Jann - Ove Skrevet 6. desember 2009 Del Skrevet 6. desember 2009 Du kan ta kontrollen selv og bestemme hva du vil fylle livet ditt med. Samme hva du er ute etter så er det mulig å komme dit du vil. Er du ute etter materialistisk lykke i form av fancy jobb og høy inntekt? Studer hardt i noen år og plutselig sitter du der med drømmejobben. Er du ute etter nok til å overleve på, i en liten og grei leilighet? Start med en gang og søk jobber. Gir du opp står du der uten noe. Innser du at mulighetene ligger der så kommer du dit du vil før eller senere. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Man kan gi opp menneskeheten uten å gi opp seg selv. Det fins skjønnhet i verden. Det fins nytelse. Man må bare gidde å grave seg gjennom nok elendighet til å finne det. ja men hva kan man gjøre? når foreldrene mine sparker meg ut så har jeg jo ingenting Foreldre er overdrevet, du klarer det du vil hvis du vil. Alt handler om vilje, om det med vilje kan jeg dra ganske langt. For det er null problem og gi opp, det er det letteste som finnes, ta livet sitt er også enkelt. Det som er tøft er og klare og opprettholde håpet at en dag så kan ting bli bedre. Men det skjer ikke automatisk, man må jobbe som et fa.. for det og litt til. Lenke til kommentar
jaxawier Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 er i godt selskap i hvert fall,var nån nobelprisvinner som uttalte noe som at han elsket menneskeheten,men han likte ikke mennesker på generellt grunnlag. Fyrens arbeid var ju i hvertfall til fordel for menneskeheten. må si jeg er kluven ellers når det gjelder mennesket,liv og sånn,erfaringen er ikke bestandig så positiv,så antar jeg er med jann-ove her til en viss grad. kjipe er ju att det blir ikke så mange igen da,og litt kommunikasjon ut trenger ju t,o,m usociale vesener som meg,og situasjoner når jeg kan velge/har mulighet at styre min deltakelse og lengden på denne,øker sjansen for at jeg ønsker meg mer av den,og da blir det ju med medmennesker som kjøper den greia,ikke mange av dem gitt. når det er sagt,jeg har nok kjøpt den greia andre veien med,så med enkelte venner funker ju det Lenke til kommentar
Raudridder Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Man kan gi opp menneskeheten uten å gi opp seg selv. Det fins skjønnhet i verden. Det fins nytelse. Man må bare gidde å grave seg gjennom nok elendighet til å finne det. Jag skall på misantropfest imorrn bara jag är inbjuden Du kanske borde hålla en sådan fest själv. jag vil med! Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Jeg tenker på meg selv som snill og omtenksom. Om jeg er det er jo opp til andre å si noe om, men jeg har hvertfall fått inntrykk av at jeg er det. Det er en veldig tynn linje mellom å bry seg med noen og å bry seg om noen. Førstnevnte er aldri positivt og blir aldri tolker som "omtenksomt". Veldig mange forstår ikke forskjellen. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Man kan gi opp menneskeheten uten å gi opp seg selv. Det fins skjønnhet i verden. Det fins nytelse. Man må bare gidde å grave seg gjennom nok elendighet til å finne det. ja men hva kan man gjøre? når foreldrene mine sparker meg ut så har jeg jo ingenting Foreldre er overdrevet, du klarer det du vil hvis du vil. Alt handler om vilje, om det med vilje kan jeg dra ganske langt. For det er null problem og gi opp, det er det letteste som finnes, ta livet sitt er også enkelt. Det som er tøft er og klare og opprettholde håpet at en dag så kan ting bli bedre. Men det skjer ikke automatisk, man må jobbe som et fa.. for det og litt til. jobber du? Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 (endret) Man kan gi opp menneskeheten uten å gi opp seg selv. Det fins skjønnhet i verden. Det fins nytelse. Man må bare gidde å grave seg gjennom nok elendighet til å finne det. ja men hva kan man gjøre? når foreldrene mine sparker meg ut så har jeg jo ingenting Foreldre er overdrevet, du klarer det du vil hvis du vil. Alt handler om vilje, om det med vilje kan jeg dra ganske langt. For det er null problem og gi opp, det er det letteste som finnes, ta livet sitt er også enkelt. Det som er tøft er og klare og opprettholde håpet at en dag så kan ting bli bedre. Men det skjer ikke automatisk, man må jobbe som et fa.. for det og litt til. jobber du? ja, jeg jobber med meg selv hver bidige dag. Når jeg sa "Det som er tøft er og klare og opprettholde håpet at en dag så kan ting bli bedre. Men det skjer ikke automatisk, man må jobbe som et fa.. for det og litt til" så mente jeg med seg selv;) Endret 7. desember 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Gjest offeret Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Idag hadde jeg gym på skolen, og jeg hadde med meg en ny og full Dobbel Dusch shampo. Og så etter gymtimen så legger jeg posen ved pulten min, når så friminuttet kom hadde denne Dobbel Duschen falt ut av posen og lå på gulvet under pulten min, jeg tenkte ikke noe mer på det og gikk ut. Men da jeg kom inn igjen var den borte, jeg spurte lærere og folk i klassen min om de hadde sett den men det hadde de ikke. Jeg letet rundt pulten min, under sekken, i hylla mi, i søppelkassa den var ikke til å finne. Men så etter skolen på vei hjemover så jeg den, den lå i en diger og gjørmete sølepytt. Skjønner ikke at det går ann? Hva var vitsen med dette? Noen hadde rett og slett tatt min shampo og puttet den i en sølepytt i det første friminuttet, en helt full shampo også som jeg skulle bruke i morgen til svømminga. Ble faktisk ordentlig trist av dette her og jeg aner heller ikke hvem som har gjort det Lenke til kommentar
Gjest offeret Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Idag hadde jeg gym på skolen, og jeg hadde med meg en ny og full Dobbel Dusch shampo. Og så etter gymtimen så legger jeg posen ved pulten min, når så friminuttet kom hadde denne Dobbel Duschen falt ut av posen og lå på gulvet under pulten min, jeg tenkte ikke noe mer på det og gikk ut. Men da jeg kom inn igjen var den borte, jeg spurte lærere og folk i klassen min om de hadde sett den men det hadde de ikke. Jeg letet rundt pulten min, under sekken, i hylla mi, i søppelkassa den var ikke til å finne. Men så etter skolen på vei hjemover så jeg den, den lå i en diger og gjørmete sølepytt og alt innholdet var helt ut og den var tom. Skjønner ikke at det går ann? Hva var vitsen med dette? Noen hadde rett og slett tatt min shampo og puttet den i en sølepytt i det første friminuttet, en helt full shampo også som jeg skulle bruke i morgen til svømminga. Ble faktisk ordentlig trist av dette her og jeg aner heller ikke hvem som har gjort det Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 Sånt er fryktelig unødvendig. Lenke til kommentar
Gjest Guest_suicidal_* Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre....føles meg 99% klar til selvmord, føler at jeg svever mellom liv og død, skal til psykolog på onsdagen men jeg klarer faen ikke mer. Ingen vet om det og jeg er ikke ute etter oppmerksomhet, jeg mener seriøst at jeg tror jeg kommer til å gjøre det! Lenke til kommentar
Szmekken Skrevet 7. desember 2009 Del Skrevet 7. desember 2009 jeg vet seriøst ikke hva jeg skal gjøre....føles meg 99% klar til selvmord, føler at jeg svever mellom liv og død, skal til psykolog på onsdagen men jeg klarer faen ikke mer. Ingen vet om det og jeg er ikke ute etter oppmerksomhet, jeg mener seriøst at jeg tror jeg kommer til å gjøre det! Du trenger noen å snakke med. Send en PM om du ønsker. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 8. desember 2009 Del Skrevet 8. desember 2009 Jeg må slutte å tro folk når de sier de skal være der for deg. Man innser alltid at alle har sine egne liv og sine egne bekymringer å bry seg om. Ikke deres feil, men min som forsatt har et lite naivt håp at denne ene gangen skal det være sant. Lenke til kommentar
Gjest Gjest84 Skrevet 8. desember 2009 Del Skrevet 8. desember 2009 FÅr kaste meg ut i depresjonene jeg og... har sånn delevis falt for ei jente (Igjen).. har sagt hva jeg føler.. har fått en tilbakemelding på ca samme følse.. and thats it.. er helt bingo om hva man kan tro fra dag til dag nå... plutselig kan jeg få inntrykk av at hu faktisk bryr seg, andre dagen er jeg glad om jeg får et svar på noe jeg spørr om, evt bare sender noe for å være snill. dere trenger da ikke være så utrolig innviklet hele tiden. og mens vi er inne på kvinnfolk. Har den generelle kvinnlige befolkningen en trang for fart spenning og en da en type badboy? er det ikke plass i samfunnet for folk som bryr seg, setter pris på en koslig helg hjemme med litt romantikk? er det galt at jeg vil heller tilbringe en helg hjemme, med litt god hjemmelaget mat (som jeg da seff står for) og en film eller noe annet istedet for å gå ut å drekka meg sannseløst drita? isåfall, hvor er dere? kan dere bruke noen form for sender så man finner dere, evt gå med skilt? jeg er ikke kravstor.. og hva er det med all den gørra dere skal kline dere inn med? må jo gå med malingskrape om man skal be om en klem til tider. gleder meg til den dagen jeg forstår meg å ei jente... er vel større sjanse for å vinne i lotto men.. Er det rart man drekker... *sukke* og en liten kommentar til det snublefot skrev tenk litt på det folkens, er dere der fordi menneskene dere kaller venner når det skjer noe... er ikke det noe venner skal, nettopp være der for hverandre... (evt nære venner i den forstand) Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 8. desember 2009 Del Skrevet 8. desember 2009 Det er en god grunn til at jeg ikke har noen venner, men bare gode kamerater ... Lenke til kommentar
Gjest Guest_max_* Skrevet 9. desember 2009 Del Skrevet 9. desember 2009 Jeg må si takk til de som sa at ingen brydde seg når man sa man skulle ta selvmord. Legen min overreagerte og jeg er nå innlagt mot egen vilje, kjempeflott... Lenke til kommentar
Gjest Guest_L82_* Skrevet 9. desember 2009 Del Skrevet 9. desember 2009 Godt det ikke er bare jeg som sliter.. Men som svar til innlegget over: jeg er glad at din lege tok deg alvorlig og fikk deg lagt inn!!! Om du seriøst tenkte selvmord er det klart de må gjøre noe. Jeg har selv fått tilbud om innleggelse av min psykolog de par gangene jeg har vært skikkelig nede, men begge gangene med et hint om at det nok ikke vil gi meg noe hvile, da det mest sannsynlig vil være en seng i en gang på en allerede overfylt akuttpost... Håper du får den hjelpen du trenger!! Og ser andre også reagerer på venner som ikke stiller opp når man er nede.. Jeg kjenner meg veldig igjen der. Ikke at de er direkte "slemme", men er vel mer bare det at de ikke er der. De tar nesten aldri kontakt, men ber meg gjerne kontakte dem om det skulle være noe. Jeg har vært meget ærlig om at jeg har problemer med å kontakte folk selv om jeg kunne ønsket det, og at det ville hjulpet meg å komme meg mer ut om andre kan hjelpe med å dra meg litt igang, men ingenting endres.. Jeg ønsker heller ikke å legge noe press på dem, er vel derfor jeg bare har sluttet å ta den praten... Men er vanskelig det der. Jeg har et par stykker som hjelper veldig bare gjennom å sende en mld nå og da, høre hvordan det går, om jeg føler for en kaffe eller lignende. En venninne kom til og med innom med middag en dag hun visste jeg var "innesperret". Det er så lite som skal til. Håper på bedring for alle som plages av depresjon!! (inkludert meg selv..) Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 9. desember 2009 Del Skrevet 9. desember 2009 Jeg må si takk til de som sa at ingen brydde seg når man sa man skulle ta selvmord. Legen min overreagerte og jeg er nå innlagt mot egen vilje, kjempeflott... Hva skulle han gjort da, sagt "hade og ha en flott tur!"? Det var ingen her som gav deg garanti for at han ikke kom til å gjøre noe. Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 9. desember 2009 Del Skrevet 9. desember 2009 Jeg må si takk til de som sa at ingen brydde seg når man sa man skulle ta selvmord. Legen min overreagerte og jeg er nå innlagt mot egen vilje, kjempeflott... Noe som virket nødvendig. Jeg ville nok gjort det samme som legen din der ja. Lenke til kommentar
Gjest Guest_max_* Skrevet 9. desember 2009 Del Skrevet 9. desember 2009 Jeg må si takk til de som sa at ingen brydde seg når man sa man skulle ta selvmord. Legen min overreagerte og jeg er nå innlagt mot egen vilje, kjempeflott... Hva skulle han gjort da, sagt "hade og ha en flott tur!"? Det var ingen her som gav deg garanti for at han ikke kom til å gjøre noe. Ikke vet jeg, men jeg hørte at man fikk en sovepille og ble bedt om å gå hjem og holde sengen. Å bli buret inne på lukket avdeling hvor det er fult av galinger hjelper ikke akkurat mot min depresjon og angst... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg