Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Aldri opplevd og får og si det sånn jeg har opplevd akutt.

Eneste grunnen til at du får det gratis er frikort etter du har fylt opp det.

Hvis det ikke er noen lover som jeg ikke vet om.

Har betalt for alle brudd og sting og operasjoner.

Har du vært på akutt legetime av psykologiske grunner?

Lenke til kommentar
Jeg har. Ikke opplevd noen gratistime. Men det kommer vel an på hvordan de på legekontoret tolker regelverk og "akutthet".

Ja, det kan hende. Jeg var der da helsa mi var veldig alvorlig, så kanskje det var derfor, men jeg trodde det var gratis hvis det var akutt psykologisk uansett. Beklager hvis jeg tok feil

Lenke til kommentar

idag våknet jeg 03.20 å lå våken resten av natten, å tenkte på den personen som jeg likte før å nå har det bare blitt værre. Hadde kommet over henne men så har det utviklet seg på nytt igjen, hjertet tar liksom over hjernen. det er det siste jeg trengte nå, greide ikke å komme meg på skolen. Var helt utmattet av natten. føler at jeg ikke har igjen noe venner på skolen, eller så virker det som de synes jeg er innpåsliten. Vet ikke om jeg orker det her mer, er utrolig slitsomt.

Lå nesten hele natten å funderte på hvordan jeg kunne få henne, å slike ting. satte på en måte opp scenarior i hodet mitt om at plutselig så skjedde det noe med hun, også reddet jeg henne å slikt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, den ene personen som jeg kan snakke med er bortreist. å kommer hjem om 3-4 dager. virker som hele verden rundt meg går til helvete.

Har gjort så mange feil på alle områder, sist så hjalp det å spise mye is for å komme over. Men nå er det bare helt forferdelig.

 

måtte bare få det ut et sted....

Lenke til kommentar
Gjest Guest_ensom_*

Jeg er forferdelig ensom for tida, og selv om jeg har ekstremt lyst til å snakke om det som plager meg, så klarer jeg det ikke. Siden juli har jeg mistet mine to nærmeste venner, og jeg har vært gjennom to stygge brudd med to forskjellige kjærester. I tillegg har en tidligere klassekamerat som jeg kjente fra barnehagen tatt selvmord, og jeg kræsjet familiens bil to dager etter det siste bruddet (skader for 40 000 kr).

 

For tiden bor jeg hos den siste eksens bestekamerat, som har vært kjempesnill og en utrolig god hjelp, men jeg føler at jeg utnytter ham og er til bry. Spesielt vanskelig er det at jeg ikke klarer å sove alene.

 

For all del, jeg er for en stor del skyld deler av det selv, men ting har tatt helt av, og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom dette.

Lenke til kommentar

Stoler man ikke på noen så ender man vel opp veldig ensom. Fordi man aldri føler den nærheten og tilliten til å åpne seg for noen.

 

Gi den makten over til noen og la dem få muligheten til å såre deg krever litt mot. Ikke alltid det lønner seg. Men de gangene det gjør det så er det fantastisk herlig.

Lenke til kommentar
Jeg opplever gang på gang at kamerater ikke bryr seg lengre.
Klarer aldri å stole fullt ut på noen personer, selv om de gang på gang beviser at de er til å stole på. At de bryr seg.

Say what? :|

 

Btw mann, om du ikke føler du kan stole på de, ikke gjør det. Verre er det ikke. En kan være venner med folk uten å dele livets innerste hemmeligheter, uten å forvente at de stiller opp. Det holder med et knippe gode venner, å forvente at alle skal skli inn i den kategorien er tåpelig for slik er det ikke og slik vil det aldri bli. Kun på film.

 

Jeg burde slutte å tro jeg noensinne blir bedre, for hvem er det jeg prøver å lure?

For jeg klarer ikke å få gjort noe med meg selv. Selv om jeg vil.

Ikke rart du ikke får gjort noe, du har åpenbart gitt opp alt. Om du feiler på det første steget blir det litt for dumt å klage. Tro meg, jeg har tvunget meg selv gjennom så mye rart for å muligens få et bedre syn på meg selv og andre at jeg veit hva jeg snakker om. Er det psykisk er det ikke mye jeg kan hjelpe med, men har du problemer med selvsikkerhet og shiz pga hvordan du ser ut er det bare å sende meg en pm eller slenge meg til på msn så kan jeg kline til med noen gode velformulerte råd.

Uansett hva du gjør, ikke gi opp. Det er den enkle veien og den veien som 100% garantert ikke hjelper, men heller gjør det verre.

Lenke til kommentar

Jeg er en veldig god venn, men folk vil ikke være venn med meg. :)

 

Hele dagen begynte med motivasjonssvikt, og jeg følte at jeg ikke fikk til noe som helst. Det har egentlig vært slik ganske lenge. Det hele toppet seg da "beste"venninnen min nok en gang beviste at jeg ikke er så viktig. Hun spør aldri om vi skal finne på noe, det må jeg ta meg av. Mange ganger har hun plutselig funnet ut at hun ikke gidder, eller har en annen avtale som hun tilfeldigvis "glemte". Hun snakker aldri med meg i ukedager lenger, kun litt prating på msn i helgene av og til. Ja vel...

 

I hele går var jeg med en venninne som har det litt vondt for tiden, og jeg sverger på at jeg ville gjort så utrolig mye for den jenta, og slik er jeg med de fleste vennene mine. Jeg har faktisk ikke gjort annet enn å støtte og hjelpe, og syns ikke jeg fortjener dette her. Særlig ikke nå.

 

Det er alltid jeg som skal stille opp, eller hva. :)

Lenke til kommentar

Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg bare skal presse meg selv til å ha en fremføring (om ting jeg egentlig ikke har så mye peiling på), eller om jeg skal spørre om jeg kan slippe. Jeg vet at om jeg ikke har denne fremføringen, så kommer det bare til å forverre seg senere når vi skal ha fremføringer, også i andre fag. Men jeg kommer aldri over presentasjonsangsten, selv om jeg har hatt mange greie fremføringer før. Det er bare at det er minst 20 som skal sitte og glo på meg, og jeg kommer nok bare til å stå der og stamme og føle meg dum. Jeg følte jeg fikk alles oppmerksomhet i dag når jeg skulle forlate klasserommet for å gå til psykologen, fordi læreren sa hade til meg, så ble det helt stille. Det var så jævlig ubehagelig, går og føler meg som en idiot resten av dagen.

En annen ting er det er snakk om gruppearbeid/fremføring, og vi vet allerede hvem vi kommer til å komme på gruppe med, så de på gruppa mi (og resten av klassen for den del) oppdager jo det "h*n skal ha fremføring for læreren alene, forskjellsbehandlig, osv." Lærern spurte hele klassen om hva de syntes om at noen kanskje fikk ha fremføring for læreren alene, men da var det ingen som turte å si noe. Sikkert "luksusproblem" for noen, men jeg kommer til å gå grue meg som f helt til den fremføringen skal være. :no:

Lenke til kommentar

Føler noe mangler i livet mitt. Jeg mangler entusiasme over fremtiden. Alle tar utdanning, finner seg kjærester, alt det vanlige. Jeg? Fadderuke, stress med å finne og holde på kjæreste, jobb, barn... Huff. Må alikevel innrømme at jeg tror jeg savner en sjelevenn. Noe jeg tror kan gi meg glede og drivkraft. Men energireservene er der ikke. Verken til å finne seg en kjæreste, eller begynne på veien mot voksenlivet. Jeg mangler generell livslyst, og de rundt meg begynner å merke det. De begynner å bekymre seg. Jeg beskymrer meg jeg også. Trodde ikke jeg skulle komme så langt som 20 årene.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...