Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Snublefot]

Snublefot: Der vil jeg si meg uenig, er mange som går på ufør eller rehabiliteringspenger som skulle ønske de fikk jobbe. Er faen meg ikke noe kult og sitte hjemme og få penger.( vet det er mange som syns det, men de går glipp av det meste )

Selv med grunn.

 

Seff er det det. Men det er bra at man ikke bare kan få til dette med et knips med fingrene. Det er tross alt alle som er i jobb som skal være med å betale for dette. På mange områder så burde kanskje reglene være enda strengere.

 

Når man er så ung som lars er så har man flere tiår man skal jobbe igjen. På et eller annet punkt så burde man tenke litt at man skal tilbake i arbeid. Han må hive seg ned en trapp og krysse fingrene om han skal slippe unna det. Eller bruke all tid og energi på å hoppe rundt i systemet for å slippe unna.

[Dunsay]

Når man er så ung som lars er så har man flere tiår man skal jobbe igjen. På et eller annet punkt så burde man tenke litt at man skal tilbake i arbeid. Han må hive seg ned en trapp og krysse fingrene om han skal slippe unna det. Eller bruke all tid og energi på å hoppe rundt i systemet for å slippe unna.

Jeg kjenner ham overhodet ikke, men basert på det jeg har sett han har skrevet rundt omkring på forumet her tror jeg virkelig ikke Lars setter pris på å ikke være i stand til å arbeide. Jeg var selv sykmeldt et halvt års tid med angst som hovedårsak, men syns nesten det var verre å få "lønn" for å være syk enn å slite med angsten. Er tilbake i arbeid nå, og det er utrolig digg!

 

Jeg syns det er så jævla mange som snakker om å motta sykepenger/uføretrygd som noe man gjør for å slippe unna å arbeide, når de aller, aller fleste faktisk har en jævla god grunn til å motta den støtten de får! Jeg hadde en jævla god grunn, men syntes likevel det føltes kjett å motta penger mot å bare sitte på ræva hjemme og gå til psykolog ca. en gang i uka.

 

Siste redigering grunnet et litt unødig utbrudd... Jeg har visst ikke helt dagen i dag...

Endret 22. juli 2009 av Dunsay

[Snublefot]

Si at det er få som ikke utnytter systemet blir for naivt for meg. Jeg er en stor fan av en gyllen middelvei på det meste. Hjelpe dem som virkelig trenger det. Samt ikke la 30 åringer med fungerende armer og bein muligheten og valget til å ikke jobbe i en eller annen form. Det gjør dem mer skade enn godt.

 

Når man har angst, osv så er ofte det eneste man vil er å grave seg ned. Da må man ha noen som kan gi deg et spark i baken og si at selv om du føler det er det beste, så kan du ikke det. Man tenker ikke rasjonelt på slikt, man vil bare vekk fra situasjonen og ta det problemet seinere. Og slik tankegang er svært dyrt.

[Jann - Ove]

For min del ville det å sitte på ræva og ta imot penger uten å gjøre noe konstruktivt være et mareritt. Folk har så mye tanker rundt det. Mange forventer at jeg skal ende opp som en taper. Rektor på barneskolen kallte meg for en skoleskulker, jeg var jo mer hjemme enn på skolen. Nå som jeg sliter fantaserer jeg selvfølgelig om hvordan framtiden kan bli, og jeg vet at jeg må skjærpe meg for å takle en normal jobb, jeg vet at det kan bli vanskelig.

 

Jeg vil egentlig ganske lite. Jeg vil bygge meg et lite, rart hus nede ved elven, bo der og ha en liten flokk hunder. Vet enda ikke om det blir en åttekantet bunker eller noe ala et kontrolltårn ala flyplass. Jeg vet bare at jeg vil oppleve livet før jeg kommer så langt. Jeg vil isolere meg, men først må jeg oppleve det å fungere godt sosialt, bo i by osv. Enda har jeg så uendelig langt å gå før jeg kommer så langt. Selv den minste småting kan være problematisk.

 

Av og til virker tilværelsen så surrealistisk, så idiotisk og tom. Jeg orker ikke mer, men jeg er sta nok til å fortsette uansett. Jeg klarer knapt å stå opp om morgenen, vet faen ikke hvordan det skal gå til høsten. Men jeg må klare det.

 

Alt var bedre før. Jeg holder på å gi litt for mye faen.

[Cortinarius rubellus]

Hater det, man føler seg som en forbanna taper.

Og med de tingene jeg sliter med så har de fleste psykologer osv. gitt meg opp.

Og det er morsomt og høre at mine problemer er for innviklet for PUT, og man sender ut 6 henvisninger og ikke får et jævla svar tilbake.

Folk sier ink. meg selv at man skal stå på, lurer seriøst på hvor lenge jeg gidder dette.

Så hvis ikke det skjer snart noe så begynner jeg virklig og revurdere nykternheten( jeg ordner alt selv, venter ikke på noe ).

Jeg ble ikke nyktern for dette ihvertfall.

Verden kan drite og dra.

 

Snublefot: Har ikke sagt at det ikke finnes mange som utnytter systemet, sier at det er mange som har grunn. Og det er faktisk begynt og ble ganske vansklig og få ufør ihvertfall.

 

Angående det med lettvint vei, sliter man med angst alene så skal det ikke så mye til for og fungere med litt pågang og riktig hjelp.

Blir verre når du blander 7 diagnoser og skal fungerere som du sier.

 

Forstår at du blir iritert dunsay;)

Endret 22. juli 2009 av Amanita Muscaria

[Snublefot]

Vanskelig balanse det å sikre dem som trenger hjelpen og ikke tilrettelegge for mye for dem som utnytter systemet eller bare er umotivert. Man vil aldri treffe helt der. Uføretrygd er en ting, det vet jeg er en papirmølle uten like som tar lang tid. Som det i min mening burde være. Skal samfunnet betale for deg resten av livet så skal det være godt dokumentert. De aller fleste vandrer rundt i systemet på andre greier som trygd, utredning, dagpenger, rehabilitering, omskolering osv. Poenget er at de jobber ikke, de må kanskje møte opp på noe greier. Men det er langt i fra en 8 timer arbeidsdag hver dag.

 

Jeg sier bare at etter min mening så burde man være hundre ganger mer i baken på dem som velger å traske til nav i ung alder. Ikke komme med empatien og pengene slengende etter dem. Det er verken bra for dem eller samfunnet. Hadde jeg gjort det kroppen og tankene skriker etter hver dag så hadde jeg endt opp som ingenting. Man kan ikke la seg selv gi opp og så ha en ordning som tilrettelegger for det.

[jaxawier]

der er noe av cluet trur jeg, helsepersonell som leger og andre får ju all info,journaler og viten om f,eks operasjoner,medisinering og annen behandling hver enkelt får, men det er ikke gitt att man ønsker å slå det opp på en anslagstavle på torvet liksom

Slik att man slipper bli ifrågasatt,misstenkeliggjort og den slags..

 

Når det er sagt trur generaliserende antagelser i hytt og pine blir feil, selvsagt er det bestandig mennesker som missbruker ytelser,regler eller lover til vel så store kostnader som tryggdeutbetalinger.

 

men mennesker som er godt etablert alternativt sterke nok i seg selv,og da har klart seg befinner seg i ett overlegen situasjon gentemot disse "tryggdemottakerne" som kun trenger å manne seg opp,trenger en tupp i røva og lignende vas,og argument om att dette koster penger.

Selvsagt men begynn å regne på hva finanskrise,boligspekulasjoner,nullskatteytere,svartjobbere etc koster samfundet blir tryggda kun peanuts i den sammenhengen,ser ikke bråkdelen av samme kritiske blikk gentemot den type aktiviteter,men det blir vel å sparke oppover,farlig det,mye enklere å sparke nedover

 

for egen del kunne jeg nok stengt kjeften på mine kritikere om jeg serverte legejournalen,men det er ikke noe jeg har lyst å servere dem,så da får man ta litt piss her og der,og det hjelper ju skikkelig liksom,not.

[Cortinarius rubellus]

I dagens samfunn så hjelper det ikke hva du sliter med, sykdommer osv. Så lenge man ikke klarer de såkalte normene som "a4"-menneskene i dagens samfunn har satt så blir man sett på med skjevt blikk og masse meninger.

Skulle ønske jeg kunne gi en av de som klarer dagene 100% en av dagene mine og så spurt han\henne etterpå...det hadde vært morsomt.

Endret 22. juli 2009 av Amanita Muscaria

[L4r5]

Merkelig at dette ble en diskusjon om uføretrygd uten at jeg i det hele tatt hadde nevnt det med ett ord.

[Gjest Slettet+5132]

Godt sagt

[Gjest gestus]

Hei. For et par måneder siden gikk jeg på en smell uten noen spesiell foranledning. Jeg husker jeg ga livet en score på 2/3 på en skala fra 1 til 10, selv om jeg visste jeg egentlig hadde det bra og at jeg går en lys fremtid i møte. Det hjalp ikke - livet føltes elendig. Jeg holdt meg under dyna selv om jeg ikke var trøtt, klarte ikke å gjøre noe som helst. Jeg gikk ut i det fine vårværet, men var like motløs og tom. Jeg forsøkte å studere, men måtte legge bøkene fra meg. Jeg klarte knapt å se tv. Slik var det to dager. Så ble jeg fin igjen.

 

Jeg aner ikke hva som egentlig skjedde, og det er det som er så rart. Men vet iallfall at jeg ikke har noe ønske om å dra tilbake til den mørke kjelleren jeg besøkte - og jeg har sympati med dem som har vært der selv og som kanskje har problemer med å komme opp derfra.

 

Jeg frykter imidlertid at jeg skal gå på en slik smell igjen. Jeg vet ikke, men mistenker at noe av årsaken ligger i betydelige søvnproblemer (det er kanskje illustrerende at klokka nå er 05.36).

[WarpX]

I dagens samfunn så hjelper det ikke hva du sliter med, sykdommer osv. Så lenge man ikke klarer de såkalte normene som "a4"-menneskene i dagens samfunn har satt så blir man sett på med skjevt blikk og masse meninger.

Slike fittetryner vil man ikke kjenne. Kjenner man sånne fra før av = /ignore the fucker.

[Cortinarius rubellus]

Ja, vil bare si at det var ikke ment som meg og resten.

Er bare utrolig vondt og ikke bli trodd på at man er syk, bare for at man ikke kan se sykdommen.

Man går ikke rundt og roper at man har det og det, men noen settinger så må man svare og jeg er ikke den personen som liker og dikte opp en historie bare for og holde "æren" i behold. Selv om det er fristende og si, "joda, jeg jobber og har det kjempeflott. Har samboer, labrador og 3 unger. Glemte og si at jeg nettopp har kjøpt hus også"

Endret 23. juli 2009 av Amanita Muscaria

[Gjest Slettet+6132]

I natt kommer jeg neppe til å få sove.

 

Gruer meg..

[WarpX]

Selv om det er fristende og si, "joda, jeg jobber og har det kjempeflott. Har samboer, labrador og 3 unger. Glemte og si at jeg nettopp har kjøpt hus også"

Unger og hus... UFF så slitsomt. Personlig nekter jeg å sette igang med sånne prosjekter bare fordi samfunnet "forventer" det av meg. Screw em all.

[Gjest ikke så sterk som du tror]

I kveld har jeg lekt med en tanke jeg ikke har gjort på åresvis. Hvordan gjøre det hele slutt. Jeg vet ikke om det er noe jeg kommer til å gjøre. Er bare så sliten. Gikk inn på felleskatalogen.no og sjekket toksisiteten til de medisinene jeg ahr tilogmed. Har visst ikke nok til å bruke det uansett.

Jeg er bare så sliten av å "være sterk" og å "klare meg". Folk sier til meg at jeg er så sterk. Men jeg er ikke det. Jeg klarer bare så vidt å holde hodet over vannet. Jeg kjenner understrømmene sakte men sikkert trekke meg nedover, mens jeg kjemper i mot. Både lysten og evnen til å kjempe virker å ebbe ut dag for dag. Sliten. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre lenger. Bare så utrolig lei av alt sammen. Men så er det de som hadde blitt igjen. Det hadde ødelagt dem totalt.

 

Er så lei av leger og kranglete nav og offentlige institusjoner som er så firkanta at de bare gjør alt værre. De skal liksom hjelpe, men de gjør alt bare vanskligere. Jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette lenger. Så trøtt. Så sliten. Så lei.

 

 

Tilslutt en liten notis til moderatorene: Nei, jeg går ikke med noen reelle planer nå så dere trenger ikke slette denne. Bare måtte få det ut på en eller annen måte.

 

[SpecialForce]

I natt kommer jeg neppe til å få sove.

 

Gruer meg..

Hva kommer det av?

[Gjest Gjest_møkk]

Forbanna svarte *bip* - altså, en greier seg i et år eller noe med motstand så tøff, og enkelte ting hengende over deg som bøddelen selv....ting går bra, du greier deg - men du lærer aldri at kjærlighet ikke er stedet for deg, du finner av og til folk som liker deg, men noe går bare galt, ukjent hva. det er ikke en selv som er skyld i det, men det er fint og går til helvete...

 

Men jeg skulle få besøk av en jeg liker godt - hun skulle overnatte, vi skulle ha det fint, men hun ble syk - dette var en once in a lifetime sjanse, siden jeg sjelden er hjemme alene..jeg burde visst bedre, jeg får aldri kjæreste

[Dunsay]

Tilslutt en liten notis til moderatorene: Nei, jeg går ikke med noen reelle planer nå så dere trenger ikke slette denne. Bare måtte få det ut på en eller annen måte.

Det har stått innlegg som hinter om langt mer konkrete planer enn dette, så jeg tror nok ikke det er noe problem for moderatorene å la denne stå. Heldigvis står ytringsfriheten sterkt på diskusjon.no!

 

Det krever enorm styrke bare det å holde ut med psykiske -/følelsesmessige problemer over lang tid, men det som svikter er utholdenheten, ikke styrken. Jeg har opplevd det selv, da det kom alt for mye på én gang. Jeg holdt en måned, så gikk jeg ned for telling. Hadde heller ingen konkrete planer om å ta livet av meg, selv om jeg også "lekte med tanken", som du sier, om hvordan det ville føles.

 

Jeg kom til slutt fram til at jeg aldri kom til å gjøre slutt på alt. Jeg føler jeg har for mye ugjort, og visste godt med meg selv at det ikke var håpløst å skulle reise meg igjen, bare at det kom til å ta mye tid og krefter. Og det har det virkelig gjort! Jeg står støtt igjen nå, sterkere enn før - som sagt: det er utholdenheten som svikter, ikke styrken.

 

Til sist, uten at jeg vet hva dette dreier seg om: ønsker deg all lykke med å få på plass ting igjen!

[Gjest Et menneske]

Jeg vil ikke leve. Jeg vil ikke være meg.