Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[-Léon-]

Meldte meg nettopp inn på Sukker.no

Ble "sjokkert" over alle de utrolig pene jentene som hadde bildet sitt der, forstår ikke helt hvorfor. Kan liksom ikke tro at de har noe problem med å finne seg en type.

Kommer ikke til å ta kontakt med noen av de vil eg tro, de er langt over mitt nivå.

[TheMartine]

Ja, det er første gang jeg har åpnet meg ordentlig for noen, tror ikke jeg knytter meg så lett til folk, holder meg mest for meg selv og prøver aldri å komme innpå folk.

 

Takk for informasjonen, jeg hadde trodd jeg skulle oppleve dette igjen. Kanskje jeg gjør det, så bør jeg si ved første samtale hos psykolog at jeg er redd for at dette kan skje? Eller blir det for dumt? Vil ikke bli dømt for å være en snåling, men vil gjerne lære meg å kvitte meg med slike følelser.

 

Om det er et sted du ikke skal være redd for å bli sett på som en snåling, så er det hos psykologen. De har som regel hørt det meste, og håndtert et bredt spekter av "snålinger".

 

Vær ærlig, du, det vinner du på. Å holde tilbake når du går i terapi, er bare sløsing med tid.

 

Meldte meg nettopp inn på Sukker.no

Ble "sjokkert" over alle de utrolig pene jentene som hadde bildet sitt der, forstår ikke helt hvorfor. Kan liksom ikke tro at de har noe problem med å finne seg en type.

Kommer ikke til å ta kontakt med noen av de vil eg tro, de er langt over mitt nivå.

 

Jeg er også på Sukker.

Håper du har mer lykke der enn hva jeg hadde, for å si det sånn.

 

Og ikke vær redd for å ta kontakt med de du synes er interessante, det er jo tross alt det det stedet er laget for. Bare skriv en artig melding, så vekker du nok nysgjerrigheten ^^

[Puke Nukem]

Bare skriv en artig melding, så vekker du nok nysgjerrigheten ^^

 

 

Dette er letttere sagt enn gjort, desverre

[TheMartine]

Bare skriv en artig melding, så vekker du nok nysgjerrigheten ^^

 

Dette er letttere sagt enn gjort, desverre

 

Tja. Det gjelder å se for seg hva de andre, teite gutte ville skrevet, og heller skrive det motsatte.

Les gjennom profilen hennes og kommenter eller still spørsmål utfra noe snålt hun har skrevet om seg selv der.

 

Si at hun skriver at hun er interessert i hest, da, og har en dølahest. Da kan du sende melding og fortelle om den gangen du red på dølahest i tre timer og fikk så vondt i baken at du måtte stå eller ligge resten av uka. Det er lov å skrøne litt, så lenge du gjør det åpenbart.

[Gjest Guest_skadeskutt_*]

ahhh, nå føler jeg bare at jeg er til bry (noe jeg gjør konstant) og samvittigheten tærer på igjen. Sier det bare ettersom jeg er anonym, noe jeg ikke er i virkeligheten. Jeg er så jævla tullet inn i mitt eget kaos at jeg ikke ser lys i tunnelen, orker ikke stå opp om morgenen, orker ikke å gjøre noe som helst, har selvmordstanker konstant...

 

Hver gang jeg våkner føler jeg meg for jævlig, har enormt dårlig samvittighet og en slags angstfølelse som varer nesten hele dagen. Orker ikke engang å prate med foreldrene mine lengre, låser bare døra og sitter/ligger på rommet mitt og tenker. Jeg vet at dette ikke er lurt når man er deprimert, man bør gjøre ting som å trene etc men hva gjør man med 0 energi? I starten trente jeg men nå orker jeg ikke lenger, prøvde å gå meg en tur i lyset (så lenge det varte) og prøvde å ha en fast døgnrytme, har et greit kosthold (tar tran).

 

Men så er det slik at alt som skal til for å drege meg helt ned er den minste ting, trenger bare å være slik at en ting ikke gikk som det skulle og poff, så låser jeg meg inne igjen. Skulle ha tatt meg en dusj også, men hvorfor orker jeg ikke DET engang?

 

Mandager er rene helvetet og skolen med alle dens prøver stjeler den lille energien jeg måtte ha og jeg ender opp med å legge meg nedpå etter skolen eller å rett og slett ikke møte opp på skolen. Har snart fullført første halvår og jeg har bare noen få timers fravær, gjør det meg godt hvis jeg driter i noen mandager?

 

Beklager at jeg skriver så mye, men er så deppa at jeg måtte...

[Puke Nukem]

Tja. Det gjelder å se for seg hva de andre, teite gutte ville skrevet, og heller skrive det motsatte.

Les gjennom profilen hennes og kommenter eller still spørsmål utfra noe snålt hun har skrevet om seg selv der.

 

Si at hun skriver at hun er interessert i hest, da, og har en dølahest. Da kan du sende melding og fortelle om den gangen du red på dølahest i tre timer og fikk så vondt i baken at du måtte stå eller ligge resten av uka. Det er lov å skrøne litt, så lenge du gjør det åpenbart.

 

 

Prøvd det også, hjelper ikke!

 

Menmen, har egentlig alltid hadd problemer med å snakke med andre

[TheMartine]

Prøvd det også, hjelper ikke!

 

Menmen, har egentlig alltid hadd problemer med å snakke med andre

 

Nå er det ikke noe som garanterer suksess hos den man er hypp på, det vet vi jo alle. Selv ikke hesteskrøner gir deg automatisk snøret i bånn. Ikke aner jeg hva du skrev, hvordan du formulerte deg, om du virke selvsikker og positiv, eller usikker og litt...care.

 

Men det er en treningssak. Jeg er langt fra noen sjekkeekspert, og jeg er litt sær også, men jeg sier bare hva som hadde funket på meg, i hvert fall.

[Gjest Guest_Frozen_*]

"Jeg holdt på å dø". En ting er å vite det, et dypt sted inne i seg selv. En annen ting er å få vite det i detaljer. Jeg greier å late som om han ikke eksisterer. Jeg greier å aldri tenke på det som er vondt, men en dag. Den dagen han virkelig forsvinner. Frykten, sinnet, sorgen...alt ligger og venter på å få komme til overflaten. Jeg vil også dø. Flykte fra verden. Da slipper jeg å oppleve alt dette. Fri for ubehagelige og vonde opplevelser. "Men da får du heller ikke opplevd lykke". Vel, jeg føler ikke lykke. Jeg har det bra av og til, men jeg er nummen. Tom og ensom. Det er som å være innestengt bak en usynlig mur. Jeg fungerer ikke. Hverken psykisk eller fysisk.

[-Léon-]

Ja, det er første gang jeg har åpnet meg ordentlig for noen, tror ikke jeg knytter meg så lett til folk, holder meg mest for meg selv og prøver aldri å komme innpå folk.

 

Takk for informasjonen, jeg hadde trodd jeg skulle oppleve dette igjen. Kanskje jeg gjør det, så bør jeg si ved første samtale hos psykolog at jeg er redd for at dette kan skje? Eller blir det for dumt? Vil ikke bli dømt for å være en snåling, men vil gjerne lære meg å kvitte meg med slike følelser.

 

Om det er et sted du ikke skal være redd for å bli sett på som en snåling, så er det hos psykologen. De har som regel hørt det meste, og håndtert et bredt spekter av "snålinger".

 

Vær ærlig, du, det vinner du på. Å holde tilbake når du går i terapi, er bare sløsing med tid.

 

Meldte meg nettopp inn på Sukker.no

Ble "sjokkert" over alle de utrolig pene jentene som hadde bildet sitt der, forstår ikke helt hvorfor. Kan liksom ikke tro at de har noe problem med å finne seg en type.

Kommer ikke til å ta kontakt med noen av de vil eg tro, de er langt over mitt nivå.

 

Jeg er også på Sukker.

Håper du har mer lykke der enn hva jeg hadde, for å si det sånn.

 

Og ikke vær redd for å ta kontakt med de du synes er interessante, det er jo tross alt det det stedet er laget for. Bare skriv en artig melding, så vekker du nok nysgjerrigheten ^^

 

Takk for oppmuntringen

[Gjest anoreksi]

Idag har jeg tenkt til å ha "spisedag" og spise litt potetgull, sjokolade etc. Har ikke gjort det på et par uker, og forrige gang så kastet jeg opp i lang tid etter det p.g.a dårlig samvittighet... Hvis jeg først spiser potetgull osv., får jeg opp noe av det hvis jeg kaster opp egentlig...?

 

Jeg har for øvrig fått diagnosen anoreksia og spiseforstyrrelse... Er både underernært og dehydrert. Er også undervektig. Veier 62,5 kg og er 181 cm høy.

 

Og ja, det er jeg som har skrevet i denne tråden om noe lignende før.

[Gjest anoreksi]

Har fortsatt ikke spist noe, siden forrige gang jeg skrev.

 

Hvis jeg føler meg litt kvalm ikveld etter jeg har spist, bør jeg kaste opp, eller bare legge meg ned og slappe av til det går over?

 

Får jeg ut noe av snopet som jeg har spist ved å kaste opp, egentlig?

 

Takker for svar...

[Deadringer]

Hvis jeg føler meg litt kvalm ikveld etter jeg har spist, bør jeg kaste opp, eller bare legge meg ned og slappe av til det går over?

[Cortinarius rubellus]

Kvalmen er bare en reaksjon på at du får næring i deg, og prøv når du først spiser at du spiser noe annet enn potetgull og godteri som ikke har næring, bare tomme karbohydrater.

Er bedre enn ingenting såklart:)

Blir du kvalm så legg deg ned.

Men fortsetter du dette løpet så ender du opp med og bare sove til slutt.

Jeg fikk heldigvis hjelp for dette og anbefaler deg og ta kontakt med lege så du kan få henvisning til noen som kan hjelpe deg.

 

 

Og hvis du har anoreksi så bør du ikke tenke tanken på og kaste opp med vilje, da ender du bare opp med og få anoreksi\bulemi-kombo til slutt.

 

Så hvis du blir dårlig av og spise er det bare for at kroppen din ikke er vant med og få mat i magen.

Jeg fikk til tider kramper så jeg måtte bare ligge i fosterstilling og bite tennene sammen.

 

Et lite tips for at du ikke skal få vondt er og spise veldig sakte da kjenner du når magen "stopper"

Man overspiser ufattelig fort når man har spiseproblemer.

Endret 29. november 2009 av Amanita Muscaria

[Gjest anoreksi]

Ok, da satser jeg på å ikke kaste opp idag.

 

Har forresten vært hos lege/sykehuset. Ble faktisk innlagt, men jeg nektet... Lovet å spise mer, og dem sa at jeg burde spise det jeg har lyst på og det jeg får i meg, samme hva. Dem mente at jeg burde gå opp ca 10 kg...

[L4r5]

Selv om du ikke hadde tatt skade av å legge på deg så er du fremdeles innenfor det man kaller "normal" BMI med din høyde og vekt. Så du trenger ikke være så veldig redd. Har selv vært kraftigere ute og kjøre. Grensen for "undervekt" med tanke på BMI for deg går på ca 60,5kg. Så ikke fortvil.

 

edit: Ser det står andre tall noen andre steder. Jeg tok utgangspunkt i de stedene det står undervekt = under 18,5 i bmi.

Endret 29. november 2009 av L4r5

[Gjest juletider]

Akk så går det mot juletider, er for tiden alvorlig deprimert og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg pleide å elske denne årstiden, jula betydde alt for meg. Nå klarer jeg ikke å være glad, selv om jeg blir støttet av familie. Kommer meg kanskje til psykolog før jul, men uansett, dersom jeg får en dritt jul så synker jeg så lavt som det går ann.

 

Klarer ikke engang å late som jeg er glad lenger, så jeg føler at jeg dreger ned de rundt meg. Hva er det beste jeg kan gjøre? Skaffe medisiner og dope meg ned i jula?

[Jann - Ove]

Guest_anoreksi: ikke undervurder verdien av det rådet der. Klarer du å stagnere vektnedgangen før det blir så ille at du blir tvangsinnlagt og tvangsforet så blir det lettere å klare å holde en viss normalitet i resten av tilværelsen.

 

Jula er et lite helvette. Synd det er så vanskelig å stå over den.

 

Nå er det to år siden jeg klarte en juleferie uten å gå ned i vekt. Det høres kansje enkelt ut - men det er ikke det.

[Gjest juletider]

Guest_anoreksi: ikke undervurder verdien av det rådet der. Klarer du å stagnere vektnedgangen før det blir så ille at du blir tvangsinnlagt og tvangsforet så blir det lettere å klare å holde en viss normalitet i resten av tilværelsen.

 

Jula er et lite helvette. Synd det er så vanskelig å stå over den.

 

Nå er det to år siden jeg klarte en juleferie uten å gå ned i vekt. Det høres kansje enkelt ut - men det er ikke det.

 

Hva kommer det av?

[Cortinarius rubellus]

Man har opplevelser som gjør at her jul blir man påmint om hva man ikke har eller får opplevd.

Jul er en tvers igjennom unødvendig høytid. Hele Desember er bare en lang måned med vonde minner...........og man kommer ikke unna det uansett hvor mye man prøver. Pluss det er den tiden alle skal være blide, som jeg ser på som falskhet deluxe.

Og man reagerer forskjellig når man har det tøft.

Andre trøstespiser, andre lar være og spise, noen ruser seg, noen kutter seg osv.

Endret 29. november 2009 av Amanita Muscaria

[Demonfudge]

Jeg har ikke hatt skikkelig julefølelse siden faren min døde i 2000.

 

Så i år har jeg bestemt meg for å dra opp på hytta i jula. Alene. Lager ribbe med alt tilbehør her hjemme før jeg drar, og på julaften skal jeg gå ut i skauen med mat, truger, termodress og tenne meg et fint bål hvor jeg skal sitte alene og bare nyte det.

 

Det blir på en måte en ny start for meg. Og slutten på mye vondt.

 

Sosial angst som kom etter at fattern daua, og som jeg har enda. Masse dritt jeg vil bli ferdig med.