Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[-Léon-]

Er så sliten, dag ut dag inn, samme rutine og ingen variasjon. Men så orker jeg ikke mere heller...

[Gjest Slettet+5132]

Ja, rutiner er vanvittig gøy. Can't wait to start again.

 

/ironi

[-Léon-]

Vet ikke helt om dette er rette stedet å si dette.

 

Men, folk sier jo at man er egoistisk hvis man tar selvmord, siden at de bare gir opp og lar familien sitte igjen med et stor tomrom osv. Men skal personen mer eller mindre bare leve for deres skyld. Når han/hun rett og slett ikke greier å finne gnisten til å forsette livet?

Hadde noe mere jeg skulle skrive men glemte det underveis ;p

[Gjest Slettet+5132]

Vet ikke helt om dette er rette stedet å si dette.

 

Men, folk sier jo at man er egoistisk hvis man tar selvmord, siden at de bare gir opp og lar familien sitte igjen med et stor tomrom osv. Men skal personen mer eller mindre bare leve for deres skyld. Når han/hun rett og slett ikke greier å finne gnisten til å forsette livet?

Hadde noe mere jeg skulle skrive men glemte det underveis ;p

Nei, men jeg tror det er veldig forskjellige meninger om dette. Kanskje du kan opprette en tråd om du er interessert i folks meninger om emnet. Er usikker på om det er slike tråder allerede.

[jaxawier]

Vet ikke helt om dette er rette stedet å si dette.

 

Men, folk sier jo at man er egoistisk hvis man tar selvmord, siden at de bare gir opp og lar familien sitte igjen med et stor tomrom osv. Men skal personen mer eller mindre bare leve for deres skyld. Når han/hun rett og slett ikke greier å finne gnisten til å forsette livet?

Hadde noe mere jeg skulle skrive men glemte det underveis ;p

 

hørt det argumentet rimelig ofte, kan skjønne det hvis de som uttaler seg slik faktiskt selv har erfart det selv.

Da henger det liksom på greip,andre som synser i den retningen blir bare spekulasjon.

 

Når jeg selv snakker med andre som faktiskt erfart det,er meningene delt virker det som.Mange som deler det synet,og veldig mange som ikke gjør det og ser saken mere mot den retningen at mennesker som ikke har det noe bra kan velge selv at avslutte det på egne premisser,og ikke tvinges at leve et bedritent liv kun for at eventuell familie og venner ska slippe sorgen, jeg har helt klart det siste synet på det hele.

 

nå er det forskell på bevisste valg planlagt og velfundert om man kan snakke om det slik ? og spontane ting som sker i fylla/medicin-påvirkning,sistnevnte er bare tragiskt.

 

For å holde meg til trådens tema, er der inn i mellom jeg og, er kjip periode nå så det spørs ju,er ju noe som er med blandt alternativen til envær tid,som manowars låt-Today Is A Good Day To Die for å ha litt makaber humor inne her

[Kverulantus]

Det er jamen rart hvordan det ikke skal mer enn én halveis uskyldig, dog klønete formulert setning til, før jeg går fra å ha en ok dag til å hate meg selv, ikke orke å møte mitt eget blikk i speilet og ha mest lyst til å ta livet mitt.

 

Snakk om å være skjør.

Slik er det med meg også. Fra toppen av bakken til bunnen på under et sekund.

Samme her og. Bortsett fra at jeg ikke kommer meg opp igjen.

Jeg er så drittlei av å være tilstede for alt og alle. Får aldri noe igjen for det jeg gjør. Ikke noe ros, bare dritt.

Jeg vet ikke om jeg orker å fortsette med noe som helst. Er fullstendig utbrent. Har fått verre ticks, temperamentet vokser og ja. Som sagt, er drittlei av livet mitt.

[Willa_C]

^ Kanskje på tide å kvitte seg med noen venner og bekjente da. Hva skal man med folk som bare prater med deg når de vil ha skyss, skal låne penger eller bomme røyk

[Kverulantus]

Jeg har kvittet meg mer eller mindre med alle.

Problemet er at jeg ikke kan ignorere folk. For da får jeg bare mer dritt slengt i trynet.

Ta f,eks her om dagen. Møtte den ene eksen min som syntes det var utrolig morsomt å lage rykter om meg etter hun gjorde det slutt, uansett hvilken innstilling jeg hadde, var det bare dritt å få. Snakker sjelden med noen, for det leder som vanlig til drittpreik og baksnakking.

Så jeg kan ikke unngå å plutselig møte på folk. Jeg kan ikke flytte vekk enda heller, for det har jeg ikke penger til.

[L4r5]

Gud jeg er så jævlig lei av å ha vondt. Verker som et helvete. Selvsagt "er det ikke noe galt" med meg i følge legene. Jeg har bare vondt. Føles ut som de ikke helt tror på meg. Prøvde å sende en sms i stad. Tok meg fem minutter å skrive en melding fordi det gjorde så vondt i hendene. Røyken jeg prøvde å rulle ble et heller trist syn. Den rulle-bev3egelsen er nesten umulig å få til noen ganger. Så, mens jeg tok "våkne-opp-røyken" min sjekket jeg nyhetene på nett. Da kom jeg over denne saken: Unge tåler ikke smerte.

Føltes som et nytt slag i trynet. Føles ut som om jeg egentlig bare burde bite sammen tennene og gi faen. Men jeg klarer det ikke. Det Som om det bare er en bagatell.

[Gavekort]

Faen, nå var livet mitt på topp; så snur det seg. Nå sitter jeg her igjen med tunge tanker og melankolske sanger på pianoet.

 

Jeg har lyst å få meg diagnostisere som depressiv, kommer dette i papirer og arkiv?

 

Edit: Leif

Endret 13. august 2009 av Gavekort

[Christian86]

ok - nå begynner jeg å bli sliten her merker jeg, at en kollega skjeller meg ut på mail fordi jeg gjør jobben min, bare ikke så fleksibelt som han skulle ønske gjør det ikke bedre, sukk. Hvorfor skulle jeg være så følsom...blir sliten av sånne mennesker som ikke greier å beherske seg, banner og oppfører seg merkelig.

Jeg er mer av typen som liker rolig og konstruktive samtaler, når jeg føler noen er avvisende så går jeg andre veier for å løse det - jeg legger meg ikke på samme nivå, for det opplever jeg som stressende.

 

Fikk slengt:

Herregud!

 

Du kunne bare sendt meg en mail og sagt at jeg trenger dokumentasjon/kvittering! I stedet for å la meg tro at du har utbetalt!!!!!!!!

 

Ikke unskyld deg med at jeg virket avvisende eller lignende… vi jobber sammen og jeg skjønner det er jobben din! Men det går jo ikke ann å holde på sånn, er det et problem må man jo si ifra! Og dessuten har vi utbetalt penger til folks konto mange ganger uten noen dokumentasjon!!!!!!

 

skulle ønske jeg bare hadde holdt kjeft, og ikke fulgt magefølelsen - når det er x'en til saksbehandler, jeg ikke får noe forklaring når jeg spør, mailene virker avvisende, og jeg får en guffen magefølelse. Skulle egentlig bare ønske jeg ikke måtte forholde meg til slike ting - bare ha en fin dag, føles ikke som jeg har mange av dem akkurat nå, for flere og flere ting går galt, noe som sliter meg mer og mer ned.

 

Prøvde en "diplomatisk" løsning - får se hva som skjer, men av og til føles det ikke som jeg passer inn i den gruppen, for jeg tenker så anerledes enn dem - kanskje jeg bare skal slutte?

[L4r5]

kommer dette i papirer og arkiv?

Ja det kommer i alt av journaler osv. Du kan risikere å få det slengt i trynet om du skal ha livs- eller helseforsikring. Eller om du, gud forby, skulle slite med en eller annen smertetilstand de ikke finner ut av. Da blir spørsmålet: "Har du hatt noen psykiske lidelser som angst eller depressjon?" Så ser de på deg og skribler ned i blokka si mens de tenker at det helt sikkert bare er psykosomatisk og ikke noe å bry seg om. Been there, done that. Så jævlig irriterende. Det går faktisk an å bare både ha hatt psykiske problemer og slite med noe som er fysisk. Men neida, det sitter sikkert bare i hodet mitt.

/rant

[Gavekort]

Ikke bra, da får jeg bare skrive mer her i tråden.

[isaac elric]

.... men neida, det sitter sikkert bare i hodet mitt.

føler med deg. vet nøyaktig hvordan det der er. har sliti med leddsmerter i minst 4 år. vært til MR, 2 forskjellige fysioterapauter, naprapat og lege selvfølgelig. ingen klarte å finne ut hva som var problemet. fysisk var det ingenting galt.

endte selvfølgelig opp med at hele familien trodde det var noe jeg innbilte meg.

men heldigvis har jeg fått ordnet meg en ny og svært kompetent ung lege som klarte å finne ut litt mer om problemet... vet ikke nøyaktig hva det er, men det er visstnok noe galt med nyra mi som gjør at den skiller ut altfor mye urinsyre, noe som gjør det superlett for meg å få betennelser i ledd etc.

 

det som virkelig irritererer meg er at dersom man ikke finner noen åpenbare tegn til hvorfor personen opplever smerte så konkluderer man med at det bare er noe man innbiller seg. er nok ille for de med fibromyalgi som har såpass vanskelig for å bevise at de faktisk opplever smerte..

[L4r5]

Tatt to MR selv uten at de fant noe. Var på revmatologisk avdeling i slutten av juli uten at de fant noe der heller. Selvsagt så var jeg nesten helt fin den dagen da. De tok masse pøver. Venter fortsatt på svar fra noen av. De måtte nemlig sendes inn til Oslo eller noe. Burde kanskje mase etter resultatet. Kan hende de har fått det uten å innformere meg. Men det pleier å bety at de ikke fant noe.

 

Kanskje det hjelper med ny lege. Flytter snart over fjellet og da må jeg jo ha ny fastlege.

 

Var siste timen på DPS her i dag forresten. Altså, jeg skal ikke slutte, men jeg skal som sagt flytte. Så de sender henvisning så jeg blir innkalt på det nye stedet. Timen i dag gikk overraskende bra. Satt igjen med en god følelse. Liker de timene. Bedre enn de jeg føler meg helt knust når jeg kommer ut fra hvertfall.

Mye av tiden i dag gikk på hva de skulle skrive i henvisningen. Hva hun mente burde stå der og om det var noe jeg ville ha med og sånn. Hun mente det kanskje hadde vært på sin plass med en "personlighetsanalyse". Sånn for å avdekke om jeg har noen personlighetsforstyrrelser som hun så fint kalte det. Jeg veit ikke helt hva jeg synes om det. Kan jo hende det kan hjelpe meg, men litt redd for hva jeg skal finne ut om meg selv om du skjønner hva jeg mener.

Hun mente også at flyttingen kunne være en god ide. Få en fresh start på en måte.

[Snublefot]

Gud jeg hater forandring. Jeg hater at min mormor som er verdens snilleste og mest omsorgsfulle dame nå visner vekk til alzheimers. Mine beste og kjæreste barndomsminner er hos henne, og nå forsvinner hun litt og litt, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Kan huske hvor grusomt hun syntes det var å besøke familie og venner på aldershjem som ikke viste hvor de var eller hvem de var. Og nå er hun der selv.

 

Jeg hater at tvillingsøsteren min på 20 nå skal gifte seg neste år, med en fyr hun har bare kjent et år. Redd hun gjør en stor feil. Sier jeg noe så vil hun droppe å prate med meg igjen, sier jeg ingenting så vil jeg angre.

[xersess]

Jeg hater at tvillingsøsteren min på 20 nå skal gifte seg neste år, med en fyr hun har bare kjent et år. Redd hun gjør en stor feil. Sier jeg noe så vil hun droppe å prate med meg igjen, sier jeg ingenting så vil jeg angre.

Gjer ho ein feil, så gjer ho ein feil, skjønar ikkje heilt kvifor du skal bekymre deg over det? Det kan da umulig vere så gale

[Gjest Slettet+6132]

-snip-

Endret 15. august 2009 av Slettet+6132

[isaac elric]

... Få en fresh start på en måte.

tror nok det kommer til å hjelpe veldig. får vel en ny start jeg også nå som jeg begynner på folkehøgskole. regner med at jeg kommer til å miste kontakten med mange venner og kjente, men det er egentlig greit siden jeg sikkert kommer til å møte mange nye og forhåpentligvis kule mennesker. får vel på en måte muligheten til å redefinere meg selv som person..er lei av at folk tenker på meg som en rebelsk hasjrøyker og skoledropout.

 

forresten så snublet jeg over denne linken. kanskje den kan være av interesse for deg

http://www.sciencedaily.com/releases/2009/...90616190258.htm

[Snublefot]

Jeg hater at tvillingsøsteren min på 20 nå skal gifte seg neste år, med en fyr hun har bare kjent et år. Redd hun gjør en stor feil. Sier jeg noe så vil hun droppe å prate med meg igjen, sier jeg ingenting så vil jeg angre.

Gjer ho ein feil, så gjer ho ein feil, skjønar ikkje heilt kvifor du skal bekymre deg over det? Det kan da umulig vere så gale

 

Hadde det vært naboen, eller en venninne så kunne jeg latt det gå. Men når det er tvillingsøsteren min så vil jeg liksom at alt skal gå bra med henne. Når hun er så ung og forsatt studerer så skjønner jeg ikke hvorfor de må skynde seg sånn. Er ikke som hun er gravid eller noe