Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Raudridder]

Er så deppa over at jeg er så lite dyktig til alt.. Tipper jeg stryker eller får E til jul. :\

[Cortinarius rubellus]

Trenger det være noe poeng med livet, da? Jeg føler ikke at det er det, og det gjør at jeg tar det ganske chill på områder mange andre stresser livet av seg for å oppnå ting.

 

Vtikke hvorfor...er bare viktig for meg og ha en mening.

Ellers så føler jeg at jeg bare kan forsvinne og få fred og derfor er jeg på leting.

 

Jeg gir meg ikke, men jeg må få det ut av huet for jeg har de forbanna ta livet blabla i huet mitt ganske ofte.

Så bare hodetømming, og håper noen kommer med innlegg som dere gjorde som jeg setter pris på.

Har faktisk tenkt og få tatt 1 året på vidergående og så IKT, om jeg klarer det vet bare tiden.

En ting vet jeg sikkert, jeg gir meg ikke.

[The~Raven]

Folk går alltid bak ryggen din og svikter deg til slutt.

 

Ikke alle, men de fleste så.

Har gitt opp totalt menneskeheten, forstår ikke hva jeg gjør her på jorden engang.

Men det finnes noen gode mennesker....men faen meg ikke mange nei.

 

TheMartine: Folk som har det såkalt perfekt hadde sagt at du kanskje er litt paranoid ja:P, men folk flest vil ikke vite sannheten.

Som er det du sier.

 

Vil folk ha noen og stole på skaff deg en hund, katt eller hva slags dyr man liker.

 

De fleste i vesten er hvertfall det. 90% av vestlige mennesker er kun opptatt av såpe og reality, kjendiser og lignende lavpanna søppel. Egosentriske, uinteressante, hensynsløse, rotløse mennesker. Føler at folk generelt er mitt største problem, og alt hadde vært så mye enklere om man bare kunne slippe å forholdt seg til folk hele tiden.

i agree, en god venn av meg, trodde vi ihvertfall var "gode venner"... så viste det seg at han hadde bursdag for ikke så lenge siden... Han ba meg skrive på msn at han hadde bursdag med sånn kake å hele pakka.... Også skulle han jo feire bursdag, seff... Men lurte han på om jeg ville komme?? NEI! Men han spørte jo en mørkperson som han så vidt kjenner om han ville komme da... også sier han at vi er bestevenner!!! Nei, f**** han...

 

Ting som er verre er falske personer.... og de som har flere "roller" dem spiller... f.eks: 1person på skolen, 1 person hjemme, 1 person på fritiden...

 

:S det at han ba deg skrive invitasjoner, og du ikke ble bedd selv, virker ikke bra.

men hvis dere er "beste-venner" kansje han gikk ut i fra at du ville komme uten å bli "bedt"?

Nei, han ba meg skrive at han har bursdag på msn.. Sånn kake med lys å navnet etter det også kan han ikke ha mange inne hos seg så de som skulle komme, ble bedt... alle andre ble kasta på dør...

[Heradon]

Skulle ønske alle her hadde god selvtillit, da hadde det fort blitt bedre. Er viktig også å komme ut av den ondesirkelen med negativitet, ingen vil henge med en person som er negativ.

 

 

Man må sette sine egne mål i livet ellers vil man føle at det er ingen poeng med å leve. Sett gjerne opp enkle mål og hele tiden bygge seg opp (vet at det høres vanskelig ut, men det hjelper faktisk) . Når man mestre et mål blir man sterkere og jo flere mål du mestrer jo sterkere blir man. Et mål kan være å skaffe seg god venn, kjæreste osv. Har merka spesielt at forhold og vennskap har styrket min selvtillit. Fra å være dårlig til dritbra

Endret 30. september 2009 av Lubben

[Cortinarius rubellus]

hadde det vært så lett så, flere her har diagnoser..psykiske sykdommer kan man ikke bare hoppe ut av en sirkel.

Så slutt opp med det der hoppe ut av den onde sirkelen og blabla!!

Behøver heller ikke og være negativ for og ha problemer, utrolig mange merker du det ikke på en gang. .

Endret 29. september 2009 av Amanita Muscaria

[Niqābninja]

Kunne ikke hatt det bedre jeg Får snart se dama mi, fordi jeg straks har høstferie. Jeg er også glad for at jeg kan stole på alle vennene mine sikkert noen jeg ikke kan stole 100% på, men man vet som regel hvem man kan stole på. Har alltid kunnet stole på barndomsvennene mine. Verden er topp, selv om den har nedturer noen ganger

 

Skulle ønske alle her hadde god selvtillit, da hadde det fort blitt bedre. Er viktig også å komme ut av den ondesirkelen med negativitet, ingen vil henge med en person som er negativ.

 

 

Man må sette sine egne mål i livet ellers vil man føle at det er ingen poeng med å leve. Sett gjerne opp enkle mål og hele tiden bygge seg opp (vet at det høres vanskelig ut, men det hjelper faktisk) . Når man mestre et mål blir man sterkere og jo flere mål du mestrer jo sterkere blir man. Et mål kan være å skaffe seg god venn, kjæreste osv. Har merka spesielt at forhold og vennskap har styrket min selvtillit. Fra å være dårlig til dritbra

Du veit at det er som å banne i kjerka å komme inn i en deppetråd og fortelle at alle skal være litt mer positive, ikke sant?

 

Og du sier at et mål, for å skaffe bedre selvtillit, kan være å skaffe seg kjæreste eller gode venner. At de forbedrer selvtilliten din. Hvor står du når de ikke er der lenger? Jeg vet med sikkerhet at min selvtillit kommer til å være den samme, uansett hvilke mennesker som forsvinner fra livet mitt, kan du si det samme og fortsatt snakke sant?

 

Skal man bygge selvtillit, syns jeg det å bruke andre til å gjøre det er en jævlig dårlig idé.

 

 

Og nei, du vil kanskje tro det, men du kan aldri vite hvem du kan stole på og hvem som ikke svikter deg. Du kan håpe, tro og være så heldig at du får rett, men aldri vite.

[Cortinarius rubellus]

"poff"

bazukh sa det viktigste.

Endret 29. september 2009 av Amanita Muscaria

[Heradon]

hadde det vært så lett så, flere her har diagnoser..psykiske sykdommer kan man ikke bare hoppe ut av en sirkel.

Så slutt opp med det der hoppe ut av den onde sirkelen og blabla!!

Behøver heller ikke og være negativ for og ha problemer, utrolig mange merker du det ikke på en gang. .

 

Det er ikke lett, men det er som regel mulig å gjøre noe med. De fleste som henger her er bare ungdommer og lider forsåvidt av dårlig selvtillit som er helt vanlig i ungdomsåra spesielt mellom 15-17.Det er kanskje takket være det norske samfunnet en lever i dag som gir en påkjenninger som lett gir en angst, traumer og nevrotiske lidelser generelt. Etter å ha blitt overkjørt ca. 1000 ganger. Kan vel takke media mye for dette, men, men... Noen trenger hjelp for å komme seg ut av det, men de fleste her bare har bare kjørt ut i grøfta og må bare jobbe seg opp.

[Cortinarius rubellus]

Jeg vil påstå det er overgrep, mishandling, psykisk tortur, se folk du elsker blir mishandlet osv. man får traumer av.

Personlig så vet jeg hva som må til, lenge leve helse-norge sier jeg bare.

Det jeg ramser opp forresten er ting jeg har opplevd, så jeg sier igjen...her inne er det mer enn bare "vanlige" problemer.

Og man trenger litt mer hjelp enn og få bedre selvtillit og få den falske troen om at samfunnet er så jævla flott.

 

Og jeg er lei av at mange i samfunnet tar lett på det med tenåringer som sliter og bare ser på det som en "overgangs"-greie og det beste er og sparke de opp fra grøfta.

 

 

 

Poenget mitt er at det er ufattelig snilt med råd, bare ikke tro at det er så lett.

Jeg har prøvd i mer enn 16år og få faenskapet ut av hodet....skulle ønske det var så lett.

Feil dag prate om dette ja........

 

jo, en ting til: Hva i granskaugen vet du om hva folk flest her inne sliter med?

Har snakket med flere her privat og vil påstå det har vært litt større problemer som er litt mer enn og bare jobbe seg opp.

Endret 30. september 2009 av Amanita Muscaria

[dysfunctional]

Hvorfor begynner jeg å tenke på eksen nå? Jeg trodde jeg var over hele den "deppe-perioden", og jeg trodde jeg var ferdig med henne, men nei.

 

Argh.

[Niqābninja]

Det er ikke lett, men det er som regel mulig å gjøre noe med.

Ja, men det tar ofte litt mer enn "Nå må du slutte tenke negativt, ingen liker en pessimist!"

De fleste som henger her er bare ungdommer og lider forsåvidt av dårlig selvtillit som er helt vanlig i ungdomsåra spesielt mellom 15-17.

Hva vet du om dette, om jeg får spørre?

 

Det er kanskje takket være det norske samfunnet en lever i dag som gir en påkjenninger som lett gir en angst, traumer og nevrotiske lidelser generelt. Etter å ha blitt overkjørt ca. 1000 ganger. Kan vel takke media mye for dette, men, men...

Ikke gjør det der. Ikke dytt alt av skyld over på media. Ikke la de som virkelig er ansvarlige slippe unna. Det finnes mange mennesker der ute som gjør alt de kan for å ødelegge andre mennesker, ikke gi de et fripass.

 

Noen trenger hjelp for å komme seg ut av det, men de fleste her bare har bare kjørt ut i grøfta og må bare jobbe seg opp.

Igjen: Hva vet du om det?

 

 

edit: Jeg merker at du virkelig valgte feil tidspunkt å komme med solskinnshistorien din, Lubben. Dette er ikke dagen for enkle løsninger.

Endret 30. september 2009 av bazukh

[Cortinarius rubellus]

Betydde hun mye for deg?

sikkelig forelskelse osv.

For den\de kan sette seg i huet og bli der en god stund, bare bruk tid og ikke bli oppgitt om "hun" kommer tilbake.

Er på en måte en sorgprosess.

[Heradon]

Selvklart er det omgivelsene som har skapt den du er. Samfunnet påvirker helt klart folket. Hvorfor er nordmenn da en av de mest depresive menneskene i verden som likevel lever i en velferdstat som er kjent får å være den beste.

[The~Raven]

Hvorfor begynner jeg å tenke på eksen nå? Jeg trodde jeg var over hele den "deppe-perioden", og jeg trodde jeg var ferdig med henne, men nei.

 

Argh.

 

Spis mye is, funker fett Ihvertfall så funker det for meg...

[Cortinarius rubellus]

Du hadde blitt deprimert du også hadde du blitt slått hver dag i flere år, vet ikke om du får sov inne eller må sove ut i mørket når man er 8år.

 

 

Og samme hvor mye penger en som er depresiv har så hjelper det ikke en dritt på hvordan han har det.

 

 

Jeg kan si med sikkert at du har ikke opplevd spess. tøffe ting, ellers hadde du aldri skrevet det du gjør nå.

Det eller ekstrem selvbenektelse.

Endret 30. september 2009 av Amanita Muscaria

[Niqābninja]

Selvklart er det omgivelsene som har skapt den du er. Samfunnet påvirker helt klart folket.

Selvfølgelig er du et resultat av dine omgivelser, din oppvekst, dine forbilder og dine opplevelser. Men du snakker om samfunnet som en helhet. Det som har formet meg mest i oppveksten er verk av enkeltindivider. Du kan ikke skylde på samfunnet når far slår, mor drikker eller storebror voldtar.

Hvorfor er nordmenn da en av de mest depresive menneskene i verden som likevel lever i en velferdstat som er kjent får å være den beste.

Dét kan være et resultat av at det er en del åpenhet rundt det, og det er ikke like skambelagt som det en gang var.

[dysfunctional]

Betydde hun mye for deg?

sikkelig forelskelse osv.

For den\de kan sette seg i huet og bli der en god stund, bare bruk tid og ikke bli oppgitt om "hun" kommer tilbake.

Er på en måte en sorgprosess.

Hun betydde utrolig masse for meg, hun var en person jeg kunne åpne meg helt til, og snakke med om alt.

Det var min første forelskelse, og min første kjæreste. Vi var sammen i 8mnd.

 

Hva gjør jeg nå? Det verste er at vi har kuttet helt kontakt. Vi snakket sammen daglig før, nå er det helt stille.

[Heradon]

Det er ikke lett, men det er som regel mulig å gjøre noe med.

Ja, men det tar ofte litt mer enn "Nå må du slutte tenke negativt, ingen liker en pessimist!"

De fleste som henger her er bare ungdommer og lider forsåvidt av dårlig selvtillit som er helt vanlig i ungdomsåra spesielt mellom 15-17.

Hva vet du om dette, om jeg får spørre?

 

Det er kanskje takket være det norske samfunnet en lever i dag som gir en påkjenninger som lett gir en angst, traumer og nevrotiske lidelser generelt. Etter å ha blitt overkjørt ca. 1000 ganger. Kan vel takke media mye for dette, men, men...

Ikke gjør det der. Ikke dytt alt av skyld over på media. Ikke la de som virkelig er ansvarlige slippe unna. Det finnes mange mennesker der ute som gjør alt de kan for å ødelegge andre mennesker, ikke gi de et fripass.

 

Noen trenger hjelp for å komme seg ut av det, men de fleste her bare har bare kjørt ut i grøfta og må bare jobbe seg opp.

Igjen: Hva vet du om det?

 

 

edit: Jeg merker at du virkelig valgte feil tidspunkt å komme med solskinnshistorien din, Lubben. Dette er ikke dagen for enkle løsninger.

 

Det kommer helt ann på hvem du snakker til og til hvilken forsamling.

 

Personlig erfaringer, har selv vært ungdom kjenner også plenty av folk som har vært der. Desverre har ikke alle vært like heldige.

 

 

Det finnes alltid slemme mennesker som kan ødelegge liv, men heldigvis i langt mindre tall. Desverre er det mange av disse slemme som utnytter de svake. Jeg mener at man selv kan velge personer som vil alltid være der når du trenger dem eller til en hvis grad da. Noen er bare upålitelige, men det er alltids folk som er mer naive en andre også.

[The~Raven]

Selvklart er det omgivelsene som har skapt den du er. Samfunnet påvirker helt klart folket. Hvorfor er nordmenn da en av de mest depresive menneskene i verden som likevel lever i en velferdstat som er kjent får å være den beste.

velferd å velferd, i guiness world records. Så er Oslo verdens dyreste by å bo!! Så da vet dere det....

[Gjest Gjest]

Klarer ikke sove. Får flashbacks fra natt til 31 juli. Natten da pappa døde. Hvordan jeg ble vekket av mamma kl. 5 om natten og fikk vite at han er pulsen synker, og oksygenopptaket svikter. Bilturen i reinet til sykehuset. Helt stille i bilen, og tårene begynner å renne. Jeg skjønner slaget er tapt. Alt var helt surrealistisk. Som en vond drøm. Veien inn til intensivavdelingen. Jeg bryter sammen, og tårene renner ustoppelig. Legene kobler fra maskinene, og setter alarmer på mute. Jeg ser pulsen synke kjapt sammen med oksygenopptaket, og etter et halvt minutt er alle verdier på null. Han er død. Respiratoren puster fortsatt, men livet hans er slutt.

 

Jeg minnes nettene jeg dro til ham fra jobb på videobutikken, og ga ham noen filmer som han kunne komme seg gjennom natten med, imens cellegiften brøt sakte men sikkert ned kroppen hans. Han skalv og var i smerter. Men han prøvde så godt han kunne å ikke vise det. Ikke viste jeg at når jeg dro derfra ville det være siste gang jeg så ham.