeg fikk hjelp for det. Som var en ganske brutal måte, men jeg kom over det. Og det med at du er redd er helt vanlig når man har vært overvektig og plutselig så ser man "normal" ut. En dag om gangen er det beste tipset jeg har egentlig pluss og få hjelp av noen som kan hjelpe deg med mat-delen. Alastor: Du har veldig rett i det du spør om, det var det første de begynte og kjøre meg på ihvertfall:) Endret 13. desember 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg