Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[chokke]

Føler noe mangler i livet mitt. Jeg mangler entusiasme over fremtiden. Alle tar utdanning, finner seg kjærester, alt det vanlige. Jeg? Fadderuke, stress med å finne og holde på kjæreste, jobb, barn... Huff. Må alikevel innrømme at jeg tror jeg savner en sjelevenn. Noe jeg tror kan gi meg glede og drivkraft. Men energireservene er der ikke. Verken til å finne seg en kjæreste, eller begynne på veien mot voksenlivet. Jeg mangler generell livslyst, og de rundt meg begynner å merke det. De begynner å bekymre seg. Jeg beskymrer meg jeg også. Trodde ikke jeg skulle komme så langt som 20 årene.

Oooh, join the club.

Går rundt og eksisterer. "Alle" andre gjør det så mye bedre, alle blir vellykket og får seg god jobb, gode relasjoner, gode karakterer og whatnot, men hva får jeg? Kvisemedisin og haugevis av kremer, et minimalt ønske om å stå opp om morraen, fravær av talent blabla. Det er kanskje sant, jeg vet at jeg kanskje mangler talent, men jeg er ikke dum. Jeg lærer forholdsvis kjapt, men jeg ønsker ikke å lære om ting A eller ting B. Jeg vil kunne ting A og ting B. Ikke gå i dvale i 3 år for å kunne komme ut av hulen og være kjempesmart.

Jeg ønsker å klare ting, men jeg har funnet ut at jeg fungerer dårlig alene, men jeg fungerer også dårlig med flere folk. Jeg likte 1. semester veldig godt, jeg fant en liten gruppe jeg var med, vi jobbet med fag og hadde det gøy underveis. 2. semester var litt kjedeligere, men gikk enda ganske bra. 3. semester (nå) går ganske dårlig. Jeg har problemer med motivasjon, og jeg har problemer med å komme meg på universitetet, og å jobbe generelt. Kaster bort hele dager på ingenting, for hva? Eksistere. Wooo.

 

Nå skal det sies at dette er skrevet halveis i frustrasjon og oppgitthet, og egentlig ment som en liten utblåsning fra min side.

[Puke Nukem]

uff... nå er jo alt bare ræva..

 

Som en av mine gamle lærere sa: "Alkoho inne, vett ut"

 

hva om da ikke har noe vett i utgangspunktet? hvordan blir det da?

 

jo, det skal jeg si dere, det blir enda værre

[L4r5]

De siste dagene har huet mitt vært et totalt kaos. Føler jeg holder på tilte. Snart tom for sobril også så prøver å ikke ta de sånn at jeg har om jeg virkelig trenger. Prøvde å ringe nye fastlegen min for å få time, men hun er selvsagt på kurs og kommer ikke tilbake før den 2. november.

Det føles ut som om jeg balanserer på stram line for tida. Vil ikke ramle igjen.

I tillegg så føler jeg at det er utrolig urettferdig for dama at jeg er så "kjip" om dagen. Orker ikke folk når jeg har det sånn. Må liksom konse skikkelig for ikke å gi etter for angsten og da blir det bare enda vanskligere med masse folk rundt meg. Skulle egentlig vært med dama en tur til hjemstedet hennes denne helgen, men jeg måtte bli hjemme. Hadde ikke takla masse "ukjente" folk og holde meg i skinnet samtidig. Har hilst på de fleste før, men er likevel ikke kjentfolk om dere skjønner.

Vet hu hadde gleda seg til å ha med meg. Føler meg skikkelig råtten siden jeg valgte å ikke være med.

Forrige psykologen min skulle ha sendt henvisning til DPS her hvor jeg har flytta for lenge siden, men det har hun selvfølgelig ikke gjort enda. Eller, kan hende hun har gjort det denne uka, men hun hadde ikke gjort det da jeg sjekka sist uke. Har mast på henne lenge. Skulle egentlig gjort det i august eller noe. Var hvertfall det hu sa hu skulle gjøre.

Får vel få nye legen til å sende en henvisning, men da får de jo ikke med hva vi har jobbet med og hva hu mente vi burde jobbe med videre.

Sliten nå. Søvnen kommer og går. Noen netter får jeg sove bra, mens andre ligger jeg våken til tidlig på morgenen.

I tillegg er det selvsagt den vanlige verkingen. Den kommer og går den også. Vært ganske ille den også noen dager.

BLÆRG! Jeg er så lei.

[/utbrudd]

[Skjelvgråt]

Så dumt da Lars! Men kanskje en annen gang kan du være med ut med anfall eller hva ?

[Datasmurf]

Jeg ønsker å klare ting, men jeg har funnet ut at jeg fungerer dårlig alene, men jeg fungerer også dårlig med flere folk. Jeg likte 1. semester veldig godt, jeg fant en liten gruppe jeg var med, vi jobbet med fag og hadde det gøy underveis. 2. semester var litt kjedeligere, men gikk enda ganske bra. 3. semester (nå) går ganske dårlig. Jeg har problemer med motivasjon, og jeg har problemer med å komme meg på universitetet, og å jobbe generelt. Kaster bort hele dager på ingenting, for hva? Eksistere. Wooo.

Jeg har det nøyaktig på samme måte.

3. semester vil bli min død -_-

[Gjest Morder]

Klarer ikke la være å tenke på hvor fantastisk det hadde vært å drepe den tidligere bestevennen min (rival nå). Jeg fantaserer hver eneste dag om hvor godt det hadde vært å drepe ham sakte og så spise ham. Jeg hater ham så utrolig sterkt. Terapien hjelper bare ikke. Det har vært slik i et halvt år nå.

[Skjelvgråt]

De fleste ønsker og drepe en spesiel person! Avogtil!

[Puke Nukem]

Ja, sant det! Ønsker å drepe meg selv!

[Gjest Morder]

De fleste ønsker og drepe en spesiel person! Avogtil!

 

Har du en historie å fortelle? Det fungerer veldig godt som beroligende for meg.

[CypheroN]

Spise ham?!

[CypheroN]

Det får vi håpe. Hvis ikke bør han ta kontakt med profesjonelle.

[Hrodebert]

Vi minner om reglene for gjesteposting, som du finner i egen boks øverst i forumet. En eller flere innlegg har blitt slettet som følge av brudd på disse reglene. Til informasjon er sensitiv personopplysninger i denne sammenheng definert rundt informasjon om seksuelle forhold samt helseforhold. Vi oppfordrer alle til å respektere disse reglene, slik at vi kan beholde dette tilbudet for de som måtte trenge det.

 

Vær oppmerksom på at misbruk av muligheten kan medføre suspensjon fra forumet.

 

Reaksjoner på moderering går som alltid via "Personlig Melding".

 

[Cortinarius rubellus]

Klarer ikke la være å tenke på hvor fantastisk det hadde vært å drepe den tidligere bestevennen min (rival nå). Jeg fantaserer hver eneste dag om hvor godt det hadde vært å drepe ham sakte og så spise ham. Jeg hater ham så utrolig sterkt. Terapien hjelper bare ikke. Det har vært slik i et halvt år nå.

 

Vet ikke hva han har gjort, men kom over det...sorry for og virke så brutal, men det har sine grunner:)

Såklart hjelper ikke terapien, du får ikke ut sinnet ditt.

 

Og ikke halshugg meg for og virke brutal, jeg kastet bort mange år på og gå og hate og ville ta hevn over de 2 som mishandlet meg i mange år. Men det eneste jeg kan gjøre er og jobbe for at jeg skal få det bedre. Samme gjelder han gjesten.

 

Poenget mitt er: Fokuser på deg selv og ikke la hatet spise deg opp. Det fortjener du ikke. Fungerer ikke terapien der du går nå så burde du prøve en annen plass. Terapi er som mye annet, man må av og til lete før man finner den som kan hjelpe deg:)

Endret 17. oktober 2009 av Amanita Muscaria

[L4r5]

Miah: Hvorfor lager du deg ikke bare en profil? Vær så snill å les reglene for gjesteposting. Da slipper du at innleggene dine blir slettet gang på gang. Det du skriver nå er det ingen grunn til å poste som gjest!

[Gjest Guest_dritt_*]

jeg føler at jeg har skyld i alt..

jeg har vært neffor over flere år.. jeg fikk også alvorlge angstproblemer da det var som værst..

 

i en periode på 1-2 år så var jeg svært avvisende, tok ikke telefonen elr døra.

fant på latterlige unskyldninger.. fikk søstra mi til å si at jeg ikke var hjemme

 

det som er jævlig er at jeg hadde en venninde som slet selv, hun kom vel av og til til meg for å ha noen å prate med, jeg var eneste vennen hennes, men jeg møtte henne med total avvisning og lot ofte som jeg ikke var hjemme(flere gang hun tok meg for å late som jeg var ute), fordi jeg var såpass angstfylt og deprimert at jeg ikke maktet prate.. klarte rett og slett ikke snakke.

men likevel dro jeg til en annen venn iblandt som hele tida maste om at jeg måtte ta meg en tur, men ble fort utslitt og ville hjem..

pga det så tror jeg hun som slet, trodde jeg drev og var sosial med alle andre men ikke hun..

fordi hun ringte på og fikk høre at jeg ikke var hjemme..

dette er mange år siden men likevel..

den gangen tenkte jeg ikke over det engang, alle tankene den gangen var hvor håpløst alt er..

[Toast Is Pimp!]

Sosial fobi er noe helsikes dritt. Merker at det begynner å komme for fullt tilbake, selv om jeg trodde at det var borte for alltid (noe det har vært det siste året, heldigvis.) En slik enkel ting som å gå til frisøren ble nettopp et helvete. Måtte bare snu og gå hjem, greier ikke det lenger engang. Yeye.

Du er ikke alene; jeg går fremdeles jakkeløs og har ikke fått kjøpt vintersko fordi jeg ikke tør å gå i kles- eller skobutikker. Ganske patetisk.

 

Sliter med det samme, giddalaus og et snev av angst, men dog om det er normal angst eller ikke aner jeg ikke. Jeg er den typen som blir redd for og gjøre noe. Feks ringe til frisøren eller lege og alt annet. Tannlege... urk!

 

Gikk med vernesko i et halvt år i fjor grunnet at jeg ikke gidda og gå til en skobutikk.

 

Sitter her med langt hår, jeg tør ikke og gå til frisør grunnet at jeg kan få kjeft

 

Jeg føler at jeg trenger et push. En kamerat meldte seg og meg på et treningsenter. Det er en god start. Svært Hyggelig dame som driver stedet (ypperlig person for salgsoppgaver).

Endret 17. oktober 2009 av Toast Is Pimp!

[L4r5]

Sitter her med langt hår, jeg tør ikke og gå til frisør grunnet at jeg kan få kjeft

Akkurat den er enkel å fikse. Heldigvis så kan vi gutter slippe unna med å ta en hårklippemaskin og still på 3-7mm.

[Toast Is Pimp!]

Har en barbermaskin da! Og noen sløve høvler og CD-Penner i mange farger til og tegne hakekors på hodet...

 

Har fantasert om og snaue meg helt i fylla og få tatovert hakekors på toppen.

Endret 17. oktober 2009 av Toast Is Pimp!

[Heimlaga]

Sosial fobi er noe helsikes dritt. Merker at det begynner å komme for fullt tilbake, selv om jeg trodde at det var borte for alltid (noe det har vært det siste året, heldigvis.) En slik enkel ting som å gå til frisøren ble nettopp et helvete. Måtte bare snu og gå hjem, greier ikke det lenger engang. Yeye.

Du er ikke alene; jeg går fremdeles jakkeløs og har ikke fått kjøpt vintersko fordi jeg ikke tør å gå i kles- eller skobutikker. Ganske patetisk.

 

Sliter med det samme, giddalaus og et snev av angst, men dog om det er normal angst eller ikke aner jeg ikke. Jeg er den typen som blir redd for og gjøre noe. Feks ringe til frisøren eller lege og alt annet. Tannlege... urk!

 

Gikk med vernesko i et halvt år i fjor grunnet at jeg ikke gidda og gå til en skobutikk.

 

Sitter her med langt hår, jeg tør ikke og gå til frisør grunnet at jeg kan få kjeft

 

Jeg føler at jeg trenger et push. En kamerat meldte seg og meg på et treningsenter. Det er en god start. Svært Hyggelig dame som driver stedet (ypperlig person for salgsoppgaver).

 

vet hvordan det kan være, og det tar ofte energien og motivasjonen, alt blir et ork..

[L4r5]

Har en barbermaskin da! Og noen sløve høvler og CD-Penner i mange farger til og tegne hakekors på hodet...

 

Har fantasert om og snaue meg helt i fylla og få tatovert hakekors på toppen.

Stryk hakekorset så er du i mål. Hakekorset hadde du angret på garantert. Selv så var jeg hos frisøren her om dagen. Det var første gang siden 2005. Det var ikke spesielt gøy.

I mellomtiden så hadde jeg klart meg med å snaue meg en gang i året ca.