Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Kanskje du har maniske tedenser, personlig så kan det skifte på noen minutter her.

Men om det er dag eller minutter har null og si, slitsomt uansett.

Men hvis det fortsetter så burde du kontakte noen som kan hjelpe deg, siden det kan bli verre.

[Datasmurf]

Yay, angsten stoppa meg i dag. Igjen.

Hadde håpt jeg kom meg på skolen eller butikken i dag, men neida.

Veska står ferdigpakka, klærne lagt frem, jeg kom så langt som til at jeg fikk dusja i det minste.

Noe annet, nope. Om ikke skole, så vil jeg i det minste på posten for å hente pakken min, og på butikken for å kjøpe røyk og mat. Jeg hater dette

[kris98]

Synes faktisk det hjelper å stenge borte følelser og slikt som en ikke trenger. Er så full av apati at til og med ting jeg håpte på og gledet meg til før ikke betyr noe lenger. Ingen forhåpninger - ingen skuffelser. Sikker mange som er uenige her, men det fungerer for meg ihvertfall.

[Gjest Slettet+6132]

Det fungerer, i en viss peroide.

 

Så møter en veggen.

[kris98]

Har fungert strålende det siste året ihvertfall. Holder fast på det så lenge det fungerer ihvertfall.

[Cortinarius rubellus]

Synes faktisk det hjelper å stenge borte følelser og slikt som en ikke trenger. Er så full av apati at til og med ting jeg håpte på og gledet meg til før ikke betyr noe lenger. Ingen forhåpninger - ingen skuffelser. Sikker mange som er uenige her, men det fungerer for meg ihvertfall.

 

Spørs hva man sliter med det.........

[kris98]

Spørs hva man sliter med det.........

Har ikke påstått noe annet.

[Cortinarius rubellus]

neinei, var ikke sånn ment:)

[kris98]

Har en tendens til å fort gå på defensiven, så no worries

Endret 28. september 2009 av Mr.Graves

[Niqābninja]

Utestenge følelser har ikke funka for meg. Men kontroll på følelsene funker sånn nogenlunde. Noen ganger koker det over, men ikke på langt nær så ofte som da jeg prøvde å ikke føle i det hele tatt.

[Lenne]

Folk går alltid bak ryggen din og svikter deg til slutt.

[Gjest Slettet+6132]

Folk går alltid bak ryggen din og svikter deg til slutt.

 

Sant.

 

Derfor jeg ikke liker folk særlig godt, eller takler vennskap så alt for godt.

De går alltid bak ryggen din tilslutt. Slår aldri feil.

[TheMartine]

Mennesker kan være god underholdning, men sjelden trygge havner i livet. Det går fint å takle svik så lenge man er forberedt på at det kommer. Paranoid? Nope - livserfaring.

[Cortinarius rubellus]

Folk går alltid bak ryggen din og svikter deg til slutt.

 

Ikke alle, men de fleste så.

Har gitt opp totalt menneskeheten, forstår ikke hva jeg gjør her på jorden engang.

Men det finnes noen gode mennesker....men faen meg ikke mange nei.

 

TheMartine: Folk som har det såkalt perfekt hadde sagt at du kanskje er litt paranoid ja:P, men folk flest vil ikke vite sannheten.

Som er det du sier.

 

Vil folk ha noen og stole på skaff deg en hund, katt eller hva slags dyr man liker.

Endret 28. september 2009 av Amanita Muscaria

[TheMartine]

TheMartine: Folk som har det såkalt perfekt hadde sagt at du kanskje er litt paranoid ja:P, men folk flest vil ikke vite sannheten.

Som er det du sier.

 

Det gjelder bare å se realiteten i øynene. Det handler ikke om at folk er slemme, og at de svikter deg for å være rævhøl. Det handler om at mennesker kan være ekstremt selvopptatte og ikke evner å se andres behov i tillegg til sine egne. Ikke alle, men mange.

[Datasmurf]

Folk går alltid bak ryggen din og svikter deg til slutt.

Sant det ja, jeg innså det der for lenge siden og stoler ikke helt på noen. De fleste stoler jeg ikke litt på engang.

[Gjest Æsj 20+]

Æsj..

Jeg har ingenting å glede meg over når det gjelder å stå opp om morningen. Dra til universitetet til et studie jeg ikke føler at jeg passer inn i, forholde meg til folk jeg anser som mye bedre enn meg (de liker, og klarer å studere). Alternativt ikke dra på universitetet, fører også til null sosialisering annet enn hva PCen kan bringe, men det er også dritt kjedelig.

Jeg føler at alt er så bortkasta, og at "alle" sier at dette er mine beste år, om det er mine beste år, så skjønner jeg ikke hva som gjør livet fantastisk. Jeg går rundt og håper at dette blir mine verste år, selv om jeg nå for tiden ikke kan se noen utvei fra PC-helvete og asosialiseringshelvete. Jeg liker ikke folk samtidig som jeg liker folk. Jeg tror at alle skal bare utnytte meg, eller drite meg ut, og jeg har egentlig ikke opplevd godhet nok til å tro at noen faktisk vil være med meg fordi jeg er meg. Ihvertfall ikke når jeg vet hvordan jeg er, og ikke aner hvordan en "skal" være.

Ikke har jeg mange alternativer heller, vgs gikk jo til helvete, så studier jeg kan komme inn på innenfor retningen jeg liker er minimal. Alternativt folkehøyskole, men der ser jeg for meg at folk har mange interesser, og går der fordi de er aktivt sosialt søkende, utagerende, interessante og ute etter å skape kontakter. Altså stikk motsatt av meg, minimalt med hobbyer, minimalt med ønske om stor sosial omgang og slikt.

Ikke har jeg mye å tilby i en samtale, ikke vil jeg diskutere hundehår eller hvor dum en person er, ikke klarer jeg å diskutere veldig voksent pga jeg er kranglete, og ting som sies av en person, da antar jeg personen mener det.

 

Kan vel ikke si at jeg er den alderen som står på bankkortet mentalt, noe vokste aldri opp .

 

Jeg trenger hjelp til å komme ut, men aner ikke hvordan. Er ikke alkoholisme eller anoreksia (delvis, sosialt aksepterte avhengigheter).

 

 

 

..Faen

[Gjest Æsj 20+]

Det som skremmer meg når jeg reflekterer, glemte å nevne det i forrige post, er at det jeg føler meg hindrer meg ganske mye er faren for å skuffe mamma og pappa, spesielt mamma føler jeg har en slags sykelig kontroll på mine valg. At hvis hun ikke blir skuffa, så spiller det nesten ingen rolle hva jeg gjør. Selv om hun sier "er mine barn lykkelige er jeg lykkelig" blabla, men det er bare ord. På samme måte som folk sier, alt er bare ord, ord uten mening.

[Hansoen]

Skjønner åssen du føler det, studerer selv og har utrolig vanskelig for å skaffe venner. Tør ikke ta intiativet til noenting, i frykt for avslag etc. Utrolig kjipt egentlig...

[Heimlaga]

samma her å, va aldeles ikke nå sosial når jeg gikk på vgs, dro heller hjem eller kjørte meg turer i friminuttene enn å sosialisere med de andre. tok aldri ordet og følt mæ bare dum.. ofte æ ikke gidda å møt opp engang..

 

man må prøve å lære seg at såndre tanka som "æ e kjedelig" "æ e uintresant" "dem andre er bedre" etc e bare tanker, ikke noe virkelig. typisk sosial angst

Endret 28. september 2009 av TheJan