Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[lain]

Håp, for en farlig liten ting. Kan bringe en opp, kan rive en ned.

 

Og her trodde jeg at jeg hadde lært min lekse.

[Partlow]

Folkehøgskole skal lissom være inkluderende med alle. Løgn sier jeg! Her er det ingen som spør om jeg vil bli med på noe, til og med ikke stipendiatene. Siden jeg ikke tør å ta initativ selv, så ender jeg opp aleine på kveldene. Som regel så ender jeg opp aleine ved måltider også.

 

Da må du selv handle! For å sitere Bob Kelso i Scrubs: "Ting som er verdt noe her i livet er som oftest vanskelig å oppnå!" Muligheter kommer uhyre sjeldent dalende ned i fanget på en. Man må selv oppsøke mulighetene å kaste seg ut i dem om man skal ha noen sjanse i å utnytte dem. Hvis ikke kan du heller ikke regne med noen form for forbedring. Så ikke for å være drittsekk, men du bør ikke lage syndebukk av "den liksom-inkluderende-folkehøyskolen", det er hos deg ansvaret ligger.

 

Uansett hvor hardt det er noen ganger, er du selv ansvarlig for ditt eget ve og vel. INGEN andre kan alene gjøre deg til en komplett person. Det er det kun du selv som kan da det kun er du selv som helt sikkert vet hvem du er. Din bror, bestevenn, kjæreste eller mor kjenner deg ikke så godt som du selv gjør, ergo det er DU som sitter på nøkkelen til forandring.

 

Kast deg ut i det, du har absolutt ingen verdens ting å tape! Det er kun din egen mentale sperre som står i veien for en bedre tilværelse. Og ja, det er en øvingssak. Man blir ikke perfekt personlig og sosialt utvklet over natten - det er en livslang prosess, men mange lærer mye mer enn andre. Og her er måten du lærer på: Du begir deg ut i nye situasjoner. Du tar på deg et smil, antrekk som du føler at du ser bra ut i, gir kroppen din sunn føde, og går inn for å møte mennesker i forskjellige situasjoner. Det kan være å spørre om leksa over middagen, spørre om du kan få være med å spille kort i kantina eller spørre om det noe som skjer.

 

Ikke hver redd i å gi av deg selv. Det er svært vanlig å være redd for nettopp dette i frykt for hva andre skal mene og tro eller det at man føler seg ikke godtatt til å vise seg frem. Men du får ingen nye venner eller bekjentskaper hvis du ikke tør å gi litt av deg selv. Folk blir venner med mennsker fordi de lærer dem å kjenne og de blir en ressurs i ens liv. Hvis man sittter der å holder kjeft, og ikke tar initiativ til noe, får man heller ingen venner, fordi man utstråler ingen interesse - ingen ressurs.

 

Som sagt det er en øvingssak å bli flinkere, men man må starte et sted. Begynn med å gå ut av komfortsonen din, om det er å spørre ei jente om klokka, spørre noe folk om du kan være med å spille fotball, vise dem tegninga du har tegna av læreren eller whatever! Man går ut av komfortsonen sin, etablerer seg der og eskalerer videre. Dette er en livslang prosess som KUN innebærer premier!

 

Du er et så fantastisk menneske, hvorfor ikke vise det til resten av verden? Jeg lover deg, bare du prøver, så vil det bli bedre! Promise!

[Gjest rockbottom]

Poster som gjest fordi jeg har venner på forumet.

 

 

Jeg har alltid gjort det beste ut av ting, sett lyst på livet. Allergier og mild astma, men likevel ga jeg alt på treninga. Jeg er en beskjeden type, men likevel rastløs som faen. Jeg har nok av venner, selv om alle utenom 2 er 4 timers reise vekke nå. Jeg begynte på universitet langt vekke fra alle andre, noe jeg ikke angrer på, fordi jeg valgte rett studie!

Jeg så for meg universitetstida og den nye plassen som en helt ny sosial sirkel å erobre. Universitetet skulle åpne så mange dører. Nå sitter jeg halveis i bacheloren og ser tilbake på 3 misslykkede operasjoner og en innkommende. Alle mine planer, om å bli mer sosial og aktiv enn noen gang har gått i dass, for ikke snakke om lave karakterer. Jeg har gjort alt jeg kan for at operasjonene skulle gå bra, men likevel gikk alle i dass. Smerter gjør at jeg sliter med å bevege eller konsetrere meg. Til andre smiler jeg, det går bedre neste gang sier jeg. Jeg ser lyst på ting. Jeg kan spøke om det.

 

Men når natta kommer tærer det på meg. Jeg tenker for mye, så jeg ser serier til jeg sovner, kanskje oppimot 3 timer før skolen. Klokka er feks kvart på 6 nå.. Jeg tenker på alt jeg kan tenke en deprimert person tenker på. Hvor jævlig jeg har det, hvor håpløst ting er, døden etc. Det eneste lyspunktet mitt er at jeg vil bli frisk, vet bare ikke når. Jeg regner med at jeg har vært deprimert siden nyttårskiftet. Og det tærer, nådde sitt toppunkt da alle planene for sommern gikk i dass. Og toppen av kaka var 2 dødsfall i min vennekrets på kort tid. Har fått meg til å tenke mer på døden, hvor fort det kan skje en ulykke og at nære venner eller familie dør.

 

Det jeg sliter med er vel at jeg ikke har muligheten til å engasjere meg eller være aktiv. Jeg har for mye tid til å tenke. Det at jeg ikke er aktiv gir meg søvnproblemer. Tanker om hvor lett man kan miste noen kommer av 2 nære dødsfall. Hvordan skal jeg takle det? Jeg vet at når jeg blir frisk vil jeg takle ting, men hvem vet, kan ta enda et år det. Jeg har hatt et vanskelig liv nok, hvorfor fortjener jeg dette nå, i den beste perioden av livet mitt

[SpecialForce]

Nå føler jeg meg litt opp og ned om dagen. Tvil ikke. Jeg har fått utrolig god støtte, og ja! den hjelper!, men når man enda ser at ting ikke har endret seg i de gamle trakter blir man frustrert.

Jeg inviterte 7 stykker til en sammenkomst hjemme hos meg, kun 1 dukket opp.

Jeg ringte alle som en klokken 10:39 en Søndag. Enda finner de på elendige unnskyldninger og gjennomsiktige bortforklaringer for å "slippe unna".

Er jeg virkelig så forferdelig å være med som person at jeg rett og slett må bli ignorert av det som en gang skulle være vennene mine?

Jeg blir bare så forbanna!

Jeg synes virkelig ikke at jeg fortjener dette i det hele tatt. Er det ikke bare å si nei i steden for å somle bort 8-9 timer på å lyve?

 

Jeg utbroderer litt senere tenker jeg

Endret 15. september 2009 av SpecialForce

[Gjest Slettet+6132]

Der har du en av grunnene til at jeg velger venner med stor omhu SpecialForce.

[Laserbeam]

*snip*

Så du mener at jeg må ta initiativet selv? Problemer er at jeg rett og slett ikke tør å spørre folk om dem vil spille kort, eller finne på noe, siden de er fremmede. De to jeg faktisk tør å spørre kommer bare med unnskyldninger for å ikke finne på noe. F.eks, jeg spør han ene om vi skal finne på noe, han sier han er sliten og skal slappe av på rommet litt. Etter et en stund så går jeg opp til rommet hans og banker på. Der var han selvfølgelig ikke, så går jeg ned, og observerer at han er med noen andre. Ta trekker jeg som konklusjon at han heller vil være med andre enn meg. Er det rart at jeg ikke tør å spørre? Når jeg mest sannsynlig får 'Nei' som et svar?

[Myst]

Jepp, bedre med 1 god venn istedenfor 10 dårlige. Det virker som den nye generasjonen har blitt mer care de siste årene. Før kunne man få kontakt lett og bekjentskaper kunne utvikles til gode vennskap. Folk er mer tilbakeholden i dag, liksom redd for at det skal komme nye ting i hverdagen og livsveien bredes.

 

Selv har jeg prøvd å utvide mitt sosiale liv gjennom ulike kanaler, men fortsatt har jeg ingen nye personer i livet mitt fordi de selv ikke lot seg involvere og tok rask avstand fra meg. En ting vet jeg, det er ikke meg det er noe galt med. Virker som folk har endret oppfatning på det meste og lever kun for seg selv. Det gode tid er forbi...

[Kverulantus]

Jeg har gitt opp de fleste vennene mine jeg.

Har kun èn venn jeg stoler på for tiden.

Og den kameraten er min samboer ^^,

 

Som jeg har skrevet før har jeg gitt opp det meste. Spesielt det som kalles kjærlighet.

Det har siden sist ikke endret seg. Har spesielt en som flørter og flørter, men som hele tiden også trekker seg unna igjen. Det er stressende vondt -____-"

[Partlow]

Så du mener at jeg må ta initiativet selv? Problemer er at jeg rett og slett ikke tør å spørre folk om dem vil spille kort, eller finne på noe, siden de er fremmede. De to jeg faktisk tør å spørre kommer bare med unnskyldninger for å ikke finne på noe. F.eks, jeg spør han ene om vi skal finne på noe, han sier han er sliten og skal slappe av på rommet litt. Etter et en stund så går jeg opp til rommet hans og banker på. Der var han selvfølgelig ikke, så går jeg ned, og observerer at han er med noen andre. Ta trekker jeg som konklusjon at han heller vil være med andre enn meg. Er det rart at jeg ikke tør å spørre? Når jeg mest sannsynlig får 'Nei' som et svar?

 

Ja, du må ta initiativet selv. Om du ikke gjør det, vil det ikke skje noe som helst. Jo, ok, noen ganger daler en gylden mulighet ned i fanget på en, men er det verdt å vente årevis på at en ekstern, ukontrollerbar faktor skal gjøre livet ditt bedre, når interne, latente muligheter allerede er under din kontroll? Du må bare bruke dem.

 

Jeg sier ikke det er lett. Langt i fra. Men igjen, skal du ha forandring til det bedre,må du være villig til å gi på.

 

Hvis svaret mest sannsynlig er nei, har du da noe tape på å spørre? Dessuten må du forandre tankesettet ditt. Ikke gå bort til noen å snakk med dem med negativ tankegang. Ikke bestem deg for at du får et nei, før du går å snakker med noen. Prøv å bare tenk positivt, smil, og prøv å strpl positivitet både utvendig og innvendig.

[SpecialForce]

Der har du en av grunnene til at jeg velger venner med stor omhu SpecialForce.

Nå er jeg grådig lei av falske venner...

Skal det være så vanskelig å oppføre seg normalt?

Det er for såvidt en god grunn, TG.

[Gjest Slettet+6132]

Der har du en av grunnene til at jeg velger venner med stor omhu SpecialForce.

Nå er jeg grådig lei av falske venner...

Skal det være så vanskelig å oppføre seg normalt?

Det er for såvidt en god grunn, TG.

 

Mulig jeg mistolker deg helt:

 

De du hadde bedt med til sammenkomsten var folk du skulle dra sammen med på TG?

Isåfall ville jeg sett meg om etter nye personer å dra med.

TG er for all del morsomt, men å dra sammen med folk som behandler deg slik du nevner er ikke verdt det.

Du kan eventuelt dra alene oppover, og sette deg på feks. HW-rekka?

[SpecialForce]

Tror du tolket feil

Jeg brukte TG som en referanse til brukernavnet ditt, "TøseGuri".

Men du er vel like "spent" på TG som jeg er

Det jeg mente var at det var en god grunn for å velge venner varsomt.

[Gjest Slettet+6132]

Oh, my bad. Glemmer hele tiden at brukernavnet mitt kan forkortes til TG.

 

Mitt beste tips, som jeg kan gi:

 

Kutt kontakten med alle falske venner.

De ender bare opp med å ødelegge deg uansett.

 

Har hatt endel falske vennskap før, og mange dårlige.

Etter at jeg kuttet all kontakt med dem har ting blitt bedre.

Klarer jeg det, klarer du også =)

[Laserbeam]

Ja, du må ta initiativet selv. Om du ikke gjør det, vil det ikke skje noe som helst. Jo, ok, noen ganger daler en gylden mulighet ned i fanget på en, men er det verdt å vente årevis på at en ekstern, ukontrollerbar faktor skal gjøre livet ditt bedre, når interne, latente muligheter allerede er under din kontroll? Du må bare bruke dem.

 

Jeg sier ikke det er lett. Langt i fra. Men igjen, skal du ha forandring til det bedre,må du være villig til å gi på.

 

Hvis svaret mest sannsynlig er nei, har du da noe tape på å spørre? Dessuten må du forandre tankesettet ditt. Ikke gå bort til noen å snakk med dem med negativ tankegang. Ikke bestem deg for at du får et nei, før du går å snakker med noen. Prøv å bare tenk positivt, smil, og prøv å strpl positivitet både utvendig og innvendig.

Tro meg, jeg syns alt som har noe med sosiale ting er vanskelig. Spesielt å spørre / snakke med noen om noe jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg tenkte kanskje å melde meg inn i en spill klubb i Molde, brettspill, rollespill o.l. Hadde det vært en god idé, for å lære å mestre det sosiale? Jeg har så vidt snakket med psykologen om det, og psykologen syntest det var en god idé. Men så kommer selvsagt problemet mitt da; Tør jeg å dra aleine, eller kan jeg spørre noen om å bli med? Aleine tviler jeg på, siden da kommer jeg bare til å utsette og utsette, helt til det er forseint.

[Niqābninja]

Jeg er så lei av skuffelser at jeg blir ikke lei meg lenger engang. Jeg blir bare forferdelig sint. Jeg fortjener da for faen ikke å bli skuffa og behnadla som dritt gang på gang på gang, gjør jeg vel? O.o

[Gjest Slettet+981287349]

Jeg finner aldri motivasjon til å f.eks lese eller øve på en prøve, det irriterer meg grenseløst.

Prøver å lese igjennom boka så mye jeg kan, men når jeg har lest det jeg skal lese så har jeg glemt det like fort, frustrerende!

 

Ingen som har noe studie tips å gi ?

[Cortinarius rubellus]

Baz: Du fortjener like mye bra som alle andre:)

 

TG: De som får deg som venn mener jeg er heldig.

 

Iskall: Desverre, hadde jeg hatt det så hadde jeg ikke valgt ruslivet forran skolen......herregud så dumme valg man tar noen ganger.

Endret 15. september 2009 av Amanita Muscaria

[SpecialForce]

Ja, du må ta initiativet selv. Om du ikke gjør det, vil det ikke skje noe som helst. Jo, ok, noen ganger daler en gylden mulighet ned i fanget på en, men er det verdt å vente årevis på at en ekstern, ukontrollerbar faktor skal gjøre livet ditt bedre, når interne, latente muligheter allerede er under din kontroll? Du må bare bruke dem.

Jeg sier ikke det er lett. Langt i fra. Men igjen, skal du ha forandring til det bedre,må du være villig til å gi på.

Hvis svaret mest sannsynlig er nei, har du da noe tape på å spørre? Dessuten må du forandre tankesettet ditt. Ikke gå bort til noen å snakk med dem med negativ tankegang. Ikke bestem deg for at du får et nei, før du går å snakker med noen. Prøv å bare tenk positivt, smil, og prøv å strpl positivitet både utvendig og innvendig.

Tro meg, jeg syns alt som har noe med sosiale ting er vanskelig. Spesielt å spørre / snakke med noen om noe jeg ikke kjenner i det hele tatt. Jeg tenkte kanskje å melde meg inn i en spill klubb i Molde, brettspill, rollespill o.l. Hadde det vært en god idé, for å lære å mestre det sosiale? Jeg har så vidt snakket med psykologen om det, og psykologen syntest det var en god idé. Men så kommer selvsagt problemet mitt da; Tør jeg å dra aleine, eller kan jeg spørre noen om å bli med? Aleine tviler jeg på, siden da kommer jeg bare til å utsette og utsette, helt til det er forseint.

Vel, etter min erfaring er det både fordeler og ulemper ved å dra sammen med noen. Jeg opplever selv at da holder jeg meg ofte veldig mye sammen med vedkommende.

Tenk nøye igjennom det. Hvis du kjenner deg igjen i det så bør du etter min mening heller dra alene, få på et smil og hilse på noen du synes er imøtekommende.

Tro meg, det høres rart ut, men etter flere uker under min nye skoles tak og ordtaket "En fremmed er en venn du ikke kjenner" så er jeg sikker på at det er noe mening i det om man tør å være sårbar i det øyeblikket man tar motet til seg.

Endret 15. september 2009 av SpecialForce

[Cortinarius rubellus]

Og igjen så spørs det hva man sliter av, du ber foreks. ikke en som kanskje sliter med sosiale panikkanfall. for er det noe den personen trenger da er en som kjenner personen.

Og kan komme med mange slike, jeg vet ihvertfall at det er mye lettere for meg og dra en plass som er ukjent og møte noen hvis noen er med.

Jeg nekter og besvime forran folk jeg faen meg ikke kjenner.

Så lenge man gjør sitt beste og prøver så skal man være fornøyd.

Utifra det gnålern har sagt så tror jeg at det og ha med seg e nvenn\ en som kjenner han er smart.

Og om man blir kjent med folk eller ikke har ikke så mye og gjøre om man drar alene eller ikke. Klaffer ting så klaffer det.

Og jeg hater det ordtaket du kom med der SF, de fleste mennesker er noen svikfulle drittsekker.

Så jeg vil heller be han om og være picky på de han vil ha i livet sitt. For det er ikke kult og slite med ting og du har såkalte kompiser som bryr seg så mye. Og med en gang man får en tung periode så forsvinner de. Jeg klandrer ikke folk som gjør det...de kan ikke noe for det. De takler bare ikke det og vet ikke hvordan de skal reagere på sånt. For de som blir der uansett er venner.

Du klarer det Gnålern, det er sykt tøft og gjennomføre slike ting...men klarer man det så føler man seg bra...en stund ihvertfall. Så lykke til

Sliter med den delen selv, men jeg har begynt og trives alene. Har kanskje noe med alt jeg har opplevd.

Så vær selektiv mener jeg!

Endret 15. september 2009 av Amanita Muscaria

[SpecialForce]

Du har rett i at man skal være forsiktig med å bruke det ordtaket i alle situasjoner, men så går jeg på en skole beryktet for å være imøtekommende mot alle. Jeg kan ikke si jeg er en sosial vinner og det gjør enda at jeg blir frustrert. Men muligheten ligger der når selvtilliten og humøret kommer igjen.

Man skal selvfølgelig velge med omhu. Jeg setter alltid pris på tillegg til innleggene mine som er konstruktive

Hvordan det er for andre er vanskelig for meg å se, men det er som du sier bedre å ha med noen om man vet hvordan det kan bli uten. Jeg merker jo selv at jeg nøler veldig om jeg ikke er kjent med noen. Da blir jeg mutt og "grå".