Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SaitekQ]

Altså, jeg vet mange av dere tenker at siden jeg bare er 15 år har jeg ikke opplevd ordentlige følelser.

 

 

Det har jeg aldri påstått. Jeg sier bare at tro meg; du kommer til å finne noen bedre. Og mest sannsynlig kommer du nok dessverre til å bli sønderknust en gang eller to også. Skal ikke bare være blomster og sommerfugler.

Tenårene er liksom prøveperioden hvor man gjerne feiler flere ganger, og tar hvert tap med videre som en erfaring.

 

 

Men til slutt er jeg ganske sikker på at du treffer noen du er klar for å dele resten av livet ditt med

 

Ja, jeg er klar over jeg blir å finne den rette for meg, det bare virker ikke ut som akkurat nå. Eneste jeg har lyst til nå er å lage med en liten mørk hule for meg selv for å si det slik.

 

når jeg var sammen med denna jenta, så hadde jeg så mye følelser for denna jenta at jeg kunne valgt denna jenta framfor min egen familie. Hvertfall sånn det føltes ut

 

Det er en vanlig tanke når man er forelsket. Samtidig tror jeg at tanken ble styrket på grunn av alderen din. Når man er i puberteten og de tidlige tenårene, er ikke familien noe særlig populær.

 

Ja, er nok klar over det, men jeg vet hvor mye familien betyr for meg.

 

Men jaja, får nok bare komme meg over hun, på en eller anna måte. Takk for støtten folkens, godt å prate med noen som har vært igjennom det samme.

[AmonAmarth]

Ja, jeg er klar over jeg blir å finne den rette for meg, det bare virker ikke ut som akkurat nå. Eneste jeg har lyst til nå er å lage med en liten mørk hule for meg selv for å si det slik.

 

 

Vi har alle vært der. Det eneste en kan gjøre er å bite det i seg, og fortelle seg selv at dette skal gå bra!

Heng med venner og finn på så mye som mulig for å få tankene på andre ting!

Fysisk trening skal også være en veldig god måte å få bort depresjoner på. Joggeturer med musikk på ørene hjalp i alle fall meg stort

 

 

En dag vil du se tilbake på hvordan du har det nå, og slå deg selv i panna for å være så tåpelig

[Gjest member-101642]

Trening kan jeg anbefale på det sterkeste. Det får bort mye dritt, både fysisk og psykisk. Det viktigste er å ha et eller annet sunt som får tiden på gli. Hobbyer og venner er bra ressurser.

[SaitekQ]

Har veldig bra venner jeg bruker å være ilamme, bortsett fra han som lå med eksen min da.

 

Nei, dette skal gå bra. Takk skal dere ha.

[AmonAmarth]

Nei, dette skal gå bra. Takk skal dere ha.

 

 

Selvfølgelig går det bra! Det er en av de verste setningene å høre når humøret er på bånn, men ting ordner seg alltid til slutt

Endret 24. november 2009 av AmonAmarth

[Gjest deppa]

Har jeg spist mye idag?

 

1 hekto laks + wok-grønnsaker

2-3 kg druer (tok 2 biter av drua og spyttet ut resten hele tiden)

 

Hvor mange kalorier blir dette?

[Lenne]

Har jeg spist mye idag?

 

1 hekto laks + wok-grønnsaker

2-3 kg druer (tok 2 biter av drua og spyttet ut resten hele tiden)

 

Hvor mange kalorier blir dette?

Jeg tror du bør sette deg ned litt og tenke over hvorfor du gjør dette. Når du har fått klarhet i et par ting kan du ta tak i problemene derfra. Jeg vet hvordan det der er, og ting blir så ufattelig mye verre. Man fungerer hverken psykisk eller fysisk. Gjør deg selv en tjeneste. Gjør hverdagen din lettere å takle.

[Jann - Ove]

Du har spist for lite.|

 

Det skal faktisk litt til for at kroppen har nok til å vedlikeholde kropsvekten, og går man alt for langt under det så blir alt feil. Ender man opp i sparemodus så tærer kroppen på muskler og fett om den må, og man stagnerer i vekt + mister alt av fysisk og psykisk overskudd.

 

Tenk over hva du gjør. Se litt tilbake i tråden; du er ikke alene om å slite med tanker rundt mat. Det kan få fatale konsekvenser om du ikke innser hvor selvdestruktivt det er før det er for sent.

Endret 24. november 2009 av Jann - Ove

[H3N]

Altså, jeg vet mange av dere tenker at siden jeg bare er 15 år har jeg ikke opplevd ordentlige følelser.

 

 

Det har jeg aldri påstått. Jeg sier bare at tro meg; du kommer til å finne noen bedre. Og mest sannsynlig kommer du nok dessverre til å bli sønderknust en gang eller to også. Skal ikke bare være blomster og sommerfugler.

Tenårene er liksom prøveperioden hvor man gjerne feiler flere ganger, og tar hvert tap med videre som en erfaring.

 

 

Men til slutt er jeg ganske sikker på at du treffer noen du er klar for å dele resten av livet ditt med

 

Da burde jo jeg faktisk stille særdeles sterkt

 

Selvironi har jeg også

[AmonAmarth]

Da burde jo jeg faktisk stille særdeles sterkt

 

Selvironi har jeg også

 

 

Selvironi er bra

[Kieft]

JEg er så forbannet og sur på meg selv. Dette er andre året mitt på universitet-nivå og allikevel klarer jeg ikke å holde meg strukturert gjennom året. Jeg var sikker på at jeg hadde lært fra i fjor og at dette året ville bli lett som faen.

 

Nå sitter jeg her mitt i eksamensperioden uten noe kunnskap om det jeg skal ta eksamen i. Jeg har skippet to innleveringer som betyr at jeg ikke får ta eksamen i to av fire fag. Jeg sliter ekstremt med å få gjort den gjenværende innleveringen før fristen og det er frustrerende å se at jeg må lese ekstremt mye for i det hele tatt bestå de gjenværende eksamene. Gode karakterer kommer det aldri til å bli.

 

Ja, jeg vet det er kun min feil så trenger ingen til å påpeke det. Jeg kommer til å prøve å ta fagene om igjen neste semester. Det vil si at det blir 45 studiepoeng som blir tatt neste semester.

 

Det er uansett helt utrolig irriterende å se at jeg har gjort det stikk motsatte av det jeg vet jeg må gjøre hele semesteret. Det verste er at jeg husker knapt hva jeg har gjort dette semesteret, jeg husker knapt hva jeg gjorde i går. Noe som kan tyde på at mye av tiden har blitt kastet bort til unødvendige ting.

 

Helvettesfaens dritt. Jeg får heller ikke tid til å gjøre det andre jeg har lyst til i tida fremover bare fordi jeg har vært så dårlig til å distribuere tida mi. FITTE

 

Det værste er også at jeg liker å lese om det jeg skal ha eksamen i, men det at jeg må gjøre det så kjapt og stresse meg gjennom pensum gjør alt så forpult irriterende og u-kjekt. Satan.

[Gjest __:]

Burde jeg fortelle noen at jeg sliter, eller er det bare dumt? Vil gjerne fortelle det til en venn, men jeg er redd reaksjonen hans. Har aldri fortalt noen at jeg sliter, vet ikke om jeg har lyst til det heller. Noen som har noen erfaringer de kan dele?

[Gjest Smile!]

Vet ikke hva jeg ville ha gjort uten Radiohead

[Raudridder]

Da hadde du antakeligvis hatt et annet favorittband.

[SpeekoN]

Burde jeg fortelle noen at jeg sliter, eller er det bare dumt? Vil gjerne fortelle det til en venn, men jeg er redd reaksjonen hans. Har aldri fortalt noen at jeg sliter, vet ikke om jeg har lyst til det heller. Noen som har noen erfaringer de kan dele?

 

 

Begynn forsiktig.

Om det virkelig er en god venn, vil han forstå.

Om reaksjon er helt på trynet bare du nevner det, finn noen du VIRKELIG stoler på.

 

Og husk, venner skal være venner.

Ikke terapeuter.

[Gjest monad]

I dag har smertene dominert alt.

 

Fantomsmerter. Det kjennes ut som om noen prøver å mose den venstre testikkelen min. Den ble fjærnet for mange år siden. Smertene er intense og har vært der i omtrent hele dag. Av og til så oppstår disse smertene. Utrolig ubehagelig.

 

Det er så jævelig. Smerter i kroppsdeler som er intakte er det ofte mulig å gjøre noe med. Intense fantomsmerter oppå alt annet, flott når man er deprimert og knapt har overskudd til noe.

[Deadringer]

Fantomsmerter. Det kjennes ut som om noen prøver å mose den venstre testikkelen min. Den ble fjærnet for mange år siden. Smertene er intense og har vært der i omtrent hele dag. Av og til så oppstår disse smertene. Utrolig ubehagelig.

Holy shitfuck, jeg føler med deg.

[Old Game]

snip

Endret 30. november 2009 av Plagueis

[AmonAmarth]

Jeg er overhode ikke i stand til å være i et forhold har jeg funnet ut.

 

 

Er der, jeg óg. Men i motsetning til deg, aner jeg ikke hva det kommer av. Mulig det er meg som person, men det er meg i så fall uforståelig.

Jeg har en merkelig tendens til å få jenter til å falle for meg, men jeg har også problemer med å holde på ei jente når jeg først liker henne, som er relativt sjeldent.

Jeg er ikke av typen som går for fort frem, jeg er ikke kontrollerende eller avvisende, så jeg vet virkelig ikke hvor det går galt. Nå har jeg "bare" vært i fire forhold de siste tre åra, riktignok, så det kan godt være det bare er uflaks, men ingen av dem har vart lengre enn to-tre måneder.

[Gjest Gjest]

I dag merker jeg at jeg er sliten, og så forbanna lei av å være sliten hele tiden. Føler jeg sjelden har overskudd. Jeg prøver å gjøre så godt jeg kan for å ikke skuffe meg selv og andre, og jeg skal ikke fucke opp slik som de andre to gangene, det har jeg bestemt meg for. Jeg har egentlig ikke venner, i alle fall ikke som jeg kan stole 100% på, ingen som gidder å være med meg når jeg er så kjedelig og uten energi til noe. Ikke noe særlig selskap i meg, så det forstår jeg. Er bare drittlei av hverdagen, samfunnets gang generelt, og mennesker. Har egentlig et flott liv, et koselig hjem hvor jeg oppholder meg på fritiden hele tiden, stort sett, foran en skjerm. Er egentlig drittlei tv- og dataskjermen, men jeg er så forbanna tiltaksløs og sliten. Mest i hodet. Jeg er bare glad jeg ikke har like ille tankekjør som før.