Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Raudridder]

Du er ikke alene; jeg går fremdeles jakkeløs og har ikke fått kjøpt vintersko fordi jeg ikke tør å gå i kles- eller skobutikker. Ganske patetisk.

Endret 12. oktober 2009 av Raudridder

[Gjest Tilsynelatende_normal]

Min første post i denne tråden, men likevel ikke ny til gjestefunksjonen. Har laget et par tråder her om depping, selvmord og at jeg er homo. At jeg er depresiv er veldig sesongbetont, og nå er virkelig sesongen kommet igjen. Hver forbanna høst de siste årene kommer jeg i mitt depresive modus. Jeg kjenner det allerede nå at skoleåret kommer til å bli dritt.

 

På skolen er jeg tilsyndelatende helt normal; omgjengelig, snill, hyggelig og sånn passe smart. I visse fag føler jeg meg helt lost noen ganger, det er en forferdelig følelse å ikke kunne bidra til noe som helst, spesielt nå som jeg går siste året som dataingeniør. Personlig føles det ikke som jeg kan stort innen mitt emne, noe jeg gjerne skulle gjort. Jeg har ikke noe problem å jobbe, hvis det er progresjon i arbeidet, men det føles så meningsløst å jobbe uten å vite hva man skal gjøre, ikke kunne klare å se "the big picture", ikke knytte noe sammen...

 

Hva gjør man når man har innlevering som man ikke har mulighet for å kunne klare med sitt kompetansenivå? Jeg føler meg så ufattelig teit og hjelpesløs at jeg blir kvalm av meg selv. Det er som sagt ikke første gangen jeg har hatt denne følelsen, faktisk helt siden videregående (Er i 20årene).

Jeg vet hva som burde gjøres: kjøre på med tutorials, være på skolen og jobbe flittig. Det å kunne sette seg ned etter å ha vært på skolen fra 8-15/16 er en kunst i seg selv - det hjelper heller ikke at man er deppa og bare har lyst til å høre på musikk i et mørkt rom og sove til dagen etter...

 

Lever tilsynelatende et ganske flott liv, har alt det jeg trenger av sosial omkvem, folk som bryr seg, et sted å bo, mat, helse, etc. Det hele bunner ned til at uansett hvor glad jeg er, vet jeg at jeg alltid blir deppa en eller annen gang, om ikke neste uke, så er det uken etter. Det er så vanskelig å fortsette å leve når en selv ikke vil, for det jeg egentlig vil er å bare forlate denne verden, bli fri, ingen bekymringer - slik jeg ser det er det den eneste løsningen.

Greit jeg kan gå til psykolog og få livsgnisten tilbake, men hvorfor gjøre det når jeg bare kan dø nå? Uavhengig om jeg blir 20, 50 eller 70år gammel vet jeg at livet kommer til å by på små og store problemer. Hvorfor møte dem når jeg ikke trenger? Det er totalt likegylding for resten av verden (utenom min nærmeste krets) om jeg dør imorgen eller om 40 år. Jeg hater tenkemåten, men den er rock solid, desverre!

 

Nevnte innledsningsvis at jeg er gay, men fortsatt et lite stykke inn i skapet. Foreløpig bare en som vet det (the one I fucked!), men har nå bestemt meg for at hvis noen spør eller at det passer seg slik skal jeg fortelle dem det. En annen forunderlig ting er også at jeg bare tenner på chubby guys. Helt streite, slanke gutter er fucking gross, kunne aldri tenkt meg å ha sex med den typen. No disregard til noen av dere der ute, jeg ser slik ut selv.

 

 

Det er så innlysende å ta selvmord, da det løser alle mine problemer, men det legger derimot en serious workload på mine nærmeste. Hva jeg skulle gitt for å ikke være teit/depresiv.

[Gjest Slettet+6132]

Jeg finner det nesten skremmende, hvor stor lyst jeg har til å forandre livet mitt for tiden.

Bli kvitt eller endre på de tingene som plager meg mest.

Har ikke lag noen større planer om å bli kvitt blant annet den sosiale angsten med det første, det venter jeg med. Til jeg føler meg klar for akkurat det.

 

Jeg tar faktisk meg selv i å legge planer, planer for fremtiden.

Og det virker liksom ikke så vanskelig heller. Nå etter jeg er ferdig med læretiden så vurderer jeg å ta påbygg for å så ta høyere utdannelse. Hadde dere møtt meg for et år siden hadde jeg trolig svart at jeg ikke visste. For da ga jeg egentlig faen.

Nå er det på en måte endret, jeg føler lysten til å lære har kommet tilbake.

For jeg vet jeg kan klare det, det har jeg egentlig alltid visst.

 

Nå gjelder det å se om jeg gjennomfører, er lett å tenke pent.

Om jeg gjennomfører dette er jeg egentlig usikker på.

[Bonna86]

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

 

Så grusomt. Kondolerer.

 

 

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

 

Kondolerer

 

 

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

Forferdelig å høre, kondolerer. Selv kjent noen som har blitt tatt i kreften jeg og, så føler med deg.

 

 

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

Grusomt å høre. Kondolerer så mye

 

Det verste er selvsagt at hennes datter ikke får oppleve sin mor, hun er jo knappe 2 år.

 

I dag kom etterreaksjonen. Jeg begynte å grine på kontoret til en av mine forelesere. Har ikke grått skikkelig før i dag, har vel ikke gått opp for meg før nå. Faen heller!

[b-real]

For jeg vet jeg kan klare det, det har jeg egentlig alltid visst.

 

Nå gjelder det å se om jeg gjennomfører, er lett å tenke pent.

Om jeg gjennomfører dette er jeg egentlig usikker på.

Tøv og tull mann, selvsagt kommer du til å klare det,hvorfor skulle du ikke klare det? Intet galt med topplokket ditt i det hele tatt. Og planer? Du skal jo være med til Japan jo

[Cortinarius rubellus]

Ja, men en normal aktiv person bør jo få i seg minst 2500 kcal i løpet av en dag.

 

Det spørs hvor aktiv du er det;)

[Puke Nukem]

jævla dritt...

jeg duger jo ikke til noe jo Gidder ikke dette mer!

[Skagen]

Ett innlegg om selvmordstanker er splittet ut i en egen tråd: Hver eneste dag blir tyngre og tyngre.

 

(Vennligst ikke kommenter dette innlegget. Reaksjoner på moderering gjøres pr. PM/melding)

[Gjest Slettet+5132]

Foreslår at dette blir lagt til i førstepost:

 

Skriv melding til mental helse (For de som ikke vil snakke med noen på telefon.)

 

I tillegg en liste over hjelpetelefoner f. eks:

Krikens SOS: 81 53 33 00

Rødekors-telefonen for barn og unge:

Tlf. 800 333 21 (hverdager 14-20)

 

Eller kanskje bare legge ved denne linken.

 

Litt rart at det ikke har blitt lagt til før når det har vært flere oppfordringer til det.

Endret 14. oktober 2009 av Slettet+5132

[L4r5]

Den støtter jeg.

 

edit: En link til: http://www.med.uio.no/ipsy/ssff/krisehjelp...on_og_nett.html

Endret 14. oktober 2009 av L4r5

[Sitronsaft]

Siste halve året og da spesielt siste ukene/månedene har jeg vært mer deprimert enn noen gang, og det har tært veldig på meg. Det tærer fortsatt. Noe jeg har funnet ut er at om NOE går bra, en småting eller enda bedre, en stor ting, så blir liksom alt det andre mye lettere å takle. Og på samme måte vil en vond sak, et dårlig prøveresultat, et avslag fra en du er glad i, kritikk fra sjefen, dårlige prestasjoner osv, gjøre alt mye verre, selv om det ikke er det.

 

Jeg merker ofte hvordan hele livet mitt blir lettere om jeg får til NOE. Og det skjer ofte. Ofte når jeg er nede i gropen og vil bli værende der, så klatrer jeg på en eller annen måte alltid opp igjen. Og det er det som holder meg oppe da.. Innimellom dritten fins det lys, og det er verdt å holde ut for.

 

Ville vel bare dele dette.. Og hold vennene dine nære, det kan hjelpe mer enn du tror. Har du ingen eller få venner er det mange flotte sjeler her på forumet Hjelper utrolig å få snakket ut av og til, selv om det ikke er face-2-face med en bestevenn eller en psykolog for den saks skyld.

 

Mens jeg skriver går det opp for meg at jeg blir glad av å skrive dette innlegget, selv om jeg for øyeblikket føler meg veldig deprimert og har lite å se frem til. Har funnet ut at jeg er filnk til å være der for andre, som jeg prøver å være ved å skrive alt dette, men jeg klarer ikke være der for meg selv. Så da håper jeg at noen andre vil ta den rollen for meg, og at jeg kanskje etter hvert blir finkere til å passe på meg selv. Og der ser dere igjen hvor viktig dem rundt deg kan være.

 

[Gjest Guest_gjest_*]

jupp, mestring funker uansett, problemet kan oppstå hvis man mangler noe/n å bekrefte den mestringen,forutsatt den holder seg innenfor noen logiske rammer, hvis ikke blir man fort tatt med buksa nede av arbeidsgivere/studieveiledere uansett om mammaen din fortalt deg du er verdens beste

[Hansoen]

Er det vanskelig å få tak i sovepiller? Har seriøse problemer med å sovne grunnet mange ting, ødelegger døgnrytmen min totalt...

[Cortinarius rubellus]

Snakk med fastlegen din;)

Forklar hvordan det er så skal du se at det ordner seg.

[Hansoen]

Fastlegen min er i en annen by... Må jeg dit eller kan jeg ordne det her jeg bor nå? (studerer bare så har ikke meldt flytting i folkeregisteret etc).

[Cortinarius rubellus]

du kan bestille time hos en lege der du er nå, bare forklar at du bor laaangt unna fastlegen så skal det der ordne seg:)

[Hansoen]

Ok, takker for svar

[Cortinarius rubellus]

ikke noe problem, håper du får den hjelpen du fortjener:)

og bare spør vist det er noe.

[Mechablast]

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

 

Kondolerer.

[Raudridder]

du kan bestille time hos en lege der du er nå, bare forklar at du bor laaangt unna fastlegen så skal det der ordne seg:)

 

Problemet er at det gjerne tar to måneder å få time.