Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[mushi]

Er 22 år og bor hos faren min. Noe så tragisk. Min bedre halvdel har ikke jobb pga. dum finansfrise og extremt mange arbeidsledige, og jeg prøver for tiden og jobbe meg ihjel for å spare opp noen penger. Har gått fra 21 til 39 + timer i uka, og jeg sleit med å klare det jeg jobbet fra før. Bare å "kjøre på" ikkesant? Har to jobber og flyr fra den ene til den andre. Har bare jobba sånn i en uke og sliter allerede med å huske når jeg skal jobbe hvor, siden jeg noen dager jobber begge stedene. Håper jeg får fast på den nye jobben, for der får jeg bedre betalt, men veit ikke hvor jeg skal gjøre av lille hunden mens jeg jobber. Bekymringer, bekrymringer. Enkleste hadde vært å kjøpe en hund til så den får selskap, men føler aldri at det passer. Må jo ha tid til valpen også.

 

"Impulskjøpte" meg en bil til 50k for noen uker siden jeg tok opp lån til, hva faen skal jeg med tre biler liksom.

[L4r5]

"Impulskjøpte" meg en bil til 50k for noen uker siden jeg tok opp lån til, hva faen skal jeg med tre biler liksom.

Gi en til meg?

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Ja jeg tuller og ja jeg mener humor hører ,ed selv om det er en deppetråd. Humor er noe av det som gjør livet lettere å leve for min del

[mushi]

Du kan få den uten støtdempere og fjærer for 40k.

[L4r5]

Sikkert en god deal. Noen som vil sponse meg med 39K forresten?

[Galexon]

Lykke til Galexon! Du har min støtte. Jeg vedder på at du klarer det!

 

Jo takk Det blir full fest hvis jeg består! Skal selvsagt huske på at bilkjøring og alkohol er NO-GO

[Niqābninja]

Tullpreik! Jeg syntes det du skrev var utrolig bra. Jeg var bare for feig til å kommentere det.

Takk. Men jeg tror noen kanskje kunne tolka det i feil retning og at noen kunne satt inn navn der de ikke passa og sånne ting. Det hadde vært lite kult. Du får sende meg en PM med kommentar, om du husker hva som stod der.

[Christian86]

Yikes. Psykologer friker meg ut..

 

å?

 

Jeg finner det rimelig moro og interessant jeg - men then again, jeg ekke godt bevart

 

Vil faktisk gå så langt som og si at du klarer deg ganske bra og er absolutt ikke der SF er;)

Jeg husker deg for et år siden, var ikke samme meningen da:P

Poenget mitt er at den frykten går vekk etterhvert.

Man må bare bli vant med og spy ut dritten sin.

 

 

Lain: Kan ikke si annet enn at jeg føler med deg:(

 

 

Flere er nok enig med deg mhp. hvor jeg var for rundt 1 år siden Tilsvarende med hvor jeg er nå - det er ganske moro,for det blir også bevis på at eksperter aldri utspiller intusjon.

 

De. nei - du trenger ikke diagnose, du må bare bruke tid på å hjelpe dette. Det tar nok noen år

jeg: jo - vil ha en diagnose

Psykolog: det er det og det

 

*6 måneder går*

 

Alt fint nærmest

 

oh the irony

[SpecialForce]

Gud....

Jeg sitter i en kinosal og ser en film jeg har gledet meg til. Jeg er omkranset av min søster og far, alt er bra inntil to av karakterene i filmen begynner å innlede et forhold...

Jeg ble så grepet av følelsene der og da på en måte som er vanskelig å beskrive og etter filmen var jeg helt utkjørt. Jeg ønsket så inderlig å oppleve noe av det samme..

Gud vet hva som skjer. Hvordan klarer jeg å få et veldig mildt angstanfall av to mennesker på en skjerm? Jeg føler meg rett og slett dum.

[Nie]

Om det er en trøst, så er du ikke alene. Filmer klarer å påvirke min stemning i så stor grad at jeg klarte å gå deprimert i flere dager før. Nå er humørsvingingene mine så sterke at jeg sjelden er noe som helst i mer enn en time av gangen, but still.

[stasomfaen]

Ofte når jeg ser filmer og når det handler om ting jeg liker f.eks. en sport, så blir jeg deprimert f.eks. hvis jeg ikke driver med sporten men har veldig lyst til å bli god i det, når folk har det driiiiitkult på film og sånt, for jeg vet at folka her i byen er forbanna kjedelige!

 

Jeg går inn i kinosalen glad, kanskje jeg kommer ut trist.

[Jann - Ove]

Det å bli påvirket av medier er både en forbannelse og en gave. Det er så herlig når man ser en film og blir i godt humør. Det er kjipt når det slår ut motsatt.

 

På en måte er det litt som livet ellers, tar man ikke kjangsen på at det kan bli nok en nedtur vil man heller ikke oppleve at det blir en opptur av dimensjoner.

 

Velg rett sort film og en god film kan snu en kjip dag til det bedre.

[L4r5]

Enkelte folk burde faen meg tenke seg om to ganger før de åpner kjeften (tastaturet)

 

(Ikke relatert til noen i tråden her nå)

[Skjelvgråt]

Nå er jeg deppa.

[Nie]

Hvorfor skal noen dager bare være så jævlig teite? Jeg er riktignok drittlei av humørsvingingene jeg har hatt i det siste, men jeg foretrekker dem foran det å bare ha det jævlig crappy en dag, uten å egentlig vite helt hvorfor. Bare alt er galt, liksom. Så ekkel har jeg ikke følt meg på mange måneder, og så crappy så lenge er det sikkert ett år siden jeg følte meg. Jeg liker ikke i dag.

 

Edit: Og gjett hva som ikke gjør det bedre? Å omtrent bli bedt om å fake happy. "Greit, om du vil kan jeg godt fake happy, bare ring oppigjen så er det gjort" *ring*.

Endret 20. juli 2009 av Nie

[stasomfaen]

4 Kamerater som jeg kommer på i farta reiser til USA i sommerferien ;( en har dratt, de andre drar snart. Den ene har jeg akkurat fått god kontakt igjen med også Var nesten bestevenner før, så var vi lite med hverandre i fjor, og nå er vi enda bedre venner og kanskje Er bare i et år, men neste år igjen drar kanskje jeg nedover... Får se hva vinden bringer med seg.

 

Har igjen flere venner, men bare to av dem er noen jeg er med til vanlig. De andre er relatert til en sport, som jeg kanskje er med i forskjellige årstider.

Endret 20. juli 2009 av robbern9292

[InToRv]

Det startet med mitt første seriøse forhold da jeg var 15. Så mye glede i 3 år og plutselig en dag får jeg vite at det er slutt. Grunn: Utroskap fra hennes side.

Jeg går inn i en fase der jeg blir innesluttet i tillegg til at jeg klarer ikke å fungere blant folk.

Dette pågår i en 6 måneders tid, før jeg omtrent blir tvangssendt til psykolog av skolen.

 

De snakker og snakker, til jeg etterhvert får diagnosen bipolar lidelse.

Så kommer resten av dritten kjapt de neste 2 årene.

Jeg blir mobbet kraftig, prøver å ta livet av meg selv flere ganger uten å lykkes.

Blir dermed diagnosert suicidal. Jeg prøver å ta livet av meg nok en gang. Da, på en plass jeg var bortgjemt, men som en person fant meg. Hun reddet livet mitt. Endte opp med å bli sammen med henne. I et år var jeg lykkelig, til jeg fant ut at hun også var utro mot meg. Og før jeg rekker å konfrontere henne med dette, gjør hun det slutt.

 

Så har vi påfølgende 3 forhold. Alle endt på samme måte.

Skuffelse på skuffelse. Eneste jeg savner i livet mitt er den følelsen av nærhet.

Jeg savner det å ha noen ved min side i tykt og tynt. En person jeg kan stole på.

Min selvtillit er tilnærmet null og jeg har et forskrudd selvbilde. Jeg klarer ikke se normalt på meg selv, uten å se en person som sliter.

 

Nå er jeg så drittlei og fullstendig utbrent etter mas fra alle kanter, at jeg ikke engang har noen vilje til å ville fortsette. Jeg ser absolutt ingen grunn til at folk fortjener å ha meg i nærheten. Psykologen min ga meg opp da hun mente jeg var et umulig tilfelle. jeg var for negativ for henne å takle. Mulig jeg er veldig negativ, men jeg ser ingenting som gir meg en grunn til å være positiv lenger.

 

Jeg kjenenr igjen følelsen av å bli dumpet, bare tanken på å legge inn så mye følelser i en person, for å så bli såret er det verste jeg har opplevd i mitt liv. Selvtilliten blir knust, men du har jo tydeligvis draget ettersom du har funnet 3 andre? Selv om jeg mistenker at du lot det gå litt fort, bare for å ha noen å ha nærhet med, noe som jeg tror kanskje har skadet deg mer enn hjulpet deg? Jeg har slitt i 5 måneder nå, men jeg er fast bestemt på at en kjerring ikke skal få ødelegge meg, du må bare innse at det er andre verdier i livet ditt enn en jente. Snakk med venner og nyt livet det beste du klarer. Det går over, ihvertfall ifølge utrolig mange andre.

[Christian86]

Gud....

Jeg sitter i en kinosal og ser en film jeg har gledet meg til. Jeg er omkranset av min søster og far, alt er bra inntil to av karakterene i filmen begynner å innlede et forhold...

Jeg ble så grepet av følelsene der og da på en måte som er vanskelig å beskrive og etter filmen var jeg helt utkjørt. Jeg ønsket så inderlig å oppleve noe av det samme..

Gud vet hva som skjer. Hvordan klarer jeg å få et veldig mildt angstanfall av to mennesker på en skjerm? Jeg føler meg rett og slett dum.

 

Vel - det er ikke så vanskelig egentlig, hvis noe minner deg om noe, så kan "aktivere" følelser. Hvordan ser du på tilsvarende forhold hos andre i virkeligheten? Ønsker du noe av det samme?

 

Jeg l kan feks se på familiefilm med familie osv, og ønske jeg hadde det samme - altså barn,hund og god jobb. Men jeg er ikke der enda, så det skal få vente

 

Men film blir vel som musikk, tekster kan minne oss om ting, kanskje ikke helt bevisst, men vi reagerer følelsesmessig på musikken. Et mobbeoffer kan vel reagere på sanger knyttet til det, fordi tekstene minner om siutuasjonen personen selv møtte osv.

[Skjelvgråt]

Enkelte folk burde faen meg tenke seg om to ganger før de åpner kjeften (tastaturet)

 

(Ikke relatert til noen i tråden her nå)

 

Greit...

Endret 20. juli 2009 av Quakecry

[SpecialForce]

Gud....

Jeg sitter i en kinosal og ser en film jeg har gledet meg til. Jeg er omkranset av min søster og far, alt er bra inntil to av karakterene i filmen begynner å innlede et forhold...

Jeg ble så grepet av følelsene der og da på en måte som er vanskelig å beskrive og etter filmen var jeg helt utkjørt. Jeg ønsket så inderlig å oppleve noe av det samme..

Gud vet hva som skjer. Hvordan klarer jeg å få et veldig mildt angstanfall av to mennesker på en skjerm? Jeg føler meg rett og slett dum.

 

Vel - det er ikke så vanskelig egentlig, hvis noe minner deg om noe, så kan "aktivere" følelser. Hvordan ser du på tilsvarende forhold hos andre i virkeligheten? Ønsker du noe av det samme?

Jeg l kan feks se på familiefilm med familie osv, og ønske jeg hadde det samme - altså barn,hund og god jobb. Men jeg er ikke der enda, så det skal få vente

Men film blir vel som musikk, tekster kan minne oss om ting, kanskje ikke helt bevisst, men vi reagerer følelsesmessig på musikken. Et mobbeoffer kan vel reagere på sanger knyttet til det, fordi tekstene minner om siutuasjonen personen selv møtte osv.

Det var nok av følelser som ble aktivert ja. Jeg følte veldig på nærheten og kjemien mellom karakterene.

Jeg ønsker å kunne tilbringe noen lykkelige stunder med noen som setter pris på meg som person. Jeg ble bare så overrasket over at de følelsene dukket så kraftig opp under filmen. Jeg fikk hjertebank der jeg satt i salen og det skremte meg litt.

[L4r5]

Gruer meg til i morra. Skal inn på utredning for ledda. Må faen meg overnatte på det sykehuset. Jeg er ikke spesielt glad i sykehus kan man vel si.