Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[CypheroN]

Jeez.. har ikke grått så mye som jeg nettopp gjorde på lenge. Kommer i doser dette her.

[Gjest Gjest]

Jeg begynte hos psykologen litt før jeg fylte 18, og slapp dermed å betale noe for timene. Nå, etter jeg har fylt 18, har det plutselig gått opp for meg at jeg kanskje skulle ha betalt, men ingen har sagt noe og har heller ikke fått regninger. Begynner man å betale for timene fra og med man fyler 18? I så fall er det litt rart at jeg ikke har hørt noe mtp. regninger eller noe.

[Gjest Gjest_sukk..]

Fy faen, nå har jeg lyst til å bare melde meg for alvor ut av alt det sosiale og bare være hjemme og se på fotball, tv-serier og filmer dagen lang og spise masse snop og drite i hvordan utseende mitt blir!!

 

Ok, kanskje satt litt på spissen, men jeg er bare så sykt lei av være varsom på det jeg får i meg, og aldri spise noe usunt. Fant ut i sommer at jeg bare skulle ha èn spisedag i uken der jeg spiser det jeg vil! Herregud, det "eneste" jeg tenker på i hverdagen er lørdagen og alt snopet som bare venter på meg. Det er mitt absolutte høydepunkt i uken... Og det er derfor jeg gidder å få rævva mi ut av sofaen og løpe en times tid om dagen. Da får jeg i det minste god samvittighet og har i det minste fått litt ut av dagen.

 

Har forresten gått ned fra 99 kg til 69 kg siden i fjor høst... Det er kanskje det eneste jeg er stolt av i livet mitt hittil. Jeg tar meg forresten et friår for å forbedre karakterne mine så jeg kommer inn på det jeg vil til neste år. (Er 16 år).

 

Spiller fortsatt fotball på et lag jeg hater... Har lyst til å slutte, men alle som kjenner meg veit at jeg elsker fotball, og det er jo alltid det jeg snakker om blant andre enn moren min. Men faen heller, jeg kan jo fortsatt elske det fra sofaen?? Lever også i drømmen på å leve av fotball, men jeg veit jo at det aldri vil skje.

 

Jeg savner den tiden da broren min og jeg så på filmer og tv-seier flere ganger i uken og spiste snop og koste oss. Høres kanskje litt rart ut, men jeg var mye mer glad da jeg var tjukk og dreit i utseende mitt. Da var jeg "klovnen i familien" som alltid hadde noe morsomt å si og som dro opp stemningen. Nå er jeg nesten alltid bare sur og deppa og aldri gidder å si noe.

 

Nå har broren min begynt å jobbe, mens jeg fortsatt ser på filmer og tv-serier aleine. Og spiser heller epler, pærer, nøtter, druer og cottage cheese og drikker vann istedenfor cola, potetgull og sjokolade. Jeg hater det egentlig, men jeg orker bare ikke å bli feit igjen...

 

Har forresten inngått en avtale med meg selv om å ikke spise noe usunt før lørdag 17. oktober igjen, for da har jeg bursdag. Gleder meg utrolig til den dagen, men når den dagen er over, så er det plutselig ingenting å glede seg til igjen... Har ikke spist noe usunt siden lørdag for 2 uker siden, og det var sist jeg var litt glad. Og da så jeg på en veldig bra film med broren min...

 

Ble vel et veldig uoversiktelig innlegg, men jeg måtte bare få ut tankene mine.

[Bonna86]

Jeg er trist nå, nå som ei jeg kjenner fikk dommen i dag. Det er faktisk skremmende at hun kan dø av kreften om det ikke skjer et mirakel. Pokker!

[Gjest Gjest_sukk...]

Noen som gidder å svare på det jeg skrev oppe her?

[Right]

Noen som gidder å svare på det jeg skrev oppe her?

Hva er det du vil vi skal svare på? Det kan være litt vanskelig å vite hva man skal svare, i alle fall så lenge det ikke er noen konkrete spørsmål med. Mange ønsker heller ikke svar, bare å "lufte tankene" litt, og da er det vanskelig å skille de fra dem som ønsker svar, men ikke skriver det.

 

Men nå når du har sagt det, så kanskje du får noen svar..

 

Hva med å finne noe som gjør at du gleder deg til dagene..?

[Heimlaga]

Noen som gidder å svare på det jeg skrev oppe her?

Hva er det du vil vi skal svare på? Det kan være litt vanskelig å vite hva man skal svare, i alle fall så lenge det ikke er noen konkrete spørsmål med. Mange ønsker heller ikke svar, bare å "lufte tankene" litt, og da er det vanskelig å skille de fra dem som ønsker svar, men ikke skriver det.

 

Men nå når du har sagt det, så kanskje du får noen svar..

 

Hva med å finne noe som gjør at du gleder deg til dagene..?

 

tror det hjelper å holde seg opptatt med noe ja og ikke ha snop tillgjengelig slik at en blir frista til å ta seg.

hvis man spiser mye snop og slikt, venner en til seg å ha høyt blodsukker, man blir også slapp og trett av det hvis en ikke får i seg sukker, bare å venne seg av det, spis sunt osv, så blir det vell bedre etterhvert

[TheMartine]

Jeg begynte hos psykologen litt før jeg fylte 18, og slapp dermed å betale noe for timene. Nå, etter jeg har fylt 18, har det plutselig gått opp for meg at jeg kanskje skulle ha betalt, men ingen har sagt noe og har heller ikke fått regninger. Begynner man å betale for timene fra og med man fyler 18? I så fall er det litt rart at jeg ikke har hørt noe mtp. regninger eller noe.

 

Jeg vet ikke hvordan det er med alder og betaling, men uansett har du rett på frikort etter hvert, da. Med mindre du går hos privat psykolog. Jeg mener frikortgrensen er på rundt 1800,- kroner, og det er jo bare noen få timer før du fyller den kvoten. Da blir det brått gratis igjen.

[Cortinarius rubellus]

Frikort er en fin ting ja

Og hvis du foreks. har 2600 som har blitt brukt til foreks. psykolog, så får du igjen 800.

Så frikort er et must hvis man bruker dyre medisiner og psykolog og er over 18 år:P

[SpecialForce]

Y! Slike ting er alt for dyre til å nedprioritere på grunn av lønn. Det er flott vi har sånne tilbud i Norge

Endret 6. oktober 2009 av SpecialForce

[TheMartine]

Y! Slike ting er alt for dyre til å nedprioritere på grunn av lønn. Det er flott vi har sånne tilbud i Norge

 

True that. Uvurdelig støtte for veldig mange her i landet.

[Gjest Guest_gjest_*]

Jeg begynte hos psykologen litt før jeg fylte 18, og slapp dermed å betale noe for timene. Nå, etter jeg har fylt 18, har det plutselig gått opp for meg at jeg kanskje skulle ha betalt, men ingen har sagt noe og har heller ikke fått regninger. Begynner man å betale for timene fra og med man fyler 18? I så fall er det litt rart at jeg ikke har hørt noe mtp. regninger eller noe.

 

Jeg vet ikke hvordan det er med alder og betaling, men uansett har du rett på frikort etter hvert, da. Med mindre du går hos privat psykolog. Jeg mener frikortgrensen er på rundt 1800,- kroner, og det er jo bare noen få timer før du fyller den kvoten. Da blir det brått gratis igjen.

Jeg er bare redd at de plutselig skal finne det ut. (har liksom ikke skjult det, har bare vært dum nok til å ikke tenke over detrett og slett). Og så får jeg plutselig en jævlig regning i posten for ale timene jeg har hatt siden jeg fylte 18. Kom på det sist gang jeg var der, når timen var ferdig og jeg kom til utgangen, ble jeg spurt om jeg ikke skulle betale. Sa bare at nei, det hadde jeg ikke pleid å gjøre før. Så svarte hun bare "åja, du er under 18 ja". Jeg var så sliten etter timen at jeg bare gikk, orket ikke snakke med henne om det da.

[TheMartine]

Jeg er bare redd at de plutselig skal finne det ut. (har liksom ikke skjult det, har bare vært dum nok til å ikke tenke over detrett og slett). Og så får jeg plutselig en jævlig regning i posten for ale timene jeg har hatt siden jeg fylte 18. Kom på det sist gang jeg var der, når timen var ferdig og jeg kom til utgangen, ble jeg spurt om jeg ikke skulle betale. Sa bare at nei, det hadde jeg ikke pleid å gjøre før. Så svarte hun bare "åja, du er under 18 ja". Jeg var så sliten etter timen at jeg bare gikk, orket ikke snakke med henne om det da.

 

Du slipper nok ikke unna de regningene, tror jeg. Det er uansett like greit å betale dem, da, så får du snart frikort. Det varer ut året, så lurt å få det så tidlig som mulig.

[Cortinarius rubellus]

Og helst før den blir enda større pga. inkasso osv.:S

De forsvinner ikke desverre, hadde d bare gjort det så hadde livet vært lettere ja:)

[Gjest Guest_larsemann_*]

jeg er 34 år og har ALDRI jobbet før, aldri tjent ett øre, har ingen utdanning og bor hjemme fortsatt

har hatt psykiske problemer osv og er ekstremt lat, bare det å spise middag er et ork.

har ikke giddet å søke hjelp før nå..

 

 

alt virker håpløst..

hvordan skal jeg kunne få meg noe jobb uten noe form for arbeidslivserfaring..?

hvordan skal jeg forklare at jeg ALDRI har hatt en jobb.. ikke engang sommerjobb?

 

hilsen parasitten

[anders1987]

ta opp skole/utdanning er fult mulig det! helt normalt i din alder å.

ellers prat med en psykolog eller NAV. ta opp utdanning er jo et alternativ, du er ikke såååå

gammel selv om det føles VELDIG UNORMALT ut så har jeg jobbet 1 år av livet mitt. jeg runder 22 rundt hjørnet. er kollosalt mange som sliter psykisk i norge selv, godt over en kvart million. så er fult mulig å få styr på livet ditt. ingen som sier noe annet. depresjon kan slå all

liv ut av mennesker. men de som klarer å reise seg opp for som regel mye respekt fordi er enkelt å cruise på en bølge fra tidlig stadie av, men det å ha forholdt seg til motgang og smerte og klart å reist seg opp å fått ting på kjøl det er noe folk ikke bare respekterer, men

blir inspirert av. uansett, begynn med små steg så etterhvert finner du ut av noe. virker sikkert kollosalt vanskelig men er nok ikke det, vi er styrt av følelser..

[Cortinarius rubellus]

Du klarer det hvis du begynner rett plass:)

Begynn foreks. med NAV om du kunne fått litt arbeids-trening eller skolegang.

Viktigste er at du får hjulet i gang, drit i det at du bor hjemme. Du kan jo finne egen plass når ting har ordnet seg. Så ikke vær deprimert for at du bor hjemme, bedre enn på gata;)

 

Er 29 selv og har bestemt meg for og få en utdannelse, skal ikke gå i dybden hva jeg sliter med, men jeg har nok. Og jeg kunne fint gå ufør pga. sykdommene osv. jeg sliter med resten av livet ( er ufør nå ).

Men man kan ikke gi seg før man kolapser, så den dagen det er totalt umulig og gå fremover da skal jeg si det.

Frem til da er ingenting umulig og ALLE kan klare det.

 

Og ikke tenk på hvor lite du har fått gjort med livet ditt, for såklart blir man lei\sint av sånt. Men hvis du kan gjøre noe med det så er det samme om du er 18 eller 34.

Så begynn med NAV og ta det derfra:)

Endret 7. oktober 2009 av Amanita Muscaria

[anders1987]

ja men du kan ta skjebnen i egne hender å. kan søke i frifond om sponsor til egen bedrift;)

du kan ta opp utdanning, kan kontakte NAV ja. Hvis du sier du har slitt lenge psykisk så hvis

de sannsynligvis forståelse for det. er faktisk folk i samfunnet som bryr seg om deg! tro meg!

så du har muligheter til å få et bedre liv. uten tvil. lykke til! er det noe mer så grav og spør i vei!

[WarpX]

Opplever at verden rundt meg blir mer og mer psycko. Folk som jeg har kjent en stund gjør merkelige ting, og generelt sett har folk jeg treffer et eller annen rar negativ side ved seg. Or am i losing my mind...

[anders1987]

prøv ta en hard titt på ting, se hvordan ting egentlig helt henger sammen. du er sannsynligvis

litt pessimistisk/negativ selv siden du leter etter negative ting ved andre