TheMartine Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Uansett, det har en tendens til å være slik at what goes around, comes around. Beklager, altså. Det er godt mulig du har forandret deg og blitt et nytt og bedre menneske i løpet av de siste par årene, men det er vanskelig å føle noen form for sympati for en som har oppført seg såpass dårlig mot andre tidligere. Lenke til kommentar
Aleksander-yo Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Pensumboka skreik i permen når jeg åpnet den i dag. 1 uke til eksamen! Lenke til kommentar
Gjest Gjest_råtabodl Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Amantia: Jeg har respekt for deg som person, og sympatiserer med deg ang. mye av det du har gått gjennom, men jeg kan uten problemer si at "Karma ikke eksisterer", rett og slett for at det er min tro. Verden er subjektiv. I min verden eksisterer ikke karma. Martine: Fair enuff. Jeg trenger ikke sympati heller. Bare å få klarhet i ting Lenke til kommentar
Stjerneskudd Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Angsten for å ende opp som en person jeg ikke vil være, lengsel etter å bli ferdig med skolen og gjøre noe meningsfylt, konstant engstelig over hva andre mener om meg, føle seg dum og ensom fordi man har annerledes interesser. For mange følelser. Ugh. Får ikke vært i skogen heller, helvetes jakt Lenke til kommentar
Professional Skrevet 23. november 2009 Del Skrevet 23. november 2009 Det kan jeg si med sikkerhet at du ikke kan si sikkert og det er også og tråkke på andres tro;)Uten og gå dypere i det. Å ha egne meninger er ikke det samme som å tråkke på andres tro som du skriver. Hvis karma finnes hvor er min straff? HAHA tok du den?! Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 (endret) Guest råtabodl: Da beklager jeg uttalsen min;) forstår godt du har problemer med og tro at karma finnes. Prøver og tro på det og leve etter det, men man ser gang på gang det motsatte. den som klarer og bruke kjeften sin best...rettere sagt, gjør det som må til, uansett hva de vil oppnå...de klarer det og null skjer med de. Hadde karma eksistert så skulle ikke det ha skjedd. Endret 24. november 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
AmonAmarth Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Angsten for å ende opp som en person jeg ikke vil være Kjenner den.. Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Den type angst er velkjent for meg også. Nå prøver jeg å forsone meg med den jeg har blitt - en helt annen enn jeg skulle ønske. Lenke til kommentar
SaitekQ Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Kjiipt å se eksen sin ilag med hennes nye kjærste, spessielt når jeg har mye følelser for denna jenta. Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Oh, sånt svir. Det verste er at man ikke greier å bli ferdig med en dame før man har funnet seg en ny, og det er ikke alltid like enkelt. Lenke til kommentar
SaitekQ Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Ja, denna jenta har vært min første og eneste ordentlige kjærlighet. Har vært bestevenn med henne helt siden da vi møttes, i 5 klasse. Så ble det slutt for rundt 1,5 måned siden, aldri vært så deprimert før. Så kom hun tilbake og sa at hun savnet meg, så lå vi ilag. Så fant jeg ut at hun hadde hatt sex med en kompis av meg 2 dager etter vi lå ilag, så en uke senere har hun fått seg type. Og når sårene mine endelig hadde begynt å gro kom hun tilbake å rev dem opp igjen. Hva skal jeg gjøre? Fortsette å være venn med hun selvom jeg har slike følelser for hun, eller bare glemme hun? Har på følelsen at jeg blir å slite med å komme over denne jenta visst jeg fortsatt tilbringer tid med henne. Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Det siste avsnittet ditt forteller hva du bør gjøre. Jeg har liten tro på å være venner med en eks. Lenke til kommentar
SaitekQ Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Ja, det er nok sånn det må bli. Er bare så utrulig kjiipt å være uvenn med jenta man har vært bestevenn/kjærster siden 5-klasse. På toppen av det hele går jeg i samme klasse med denna jenta, noe som gjør saken enda vanskeligere. Lenke til kommentar
AmonAmarth Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Ja, det er nok sånn det må bli. Er bare så utrulig kjiipt å være uvenn med jenta man har vært bestevenn/kjærster siden 5-klasse. På toppen av det hele går jeg i samme klasse med denna jenta, noe som gjør saken enda vanskeligere. Alle føler det sånn den første tiden. Min første og største kjærlighet gjorde det slutt på denne tiden i fjor. Jeg var sikker på at jeg aldri ville komme over henne, og jeg gikk mange måneder uten å være i stand til å gjøre noe som helst. Men jeg droppet ikke kontakten med henne, og nå er vi veldig gode venner. Tro det eller ei, du kommer alltid over en person til slutt, du trenger bare å venne deg til å leve uten personen i den forstand du ellers er vant til Lenke til kommentar
SaitekQ Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 (endret) Fint å høre at andre har klart det som virker umulig for meg for øyeblikket. Men nå skal jeg huske at jeg er bare 15 år og jeg vet det venter mange jenter der ute på meg. Bare det at denne jenta var min første kjærlighet. Endret 24. november 2009 av SaitekQ Lenke til kommentar
AmonAmarth Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Fint å høre at andre har klart det som virker umulig for meg for øyeblikket. Men nå skal jeg huske at jeg er bare 15 år og jeg vet det venter mange jenter der ute på meg. Bare det at denne jenta var min første kjærlighet. 15 år? Ja, da skal du jaggu vente å se! Da er det kanskje heller ikke så lurt å fortsette kontakten med eksen din, heller Jeg husker jeg trodde jeg hadde møtt the love of my life i den alderen, men skikkelig forelskelse tror jeg kommer med årene, da du nærmer deg 18ish og oppover Men å miste en du er veldig glad i gjør alltid vondt, og det er ingen som klandrer deg for det Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Det er nå livet ditt begynner. Tenk på alle attraktive og jevnaldrende hunnkjønn du kommer til å møte hver dag frem til du er 38 år. Lenke til kommentar
SaitekQ Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 (endret) Altså, jeg vet mange av dere tenker at siden jeg bare er 15 år har jeg ikke opplevd ordentlige følelser. Nå skal dele en liten hemmelighet jeg skammer meg over, men når jeg var sammen med denna jenta, så hadde jeg så mye følelser for denna jenta at jeg kunne valgt denna jenta framfor min egen familie. Hvertfall sånn det føltes ut, men om jeg kunne gjort noe sånt vet jeg ikke da. Nå er jeg bare sint på denne jenta pga hun lå med en kompis av meg, men innerst inne vet jeg hva jeg fortsatt føler for hun, og jeg tror jeg er mer enn glad i hun, fortsatt. Endret 24. november 2009 av SaitekQ Lenke til kommentar
AmonAmarth Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 Altså, jeg vet mange av dere tenker at siden jeg bare er 15 år har jeg ikke opplevd ordentlige følelser. Det har jeg aldri påstått. Jeg sier bare at tro meg; du kommer til å finne noen bedre. Og mest sannsynlig kommer du nok dessverre til å bli sønderknust en gang eller to også. Skal ikke bare være blomster og sommerfugler. Tenårene er liksom prøveperioden hvor man gjerne feiler flere ganger, og tar hvert tap med videre som en erfaring. Men til slutt er jeg ganske sikker på at du treffer noen du er klar for å dele resten av livet ditt med Lenke til kommentar
Gjest member-101642 Skrevet 24. november 2009 Del Skrevet 24. november 2009 når jeg var sammen med denna jenta, så hadde jeg så mye følelser for denna jenta at jeg kunne valgt denna jenta framfor min egen familie. Hvertfall sånn det føltes ut Det er en vanlig tanke når man er forelsket. Samtidig tror jeg at tanken ble styrket på grunn av alderen din. Når man er i puberteten og de tidlige tenårene, er ikke familien noe særlig populær. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg