Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[H3N]

om jeg atpåtil hadde tømt øl i ansiktet på han så hadde det vel ikke gjort saken bedre

Men du hadde sikkert følt deg litt bedre der og da.. men nei det hadde vel kanskje ikke det..

 

Men å spøke med noens psykiske problemer syns jeg virker omtrent like morsomt som å spøke om et nylig avdød familiemedlem..

[jaxawier]

joda det funker med å kvælme pilsen over en eventuell kjiping som helt uprovocert synes at denne kan komme å pisse på deg, dette uten at du selv har sagt eller gjort noe som helst!

jeg har gjort det til en vanesak på byen,så langt er det vel 3 som fått behandling,så går man derfara rett etterpå innen shocken lagt seg på pisseren

 

edit: ellers du kødder ikke med menneskers helse, psykiskt eller fysisk, samme f.No No det .

Endret 4. august 2009 av jaxawier

[Gjest Guest_Angels_*]

Jeg blir egentlig ganske lei meg når jeg tenker på hvor dårlig jeg behandler meg selv. Jeg ville aldri unnet noen andre den samme behandlingen. Til alle dere andre som gjør det samme, tenk litt over det.

[Kverulantus]

Jeg blir egentlig ganske lei meg når jeg tenker på hvor dårlig jeg behandler meg selv. Jeg ville aldri unnet noen andre den samme behandlingen. Til alle dere andre som gjør det samme, tenk litt over det.

I mitt tilfelle får jeg ikke styrt det >_<

[Ceridwen]

Mormor døde i dag. Hun var gammel, men likevel utrolig trist.

[Karlson]

^ samme med meg på mandag. Prøv å fokuser på de positive tingene, og husk alt det fine. For meg hjelper det å vite at hun levde et lang og lykkelig liv, og at morfar var der da hun døde.

[Ceridwen]

@ Karlson: Det var bra han var der for henne.

 

Mormor døde på et sykehjem, og hverken mamma eller onklen min var der med henne siste stunden, det gikk så alt for fort. Håper bare hun ikke var helt alene.

 

Hun hadde et veldig fint og langt liv, og hun var blitt veldig dårlig i det siste, så det var egentlig godt hun slapp å lide mer, men så sinsykt trist og rart at hun ikke er her mer.

[Karlson]

Vet akkurat hvordan du føler..

[Gjest Anonym?]

Hei... trur jeg har en del problemer.

 

Da jeg gikk på barneskolen følte jeg meg mye mobbet, men jeg hadde venner og jeg trente fotball. Senere ble det mobbing på treningene, derfor sluttet jeg. Jeg startet å spille data i stedet, men hadde fremdeles kontakt med vennene mine og prioriterte dem mest.

 

Da jeg startet på ungdomsskolen, opplevde jeg at de vennene jeg hadde fikk nye venner. Jeg prøvde å henge med så godt jeg kunne... I friminuttene sto vi alle i en ring og snakket. Men jeg fant ikke på fornuftige ting å si, så derfor sto jeg for det meste og så på mens de snakket om sine intresser. I fritiden var jeg ofte alene foran pc-en, men jeg ville jo selvsakt ut med de andre.

 

I 9. sluttet jeg nesten å snakke med andre i fritiden, men jeg fikk være med på bowling, kino, LAN og slikt. I 10. begynte jeg å føle meg utestengt. De gangene jeg spurte om jeg kunne være med på filmkveld f.eks. følte jeg de ignorerte meg. Hvis de noen gang snakket om det på skolen, pleide jeg å si at det virket intressant, og at jeg neste gang ville være med. Selvsakt sier de ja... men neida.

 

Sist gang jeg hørte fra de i klassen var for ca 2 mnd. siden. Da skulle vi spille volleyball. Da det dingte på, sto en gammel venn der. Noen ringte til ham og spurte hvor det ble av oss. "...Alle vente på ballen nå" hørte jeg fra mobilen. Det var ballen de bad med ut ikke meg altså.

 

I perioden mellom 5. og 8. klasse pleide jeg å spille data på grunn av at jeg følte meg ensom. Jeg fant glede i det, og fikk koblet av. Nå spiller jeg fordi jeg er hekta. Jeg vil ikke spille. Jeg har formatert pc-en flere ganger for å få vekk spillene, men de finner alltid veien tilbake igjen. Jeg finner ikke glede av å spille mer, bare en enorm følelse av håpløshet.

 

Jeg har jobb, men den ville jeg egentlig ikke ha. Den involverer å møte mange fremmede, og det misliker jeg meget. Familien har mast på meg så lenge nå. Det fikk meg til å føle meg så håpløs ut, så derfor har jeg jobb nå, og jeg liker det ikke særlig, men tør ikke å si opp, enda.

 

Nå er jeg hjemme alene og er så sykt ensom. De eneste jeg ser nå om dagen er de jeg jobber med. Jeg er redd det kommer til å ende slik når jeg blir eldre. Jeg tror ikke jeg kommer til å få sjangs på en kjærest og jeg syns synd på alle som måtte forelske seg i meg.

[Datasmurf]

I går spente jeg inn i ei dør i mørke og knuste halve stortåneglen.

Gjør fortsatt vondt, så under middagen, satt jeg og prata med pappa om han ikke hadde lyst til å sponse meg en bussbillett Orkanger - Ørsta, så sa han at jeg heller kunne kjøre opp for bil, så fikk jeg endelig fortalt ham om angsten jeg har for å kjøre opp for bil, og generelt å sitte bak rattet selv.

Så begynte han å mase om at jeg må ha hjelp og må til psykolog etc, samme gamle regla som jeg har hørt tusen ganger før og er klar over, men jeg liker ikke å bli mast på, så jeg eksploderte og kjørte min samme, gamle tirade om hvordan alle leger holder sammen og at taushetsplikt bare er et ord, og ikke noe annet og at han nå sikkert kom til å sladre til fylkeslegen i Nord-Trøndelag, som kom til å sladre til fastlegen min på Steinkjer osv osv osv, så jeg har ingen planer om å gå til legen i år heller, for jeg stoler faen meg ikke på de, og at Norge har et bra system med hjelp etc for sosiale tapere og folk som sliter, er bare å glemme.

Jeg bare priser meg lykkelig over at jeg ikke er 16 år og heroinavhengig.

 

Gah, måtte bare få det ut. Jeg hater livet mitt mer og mer. Jeg er en døgenikt og det er det.

[Cortinarius rubellus]

Taushetsplikt er ikke et ord bare, er det noen som bryter den så anmelder du de;)

Taushetsplikt er noe som er sykt viktig og ha, OG det er mange leger som er strenge på den.

Så opplever du at de gir faen i den så anmelder du de, for det er overtramp så det holder.

Nå har jeg gått til uendelig mange forskjelligel eger og psykologer, og fremdeles har jeg til gode og oppleve overtramå fra den kanten.

Kan ikke drite i lege eller hva det nå enn er pga. det du har opplevd med legen din.

Endret 9. august 2009 av Amanita Muscaria

[Datasmurf]

legene mine. Og en psykiater, og pp-tjenesten. Yay.

[Cortinarius rubellus]

Jeg vet at de har lov til og "sladre" hvis det er fare for liv, men jeg syns du skal klage smurfen.

Skal ikke være slik at du ikke "tørr" og gå til lege pga. de klarer ikke og holde kjeften sin klappet igjen.

[TheMartine]

Det er jamen rart hvordan det ikke skal mer enn én halveis uskyldig, dog klønete formulert setning til, før jeg går fra å ha en ok dag til å hate meg selv, ikke orke å møte mitt eget blikk i speilet og ha mest lyst til å ta livet mitt.

 

Snakk om å være skjør.

[Gjest 443556]

Hei. Det er meg igjen. Meg som skrev i skjul-tag at moderator ikke trengte å slette.

Den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på hvordan jeg ska lgjøre det slutt. Har tilogmed begynt å spare medisiner. Lest på felleskatalogen.no hvor mye som trengs. Har beregna det nøye. Trenger 2-3 måneder med medisiner for å å gjøre det slutt. Kanskje 4-5. Jeg klarer meg ikke helt uten noe i mens. Problemet er dama mi, Hvordan skal jeg kunne forlate henne? Jeg føler meg bare som verdens største drittsekk! Jeg klarer faktisk ikke mer. Men jeg kan ikke gi opp. For da svikter jeg henne. Og flere med. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bruker mer og mer tid på å tenke ut hvordan jeg ska l gjøre det slutt. Men om jeg gjør det slutt er jeg ikke sikker på. Jeg lever kun for ikke å skuffe.

[Willa_C]

Hei. Det er meg igjen. Meg som skrev i skjul-tag at moderator ikke trengte å slette.

Den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på hvordan jeg ska lgjøre det slutt. Har tilogmed begynt å spare medisiner. Lest på felleskatalogen.no hvor mye som trengs. Har beregna det nøye. Trenger 2-3 måneder med medisiner for å å gjøre det slutt. Kanskje 4-5. Jeg klarer meg ikke helt uten noe i mens. Problemet er dama mi, Hvordan skal jeg kunne forlate henne? Jeg føler meg bare som verdens største drittsekk! Jeg klarer faktisk ikke mer. Men jeg kan ikke gi opp. For da svikter jeg henne. Og flere med. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bruker mer og mer tid på å tenke ut hvordan jeg ska l gjøre det slutt. Men om jeg gjør det slutt er jeg ikke sikker på. Jeg lever kun for ikke å skuffe.

 

Snakk med kjæresten din. Hvordan tror du hun vil få det om du forsvinner da? Tror du at hun får det bedre uten deg? Tror du hun vil tenke at ja ja, sånn gikk det, og så finne seg en ny en?

Det er ikke sånn det fungerer skjønner du. Livet er et hælvete noen ganger men du kan ikke bare gi opp på den måten der. Du har kjæreste, så noe har du i alle fall gjort riktig.

Selvmord er egoistisk og grusomt for de etterlatte. Jeg kjenner flere som har mistet familiemedlemmer og selv om det er ti-tjue år siden det skjedde så går de fortsatt rundt og grubler og sørger. Blir aldri seg selv igjen.

Jeg tror ikke du har lyst til å dø ulykkelig, ung, med kjæreste og mange gode år foran deg. Og det tror jeg du vet selv også siden du skriver dette innlegget her. Jobb med deg selv og støtt deg på de du stoler på så kommer du deg gjennom dette her.

Endret 12. august 2009 av Peppermynte

[Skjelvgråt]

Helt enig med han ovenfor meg. Ikke ta livet av deg. Live is shit yes, men det skal nok gå bra! Du har kjæreste f.eks, tenk hvor lei seg hu blir. Du vil gjøre det forferdelig for familie ved å ta livet av deg.

[Lenne]

Det er jamen rart hvordan det ikke skal mer enn én halveis uskyldig, dog klønete formulert setning til, før jeg går fra å ha en ok dag til å hate meg selv, ikke orke å møte mitt eget blikk i speilet og ha mest lyst til å ta livet mitt.

 

Snakk om å være skjør.

Slik er det med meg også. Fra toppen av bakken til bunnen på under et sekund.

[Gjest Slettet+5132]

Hei. Det er meg igjen. Meg som skrev i skjul-tag at moderator ikke trengte å slette.

Den siste tiden har jeg tenkt mer og mer på hvordan jeg ska lgjøre det slutt. Har tilogmed begynt å spare medisiner. Lest på felleskatalogen.no hvor mye som trengs. Har beregna det nøye. Trenger 2-3 måneder med medisiner for å å gjøre det slutt. Kanskje 4-5. Jeg klarer meg ikke helt uten noe i mens. Problemet er dama mi, Hvordan skal jeg kunne forlate henne? Jeg føler meg bare som verdens største drittsekk! Jeg klarer faktisk ikke mer. Men jeg kan ikke gi opp. For da svikter jeg henne. Og flere med. Jeg veit ikke hva jeg skal gjøre. Jeg bruker mer og mer tid på å tenke ut hvordan jeg ska l gjøre det slutt. Men om jeg gjør det slutt er jeg ikke sikker på. Jeg lever kun for ikke å skuffe.

Hvilke medisiner går du på? Jeg forslår at du legger deg inn frivillig, der får du oppfølging og blir "passet på" så du ikke kan ta livet av deg. Men det vet du kanskje allerede, og er kanskje derfor du ikke har lagt deg inn allerede. Vær så snill å tenke på de pårørende. Tenk på kjæresten din. Hvis hun virkelig bryr seg om deg så gjør hun nok hva som helst for å hjelpe deg. Jeg har selv hatt et selvmordsforsøk og det var ganske jævlig å se hvor bekymra de ble når jeg våknet opp på sykehuset, i tillegg til skyldfølelsen og alt de andre. Men jeg faila jo da.

Poenget mitt er at du har folk som bryr seg, minst en, og jeg tipper du har familie som også bryr seg. Jeg vet ikke hva mer jeg kan si som kan hjelpe, men vær så snill å snakk med en lege eller psykolog om innleggelse. For de andres skyld, og ikke minst din egen.

Edit: og kast medisinene/spyl de ned i dass.

Endret 12. august 2009 av Slettet+5132

[CypheroN]

Kunne ikke sagt det bedre, Anfall.