Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Demonfudge]

21!! Tjueen år totalt alene. Uviten om en følelse jeg lever for å oppnå. Jeg har alle ting, men jeg har INGEN! Jeg ser rosenrøde kinn og gristrende øyne. Men de er aldri rettet mot meg. Tredjeperspektiv. Og værst av alt; jeg synes så ufattelig synd på meg selv, og er livredd for at vennene mine også skal gjøre det. 21 år er mye for en som alltid har vendt seg til folk, og alltid har innerst inne vært på utkikk. 21 år med enveisblikk, som venter på at noen skal tolke det, og gjengjelde det. Jeg er en god person, hvorfor ser jeg da på meg selv ovenfra og ser at jeg ikke blir sett? I mitt logiske hode er det noe galt, og jeg kommer ikke unna at det er meg det ernoe galt med.

Jeg tror nok du får mange fine blikk mot deg, men du legger kanskje ikke merke til det. Det er også fort gjort at man kun ser det negative og ikke noe annet enn det om det er noe man virkelig ønsker seg.

Jeg var alene i 20 år. Hadde venner og sånn såklart, men ikke noe som kunne minne om kjæreste. Plutselig skjedde det også, og jeg har hatt det greit siden. Har gått opp og ned, men det gjør det jo uansett om man har noen å dele livet med eller ikke.

 

Om du har det helt jævlig og er langt nede så kan det jo igrunn bare gå oppover.

Endret 3. desember 2009 av DemonFudge

[Dunsay]

Om du har det helt jævlig og er langt nede så kan det jo igrunn bare gå oppover.

Og ALDRI glem det, særlig ikke når/dersom hodet stormer som verst!

[Gjest Guest_x_*]

Lars, jeg bare lurer, hvordan kan du ha kjæreste hvis livet ditt alltid har vært dritt? Unskyld, men jeg forstår bare ikke folk som sliter når de har noen nær, jeg har ingen og har heller aldri hatt det, misunner deg, jeg.

[L4r5]

Lars, jeg bare lurer, hvordan kan du ha kjæreste hvis livet ditt alltid har vært dritt? Unskyld, men jeg forstår bare ikke folk som sliter når de har noen nær, jeg har ingen og har heller aldri hatt det, misunner deg, jeg.

Samboeren min har hjulpet meg utrolig. Ting er lettere når jeg har henne.

Men å tro at alle problemer på magisk vis skal forsvinne bare fordi man får seg dame blir litt naivt synes jeg. No offence meant.

[Raudridder]

Slik jeg ser det vil folk med en depressiv historie alltid slite, samme hvordan omstendighetene er.

[Cortinarius rubellus]

Du har så rett så rett.

Om man har dame, er rik osv. har NULL med saken og gjøre.

Det er en sykdom og tro at alt blir bedre bare man får visse ting i livet er feil.

Har samboer selv og vil påstå hun er den eneste grunnen til at jeg ser poenget med og håpe at ting blir bedre.

Men hun kan ikke gjøre noe for meg utenom og støtte meg noe hun gjør så det holder.

 

SaitekQ: Og vi har mennesker som MÅ ta piller for og klare dagene om man vil eller ikke;)

Bare så det er sagt, spise piller for og spise piller bare hjelper ingenting.

Men noen av oss tar de for vi MÅ.

Syns det bare er feil og si at piller ikke løser noe, for det redder dagene fornoen av oss. Medisinsk sett.

Endret 3. desember 2009 av Amanita Muscaria

[Gjest Slettet+981287349]

Er litt kjipt når søskenbarnet mitt sliter med ensomhet.

Jeg prater med ham hver dag og kan ha diskusjoner, men i og med at jeg bor langt borte fra vedkommede så er det også tungt at jeg ikke kan hjelpe ham med situasjonen.

[Gjest Guest_overlegen_*]

Er det normalt å føle seg "bedre" enn alle andre når man er deprimert? Jeg føler liksom at, oppi mitt hode, så er jeg sinnsykt smart, jeg vet alt og ingen vet bedre....

 

Jeg analyserer alt og kommer liksom alltid fram til en konklusjon, og ja den er som regel negativ, men jeg ser intet håp ettersom jeg vet inni mitt hode at jeg aldri vil bli frisk.

 

Jeg forstår om dere ikke skjønner hva jeg mener, men jeg føler meg som en utspekulert tulling rett og slett, og det er irriterende

[Gjest Deppe trollet]

Er det normalt å føle seg "bedre" enn alle andre når man er deprimert? Jeg føler liksom at, oppi mitt hode, så er jeg sinnsykt smart, jeg vet alt og ingen vet bedre....

 

Jeg analyserer alt og kommer liksom alltid fram til en konklusjon, og ja den er som regel negativ, men jeg ser intet håp ettersom jeg vet inni mitt hode at jeg aldri vil bli frisk.

 

Jeg forstår om dere ikke skjønner hva jeg mener, men jeg føler meg som en utspekulert tulling rett og slett, og det er irriterende

 

Skjønner hva du mener, hadde det akkurat på samme måten før.

 

Kvit deprisjonen min jeg da *Stolt*

 

Var i allefall det helt frem til i går -.-

For da innså jeg plutselig at jeg skulle hatt mensen for sånn cirka en uke siden. Og jeg har hatt ubeskytta sex med eksen, og det var etter at han ble eks. Vel og merke var den ikke helt frivillig den sexøkta, men orka ikke at han skulle klikke på meg og true med å ta livet av seg selv og andre. Og det gjør han ALLTID når jeg sier at jeg ikke orker/vil ha sex med han akkurat da... Han kom ikke inni meg, trodde vi. Men er juggu ikke sikker jeg nå. Har lege time i morgen, så finner det vel ut da... Frister ikke akkurat...

 

Og det at mora mi har sagt at hu kaster meg ut vis jeg blir gravid hjelper jo ikke akkurat da -.-

 

JEG VIL IKKE TA ABORT! Høres så jævlig ut!!!!

Men er ikke noe alternativ og la et barn med hans gener komme til verden heller -.-

 

Syns egentlig veldig synd på meg selv i dag x) Hadde liksom endelig kommet meg helt ut av alle problemene mine men neida -.-

Endret 3. desember 2009 av WheelMan

[Demonfudge]

Ta abort hos legen du.

[TheNarsissist]

Es så deppa nå. Har matte tentamen i morgen, men jønner ikke en dritt

[WheelMan]

Fjernet et par (17(!)) innlegg for obvious reasons. Dette er ikke stedet å trolle og komme med humoristiske innslag ang. abort - eller noe annet for den saks skyld..

 

Utenom dette vil jeg fremme et par kloke ord rundt saken:

Ta abort hos legen du.

Jeg ville ikke satset på hjemmeabort for alt i verden.

samt:

er jo ikke sikkert jeg er gravid da x)

Kanskje sjekke det først?

Endret 3. desember 2009 av WheelMan

[Gjest Deppe trollet]

Fjernet et par (17(!)) innlegg for obvious reasons. Dette er ikke stedet å trolle og komme med humoristiske innslag ang. abort - eller noe annet for den saks skyld..

 

Utenom dette vil jeg fremme et par kloke ord rundt saken:

Ta abort hos legen du.

Jeg ville ikke satset på hjemmeabort for alt i verden.

samt:

er jo ikke sikkert jeg er gravid da x)

Kanskje sjekke det først?

 

Som sagt, skal skjekke det hos legen i morgen.

 

Og det var akkurat det jeg terengte for å gi litt slipp på angsten, så ikke si at det var så unødvendig

[Gjest Deppe trollet]

Er pga at jeg har en tendens til å flippe ut at jeg skal skjekke det hos legen... Er ikke helt sunt å være alene når man får verdens dummeste Idèr

[TheMartine]

Bare så det er sagt, WheelMan, så er det faktisk ikke uvanlig at man tar abort hjemme. Man må selvsagt gå til legen for konsultasjon og for å få medikamentet. Så "å ikke satse på hjemmeabort for alt i verden", er nok en litt kraftig formulering.

[SpecialForce]

Er vel heller mer måten noen foreslo det skulle gjøres på, TheMartine. Hjemmeabort er som du sier vanlig.

[Mord-Sith]

En som jeg regnet som en av mine beste venner fortalte meg i dag at han hatet meg og aldri ville snakke med meg igjen. Kos.

[b-real]

Er som oftest fordi at du har gjort noe akkurat der og da. Uansett så kommer og går vennskap.

[Mord-Sith]

Jeg har ikke gjort noe spesielt heller. For at han skal si det. Med mindre jeg har gjort noe jeg ikke vet jeg har gjort fordi han tenker annerledes. Noe som da er mulig. Jaja. Sant det, vennskap kommer og går. Det svir uansett.

[b-real]

Det kommer nok for en gang hva du har "gjort" skal du se, det gjør som oftest det når sinnet har lagt seg til den det er snakk om.