Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[stasomfaen]

En deppetråd som kanskje kan hjelpe meg!

 

Er 19 år, fullført Videregående skole nå rett før sommeren, og tenkte jeg skulle ta et friår. Jeg er blakk, bor hos noen kompiser, og finner ikke jobb. Jeg har inkassoregninger som hoper seg og føler alt går i dass.

 

What to do?

 

Foreslår at du setter sammen en solid søknad og cv og bare stiller opp på intervju, prøv alle slags matbutikker og hardware butikker og sånt.. Alltid noen som trenger hjelp. Greit å ha noe i hvertfall.. Eller bare kom uanmeldt og si hvor mye du ønsker jobb, lever cv, og fortell om deg selv. (snakk med sjefen såklart).

[Laserbeam]

I morra (Tirsdag) så skal til DPS og jeg skal være der noen uker, jeg gruer meg veldig og jeg er redd for at det skal komme fram senstitive ting jeg helst vil holde inne mens jeg er der. Noen som har noen erfaringer derfra?

[Hrodebert]

'2' innlegg som strider med trådens intensjon er slettet.

 

Eventuelle reaksjoner på moderering skal gjøres via "Personlig Melding".

 

[Right]

I morra (Tirsdag) så skal til DPS og jeg skal være der noen uker, jeg gruer meg veldig og jeg er redd for at det skal komme fram senstitive ting jeg helst vil holde inne mens jeg er der. Noen som har noen erfaringer derfra?

Har ingen erfaring, men ønsker deg lykke til!

[Lemon]

Jeg kan faktisk ikke klage for øyeblikket, det meste virker overkommelig og greit for første gang på lenge. Det rare er at det først er nå jeg klarer å gråte ordentlig. Det er akkurat som om jeg blir avstumpet når ting går dårlig, de gangene jeg føler meg verst klarer jeg bare ikke gråte. Jeg skulle bare ønske jeg var flinkere til å ikke la ting gå inn på meg. Jeg jobber som kundebehandler, og når en kunde blir sint eller oppgitt, må jeg gå på bakrommet i et minutt og puste og tørke tårer før jeg kan ta neste kunde. Det er så utrolig hemmende, men jeg klarer bare ikke å være uanfektet.

[lain]

Jeg lurer på om jeg har en form for omvendt karma. Når ting går bra, MÅ det skje et eller annet dritt.

Spart penger og smått begynt å se på hus/leilighet, og bilen kvelder på vei hjem ifra visning.

 

typisk, beviser vel bare at jeg aldri bør få opp håpet for noe som helst.

[SpecialForce]

Det er bedre å være full av følelser enn å være kald og "stum". Opplever det motsatte av deg HB, og det er ikke akkurat gøy..

[Gjest Guest_gjest_*]

Jeg vet faktisk ikke om broren min er død eller levende. Han er pillemisbruker og har mistet grepet fullstendig. Ingen i familien eller de vi har prøvd å kontakte har sett eller hørt noe til han siden fredag, og det er umulig å få tak i han på telefonen.

 

Mamma dro til han i kveld, men ingen som åpner. En av naboene hans så han sist på fredag. Jeg håper bare at han ikke har tatt en overdose og ligger død der inne. Det er så jævlig å ikke vite. Mamma skulle dra tilbake i morgen og snakke med noen som jobber der, er et kommunalt bygg med ansatte. Vil da forhåpentligvis låse seg inn.

 

Tror nok at jeg også tar turen selv. Jeg orker bare ikke å leve i uvisshet. For seint å dra nå, så jeg må vente til i morgen.

 

[Firesky]

Er lenge siden jeg har vært så langt nede nå, full av savn og skyldfølese...

For et halvt år siden ble det slutt mellom en kompis og dama hans, hun flyttet til nabobyen som ikke er så langt unna her jeg bor, og hun har stadig sittet på når vi har vært på besøk hos han, og jeg har vært på besøk hos henne en del, virker ikke som hun har så mange kontakter i byen hun har flytte til og jeg ville bare holde henne med selvskap.

Etterhvert har vi blitt veldig godt kjent med hverandre og nå har vi begge fått følelser for hverandre, greit nok det, jeg har aldri hatt det så fint før... men... alltid et men, eksen hennes, som også er en av mine beste kamerater, har enda følelser for henne, og det skal ikke så mye til for å se at han savner henne.

Føler jeg står med valget mellom han eller hun nå, har ikke lyst til å miste en god venn, men jeg vet ikke om jeg kan klare å kun være venner med hun heller.

Han tar det ganske pent, men som han sa så viste han ikke om han kunne klare å holde så mye kontakt om jeg og hun skulle gå inn i et forhold.

Dette er uten tvil det værste valget jeg noen gang har måtte avgjøre, og jeg føler meg helt ræva når jeg tenker på at jeg kanskje kommer til å miste en av mine beste kamerater

 

Innlegget var mest ment for å få ut litt følelser, sitter på jobb og alt står stille her i feriedagene, blir bare sittende å tenke, men om jeg får noe svar hadde det ikke skadet, er rimelig tåkete i hodet mitt akuratt nå.

[Notfree]

Faen fitte i helvete....klarte og fylle disel på bensin bilen Greit og ha på seg rett etter man har fått lappen.

[Gjest Gjest råtabodl]

Jeg er alt, men jeg er ingenting. Jeg er snill, men jeg er ond. Jeg er glad, men jeg er sur. Jeg er empatisk, men jeg gir faen. Jeg er apatisk, men jeg sprudler av følelser. Jeg er sjalu, men jeg er ikke sjalu. Jeg er tilgivende, men jeg er òg bitter. Jeg er inadvendt, men jeg er sosial. Jeg er redd for nye mennesker, men jeg elsker å prate med nye mennesker.

 

Men. Hvem er jeg?

[Gjest Slettet+5132]

Er det noen her som har erfaring med jobbsøking i tillegg til litt høy skolefravær pga. psykiske lidelser? Jeg aner ikke egentlig hva jeg skal skrive/fotelle i forhold til at jeg har vært innlagt feks. Men vil være ærlig med arbeidsgiver og begrunne fraværet mitt.

Ser egentlig ganske mørkt på om jeg har noen mulghet til å bli ansatt hos noen, men har ikke lyst til å gi opp med en gang.

Noen som har noen tips/erfaringer de vil dele?

(sikkert velig surrete skrevt, men er ganske trøtt nå)

[Niqābninja]

Jeg slutta på vgs litt over halvveis 3. året, på grunn av depresjon. På CV-en min har jeg skrevet at jeg sluttet pga sykdom, og derfor latt det være opp til intervjuer å spørre dersom de har villet vite mer.

 

Det er ikke så mange som har spurt, men de som har spurt har fått et fullstendig ærlig, men ikke altfor detaljert, svar (og en legeerklæring). Og de har gitt meg tilbakemelding om at det er flott av meg å svare på en ordentlig måte, flott av meg å være ærlig og at det står respekt av å "stå frem" på den måten og klare vise frem "svakhetene mine" uten skam i blikket.

 

 

Mitt tips er å være ærlig, for arbeidsgivere er flinke til å lese mennesker og ser det på deg dersom du lyver. Men samtidig er det ikke noe man skal dytte de oppi. Om du skjønner?

Da jeg var på jobbsøkerkurs fikk jeg tilbakemelding om at jeg hadde taklet dette dilemmaet på en veldig bra måte.

[InToRv]

Er lenge siden jeg har vært så langt nede nå, full av savn og skyldfølese...

For et halvt år siden ble det slutt mellom en kompis og dama hans, hun flyttet til nabobyen som ikke er så langt unna her jeg bor, og hun har stadig sittet på når vi har vært på besøk hos han, og jeg har vært på besøk hos henne en del, virker ikke som hun har så mange kontakter i byen hun har flytte til og jeg ville bare holde henne med selvskap.

Etterhvert har vi blitt veldig godt kjent med hverandre og nå har vi begge fått følelser for hverandre, greit nok det, jeg har aldri hatt det så fint før... men... alltid et men, eksen hennes, som også er en av mine beste kamerater, har enda følelser for henne, og det skal ikke så mye til for å se at han savner henne.

Føler jeg står med valget mellom han eller hun nå, har ikke lyst til å miste en god venn, men jeg vet ikke om jeg kan klare å kun være venner med hun heller.

Han tar det ganske pent, men som han sa så viste han ikke om han kunne klare å holde så mye kontakt om jeg og hun skulle gå inn i et forhold.

Dette er uten tvil det værste valget jeg noen gang har måtte avgjøre, og jeg føler meg helt ræva når jeg tenker på at jeg kanskje kommer til å miste en av mine beste kamerater

 

Innlegget var mest ment for å få ut litt følelser, sitter på jobb og alt står stille her i feriedagene, blir bare sittende å tenke, men om jeg får noe svar hadde det ikke skadet, er rimelig tåkete i hodet mitt akuratt nå.

 

Ja da kan du velge mellom dama eller kompisen din, mange syntes dette er et lett valg..

Vel, ihvertfall i en perfekt verden der venner faktisk er venner i tykt og tynt.

Endret 16. juli 2009 av PaperWalls

[Firesky]

Et lett valg vil jeg ikke akkuratt si det er, men om jeg har så mye valg vet jeg ikke, går med henne i tankene hele tiden.

Fyren trodde selv han hadde kommet over henne, men fant ut det ikke var helt slik alikevell, jeg har hvertfall valgt henne nå, og håper på vi blir kamerater igjen med tiden.

Jeg var nede hos han og pratet om det i går, og fant ut vi skulle prøve å kun være venner alle 3, men det fant jeg fort ut at ikke fungerte i det heletatt.

Jeg ville prøve å finne en løsning, men jo mer jeg prøvde jo værre ble det egentlig...

[InToRv]

Et lett valg vil jeg ikke akkuratt si det er, men om jeg har så mye valg vet jeg ikke, går med henne i tankene hele tiden.

Fyren trodde selv han hadde kommet over henne, men fant ut det ikke var helt slik alikevell, jeg har hvertfall valgt henne nå, og håper på vi blir kamerater igjen med tiden.

Jeg var nede hos han og pratet om det i går, og fant ut vi skulle prøve å kun være venner alle 3, men det fant jeg fort ut at ikke fungerte i det heletatt.

Jeg ville prøve å finne en løsning, men jo mer jeg prøvde jo værre ble det egentlig...

Vel, glad jeg er selektiv på mine venner. Ettersom du sitter her og maser om at livet ditt er så slitsomt, så kan du vel bare vente til kompisen din kommer og skriver her pga DEG?

 

Jeg blir trist bare av å lese hvor tragisk du egentlig er.

[Firesky]

Jeg føler meg ganske tragisk også, føler meg som en skikkelig drittsekk... jeg har ikke samvittighet til dette

Jeg trodde jeg hadde bestemt meg, men jeg er enda fryktelig usikker, hvis jeg heller velger han kompisen vet jeg ikke om jeg kan klare å bare være venn med hun...

Bestemmer meg for en ting, og minuttet etter ombestemmer jeg meg... valgene hopper opp og ned som en forbanna jojo...

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre...

[Gjest Slettet+5132]

Jeg slutta på vgs litt over halvveis 3. året, på grunn av depresjon. På CV-en min har jeg skrevet at jeg sluttet pga sykdom, og derfor latt det være opp til intervjuer å spørre dersom de har villet vite mer.

 

Det er ikke så mange som har spurt, men de som har spurt har fått et fullstendig ærlig, men ikke altfor detaljert, svar (og en legeerklæring). Og de har gitt meg tilbakemelding om at det er flott av meg å svare på en ordentlig måte, flott av meg å være ærlig og at det står respekt av å "stå frem" på den måten og klare vise frem "svakhetene mine" uten skam i blikket.

 

 

Mitt tips er å være ærlig, for arbeidsgivere er flinke til å lese mennesker og ser det på deg dersom du lyver. Men samtidig er det ikke noe man skal dytte de oppi. Om du skjønner?

Da jeg var på jobbsøkerkurs fikk jeg tilbakemelding om at jeg hadde taklet dette dilemmaet på en veldig bra måte.

Takk for svar. Har tenkt å være ærlig om det, så får jeg bare hvordan de "takler" det og håpe at de ikke stiller for mange spørsmål.

[L4r5]

Jadda! Så utrolig genialt! Jeg ringte legekontoret i stad for å fornye resepten på angstdempende. Etter litt ventetid så tok de telefonen og jeg sa navnet mitt og at jeg måtte ha en resept. "Kan du holde linja litt?" fikk jeg til svar og ble satt på vent igjen. Litt etterpå så brøt det og når jeg prøvde å ringe opp igjen fikk jeg en telefonsvarer som fortalte meg at resepsjonen var stengt etter 1430 før det ble lagt på. Helt tom nå. Tok siste i natt. Får prøve å ringe i morgen tidlig og høre om de kan ordne resepten i lunsjen sånn at jeg kan hente det før helgen.

[cuadro]

Et lett valg vil jeg ikke akkuratt si det er, men om jeg har så mye valg vet jeg ikke, går med henne i tankene hele tiden.

Fyren trodde selv han hadde kommet over henne, men fant ut det ikke var helt slik alikevell, jeg har hvertfall valgt henne nå, og håper på vi blir kamerater igjen med tiden.

Jeg var nede hos han og pratet om det i går, og fant ut vi skulle prøve å kun være venner alle 3, men det fant jeg fort ut at ikke fungerte i det heletatt.

Jeg ville prøve å finne en løsning, men jo mer jeg prøvde jo værre ble det egentlig...

Vel, glad jeg er selektiv på mine venner. Ettersom du sitter her og maser om at livet ditt er så slitsomt, så kan du vel bare vente til kompisen din kommer og skriver her pga DEG?

 

Jeg blir trist bare av å lese hvor tragisk du egentlig er.

 

Hva er dette for en måte å svare på? Når man leser et forum som utelukkende tar for seg problemer personer sliter med, så er det ikke særlig konstruktivt å være hardbanket pessimistisk, især ikke i gråsoner.

 

Firesky har gjort et særdeles fornuftig valg. Liker han en jente, og samme jenten gjengjelder disse følelsene, så er det på sin plass at han skal få lov til å utforske denne kjemien. Det er på ingen måte noe å ha skyldfølelser for, selv om det naturlig vil oppstå i en slik situasjon. Skal man være fornuftig, så vil man helst unngå å drepe sjansene for alle sammen.

 

Slikt skjer, enkelt og greit. Og hva er dette for en ting å dvele på i all evighet for din venn? Jo, det er kanskje litt av en humørdrepende situasjon i førstkommende møte, men la tiden gå før man dømmer som pesten. Det er ikke din venn som har fått denne sjansen, og det er heller ikke fornuftig at du skal la din sjanse gå fordi din venn ikke har den samme sjansen. Det er ikke å være en venn - det er å gi falske forhåpninger, og vri på virkelighetsbildet. Et skuespill om en pen verden er ikke noe bedre enn harde fakta om den virkelige drittverden noen av oss befinner oss i.

Endret 16. juli 2009 av cuadRo