Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Kyrk]

Hvis du smiler til verden, smiler verden tilbake til deg.

Vet det er vanskelig for mange å være optimistiske, men alt blir så mye bedre om du kutter vekk all pesimissmen.

Er selvfølgelig mennesker som ikke har noen annen grunn enn å være pesimister. Alt i livet deres har gått mot dem.

Har erfaring med at deprisjoner er også litt avhengighetsskappende. En finner en slags trøst i den. Det er en slags god grunn til at livet har gått til helvete. Men samtidig hater en deprisjonen og føler den som et fengsel. En dag satte jeg meg ned på en benk i parken. Jeg bare satt å så på menneskene, naturen og dyra rundt meg. Så sa jeg til meg selv- For en flott verden jeg lever i. Denne dagen begynte jeg å tenke mer optimistisk og nå er jeg frisk. Jeg fokuserer på det positve hos mennesker og ikke det negative.

 

Mennesker som har blitt utsatt for overgrep, vold og krig vil selvfølgelig føle helt annderledes på dette. De vil gjerne se på mitt innlegg som proveserende, men for å være helt klar, så vil jeg legge til at man skal ha stor forståelse for mennesker som sliter etter slike forferdelige opplevelser. Det er fult forståelig, og man kan ikke klandre dem for at dem er deprimerte for det dem har blitt utsatt for. Det er ikke rart at dem ikke" smiler til verden".

 

Oppsumert er min erfaring at for å komme ut av mørket, må man endre syn på livet og omgivelsene våre.

Endret 7. oktober 2009 av Kyrk

[TheMartine]

Man trenger ikke være deprimert for å se alt det negative i verden. Man trenger ikke være pessimist engang. Det holder lenge å være observant.

[SpecialForce]

Det var en god måte å si det på.

Jeg føler alt raser sammen her, jeg klarer så vidt å holde øye med skolen, og første resultatene er ikke særlig lovende...

Hjelper vel heller ikke at jeg er konstant trøtt etter å ha gjort det keg kan for å få med meg alt.

Går så langt at søsteren min tillater seg å klage på at jeg i det hele tatt er hjemme samt den koselige "pell deg tilbake til skolen".

Hadde jeg ikke hatt mer kontroll hadde noen jeg kjenner fått kraftig juling..

Jeg håper inderlig at jeg ikke har grunn til å bekymre meg!

[Kyrk]

Man trenger ikke være deprimert for å se alt det negative i verden. Man trenger ikke være pessimist engang. Det holder lenge å være observant.

 

Er man deprimert, er ofte ikke livsgnisten der og man føler en negativ holdning til livet. Etterhvert som man sliter lenge med dette, får man en negativ holdning til samfunnet og mennesker rundt seg. En føler at ingen kan forstå deg, som selvsagt ingen kan. En må ut av mørket og tenke positivt. Eneste som hjelper. De fleste må dog ha hjelp av psykolog til dette.

[Raudridder]

Karakterer er som regel proporsjonale med den arbeidsmengden man har utført i faget. Står du på går det nok bra.

Endret 7. oktober 2009 av Raudridder

[Kyrk]

Det var en god måte å si det på.

Jeg føler alt raser sammen her, jeg klarer så vidt å holde øye med skolen, og første resultatene er ikke særlig lovende...

Hjelper vel heller ikke at jeg er konstant trøtt etter å ha gjort det keg kan for å få med meg alt.

Går så langt at søsteren min tillater seg å klage på at jeg i det hele tatt er hjemme samt den koselige "pell deg tilbake til skolen".

Hadde jeg ikke hatt mer kontroll hadde noen jeg kjenner fått kraftig juling..

Jeg håper inderlig at jeg ikke har grunn til å bekymre meg!

 

Søsteren din vet ikke hva du går igjennom. Det er synd på deg, siden ingen i familien din sannsynligvis forstår(med mindre foreldrene dine vet det). Det typiske er som mange foreldre ville gjort å legge skylden på arbeidsinnsatsen din, men du er tydelig deprimert eller skolelei. Å være skolelei er en slags deprisjon det og. Jeg ville prøvd å holdt ut dette året, eller hoppet over på noe annet, siden det er tidlig i skoleåret.

Drit i søsteren din. Hev deg over henne. Det er normalt at søsken krangler.

[TheMartine]

Er man deprimert, er ofte ikke livsgnisten der og man føler en negativ holdning til livet. Etterhvert som man sliter lenge med dette, får man en negativ holdning til samfunnet og mennesker rundt seg. En føler at ingen kan forstå deg, som selvsagt ingen kan. En må ut av mørket og tenke positivt. Eneste som hjelper. De fleste må dog ha hjelp av psykolog til dette.

 

Ja, men det er ingenting som tilsier at en mentalt frisk også kan fokusere på det negative i verden. Det er poenget.

Endret 7. oktober 2009 av TheMartine

[SpecialForce]

Skulle gjerne hevet meg over søsteren min, gud hvor mye jeg vil det, men nå har jeg påstått at jeg ikke gjør sånt til flere og da må jeg gjøre mitt for å holde det, men tro du meg, jeg vil gjerne det. Og foreldrene mine ser ut til å "glemme" det hele tiden. De tror alt hjelper kun fordi man får 2-3 nye bekjente. Alt går jo ikke automatisk!! Har de tenkt på hvor mye jeg har jobbet for dette ??!

@kyrk

Endret 7. oktober 2009 av SpecialForce

[Compsognathus]

Var til legen i dag og fortalte om depresjonen min, og er oppsatt til blodprøve i morgen og oppfølgingstime om en uke.

Noen som har gjort dette selv, og fikk dere hjelpen dere trengte etter?

[Cortinarius rubellus]

Yupp, mange ganger og det med hjelp avhenger av mye.

Hva du sliter med, hvor alvorlig det er, om man får svar på henvisninger osv.

 

Men regner med at det går bra:)

Hvis det ikke gjør det så prøver du igjen.

[Gjest Gjest_Insider]

Det er synd at folk flest ikke skjønner hva det er, eller hvor ille det kan være å slite med ting psykisk. Om det så bare er dårlig selvtillit, eller noe mer alvorlig.

 

Har en fyr i parallellklassen som nok lenge har slitt med dårlig selvtillit og sjølbilde, og har blitt ledd av, og baksnakket. Da er det jo ikke akkurat rart om man blir innadvent og redd for å dumme seg ut. Men folk tror at han har en slags sykdom, og at det er noe "feil" med han.

 

Psykiske problemer er vel noe folk flest ikke vet hva er, men liker å tro at de gjør det.

Om du er hjemme fra skole eller jobb pga influensa er det allment akseptert, men er det pga av f.eks en depresjon eller at du er utbrent blir du sett litt rart på og kanskje baksnakket.

[Heimlaga]

Det er synd at folk flest ikke skjønner hva det er, eller hvor ille det kan være å slite med ting psykisk. Om det så bare er dårlig selvtillit, eller noe mer alvorlig.

 

Har en fyr i parallellklassen som nok lenge har slitt med dårlig selvtillit og sjølbilde, og har blitt ledd av, og baksnakket. Da er det jo ikke akkurat rart om man blir innadvent og redd for å dumme seg ut. Men folk tror at han har en slags sykdom, og at det er noe "feil" med han.

 

Psykiske problemer er vel noe folk flest ikke vet hva er, men liker å tro at de gjør det.

Om du er hjemme fra skole eller jobb pga influensa er det allment akseptert, men er det pga av f.eks en depresjon eller at du er utbrent blir du sett litt rart på og kanskje baksnakket.

 

rart om folk ikke skjønner hva det skyldes da.. og skjønne at det blir verre hvis en ler og baksnakker.

veldig egosistisk gjort, tror de skjønner hva det skyldes, men gir en lang f, selvsentrerte idioter kalles det.

sikkert en gjeng med klyser

[Gjest Guest_Insider_*]

rart om folk ikke skjønner hva det skyldes da.. og skjønne at det blir verre hvis en ler og baksnakker.

veldig egosistisk gjort, tror de skjønner hva det skyldes, men gir en lang f, selvsentrerte idioter kalles det.

sikkert en gjeng med klyser

 

Jepp...

 

De er vel mer opptatt av å skaffe seg en god latter ved å drite ut noen, istedenfor å være hyggelig. Og hvis man er hyggelig med de som er "utafor", blir man upopulær og får lav status. Noen er liksom stemplet som tapere av de populære. De skal man bare overse, ellers(hvis man prater med de) får du spørsmål som: "Hvorfor prater du med han?"

Folk flest er altfor egoistiske dessverre.

[Gjest Gjest]

Psykiske problemer er vel noe folk flest ikke vet hva er, men liker å tro at de gjør det.

Om du er hjemme fra skole eller jobb pga influensa er det allment akseptert, men er det pga av f.eks en depresjon eller at du er utbrent blir du sett litt rart på og kanskje baksnakket.

Ja, og det er jævlig synd at det skal være sånn. Det burde blitt mer opplysning rundt temaet. For en uke siden var det en dame som hadde foredrag for oss. HUn var veldig flink, var mer som en samtale, ikke bare kjedelig powerpoint-presentasjon. I tillegg har hun tydeligvis opplevd sitt selv, bl.a. misbruk osv. i barndommen, og da tror jeg det gir litt mer intrykk, og man føler at personen vet hva h*n snakker om. Synes det er veldig positivt at de reiser rundt og opplyser elever på den måten.

[-Léon-]

Alltid er det noe som får alt til å bare rase sammen.

Laptopen er ødelagt

Tven er ødelagt

Bilen må jeg på reperasjon med

Ikke penger til å betale regningene

For feig til å fortelle at jeg trenger hjelp med utgiftene

Bla bla bla bla bla....

[znicon]

Det er synd at folk flest ikke skjønner hva det er, eller hvor ille det kan være å slite med ting psykisk. Om det så bare er dårlig selvtillit, eller noe mer alvorlig.

 

Har en fyr i parallellklassen som nok lenge har slitt med dårlig selvtillit og sjølbilde, og har blitt ledd av, og baksnakket. Da er det jo ikke akkurat rart om man blir innadvent og redd for å dumme seg ut. Men folk tror at han har en slags sykdom, og at det er noe "feil" med han.

 

Psykiske problemer er vel noe folk flest ikke vet hva er, men liker å tro at de gjør det.

Om du er hjemme fra skole eller jobb pga influensa er det allment akseptert, men er det pga av f.eks en depresjon eller at du er utbrent blir du sett litt rart på og kanskje baksnakket.

 

rart om folk ikke skjønner hva det skyldes da.. og skjønne at det blir verre hvis en ler og baksnakker.

veldig egosistisk gjort, tror de skjønner hva det skyldes, men gir en lang f, selvsentrerte idioter kalles det.

sikkert en gjeng med klyser

 

De gjør det for å fosvare seg selv. Mange finner dessverre sammen fordi det eneste de har tilfelles er å rakke ned på visse personer. Føler seg store der de står i den lille tapergjengen sin og prater dritt om andre. Glemmer sine egne feil, fokuserer på andres. Folk slenger seg på for å slippe å bli den/de som blir uthengt. Primitivt, egoistisk og barnslig.

[anders1987]

mista rett å slett lysten til å leve. har vært deprimert i 9år. er bare 22, er tilbake der hvor

jg var 2 år sida. herlig verden vi bor i. fantastisk hvor vakkert og flott alt kan være, ikke sant

helt vindunderlig ikke sant, er d rart folk er deprimert. 70-90 prosent av hele verden er deprimert i små periode eller mer hvert år. hva skal man si, orker ikke mer

[Heimlaga]

mista rett å slett lysten til å leve. har vært deprimert i 9år. er bare 22, er tilbake der hvor

jg var 2 år sida. herlig verden vi bor i. fantastisk hvor vakkert og flott alt kan være, ikke sant

helt vindunderlig ikke sant, er d rart folk er deprimert. 70-90 prosent av hele verden er deprimert i små periode eller mer hvert år. hva skal man si, orker ikke mer

 

ups and downs er vell ganske normalt(til en vis gras), men hvis du har vært konstant deprimert over 9 så er det beste å kontakte legen og få utredning. det kan være snakk om Dystymi (http://no.wikipedia.org/wiki/Dystymi)

som er depresjon over flere år.

kansje har du andre problemer som gjør deg deprimert?, som du må ha hjelp til

men uansett må du vite at du ikke er alene ivertfall, og at vi heldigvis har et bra tilbud i norge.

selv om du er tungt nå så betyr det ikke at vil være slik i framtida

[Kyrk]

mista rett å slett lysten til å leve. har vært deprimert i 9år. er bare 22, er tilbake der hvor

jg var 2 år sida. herlig verden vi bor i. fantastisk hvor vakkert og flott alt kan være, ikke sant

helt vindunderlig ikke sant, er d rart folk er deprimert. 70-90 prosent av hele verden er deprimert i små periode eller mer hvert år. hva skal man si, orker ikke mer

 

Alt føles sikkert håpløst. Du føler deg mislykket. Du er en pesimist. Det er kanskje vanskelig for deg selv å se dine positive sider selv om andre ser dem. Det er ikke lett å være optimist til ditt eget liv når du føler livet som håpløst og meningsløst, men det er den eneste veien ut av deprisjonen. Kanskje du bør kontakte fastlegen og prate med han/hun, slik at du kan få en henvisning til psykolog. Deprisjon er en sykdom som burde være likestilt med enhver fysisk sykdom. Du må tenke at dette skal du bli frisk av på lik linje som du visste du hadde f.eks kreft. Du må tenke positivt.

[Gjest rockbottom]

Hva skal man gjøre når man er i den posisjonen at man ikke kan gjøre noe med depresjonen?

 

Jeg er student og knekker snart sammen, både psykisk og fysisk.

 

Tenker å kontakte psykolog, men vil det hjelpe? Trenger egentlig bare noen å snakke med problema mine.

Folk vet jeg har det tøfft, men jammen ikke hvor tøfft.