Professional Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 Jeg sliter veldig med matlysten for tiden. Jeg prøver så godt jeg kan, men alt smaker som sagflis, og det er så vanskelig å bare dytte i seg noe. På grunn av dette, og en del andre ting, har jeg vasker for å fungere i hverdagen. Hvordan i alle dager skal man klare å fullføre en hel skoledag ved å spise ett minimalt måltid per dag? Jeg klarer det ikke, vertfall. Hvilken skole går du på? Ungdomskole? Kanskje du kan prate med helse søstren og se hva hun sier til dine problemer. Det er håp for alle til og med deg, lykke til! Lenke til kommentar
Goldshoten Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 Goldshoten: Stress, press og mye å tenke på. Jeg vet ikke helt. Ja, det kan ofte være en for stor belastning for mange. Stress er det lettere å gjøre noe med, press kan lettes på og tankene kan alltids deles så de føles lettere. Men det er ikke alltid så lett, dessverre. Hvordan går det nå forresten? Har du prøvd å snakke med noen osv? For jeg håper virkelig du får tilbake matlysten din! Lenke til kommentar
Lenne Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 Så søt du er, Professional. Jeg hadde aldri tenkt på det selv. Goldshoten: Joda, litt bedre faktisk. Hjelper å prate om ting. Når det gjelder mat og slikt er jeg ikke heelt der jeg bør være enda, men det kommer jo uansett til å ta litt tid. Må tas skritt for skritt. Prøve å få igang sunne vaner og spise regelmessig igjen. Lenke til kommentar
Gjest Guest_JIB_* Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 Jeg trodde alt gikk bedre, at ting for en gangs skyld holdt på å gå den rette veien. Men det virker som om alt muligens ville bli bedre om jeg bare ga opp meg selv, lot alt gå til helvete. Det føles tryggere der, jeg vet hvor jeg har meg selv, og jeg vet hvor jeg har de rundt meg. Kjenner angsten og noiaen komme tilbake, er en stund siden sist de var på besøk. På toppen av det hele begynner jeg å få et problematisk forhold til mat. Det er akkurat hva jeg trenger nå.. Frister mest å bare gi opp, jeg gidder ikke kjempe lengre. Hva er vitsen? Jeg kommer aldri til å få det bra uansett. Lenke til kommentar
Puke Nukem Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 faen, vennesona kan dra langt til helvete og bli der.. HELT enig Lenke til kommentar
Gjest Guest_secret_* Skrevet 7. november 2009 Del Skrevet 7. november 2009 jeg plages noe jævlig med sosial angst, det er så helvettes invalidiserende.. hele tida må jeg gruble over hva jeg sier og gjør: om jeg sier noe dumt, gjør noe rart, om jeg sier noe upassende. må gruble om jeg har sakt noe dumt; er svært opptatt over hva andre tenker om meg. finner jeg ut om jeg har sakt noe dumt eller rart, så blir det flere timer/dager med tvangsgrubling, flere ganger nattesøvnen uteblir. hvis noen sier noe positivt til meg tenker jeg alltid; "det sier de bare fordi de synes synd på meg" at de egentlig ikke mener det. har problemer med å skrive det her å, får bare en følelse av å være til bry lissom.. Lenke til kommentar
Darthvulture Skrevet 8. november 2009 Del Skrevet 8. november 2009 jeg strøk 2 ganger og jeg dro til HAUGESUND hver gang, jeg bor altså i stavanger. tenk dere å ta en båt som tar 1 og en halv time hver vei og stryke 2 ganger! det var sinnsykt deprimerende, men jeg tenker ikke på det ettersom den DEILIGE følelsen av å bestå den 3 gangen. er sikker på at følelsen av å bestå den 3 gangen er bedre enn å bestå på første, da forstå¨r man hvor mye man faktisk må igjennom men jeg tok den siste oppkjøringen med storm, tok med min egen cd(med 2 marvin gaye sanger:D) og eide, er bare å finne hva som jør at du roer deg ned for meg er det musikk som jør det, jeg chiller mer og greier å gjøre mye mer rett med musikk på men etter du har bestått, IKKE kjør som et svin! er lett å gjøre det, men ikke verdt det man kommer kanskje 5 min senere fram men det er verdt å være 100% i live enn å ofre det pga man kjører 10-20 over fartsgrensa altså... Lenke til kommentar
srbz Skrevet 8. november 2009 Del Skrevet 8. november 2009 Jeg strøk også 2 ganger. Tok meg nesten et år fra første oppkjørig til jeg faktisk fikk lappen pga førstegangstjeneste. Lenke til kommentar
Olum Skrevet 8. november 2009 Del Skrevet 8. november 2009 *snip* Om du er redd for å bli tjukk er det nok ikke spising som gjør det. Det er det faktum at du bare sitter og slasker inne. Vær litt aktiv selv om sesongen er slutt, så kan du unne deg litt digg i helgene. Lenke til kommentar
kris98 Skrevet 8. november 2009 Del Skrevet 8. november 2009 Forbaska konstant negative humør. Begynner å tære på nå. Lenke til kommentar
TheOneBigX Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 Sitter her sent på natt... Skal opp og på skolen klokken halv sju... Vet at jeg burde lagt meg for mange timer siden, men sitter istedet og stirrer tomt inn i skjermen...Sigh Musikken er hva som holder meg i live. <3 Pink Floyd <3 Lenke til kommentar
Gjest Anon22 Skrevet 9. november 2009 Del Skrevet 9. november 2009 *Er på forumet* Hei, Torsdagen som var mistet jeg mine framtidsutsikter, etter 2 år på høyskolen skulle jeg ha hatt ca 130 studiepoeng eller noe i den duren, men har bare 100. Da jeg begynte nå i høst på mitt 3'e år oppdaget jeg at jeg var ikke oppført på eksamener som skal være denne høsten. Jeg var oppmeldt på gammle som jeg hadde bestått i fra før av. Før denne Torsdagen var jeg glad, jeg viste hva jeg skulle gjøre. Jeg skulle ta et halvt år ekstra på skolen med betalt arbeid på siden, og trening. Mine framtidsutsikter var og ta et halvt år ekstra på skolen for og fullføre de fagene jeg har strøket. Men hvis jeg ikke får lov og ta disse eksamener denne høsten er jeg ferdig. Da er jeg jo 1 år satt tilbake. Jeg aner ikke om jeg kan greie alle sammen på et halvt år. Jeg tror jeg kan det. Men får jeg lov? Jeg får ikke ta hovedfagsoppgaven denne høsten. Der må jeg vente 1 år til fra nå. Når jeg blir deprimert tenker jeg på nevøen min på 5 år! Jeg har lyst og komme meg til søsteren for og være faren hans. Hehe! Har lyst og gjøre ting med han, sykle turer og slikt! Gjøre noe gøy! Så derfor får jeg ikke lengre lyst og ta mitt liv. Jeg vet at jeg kanskje kan gjøre noe. Jeg har ikke lyst og flytte hjem igjen. Der er det bare elendigheter med mine søsken. Familieproblemer der faren min har hatt slag (10 år siden sist), forandret seg, osv. Han som tilogmed var mer oppegående enn meg mentalt. Fattern giftet seg med en russisk dame som bare sikkert vil ha norsk statsborgerskap. Men dog! Hun har vært i bygda mi før, på ferie, og småjobbet. Hun skal ha fortalt hva hun egentlig ville med fattern til noen andre. Fattern skal ha maset på henne. Og nå er de gift. Hun har 2 sønner. Har bare møtt den ene, men de er veldig oppegående folk. Jeg er mitt i konflikten kan man si, jeg er 22 år jeg prøver og forholde meg nøytralt. Har den lille stemmen i hodet mitt som sier at jeg skal være glad. Men når jeg tenker meg om er jeg faktisk deprimert. Dagene mine er som en fyr med bipolare lidelse, men de spenner seg langt ut. Hvorfor ber ikke min kompis som faktisk bor her på studiestedet meg på fest? Javisst, han ble bedt til 1 rødvins"glass" i går, men det ble til flere. Skal visstnok ha blitt en god fest det. Men nei. Engang kom han og en klassekamerat og ba meg kjøre dem til byen fulle. Ikke hadde de bedt meg om og drikke i lag med de. Fyfaen FYFAEN! Han lyver noe kolossalt også. Hvorfor prøver han og vise seg overlegen? Hvorfor? Jeg prøver alltid og være på samme nivå som de jeg snakker med, og som jeg er. Han sa i fylla til meg og en annen klassekamerat at han hadde bestilt seg gitar etter sin store fascinasjon av Cash... Jada... Har ikke sett noe til den gitaren. Han sa til meg før fylla at han hadde tenkt og bestille gitar (1uke før).... Jada... Blir oppgitt! Jeg har faen ikke mange vennene. Har 3 stk. Han, en annen som har flyttet og i full jobb en annen del av landet, og en hjemme i bygda mi. That's it! Og tilogmed de 2 har jeg ikke mye kontakt med. Jada... Vet nå at nøkkelen min virker på toppetasjen her på 11 etasjes store blokka, men nei, jeg skal faen ikke ta mitt eget liv.... Får gå dit og tenke i morgen når lyset har gått ned. Lenke til kommentar
Darthvulture Skrevet 10. november 2009 Del Skrevet 10. november 2009 tror jeg er spillavhengig :/ spiller hver dag og jeg er voldsomt inn to it. har liksom ingen glede i uka utenom å kjøre bil å drikke... trener kanskje 1 gang i uka men det blir mindre og mindre, jeg er så jevla lei dette vil helst finne på ting med venner og sånt men de gidder jo aldri utenom i helger osv... over en filleting i ett spill skrek jeg i over lengre tid... det er liksom bare ett spill men det kan være virkelig irriterende, merker også jeg er blitt verre når jeg spiller og folk er rundt meg, jeg skriker ut litt mer raserianfall enn før.... går alltid ut på lørdager, bare sykdom og når jeg er bortreist jeg ikke gjøre det. Må ha en da ghvor det skjer noe kjekt... skolen er kjekk men det blir endel spilling der også, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre Lenke til kommentar
Getingar Skrevet 11. november 2009 Del Skrevet 11. november 2009 simpel problemlösning: Sluta sitta vid datorn. klipp sönder sladden om du saknar sjelvdisiplin. Lenke til kommentar
Hansoen Skrevet 11. november 2009 Del Skrevet 11. november 2009 Simpelt og simpelt fru blomm. Ekke så lett som mange kanskje skal ha det til. beste tipset jeg kan gi er at du kommer deg ut så mye som mulig, hvis ikke vennene dine blir med så finner du på noe selv. Tving deg selv til å trene f.eks. Lenke til kommentar
Gjest Guest_sulten_* Skrevet 11. november 2009 Del Skrevet 11. november 2009 Hvor lenge kan man gå uten mat? Jeg har ikke spist noenting siden søndag kveld. Har drukket litt vann hver dag, da. Jeg er så deppa over alt sammen at jeg ikke orker/gidder å spise... Jeg var på trening istad... Jeg orket mye ass, yes da!... Lenke til kommentar
Deadringer Skrevet 11. november 2009 Del Skrevet 11. november 2009 Du oppnår ingenting ved å sulte deg selv. Ønsker du å fungere som et vanlig oppegående menneske må du spise enten du har lyst eller ei. Så fryktelig vanskelig å trykke i seg en bolle frokostblanding eller en banan er det ikke. Lenke til kommentar
SpeekoN Skrevet 11. november 2009 Del Skrevet 11. november 2009 Du oppnår egentlig ingenting ved å sulte deg, om du ikke spiser noe på veldig lenge, for så å plutselig spise mye en dag, så legger du fort på deg kiloene du mistet. Tro meg. En brødskive og noe frukt er jo ikke så forferdelig vanskelig å stappe i seg. Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 11. november 2009 Del Skrevet 11. november 2009 Finn noe du klarer å stappe i deg; det er ikke så nøye hva det er, bare det er noe. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg