Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SpecialForce]

Det var leit å høre

Hvordan føler du deg?

 

Kondolerer..

[Galexon]

11/7 - 09, kl. 15.15: Hvil i fred, bestefar.

 

Kondolerer virkelig! Det må være helt for jævlig å miste nære familiemedlemmer! Det er noe jeg ikke unner selv min verste fiende!

[Gjest deppa]

Ansgt-anfall gjørat man føler man vil dø, har hatt det slik i 6år med medisin og en god del år uten medisin.

Og du blir ikke hektet på 2, men hvis du sliter med det så blir det ikke bare de 2.

Jeg må ta 5x25mg hver dag for og holde det på avstand pluss en egen pille på de verste anfallene.

Har du tatt utredning på angsten?

For det kan hjelpe deg til og få de medisinene som hjelper, og ikke si ja til ape-dop( c-preperater), det eneste som tar anfallene er de preperatene som sobril, stessolid og mange flere.

Men HUSK det er ikke farlig. Og ja det er norge på sitt beste, gamle legen min gjorde slik at jeg fikk nyresvikt pga. store doser med c-preperater selv om han viste om nyre-sykdommen min.

[Gjest deppa]

Ansgt-anfall gjørat man føler man vil dø, har hatt det slik i 6år med medisin og en god del år uten medisin.

Og du blir ikke hektet på 2, men hvis du sliter med det så blir det ikke bare de 2.

Jeg må ta 5x25mg hver dag for og holde det på avstand pluss en egen pille på de verste anfallene.

Har du tatt utredning på angsten?

For det kan hjelpe deg til og få de medisinene som hjelper, og ikke si ja til ape-dop( c-preperater), det eneste som tar anfallene er de preperatene som sobril, stessolid og mange flere.

Men HUSK det er ikke farlig. Og ja det er norge på sitt beste, gamle legen min gjorde slik at jeg fikk nyresvikt pga. store doser med c-preperater selv om han viste om nyre-sykdommen min.

[Gjest deppa]

Går tydeligvis ikke ann å quote det du har sagt.

Helse norge gjør så godt dem kan. Vet ikke om jeg hadde vært her uten dem.

Men synes dem er litt for forsiktig å skrive ut medisiner.

Var inne i går med panikk annfall men fikk ingenting. Hadde det jævlig.

[SpecialForce]

Jeg vet så å si ingen ting om hvordan "systemene" fungerer her i norge, men tror du at du kunne dra innom legen og be tynt om en legeerklæring på at du kan få kraftige angstanfall?

Da har du jo et fast bevis på at du har en tilstand som krever medisinsk behandling. Men dette er bare synsning fra min side. Men på en annen side, om det hjelper så har du noe som er gull verdt.

[Cortinarius rubellus]

Går tydeligvis ikke ann å quote det du har sagt.

Helse norge gjør så godt dem kan. Vet ikke om jeg hadde vært her uten dem.

Men synes dem er litt for forsiktig å skrive ut medisiner.

Var inne i går med panikk annfall men fikk ingenting. Hadde det jævlig.

 

Da gjør man ikke sitt beste( jeg har opplevd så mye dritt og sett andre oppleve visse ting at jeg svelger ikke den at de gjlr sitt beste), tro meg jeg vet hva man har krav på når det gjelder sånt..har jobbet med systemet i altfor mange år.

Du må skaffe deg utrdning, da har du noe og slå i bordet med.

Grunnen til at de på legevakten nekter er at narkomane spiller mye rart for og få piller osv.

 

Force: Erklæring hjelper ikke, da kan legen like godt skrive det ut selv.

Og en vanlig fastlege sitter ikke med den makten og si at han har det, legen kan bare sende henvisning til en psykiater\psykolog som kan gjennomføre utredningen. Noe som ikke tar lang tid og bli ferdig med.

Når du har den, så skal de begrunne godt hvorfor du ikke skal få medisin;)

Endret 11. juli 2009 av Amanita Muscaria

[SpecialForce]

Takk for svaret Amanita

[Gjest Deppa]

Jeg vet at sobril missbrukes av narkomane. Men det er da en grunn til at sobril eksisterer.

Hadde det som sagt jævlig i går. Å det eneste som hjelper meg mot angst er sobril. Har fått vival og stessolid uten at det har roet ned angsten

[Cortinarius rubellus]

Var det som var poenget mitt, du trenger det for og ha et fungerende liv.

Men jeg kan ligger på 4-5 anfall på en dag, sikkelige anfall. Uten medisin så hadde jeg tatt livet mitt for lenge siden.

men som sagt en utredning er det beste du kan ta for da har du noe og slå i bordet med. Nå må de bare ta ditt ord på det. Jeg slet i mange for, for og få medisinen jeg trengte.

Så få time hos fastlegen din og be han henvise deg til utredning;)

Du skal se det ordner seg, bare ikke gi opp.

[lain]

Rart hvordan angsten faktisk øker i sammenheng med at ting går bedre.

Har vel kanskje noe med at fallhøyden blir større, og man får mer å miste.

 

Man kan sådan lure på om det faktisk går bedre, eller om det er et tegn på at man ikke fungerer "riktig" i en vanlig setting.

Ting har gått ifra livløst og kontrollert, til bølgedaler ifra helvete.

 

Rot med Nav hjelper ikke, nye mennesker hjelper ikke, nye situasjoner hjelper ikke, men, alt det er med på å bygge meg opp.

Så kanskje det hjelper, redselen for at det skal dytte meg over, over den fine linjen ifra ok til freaked out, den redselen er økende.

 

Det er kommende situasjoner som gjør meg rastløs, søvnløs, men også ting jeg ønsker å gjennomføre, både for det mentale, og det faktum at det kan bidra på andre plan med det samme.

 

Jeg ser mennesker jeg "kjenner" som har det vanskelig, som har det vondt, men jeg klarer ikke rekke ut en hånd. Jeg er for svak, for redd, redd for at det å rekke ut en hånd til andre, vil trekke dem inn i mitt helvete, vil vise dem min redsel, min angst, mine problemer. Jeg ønsker å hjelpe, jeg tror jeg kan hjelpe, jeg klarer ikke å hjelpe. Vet ikke hvor jeg skal starte, redd for å si noe feil, redd for å si noe..

 

Jeg har vært nærme å gå tilbake til gamle vaner, vaner jeg ikke ønsker, men jeg ønsker dem. Det ligger i bakhodet, jeg vet jeg kommer til å knekke, det er bare et spørsmål om tid, men jeg vet også hvor mye det vil ødelegge. Tidvis bare lyst til å låse meg inne, krølle meg sammen på sofaen med musikk på og stenge verden ute. Men det fungerer ikke lengre, har ikke muligheten til å være borte ifra verden en uke+ lengre. Savner det, uansett hvor selvdestruktivt det var, på mange måter hjalp det også.

 

Dette gir sikkert ingen mening til noen, og føler egentlig bare at jeg roter. Jeg tenker alt for mye, legger for mye i alt som er.

Burde vært i seng for flere timer siden, men klarer ikke roe meg ned.

 

Skulle ønske jeg kunne stoppe tiden..

[isaac elric]

Skulle ønske jeg kunne stoppe tiden..

samme her. til tider litt nifst å kjenne hvordan tiden bare egler seg framover og sakte men sikkert renner ut.

 

skulle ønske jeg hadde noen godord å si, lain, men det har jeg dessverre ikke. håper at ting ordner seg for deg. vet hvordan det er å tenke for mye; huet vil ikke la deg slappe av. alt er bare et eneste tankekaos.

 

skal ikke prakke på deg noe new age nonsens her, men for meg så hjelper meditasjon veldig mye. mediterer jeg f.eks. 10-20 minutter føler jeg meg svært avslappet etterpå. finnes massevis av guider etc. på youtube hvis du er interessert. sett på noe avslappende musikk av noe slag som hjelper til å isolere deg. personlig liker jeg å høre selected ambient works av aphex twins når jeg mediterer. ellers funker nature sounds og annen ambient music og lignende veldig bra det også.

 

og hvis du forresten tviler litt på om meditasjon kan hjelpe så er det flere studier som viser at meditasjon hjelper mot stress og angst. det kan også bidra til mer velvære og økt lykkefølelse.

 

uansett, jeg oppfordrer deg til å prøve det. det kan være litt vanskelig å holde fokus i starten, men det blir lettere.

lykke til.

[cuadro]

Ønske å stoppe tiden? Fra hvor jeg står er den ganske stille. Jeg bekymrer meg ikke, jeg klarer meg. Dette forandrer seg aldri - likevel er man like tom.

 

Nå mener jeg ikke å peke på at det eneste svaret du oppgir på dine problemer heller ikke virker, nei tvert imot. Jeg ønsker heller å gjøre deg oppmerksom på at det er løsninger til hver og en helt avhengig av hvordan man er som person.

 

Slik jeg ser deg på bakgrunn av ditt innlegg, ligger mye av problemet i at du bekymrer deg for mer enn hva du kan ta for deg. Selvfølgelig, et slikt godhjerte er noe å ta vare på, og vil trolig av mange bli kalt en "gave". Av praktisk årsak vil jeg si at det er noen mangler ved denne måten å fungere på: Jeg tror "bekjempelsen" av dine problemer hovedsakelig vil ligge i å tenke forbi nærmeste katastrofe.

 

Som du selv nevner, tenker du på hva som skjer i fremtiden. Men det er ikke et bestemt punkt i fremtiden. Med dine kjære venner tenker du helt frem til den tid du kanskje ikke kan stille opp, eller at noe går alvorlig gale i dine planer ved å hjelpe de. Hovedfokuset forsvinner vekk fra det punktet i fremtiden der du strekker ut en hånd, og vekk fra det punktet der hjelpen kanskje tar effekt - du fokuserer overvelmende mye på hva som vil kunne gå galt.

 

Å isolere seg selv, som et narkotisk "stoff", vil jeg kunne forstå. Det er ingenting jeg finner mer befriende enn å starte på nytt med meg selv, alene, lenge. Å ikke ha annet mål enn å bevare hva som er av isolasjonens behov. Men, denne trangen til å bruke tid helt for seg selv i ukesvis, er en av mine egne problemer også. Løsninger på sine egne problemer har aldri vært like tydelige. Først må man kanskje erfare at man faktisk har sosiale behov?

Endret 12. juli 2009 av cuadRo

[InToRv]

Gah, jeg hadde aldri trodd jeg skulle skrive det her, men jeg tror det er på tide.

 

Jeg tror jeg må innse at jeg virkelig trenger å prate med et profesjonelt mennesket, meget snart. Jeg må ha en som kan høre på alt og prøve å forstå, uten at jeg skal bli dømt, slik venner som oftes gjør. Hodet er et eneste stort rot, og det virker ikke som det har tenkt til å gi seg med det første. Jeg har skrevet i så mange poster på dette forumet at alt går over med tid osv. Det angrer jeg på nå. Problemene vil faen meg ikke gi seg, det har nå gått så langt at jobben snart går til helvete. Jobben min er det kun jeg som styrer, og så lenge hodet ikke fungerer, taper jeg penger. Som om ikke det er nok, så sover jeg meget lite, om jeg i det hele tatt klarer sove.

 

Det hadde vært flott om noen kunne postet noen erfaringer med psykologer osv, gjerne noe kontakt informasjon også, selvhjelp var tydeligvis ikke nok. Ta det gjerne på PM.

 

/Skal se å få skrevet det skikkelig i morgen når jeg er våken og opplagt..

Endret 12. juli 2009 av PaperWalls

[femftifem]

En deppetråd som kanskje kan hjelpe meg!

 

Er 19 år, fullført Videregående skole nå rett før sommeren, og tenkte jeg skulle ta et friår. Jeg er blakk, bor hos noen kompiser, og finner ikke jobb. Jeg har inkassoregninger som hoper seg og føler alt går i dass.

 

What to do?

[Nie]

Ring inkassoselskapet og fortell dem du er uten inntekt for øyeblikket, og spør om det er noen ordning dere kan komme frem til. I mellomtiden søker du jobb litt mer aktivt enn det du egentlig får til, og kontakter nav slik at du kan få dagpenger i tiden som arbeidsløs. Kort og konsist (og fremstilt litt lettere enn det faktisk er).

[Partlow]

En deppetråd som kanskje kan hjelpe meg!

 

Er 19 år, fullført Videregående skole nå rett før sommeren, og tenkte jeg skulle ta et friår. Jeg er blakk, bor hos noen kompiser, og finner ikke jobb. Jeg har inkassoregninger som hoper seg og føler alt går i dass.

 

What to do?

 

Ta deg selv i nakkeskinnet og si til deg selv: Faen fyr, du må ta deg sammen. Du er et fantastisk, ressursfullt menneske, og kan klare nesten alt du vil bare du virkelig går inn for det! Kom deg ut av komatilstanden og aktiviser deg!

 

Begynn å søk jobb. Dra på alle butikker/steder du kunne synes vært interessant å jobbe, og lever jobbsøknader. Vis dem hvilken flott fyr du er, og vær pågående. (merk: viktig forskjell mellom pågående og masete). Ikke gi deg med det første.

 

Dra på NAV og mekke dagpenger (det blir nok en kamp).

 

Viktigst av alt, få orden på livet ditt på generell basis, om du føler alt bare flyter og ikke fungerer. Sørg for å være i form, ha ordnung og ryddighet rundt deg både fysisk og psykisk. Utfordre deg selv i hverdagen med nye, "skumle" ting, og du vil vokse. Får du et mer positivt og ryddig mindset, så skal jeg love deg at ALT vil virke lettere, og være lettere.

 

Og aldri resigner og gi opp uansett hvor håpløst ting ser ut.

[Enceladus]

Løsningen står skrevet over

[lain]

*Snip*

 

Tiden for meg går alt for fort. Jeg føler jeg har kastet bort 15 år av mitt liv, og tiden renner ut i økende hastighet fortsatt.

Men utenom enkelte episoder, så klarer jeg meg greit. Tidvis må jeg bare få rablet ting ut, som i natt, er noe å se tilbake på, og tenke over for min egen del.

Angående meditasjon, så har jeg oppover årene funnet mine egne metoder, bare ikke alltid de er like effektive, og hodet tar over.

For min del innebærer det som oftest å sette på musikk for å sperre alt annet ute, og finne et eller annet å lese på, om det er noe på web eller bok, hjelper med å få tankene under kontroll og fokus over på noe annet.

 

*snip*

 

Tom er vel en god beskrivelse på hvordan jeg er fra dag til dag. Og ja, mye av problemet er, om ikke hele, at jeg bekymrer meg, tenker for mye, planlegger og overdramatiserer.

Men vil si at du tar feil på et område, det med å klare å tenke forbi nærmeste mulige katastrofe, da jeg ikke bare tenker på nærmeste, men gjerne år frem i tid, å mulige samtaler, på mulige hendelser osv.

 

Jeg var mye verre før, jeg prøvde, prøvde fordi du kan ikke tenke på alt, å tenke ut hvordan en samtale ville gå før den startet. For å kunne gi de "rette" svarene.

Kort summert. Jeg starter med hei, så måtte jeg tenke på alel de svarene jeg kunne få tilbake, og hva jeg måtte svare på de svarene, så si at jeg tenkte ut 5 svar på min hei. Så måtte jeg finne respons på de 5. Og så måtte jeg prøve å tenke ut hva h*n ville svare på det igjen, og tenke ut min respons til alle de 10+ alternativene igjen. Som du kan skjønne, det er en umulig oppgave, som tar mye krefter, og når det kom til samtalen, så stemte aldri hva jeg hadde tenkt ut, så jeg måtte tenke respons på nytt under samtalen.

 

Høres gøy ut ikke sant? Jeg kunne sitte 10-15 min før jeg skulle på butikken og planlegge hva jeg skulle si om noen jeg kjente hilste på meg, eller hvordan jeg skulle oppføre meg i forhold til personen i kassen. Takket være en terapeut som klarte å lese det på meg når jeg startet å tenke ut svar, kom jeg meg ut av det, til et nivå som i dag fungerer for det meste. Lærte også å puste hos henne, noe man egentlig ikke tenker på som noe viktig før man er i en situasjon der mangel på stabil oksygen tilførsel bare gjør ting verre, spente muskler m.m.

 

Men nå har jeg skrevet mer enn jeg har gjort på lenge, og er ikke så komfortabel med å legge ut om alt mulig. Så dette får holde. Takk for respons, interessant å se hva andre tolker ut av sine usammenhengende rabblerier.

 

Edit:

Ikke for at andre ikke gjør en god jobb her inne, men følte det måtte sies.

 

Partlow, du gir alltid god og reflekterte svar. Tror du har vært til stor hjelp for mange, i det minste fått dem til å tenke over ting på nytt.

Endret 12. juli 2009 av lain

[Gjest guest11]

Stå på lain. Du hjelper i alle fall meg når det trengs. takk foir det.

 

 

Drittdag drittag drittdag. Det har vært drittdager de siste to ukene. orker ikke holde maska lengre. Topper seg n\år jeg får de samme negative kommentarene som før, eller de gir meg følelsen av å ødelegge. Skjer stadig vekk. greide å begynne å gråte på fredag. imponerende. gjemte meg på rommet, og kvalte alt det beste jeg kunne. hun merket det sikkert, enm sa ikke noe. heldigvis. Holdt på å begynne i går også, da jeg ble alene. midt blant folk. Jeg er bare et vrak av mitt gamle jeg. Kommer meg ikke videre.