Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Slettet+6132]

TG: De som får deg som venn mener jeg er heldig.

 

Hehe, takk.

 

For å gjøre det klart for alle dere som tror det å være venn med meg er som å være med i en superkul klubb eller noe slikt: Det er det helt klart ikke, er som å være venn med hvilken som helst annen person.

 

 

Over til tema:

 

Det å ta kontakt med folk er noe mange sliter med,

og hvordan en skal gå frem kan variere noe voldsomt fra person til person.

[Cortinarius rubellus]

TG og andre: Jo, de som er venner med TG er i en superkul-klubb.....som heter "dkdm"

 

 

 

 

DKDM står for De Kule Deppresive Menneskene :!:

[Gjest Slettet+6132]

TG og andre: Jo, de som er venner med TG er i en superkul-klubb.....som heter "dkdm"

 

DKDM står for De Kule Deppresive Menneskene :!:

 

Nåvel, de fleste jeg kjenner er ikke depressive overhodet, ihvertfall ikke i stor grad.

 

Men ja, burde vel lage klubbhus og kreve årlige medlemsavgift..

 

Men dette blir totalt off-topic.

[Cortinarius rubellus]

Hovedpoenget mitt er, finn venner som gir og tar, som er der når du også sliter.

Og omvendt.....det er et vennskap.

En ekte venn er som et familiemedlem..for min sin del ihvertfall.

[kanin333]

Ekte venner er noe man kan lete lenge etter. Noen ganger er disse ekte vennene bare slike venner noen år, og plutselig betyr du ingenting lenger. Du får ikke vite om fester, sammenkomster, når de andre skal noe eller noen ting. De spør deg aldri om dere skal treffes og kommer alltid med dårlige unskyldninger når du spør. Slik jeg har opplevd hvertfall. Men det fins også de som bryr seg, de som spør hvordan det går når du er syk, og som blir med på ting uten å komme med dårlige unskyldninger. Desverre er det ikke mange av de...

[Lenne]

Jeg er så lei av skuffelser at jeg blir ikke lei meg lenger engang. Jeg blir bare forferdelig sint. Jeg fortjener da for faen ikke å bli skuffa og behnadla som dritt gang på gang på gang, gjør jeg vel? O.o

Nei. Aldri, aldri lur deg selv til å tro noe annet.

Endret 15. september 2009 av Lenne

[Hansoen]

Ja, du må ta initiativet selv. Om du ikke gjør det, vil det ikke skje noe som helst. Jo, ok, noen ganger daler en gylden mulighet ned i fanget på en, men er det verdt å vente årevis på at en ekstern, ukontrollerbar faktor skal gjøre livet ditt bedre, når interne, latente muligheter allerede er under din kontroll? Du må bare bruke dem.

 

Jeg sier ikke det er lett. Langt i fra. Men igjen, skal du ha forandring til det bedre,må du være villig til å gi på.

 

Hvis svaret mest sannsynlig er nei, har du da noe tape på å spørre? Dessuten må du forandre tankesettet ditt. Ikke gå bort til noen å snakk med dem med negativ tankegang. Ikke bestem deg for at du får et nei, før du går å snakker med noen. Prøv å bare tenk positivt, smil, og prøv å strpl positivitet både utvendig og innvendig.

Tro meg, jeg syns alt som har noe med sosiale ting er vanskelig. Spesielt å spørre / snakke med noen om noe jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg tenkte kanskje å melde meg inn i en spill klubb i Molde, brettspill, rollespill o.l. Hadde det vært en god idé, for å lære å mestre det sosiale? Jeg har så vidt snakket med psykologen om det, og psykologen syntest det var en god idé. Men så kommer selvsagt problemet mitt da; Tør jeg å dra aleine, eller kan jeg spørre noen om å bli med? Aleine tviler jeg på, siden da kommer jeg bare til å utsette og utsette, helt til det er forseint.

 

Skjønner godt åssen det er! Har ikke klart å få ordentlig kontakt med noen utenfor studiene og det er sinnsykt kjipt. Var en sånn hyttetur for de nye studentene, skulle vært med, men turte rett å slett ikke. Tanken på å sitte på en hytte med masse fremmede er skummel og jeg hadde sikkert blitt sittende alene...

[Sidious]

Hvorfor blir jeg aldri kvitt frykten for fremføringer? Sitter og gruer meg til det flere uker i forveien, og sover ofte dårlig natta/nettene før jeg må holde den. Øvelse gjør mester sies det, men det har jeg ennå ikke merket effekten av. :| Andre som sliter med dette?

[CombatPsycho]

Jeg har alltid hatt problem med dette, og føler egentlig ikke at jeg har blitt noe særlig bedre. Etter det jeg har erfart hjelper det heller ikke å bare utsette seg for det gang på gang, men følte heller det ble veldig mye bedre etter som jeg ble kjent med folket i klassen. Tror det har mye mer med at du blir en mer selvsikker person, ikke bare vandt til å holde foredrag/fremføringer.

[Gjest Slettet+6132]

Jævla sosiale angst.

Jævla drittliv.

 

 

Der der oppsummerer meg ganske greit.

[Gjest Slettet+981287349]

Hvorfor blir jeg aldri kvitt frykten for fremføringer? Sitter og gruer meg til det flere uker i forveien, og sover ofte dårlig natta/nettene før jeg må holde den. Øvelse gjør mester sies det, men det har jeg ennå ikke merket effekten av. :| Andre som sliter med dette?

Hei,

Jeg hadde det problemet ofte på ungdomsskolen, det som er viktig er å se på publikum som dine nærmeste venner, akkurat som om du forteller en historie til de.

 

Øvelse gjør mester, det kan jeg bevise, jeg vant over frykten pga. at jeg brukte mye tid til å øve.

Det handler også om å ikke se folk i øynene, se på stolryggen bak de, fokuser minst mulig på å se en person i øynene, da mister du lett fokus.

 

Det fungerer også godt å øve høylytt, snakk til deg selv mye.

 

Lykke til med framføringen din, stå på!

[Gjest Slettet+5132]

Hvorfor blir jeg aldri kvitt frykten for fremføringer? Sitter og gruer meg til det flere uker i forveien, og sover ofte dårlig natta/nettene før jeg må holde den. Øvelse gjør mester sies det, men det har jeg ennå ikke merket effekten av. :| Andre som sliter med dette?

Jeg og sliter/har slitt med dette. De sier det blir bedre om man prøver å gjennomføre, for da overvinner man liksom frykten, men det funker i alle fall ikke for meg. Det er noe helvetes dritt. Jeg husker det mye bedre for lenge siden når jeg gikk i en klasse der vi bare var 7 tilsammen, og vi ble godt kjent med hverandre. Men det var totalt uaktuelt når man ble ca. 20 eller mer i klassen. Skjønner ikke hvordan folk klarer det.

 

Jævla sosiale angst.

Jævla drittliv.

Der der oppsummerer meg ganske greit.

+1 Angsten generelt. Har ikke plaga meg på flere uker, og så kommer den bare sånn plutselig.

[Sidious]

Takk for oppmuntrende ord. Helst vil jeg bli fritatt fremføringer, men tror det er uaktuelt. Tidligere har jeg prøvd såkalte betablokkere (medisin som demper fysiske symptomer som rødming, høy puls og skjelving), men det hjalp meg ikke i det hele tatt, så jeg slutta å bruke de. Dette var selvsagt noe jeg fikk av en lege. 13 dager til den første fremføringa. Jaja, kan iallfall prøve å øve skikkelig, sånn at jeg kan stoffet mitt. Det som er tragisk er jo at man ofte glemmer det uansett, hvis man er veldig nervøs.

 

Anfall: Mhm. Begynte nettopp på en ny skole, så jeg kjenner så å si ingen. Vi er rundt tjue personer i min klasse. Fremføringene går som regel bedre hvis jeg gjør de sammen med andre, men det er uaktuelt nå. Husker ennå den fremføringa jeg hadde for snaue to år sida, da jeg klarte å glemme hva jeg skulle si. Sto med andre ord foran klassen i et minutt uten å si noe som helst. Det var flaut, men jeg klarte å fortsette etterhvert.

Endret 17. september 2009 av Sidious

[kanin333]

Når jeg skal ha fremføringer pleier jeg å late som det ikke er noen andre enn meg der. Ser bare i veggen bakerst i klasserommet, og forteller om temaet mitt. Hvis jeg begynner å konsentrere meg om folk, går det bare dårlig.

[Gjest Slettet+981287349]

Jeg finner aldri motivasjon til å f.eks lese eller øve på en prøve, det irriterer meg grenseløst.

Prøver å lese igjennom boka så mye jeg kan, men når jeg har lest det jeg skal lese så har jeg glemt det like fort, frustrerende!

 

Ingen som har noe studie tips å gi ?

Bumper meg selv her.

 

Fikk 3 på prøven, jeg leste mye men fortsatt får jeg "hjerneteppe" når det kommer til prøven, noen som har noen hint og lesetips ?

[Hansoen]

Når du har lest et avsnitt eller en side, lukk boken og gå igjennom det du har lest i hodet. Også er det smart å ta notater av det du leser.

[Kvitteri]

Vært singel i 18 år, og er forsatt på samme vei. FML.

[kris98]

Jeg finner aldri motivasjon til å f.eks lese eller øve på en prøve, det irriterer meg grenseløst.

Prøver å lese igjennom boka så mye jeg kan, men når jeg har lest det jeg skal lese så har jeg glemt det like fort, frustrerende!

 

Ingen som har noe studie tips å gi ?

Bumper meg selv her.

 

Fikk 3 på prøven, jeg leste mye men fortsatt får jeg "hjerneteppe" når det kommer til prøven, noen som har noen hint og lesetips ?

 

Les igjennom teksten flere ganger for så å skrive et sammendrag av den. Det setter seg ganske godt når man må kunne formulere litt selv, samt velge ut det viktigste.

[CypheroN]

@Iskall

 

Det virker kanskje teit og meningsløst, men for meg hjelper det ang. pugging - når jeg sjelden (dessverre) gjør det - å repetere ting mye hele tia. Si det høyt for deg selv mange ganger. Det lærer jeg av.

[Gjest Slettet+981287349]

Men kan det ha noe med at jeg bor alene også ?

Måtte flytte for meg selv dette skoleåret.