Datasmurf Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Vært singel i 18 år, og er forsatt på samme vei. FML. Vært singel i 23 år, og har mista trua på at sivilstatusen skal forandres. Og sier jeg har lært meg å leve med min lave selvtillit og mitt dårlige selvbilde, men det er bare løgner jeg forteller meg selv i et håp om at ting skal bli bedre. Det blir det ikke, jeg prater fortsatt ikke med jenter på byen om jeg ikke har kjent de i lang tid, og tidvis ikke engang da, og jeg har en følelse av at jeg vil dumpe i 2-3 fag i år, samt ikke få tatt opp de 3 eksamenene jeg mangler, og de to fagene jeg mangler. Jeg kommer ikke til å klare bacheloren og jeg vil ende opp som gjeldsslave og trygdesnylter og bo i ei grøft. Lenke til kommentar
WheelMan Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Dette er ikke stedet å komme med nedlatende og ekle kommentarer, to innlegg forsvant. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Vært singel i 18 år, og er forsatt på samme vei. FML. Vært singel i 23 år, og har mista trua på at sivilstatusen skal forandres. Og sier jeg har lært meg å leve med min lave selvtillit og mitt dårlige selvbilde, men det er bare løgner jeg forteller meg selv i et håp om at ting skal bli bedre. Det blir det ikke, jeg prater fortsatt ikke med jenter på byen om jeg ikke har kjent de i lang tid, og tidvis ikke engang da, og jeg har en følelse av at jeg vil dumpe i 2-3 fag i år, samt ikke få tatt opp de 3 eksamenene jeg mangler, og de to fagene jeg mangler. Jeg kommer ikke til å klare bacheloren og jeg vil ende opp som gjeldsslave og trygdesnylter og bo i ei grøft. Jeg vet dette sikkert høres veldig teit ut, men det med at du sier du føler du kommer til å dumpe i 2-3 fag i år, det betyr at du sikkert vil la det skje. Det må du endre på. Jeg vet det er jævlig vanskelig, og jeg prøver ikke å være bedreviter eller noe. Men når jeg har den instillingen så går ting til helvete og. Jeg har ikke noe løsning egentlig, men det kan være lurt på prøve for sin egen del, (evt. noen andres, for av og til føler man ikke for å gjøre en dritt for seg selv). Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 (endret) Det er sånn vi fungerer det Anfall, hvis vi bestemmer oss for og ikke klare det så gjør vi ikke det( man behøver ikke og bestemme det bevist ). Man må prøve videre og ha håp om at man klarer det, samme faen hva problemet er( til en viss grad, det kan skje ting med oss mennesker som gjør vi kanskje må ta noen valg som man helst ikke vil gjøre). Endret 17. september 2009 av Amanita Muscaria Lenke til kommentar
Datasmurf Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Joda, jeg vet det, og jeg vil klare det, jeg vil stå og komme meg videre her i livet og flytte hjem til Stavanger og få meg jobb og stifte familie og kjøpe drømmehuset mitt, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Lenke til kommentar
Hansoen Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Vært singel i 18 år, og er forsatt på samme vei. FML. Nærmer meg 19 år(et avbrekk på 1 måned var det dog). Har vel egentlig bare gitt opp kjærligheten. Det kommer ikke til å skje for meg. Prøver bare å innse det og komme meg videre. Lenke til kommentar
Right Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 (endret) Vært singel i 18 år, og er forsatt på samme vei. FML. Nærmer meg 19 år(et avbrekk på 1 måned var det dog). Har vel egentlig bare gitt opp kjærligheten. Det kommer ikke til å skje for meg. Prøver bare å innse det og komme meg videre. Ikke akkurat den beste innstillignen det der, vel? Hadde dere vært 70-80, så hadde jeg forstått det, men dere er hhv. 18, snart 19 og 23. Sjangsen for at det aldri kommer til å skje er minimal. Men skjønner at det ikke er lett. Bare ikke gi opp. Endret 17. september 2009 av Right Lenke til kommentar
Datasmurf Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Men det er den enkle utveien Gi opp og heller være gretten ungkar ... Lenke til kommentar
washingbear Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 jeg er ensom, har ingen nære venner, og de vennene jeg har ser ut til å foretrekke å sitte alene og sture foran tvn fremfor å omgås meg. greier ikke å bli kjent med folk lenger, og føler ikke jeg får noe særlig kontakt med noen av dem jeg møter. greier ikke å komme på noen som helst realistisk/oppnåelig jobb som jeg kunne ha trivdes i. yrket jeg nettopp fikk fagbrev i frister ikke noe særlig. helt fram til jeg mistet jobben for noen måneder siden føltes jobben bare som et fengsel som stjal timer fra meg. å jobbe har for meg alltid vært noe en gjør kun fordi en må ha pengene. det svartner for meg i misunnelse og bitterhet hver gang folk snakker om at de trives i jobben sin. hele livet har jeg blitt misforstått, og slitt med å ordlegge meg riktig i viktige situasjoner, noe mange har dratt nytte av. Lenke til kommentar
Hansoen Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Hvis noen av dere bor i Oslo(eller skal oppholde dere i Oslo) er jeg med jeg. Lenke til kommentar
Kvitteri Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 hehe, jeg bor i oslo Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Joda, jeg vet det, og jeg vil klare det, jeg vil stå og komme meg videre her i livet og flytte hjem til Stavanger og få meg jobb og stifte familie og kjøpe drømmehuset mitt, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal klare det. Vet hvordan du har det og jeg tror du kommer til og klare deg fint. Virker som hos noen så skal vi ikke få det bra før vi blir gamle. Bor selv omtrent i Oslo. Lenke til kommentar
Datasmurf Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Mens jeg bor i Steinkjer, med andre ord, ca 2 timer nord for Trondhjem, så jeg må melde pass. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 I dag fikk jeg vite hva som hadde skjedd med han jeg fortalte jeg kjente som døde i forrige uke. Sist noen hadde sett han så var han jævlig full, jævlig lei av livet og på vei inn i bilen. Begravelsen er i morgen. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal gå eller ikke. Jeg hater begravelser. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Kondolerer Lars:( Du må gjøre det du føler er riktig og ikke ta et valg du angrer på senere. Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Kondolerer ja. Var i begravelse selv for noen uker siden, da min farmor gikk bort. Begravelser er alltid trist, men jeg mener (no offence Lars) at det er moralsk riktig, og det gis på en måte respekt til den døde. Det er en siste avskjed. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Men det er den enkle utveien Gi opp og heller være gretten ungkar ... Jeg tror ikke du egentlig mener det, tenk på alt du går glipp av. Jeg tror du kommer til å treffe noen, bare ikke gi opp, som Right sier. Det skjer når du minst venter det Lenke til kommentar
Datasmurf Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 (endret) Du har rett i at jeg egentlig ikke mener det, derfor " ". Endret 17. september 2009 av Datasmurf Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Du har rett i at jeg egentlig ikke mener det, derfor " ". Jeg har rett i at du kommer til å finne noen og, bare vent! Jeg har alltid rett! Lenke til kommentar
Hansoen Skrevet 17. september 2009 Del Skrevet 17. september 2009 Jeg skjønner ikke hvordan noen finner noen... Sjansen for at 1 person skal forelske seg i meg er jo forsvinnende liten, men at jeg også skal forelske meg i den personen... Dårlige odds med andre ord. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg