Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[tom waits for alice]

Fjernet et par (17(!)) innlegg for obvious reasons. Dette er ikke stedet å trolle og komme med humoristiske innslag ang. abort - eller noe annet for den saks skyld..

Noen brukere tok ikke hintet og fortsatte med tulleposter. Slikt belønnes med advarsel.

 

Reaksjoner tas på PM, ikke i tråden.

 

Geir

[Gjest ufattelig såret]

Hvorfor kan du ikke bare innrømme at du har dumpet meg for en annen?

Hvorfor driver du å leker med meg? helvette

[Szmekken]

Jeg trodde jeg var nødt til å kutte ut Facebook, da jeg plages av en vond kjærlighetssorg. Hun var fjernet fra livet mitt 99 %, men hver gang jeg så at hun kommenterte saker og ting hos mine venner, knøt det seg i brystet, og jeg kunne regne med nok en natt i den mentale gjørma.

 

Imidlertid finnes det en blokkeringsfunksjon! Nå er hun faktisk forsvunnet fra facebooken min. Nå kan jeg ikke støte på henne annet enn i tankene, hun er rett og slett fjernet fra livet mitt

 

Nå gjennstår det bare å bestemme seg for å føle seg bedre, så kan det bare gå oppover ... Men ikke i natt ...

[Hansoen]

Jeg trodde jeg var nødt til å kutte ut Facebook, da jeg plages av en vond kjærlighetssorg. Hun var fjernet fra livet mitt 99 %, men hver gang jeg så at hun kommenterte saker og ting hos mine venner, knøt det seg i brystet, og jeg kunne regne med nok en natt i den mentale gjørma.

 

Imidlertid finnes det en blokkeringsfunksjon! Nå er hun faktisk forsvunnet fra facebooken min. Nå kan jeg ikke støte på henne annet enn i tankene, hun er rett og slett fjernet fra livet mitt

 

Nå gjennstår det bare å bestemme seg for å føle seg bedre, så kan det bare gå oppover ... Men ikke i natt ...

Musikk hjelper Hjalp meg mye da jeg gikk gjennom mye av det samme.

[jaxawier]

Musikk hjelper Hjalp meg mye da jeg gikk gjennom mye av det samme.

gjelder at det er "riktig musikk da.

noe av det jeg liker best er noe deprmerende greier,bedre for humøret med noe annet som jeg blir på godt humør av,regner med at akkurat hvilken musikk som funker er individuellt dog.

 

Ellers så har jeg ordnet meg medisin infor julehelga,så spørs det om det holder,må nok ha påfyll runt den 20e,december suger gitt,ikke noe gøy.

[SpeekoN]

Hvorfor kan du ikke bare innrømme at du har dumpet meg for en annen?

Hvorfor driver du å leker med meg? helvette

 

Det er alltid en eller annen som er bedre, selv den perfekte har en overmann(kvinne?).

Endret 5. desember 2009 av Alastor

[Puke Nukem]

Det er alltid en eller annen som er bedre, selv den perfekte har en overmann(kvinne?).

 

Skriver under på denne, er ALLTID noen som er bedre...

[Gjest Guest_rar_*]

Er man rar hvis man forsøker å oppsøke sin terapaut på fritiden? Er det en tvangstanke ? Helvete heller...

[Bakitafrasnikaren]

Det kommer nok for en gang hva du har "gjort" skal du se, det gjør som oftest det når sinnet har lagt seg til den det er snakk om.

 

Men om hvorvidt det vil hjelpe for Isilme når sinnet til vennen hans har lagt seg tviler jeg på. Etter å ha erklært sitt "hat" mot en person er det et par sterke barrierer som må brytes før ting kan gå tilbake slik det var.

Endret 5. desember 2009 av Magnus_L

[b-real]

gjelder at det er "riktig musikk da.

noe av det jeg liker best er noe deprmerende greier,bedre for humøret med noe annet som jeg blir på godt humør av,regner med at akkurat hvilken musikk som funker er individuellt dog.

Nei det er nok veldig indivudelt,noen setter på Coldplay/radiohead/portishead osv.. mens andre finner en mørkere ting som dette for eksempel:

 

Det kommer nok for en gang hva du har "gjort" skal du se, det gjør som oftest det når sinnet har lagt seg til den det er snakk om.

Men om hvorvidt det vil hjelpe for Isilme når sinnet til vennen hans har lagt seg tviler jeg på. Etter å ha erklært sitt "hat" mot en person er det et par sterke barrierer som må brytes før ting kan gå tilbake slik det var.

Nei det vet man aldri, men man må ikke utelukke slikt sinne og bare avskrive folk helt og totalt som så alt for mange har en tendens til å gjøre.

[SML]

Livet er så ufattelig vanskelig jeg tar det med ro og overbeviser meg selvomat jeg ikke alltid vil være alene. før jeg aner det sparker omgivelsene meg hardt i balla til gjengjeld!(og jeg er jente(!)) Faen.

 

21!! Tjueen år totalt alene. Uviten om en følelse jeg lever for å oppnå. Jeg har alle ting, men jeg har INGEN! Jeg ser rosenrøde kinn og gristrende øyne. Men de er aldri rettet mot meg. Tredjeperspektiv. Og værst av alt; jeg synes så ufattelig synd på meg selv, og er livredd for at vennene mine også skal gjøre det. 21 år er mye for en som alltid har vendt seg til folk, og alltid har innerst inne vært på utkikk. 21 år med enveisblikk, som venter på at noen skal tolke det, og gjengjelde det. Jeg er en god person, hvorfor ser jeg da på meg selv ovenfra og ser at jeg ikke blir sett? I mitt logiske hode er det noe galt, og jeg kommer ikke unna at det er meg det ernoe galt med.

Samme her, prøver å være så snill og omtenksom jeg kan, men det blir verdsatt hos de aller færreste virker det som. Uansett hvor hardt jeg prøver, kommer jeg aldri inn i hjertet til jenta jeg er forelsket i sårer utrolig mye når du tror det kanskje blir noe, men ser hun roter med en eller annen badboy hun møtte 5 minutter siden på en fest. Blir så forvirret, skuffa og usikker på hva jeg skal gjøre.

[trespiser]

jaja, har vel hatt en av mine værste dager i livet mitt og jeg blir så lei meg av folk rundt meg. Det er folk som er rundt meg som skaper mine følelser. Det er bare folk som kan gjøre meg sint, lei meg, sur, forbanna osv. Ikke døde ting. Bortsett fra når noen går bort da så klart. Men det skjønte dere sikkert.

 

Jo, det gjelder folk som lever rundt meg. Jeg forstår meg ikke på dem lenger og når jeg forsøker å forklare noe eller si noe så skjønner de færreste hva jeg mener. Er det jeg som er dum? Eller de som er rundt meg? Altså, dere kan sikkert få et innblikk i om jeg er dum eller ikke ved å lese innleget her eller andre innlegg jeg har på diskusjon. Men en ting er klart er at jeg har mange rundt meg som prater om meg og setter rykter om meg. Jeg prøver å holde meg unna dem så godt jeg kan. Jeg må både spionere og lytte for å få vite noe. Når jeg spørr de som er rundt meg om ting så svarer dem ikke eller så får jeg frekke svar tilbake. Det er veldig komplisert så det er vanskelig å forklare akkurat hvordan jeg har det men det er vanskelig.

 

Hvorfor er det nesten ingen som kommer å prater med meg og spørr hva det gjelder i stedet for at dem går rundt og tror både det ene og det andre? Jeg har fått mange falske rykter på meg pga av dette og jeg bor i et lite lokalsamfunn. Og det er det vanskelig å leve med og hvertfall når folk som ikke kjenner meg unngår meg så synes jeg det er forferdelig vondt.

 

Det gjelder folk i slekta mi og når dem setter rykter om meg rundt i bygda så tror jo alle på dem og får et helt feil syn på hvem jeg egentlig er.

 

Jeg er og blir meg selv og jeg tenker ikke på hva andre syns om meg. Jeg klarer ikke å leve sånn andre vil.

 

Personlig så er jeg ikke en som går rundt å prater om så mange andre enn meg selv men å prate om meg selv gjør jeg ikke så mange andre steder enn her på forumet.

 

Jeg har veldig lyst til å flytte for å komme vekk for situasjonen min fører til at jeg bare sitter alene hele tiden og at jeg reiser mye og besøker de gode vennene jeg har når jeg har fri. Men det har jeg ikke mulighet til.

 

Føler at jeg må melde meg ut av slekta. Jeg kommer godt over ens med de aller fleste men det er noen folk som er helt avskyelige.

[trespiser]

Livet er så ufattelig vanskelig jeg tar det med ro og overbeviser meg selvomat jeg ikke alltid vil være alene. før jeg aner det sparker omgivelsene meg hardt i balla til gjengjeld!(og jeg er jente(!)) Faen.

 

21!! Tjueen år totalt alene. Uviten om en følelse jeg lever for å oppnå. Jeg har alle ting, men jeg har INGEN! Jeg ser rosenrøde kinn og gristrende øyne. Men de er aldri rettet mot meg. Tredjeperspektiv. Og værst av alt; jeg synes så ufattelig synd på meg selv, og er livredd for at vennene mine også skal gjøre det. 21 år er mye for en som alltid har vendt seg til folk, og alltid har innerst inne vært på utkikk. 21 år med enveisblikk, som venter på at noen skal tolke det, og gjengjelde det. Jeg er en god person, hvorfor ser jeg da på meg selv ovenfra og ser at jeg ikke blir sett? I mitt logiske hode er det noe galt, og jeg kommer ikke unna at det er meg det ernoe galt med.

Samme her, prøver å være så snill og omtenksom jeg kan, men det blir verdsatt hos de aller færreste virker det som. Uansett hvor hardt jeg prøver, kommer jeg aldri inn i hjertet til jenta jeg er forelsket i sårer utrolig mye når du tror det kanskje blir noe, men ser hun roter med en eller annen badboy hun møtte 5 minutter siden på en fest. Blir så forvirret, skuffa og usikker på hva jeg skal gjøre.

huff, det er som øystein sunde synger "Er utseene bra så er det det vi vil ha".. Sånn er nok tankegangen til de aller fleste. Men ikke alle tenker sånn. ikke de som opplever noe vondt.

 

Jeg er 26 år og stygg og folk tror ting om meg som ikke er sant. Men for et år siden så ble jeg sammen med verdens nydeligste jente. Hun hadde opplevd mye dritt og kom til meg fordi hun trodde jeg var verdens snilleste. Jeg er snill men jeg fikk dessverre ikke vist det for henne før jeg gjorde det slutt. Jeg klarte ikke å være meg selv da jeg var med henne. Bare derfor jeg gjorde det. Jeg skjønner hvordan det er. Men jeg måtte bli 26 år først. Bare vent. Snart får dere drømmegutten / drømmejenta hvis dere sørger for å ha mange venner. Alltid noen som opplever noe dritt og da vil dem ha en snill og god person som det dere er. Bare vent. Jeg lover dere. Kan ikke garantere for når det skjer men det skjer.

[SML]

jaja, har vel hatt en av mine værste dager i livet mitt og jeg blir så lei meg av folk rundt meg. Det er folk som er rundt meg som skaper mine følelser. Det er bare folk som kan gjøre meg sint, lei meg, sur, forbanna osv. Ikke døde ting. Bortsett fra når noen går bort da så klart. Men det skjønte dere sikkert.

 

Jo, det gjelder folk som lever rundt meg. Jeg forstår meg ikke på dem lenger og når jeg forsøker å forklare noe eller si noe så skjønner de færreste hva jeg mener. Er det jeg som er dum? Eller de som er rundt meg? Altså, dere kan sikkert få et innblikk i om jeg er dum eller ikke ved å lese innleget her eller andre innlegg jeg har på diskusjon. Men en ting er klart er at jeg har mange rundt meg som prater om meg og setter rykter om meg. Jeg prøver å holde meg unna dem så godt jeg kan. Jeg må både spionere og lytte for å få vite noe. Når jeg spørr de som er rundt meg om ting så svarer dem ikke eller så får jeg frekke svar tilbake. Det er veldig komplisert så det er vanskelig å forklare akkurat hvordan jeg har det men det er vanskelig.

 

Hvorfor er det nesten ingen som kommer å prater med meg og spørr hva det gjelder i stedet for at dem går rundt og tror både det ene og det andre? Jeg har fått mange falske rykter på meg pga av dette og jeg bor i et lite lokalsamfunn. Og det er det vanskelig å leve med og hvertfall når folk som ikke kjenner meg unngår meg så synes jeg det er forferdelig vondt.

 

Det gjelder folk i slekta mi og når dem setter rykter om meg rundt i bygda så tror jo alle på dem og får et helt feil syn på hvem jeg egentlig er.

 

Jeg er og blir meg selv og jeg tenker ikke på hva andre syns om meg. Jeg klarer ikke å leve sånn andre vil.

 

Personlig så er jeg ikke en som går rundt å prater om så mange andre enn meg selv men å prate om meg selv gjør jeg ikke så mange andre steder enn her på forumet.

 

Jeg har veldig lyst til å flytte for å komme vekk for situasjonen min fører til at jeg bare sitter alene hele tiden og at jeg reiser mye og besøker de gode vennene jeg har når jeg har fri. Men det har jeg ikke mulighet til.

 

Føler at jeg må melde meg ut av slekta. Jeg kommer godt over ens med de aller fleste men det er noen folk som er helt avskyelige.

Avskyelig å spre falske rykter om andre uten å vite omstendighetene, ikke ulikt hva jeg noen ganger har opplevd. Konfronter ryktesprederne og vis folket hvem du er, vis dem at de tar feil. Fungerer ikke det, kan det være greit å flytte til et annet sted, prøve å starte på nytt ett sted, selv om det kan være vanskelig å gi slipp på de du liker i bygda.

Edit: skrivefeil.

Endret 5. desember 2009 av SLars1

[trespiser]

Avskyelig å spre falske rykter om andre uten å vite omstendighetene, ikke ulikt hva jeg noen ganger har opplevd. Konfronter ryktesprederne og vis folket hvem du er, vis dem at de tar feil. Fungerer ikke det, kan det være greit å flytte til et annet sted, prøve å starte på nytt ett sted, selv om det kan være vanskelig å gi slipp på de du liker i bygda.

Edit: skrivefeil.

 

Det hjelper ikke. Men det er mest enkelt ting som folk tror at jeg gjør. De ser ikke hele meg. Bare litt. Her er det i hvertfall sånn at folk bryr seg om andre sine feil og ikke det som liksom er riktig. De som kjenner meg er de få som faktisk ser hvem jeg er. Og ikke dømmer folk uten grunnlag. Men jeg trenger virkelig noen venner her jeg bor snart for jeg er lei av å ikke ha noen å prate med så derfor er jeg her på forumet. Hadde nok vært her uansett men hadde ikke tatt opp noe så personlig som dette her inne da.

[SML]

Kjenner meg veldig igjen i situasjonen din, selv sliter jeg med å bo her hvor jeg bor. Mitt høyeste ønske er å flytte vekk å begynne på nytt, nye venner, ny skole og en fast jobb. Jeg prøver å flykte fra realiteten med diskusjon.no og world of warcraft, dog jeg ikke spiller så mye wow lenger pga mye skolearbeid for tiden.

Endret 6. desember 2009 av SLars1

[trespiser]

Kjenner meg veldig igjen i situasjonen din, selv sliter jeg med å bo her hvor jeg bor. Mitt høyeste ønske er å flytte vekk å begynne på nytt, nye venner, ny skole og en fast jobb. Jeg prøver å flykte fra realiteten med diskusjon.no og world of warcraft, dog jeg ikke spiller så mye wow lenger pga mye skolearbeid for tiden.

hehe, har blitt lei av wow jeg og her om dagen så kjøpte jeg nytt gamecard men når jeg logga meg inn så var liksom alt helt meningsløst med spillet så jeg veit ikke hva jeg skal finne på lenger : S

[SML]

Vet, ender som regel med at jeg henger rundt IF bridge i 15 minutter før jeg logger av.

[Winydancer]

Samme her, prøver å være så snill og omtenksom jeg kan, men det blir verdsatt hos de aller færreste virker det som. Uansett hvor hardt jeg prøver, kommer jeg aldri inn i hjertet til jenta jeg er forelsket i sårer utrolig mye når du tror det kanskje blir noe, men ser hun roter med en eller annen badboy hun møtte 5 minutter siden på en fest. Blir så forvirret, skuffa og usikker på hva jeg skal gjøre.

 

Jenter er det mest ubrukelige som finnes, de sier de vil ha en jordnær gutt som de kan stole på osvosvosv, men såfort de ser en boler i skinnjakke og dopede øyner så faller de sammen.

Herregud.

[Goldshoten]

Helt enig med deg, Winydancer. Og jeg føler med deg, SLars1. Jenter er ikke gode å forstå seg på, og det er faktisk til å bli litt deppa av å tenke på hvordan de aller fleste jenter er og hvordan mange oppfører seg.

 

Vet ikke om jeg prøver å være så omtenksom og snill lenger (mye som har forandret seg over de to siste årene), men jeg er også lei av å være ensom. Mulig jeg distanserer meg litt fra jenter fordi jeg vet hvor onde de kan være innvendig, selv om jeg prøver å se lysere på disse vesenene. Men det er ikke lett, dessverre.