Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Martine: Det blir egentlig litt for lett og si "man ser den samme", for man legger jo merke til man blir beinete osv. Er mer en følelse av at man er like tykk.

Og når du står forran speilet så kommer den følelsen.

Høres helt idiotisk ut, istedenfor og være stolt som fa.. så blir man sittende og aldri være fornøyd.

[TheMartine]

Ja, jo, jeg kan jo forstå det. Man blir så opphengt i å bli bedre, at man aldri kommer helt i mål. Men hvis du tenker tilbake på den gangen du var tjukk, må du vel føle en viss seier, eller hva?

[Cortinarius rubellus]

Jeg trodde seriøst jeg aldri skulle klare det, på egen hånd uten noe hjelp fra kurs osv.

Og mens personen du bor sammen med spiser som vanlig.

Så jeg får jo en følelse av "YES, jeg klarte faen meg det"

[TheMartine]

Ja, det må du jo få, ellers hadde du jo vært sykelig opptatt av det. Kanskje til og med hatt en fot innenfor spiseforstyrrelser eller noe.

 

Jeg håper du klarer å holde litt på den stoltheten, da. At den hele tiden kan ligge i bakhodet og minne deg på at du faktisk har vært kjempeflink, og klart noe veldig mange aldri klarer.

[Cortinarius rubellus]

Sist gang jeg slanket meg så endte det i "going down the anorexia lane"

Så du er helt klart inne på noe, men nå har jeg ei som passer på og ikke tilater at det sklir ut:)

Så jeg "må" godta meg og ikke slutte og spise. Og jeg setter utrolig pris på det du Martine og et par andre personer har sagt til meg:)

[TheMartine]

Godt du har noen som passer på, da. Det er jo ikke rart det kan ta av når man skal så mye ned i vekt. Vanskelig å bremse når man er godt i gang, tenker jeg.

[stasomfaen]

Jeg føler meg så alene... Er ikke det, men føler en viss tomhet, og gjør ikke annet enn å tenke på det negative i livet og; "hva skjer om jeg ikke gjør det og det igjen" "jeg kommer til å savne det så fælt" osv.. Jeg tenker altså på minner/ting jeg vil oppleve igjen/sporter jeg ikke vil gi slipp på og sånt og hva som skjer hvis jeg ikke gjør det. Jeg kommer altså til å angre mer enn noensinne. HUFF. Jeg tenker for mye. Føler meg så forbanna deppa for tiden. Og nei, psykolog hjelper ikke mot dette, har prøvd!

 

Her en gang for 1 mnd siden når jeg var stressa fordi jeg forsov meg, slo jeg til veggen. Resultat: vært på røntgen. Dette er fordi jeg fra før av er ganske trist og sånt, så når jeg blir sint eller stressa, sier det bare pang! Å få det ut på en slik måte er den eneste måten å få det ut på utenom å drive med ting jeg liker, men enkelte ting får jeg ikke gjort på samme måte.

 

Føler meg og veldig uheldig mtp tingene som jeg har nevnt. F.eks. at jeg har gitt slipp på ting jeg ikke skulle sluppet, og er uheldig siden det er akk. meg som har det sånn og sånn pga dette. Er rett og slett veldig deppa, og skolen (alle de forpulte leksene) gjør det ENDA verre! Skolen er så forbanna deprimerende!

Endret 11. oktober 2009 av robbern9292

[SpeekoN]

Hvorfor klarer jeg bare å tenke på hvor godt alle andre ville ha hatt det uten meg?

[Gjest Guest_..._*]

I dag så har jeg fått i meg 300 kcal, så hvis jeg spiser 2000 kcal sjokolade før jeg legger meg (ikke tenkt til det), så legger jeg ikke på meg, ikke sant?

[L4r5]

Hvordan kan vi vite det? Kommer an på ditt aktivitetsnivå og forbrenning det.

[Gjest Guest_..._*]

Ja, men en normal aktiv person bør jo få i seg minst 2500 kcal i løpet av en dag.

[-Léon-]

yay. Fant nettopp noen regninger i skapet som jeg hadde glemt. Tre regninger på ca 3400,-

Som jeg har så mye penger og de forfalt den 5/10, og jeg får ikke lønn før 20/10.

Alt bare går rett til helvete med økonomien, må vel krype til korset og spørre min mor om hjelp og for å låne penger til kattesand/mat.

Penger pengeg penger, alt koster, og alle vil ha penger penger penger. Kunne ønskt jeg kunne skru klokken tilbake og ikke gjort alle feila i livet.

Får ikke sove, lagt å vrikket meg lenge nok, så det var vel like greit å sette seg forran pcen. Forsvinne inn i et sted som er bedre enn hva jeg har ellers.

Fatter ikke hvorfor jeg ikke greier å si det (veldig vag setning), men ting skulle ikke bli slikt som dette, flyttet ut, fant meg en leilighet. Ting skulle bli bedre. Nå ser jeg bare regninger og et stort svart hull.

Bare tragiske ting som skjer hele tiden, skulle tro jeg var verdens verste menneske, selv om jeg synes jeg setter alle andre forran meg selv.

 

Ble en rotete post, gidder ikke å rettskrive o.l.

[Gjest Guest_Oppgitt_*]

Er det virkelig ingenting vi kan gjøre? Må vi leve slikt resten av livet vårt? Vi har lengre ikke noe annet valg enn å få han tvangsinnlagt, men nå virker det som vi ikke kan gjøre det heller. Vi har blitt fortalt at pga reglementet kan vi lengre ikke få hann tvangsinnlagt, noe som rett og slett tilsier at vi må leve slikt for resten av livet?

 

Laget en tråd om broren min for en stund siden HER for de som ikke vet hva dette dreier seg om. Akter ikke la min egen mor bli tvunget til å leve slikt resten av livet. Er det virkelig ingenting vi kan gjøre?

[Bonna86]

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

[znicon]

Jøss, endelig klarte jeg faktisk å vokne uten å forsove meg igjen. Kan bli en bra dag dette:)

[Gjest Gjest11]

La helvete begynne.

Faen.

 

Og med den jævla oppladninga jeg fikk i går kveld. *klikk*, sa det.

[Snublefot]

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

 

Så grusomt. Kondolerer.

[Cortinarius rubellus]

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

 

Kondolerer

[CypheroN]

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

Forferdelig å høre, kondolerer. Selv kjent noen som har blitt tatt i kreften jeg og, så føler med deg.

[Inaktivbruker_101125]

Min venninne som hadde kreft døde fredag. Jeg har ikke ord.

Grusomt å høre. Kondolerer så mye

 

 

Sosial fobi er noe helsikes dritt. Merker at det begynner å komme for fullt tilbake, selv om jeg trodde at det var borte for alltid (noe det har vært det siste året, heldigvis.) En slik enkel ting som å gå til frisøren ble nettopp et helvete. Måtte bare snu og gå hjem, greier ikke det lenger engang. Yeye.