Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Jauda, nå hater jeg folk enda mer. Klarte knapt snakke med folk igår jo...

Møtte en fra klassen, møtte 2 + 1 fra ungdomsskolen og var egentlig ikke så altfor mye å skryte av. Dansing og det knølet er bare ikke meg... Hilse og snakke med fremmede uansett tilstand er ikke akkurat det jeg har så jævla lyst til. Drittfaenskap

 

Hva har du egentlig lyst til? å være deprimert er en ting, men man kan ikke hate alt og alle.. Jeg har selv vært deprimert, men en gang må man jo PRØVE å gjøre noe med det selv? Syns du skriver ofte her om at livet er fælt, og at ingen liker meg osv.. Hvis du syns det er så vansklig å dra på sosiale sammenkomster som fester, bør du finne deg venner med dine interesser, som du kan snakke med. Det nytter ikke prøve å passe inn i et miljø som du ikke føler deg komfortabel med. Det er utrolig lett å sitte inne forran pc hele dagen og syns synd på seg selv. Men det er jo bare DU som kan gjøre noe med det! Du kan jo ikke hate folk? Da syns jeg du har et utrolig negativt syn på verden. Nå vet jeg ikke hvilket kjønn du er, hvor du er fra, bagrunnen din og alder osv... men uansett gjør ikke situasjonen bedre å sitte hjemme og sutre. Jeg har hatt en tøff oppvekst jeg også med en stefar som ALLTID rakket ned på meg. "du er for dårlig" osv.. Men jeg lovte meg selv at jeg skulle vise han at jeg er bedre enn det, og det har gjort meg utrolig sterk. Hvis du skal studere, gjør det for din egen del. Ikke hør på foreldrene dine som maser om at du ikke er bra nok, ikke som alle andre.. KAnskje det hjelper å ta et halvår i utlandet? PRøv det da vel.. Ikke ødelegg livet med å klage på alt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hva jeg egentlig har lyst til, det vet jeg ikke! Ene øyeblikket er jeg glad og fornøyd med alt, andre øyeblikket er jeg ikke.

Men det å gå ut igår ga mersmak, men går rundt med tanken om at jeg ikke er verdig og alt det tullet. Og ja, jeg vet at det er (altfor) lett å sette seg med PC-en istedet, og at det og aktivt bryte det ikke er gjort med et knips eller over natta.

Og det med å finne venner, jeg aner ærlig talt ikke hvordan det gjøres, hva som er "naturlig" å snakke om, hva man gjør osv osv. Det er rett og slett mangel på erfaring.

Jeg klarer å se situasjonen min, men jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si om det...

Lenke til kommentar

Bare et lite apropos til alle her som tenker på å gå til psykolog (som f.eks snublefot) eller som går der: Alt du deler med psykologen blir lagret og arkivert i offentlige arkiver. Det du sier skriver psykologen ned, sammen med en diagnose og personlige vurderinger av tilstanden din. Dette blir lagret i det uendelige. Å ha en historie med psykologiske sinnslidelser på sitt forlengede rulleblad er ikke alltid positivt. F.eks hvis en skal sikkerhetsklareres for en rekke jobber eller hvis en kommer opp i en rettsak. Ville ikke likt at staten har en mappe på meg om hva som foregår oppi hodet mitt.

 

Psykologen har taushetsplikt, men det er en rekke unntak som gjelder for taushetsplikten. Det går helt opp til det ekstreme som en ser på amerikanske filmer der psykologen kan tvangsinnlegge deg, men hjemmel i Norsk lov. Får f.eks psykologen inntrykk av at du er istand til å skade andre eller deg selv har de full anledning til å sperre deg inne (for ditt eget beste). Vær klar over risikoen folkens og ikke ha en naiv holdning om at psykologen først og fremst er opptatt av ditt velgående.

Lenke til kommentar
Hva jeg egentlig har lyst til, det vet jeg ikke! Ene øyeblikket er jeg glad og fornøyd med alt, andre øyeblikket er jeg ikke.

Men det å gå ut igår ga mersmak, men går rundt med tanken om at jeg ikke er verdig og alt det tullet. Og ja, jeg vet at det er (altfor) lett å sette seg med PC-en istedet, og at det og aktivt bryte det ikke er gjort med et knips eller over natta.

Og det med å finne venner, jeg aner ærlig talt ikke hvordan det gjøres, hva som er "naturlig" å snakke om, hva man gjør osv osv. Det er rett og slett mangel på erfaring.

Jeg klarer å se situasjonen min, men jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si om det...

 

Ok. Det er bra du har positive dager også.. Og ang. å snakke med folk er det lettest som jeg sa å finne folk som har samme interesser. Da kan dere snakke om de først, og så kommer samtalen etterhvert til å dreie seg om andre ting. Ikke vær redd for "pinlig taushet".. Det er bare et begrep som er funnet opp, og gjør folk ekstra oppmerksom på det og overivrig for å unngå det. Man finner alltids noe å snakke om.

 

Det er liksom for dumt å tro at man ikke er bra nok, og hvis folk kaller deg nerd osv, er det bare å ignorere. JEG vet at det sårer, men det kan gjøre deg mye sterkere. Du er nok sterkere enn du tror, regner med du ikke vil at alle skal tenke tilbake på deg og ikke huske noe med deg... Det er så synd at det er så mange som sliter med å ta kontakt med andre. JEg har alltid snakket tilbake til de som snakket til meg, for jeg vet hvordan det er å bli frastøtt.

 

Det blir bedre. REgner med du går på ungdomskolen? (don't shoot me if im wrong). I allefall blir det mye bedre påvideregående og i allefall etter det. Hvis du føler deg som et nerd, vil du finne MANGE som du kjenner deg igjen i på universitetet i allefall. Der har de mange MANGE fag som garantert vil vekke litt interesse i deg.

Lenke til kommentar

Depper litt jeg også for tiden. Jeg har venner, kanskje ikke det største sosiale nettverket, og hvor gode alle vennene er kan vel egentlig diskuteres. Men nå er det slik at det har lett for å bli mye innesitting på meg også, grunnen til at jeg har sittet mye inne istedetfor å stikke ut er det at jeg synes det virker mye morsommere og sitte å spille istedet for å stikke ut med kompiser. Var ofte slik at vi stakk ut, uten å ha noe å gjøre og derfor ble det bare loking rundt i byen og jeg satte derfor å sitte hjemme å spille forran å loke rundt ute. Jeg er også på fester en sjelden gang, jeg synes det er gøy osv, men jeg har ikke tatt så mye iniativ. Jeg gidder nesten aldri ringe folk, synes det virker så teit å ringe noen jeg ikke har møtt på en stund, men de ringer jo meg av og til så er sikkert bare jeg som tenker litt teit, jeg blir jo glad når de ringer og spør om jeg skal være med på fest, selvom jeg inntil nylig har sagt nei mange ganger. Det at jeg da har sagt nei noen ganger tidligere å aldri tatt kontakt har ført til at de ikke gidder å kontakte meg lenger heller.

 

Men nå i helga ble jeg invitert på fest da, og jeg takket jo selvfølgelig ja, grep sjansen til å fikse litt opp i vennskapet. Det var jo ikke helt velykket, det var et par stykker som hadde sagt de skulle komme som kom med noen helt elendige unnskyldninger(der de rett og slett bare dreit i oss og fant på noe annet i stedet), men vi hadde det gøy da, var jo endel som kom. Er et par som står på veldig og arangerer fester osv også er folka så slappe at de ikke orker/gidder å bli med :\.

 

Men ihvertfall, jeg ser på meg selv som litt kjedelig. Jeg er ikke så pratsom, selv om jeg prøver. Men når jeg blir full babler jeg i vei. Jeg prøvde å ta opp det at det var synd at noen var så slappe og ditchere, og de var jo enige. Og de sa jo også at jeg var slik før, og jeg ble litt lei meg fordet, fordi de når de var edrue sa de at jeg var en de synes var veldig hyggelig og morsom å være med, men tipper de turte å si sannheten når de var fulle. Og det er ikke så jævli kult å høre fra ei venninne som før har sagt at jeg var en av de personene hu likte mest å være med, når det kommer frem at hun egentlig ikke likte meg noe særlig(jeg har jo egentlig litt forståelse for det men uansett, liker best når venner er ærlige). Men de synes det var bra at jeg ble med dem, og at de synes det var veldig koselig osv.

 

Men ihvertfall håper jeg at jeg kan holde kontakten oppe med de vennene som faktisk gidder å bli med ut å ha det gøy, og de som ikke ditcher gang på gang på gang. Jeg sitter nå da og håper på at dem ringer, selv om jeg er usikker på om det kommer til å skje, hvem vet. Jeg tror egentlig de tenker ganske likt, når jeg møter dem tilfeldig inviterer de meg jo med hjem, og jeg er ikke så pesimist at jeg tror de gidder å invitere meg med når de egentlig ikke vil ha meg med.

 

Også er det hun ene venninna da, ble veldig glad i henne. Som venn bare så det er sagt, men jeg savner henne uansett :p . Kanskje det er derfor jeg er lei meg, fordi jeg savner henne. Jaja, får se hva som skjer, enten så får vi kontakten og begynner å feste gjevnlig sammen og jeg blir glad. Eller så blir jeg en ensom trist gamer...

 

:cry

Lenke til kommentar
Hva jeg egentlig har lyst til, det vet jeg ikke! Ene øyeblikket er jeg glad og fornøyd med alt, andre øyeblikket er jeg ikke.

Men det å gå ut igår ga mersmak, men går rundt med tanken om at jeg ikke er verdig og alt det tullet. Og ja, jeg vet at det er (altfor) lett å sette seg med PC-en istedet, og at det og aktivt bryte det ikke er gjort med et knips eller over natta.

Og det med å finne venner, jeg aner ærlig talt ikke hvordan det gjøres, hva som er "naturlig" å snakke om, hva man gjør osv osv. Det er rett og slett mangel på erfaring.

Jeg klarer å se situasjonen min, men jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si om det...

 

Ok. Det er bra du har positive dager også.. Og ang. å snakke med folk er det lettest som jeg sa å finne folk som har samme interesser. Da kan dere snakke om de først, og så kommer samtalen etterhvert til å dreie seg om andre ting. Ikke vær redd for "pinlig taushet".. Det er bare et begrep som er funnet opp, og gjør folk ekstra oppmerksom på det og overivrig for å unngå det. Man finner alltids noe å snakke om.

 

Det er liksom for dumt å tro at man ikke er bra nok, og hvis folk kaller deg nerd osv, er det bare å ignorere. JEG vet at det sårer, men det kan gjøre deg mye sterkere. Du er nok sterkere enn du tror, regner med du ikke vil at alle skal tenke tilbake på deg og ikke huske noe med deg... Det er så synd at det er så mange som sliter med å ta kontakt med andre. JEg har alltid snakket tilbake til de som snakket til meg, for jeg vet hvordan det er å bli frastøtt.

 

Det blir bedre. REgner med du går på ungdomskolen? (don't shoot me if im wrong). I allefall blir det mye bedre påvideregående og i allefall etter det. Hvis du føler deg som et nerd, vil du finne MANGE som du kjenner deg igjen i på universitetet i allefall. Der har de mange MANGE fag som garantert vil vekke litt interesse i deg.

Jeg går 3. på vgs nå. Almenn. Kom uheldig ut her og, klarte ikke etablere meg. Selv om det går litt bedre i år iforhold til to foregående år. Jeg har kontakt med dem på skolen og sånn, men vi har fortsatt ganske forskjellige interesser utenom. Eller, de har interesse utenom som jeg ikke liker (råning og sånt). I tillegg så bor jeg relativt langt borte og dt er ikke "bare" å dra ut, det tar 45-60 min for å dra opp dit.

Er heller ikke så mange nerder her, ihvertfall ikke som jeg fant i begynnelsen. Men nok av fjortsisser, jada, trangsynte og ignorante fjortisser som jeg ærlig talt ikke skjønner hva gjør der.

 

Men som sagt, så skal jeg gi "å gå på byen" flere forsøk, må nok bare dytte meg sjælv og bite meg i leppa og ta kontakt (og eventuelt danse *grøss*).

Lenke til kommentar
Etter flere år med angst har jeg klart å komme meg til legen, fått henvisning til psykolog, og sagt til folka mine. Alt på en uke. Jeg forlater hermed denne tråden for en lang stund håper jeg. Jeg ser lyset i tunnelen, føles bra. Dessuten har jeg endelig gjort noe for å få hjelp. Noe av det vanskeligeste jeg har gjort. Men jeg håper det er verdt det.

 

Over og ut fra stolt Snublefot.

Sånn er det det skal gjøres...det eneste som fungerer og.

 

Du starta med å poste i denne tråden...

 

dvs, du starta med å skjønne hvordan du hadde det, og det fikk deg til å poste her..og å snakke med alle andre som trengtes å snakkes med.

 

Så dette var bra :).

 

Wow! Jeg hadde aldri trodd at det kunne hjelpe så mye at noen totalt fremmede tok kontakt på PM og lurt på om de kunne hjelpe eller bare la meg syte. Tusen takk. Du vet selv hvem jeg snakker om

Godt å høre at folk bryr seg...det er noe av det viktigste i denne verden, å bry seg om andre - selv om man ikke alltid kjenner de :).

Lenke til kommentar

Jeg er i hvertfall innmari glad jeg endelig tok kontakt med legen min om dette. Har tenkt på det gjennom hele vidregående, og endelig mannet jeg meg opp. Det mest skumleste jeg har opplevd, men er så utrolig verdt det. Føler virkelig bare den ene tingen, å spørre etter hjelp, løste opp en enorm knute som jeg har gått rundt med så lenge.

 

Er ikke sikkert psykologgreiene er helt min greie for alt jeg vet. Men jeg i hvertfall villig til å prøve. Jeg har gått lei av å leve slik som dette for flere år siden. Så det var på tide. Anbefaler på det sterkeste at dere som poster her går ett skritt videre også. Takk for all hjelpen i hvertfall :)

Lenke til kommentar

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg blir så trist på kvelden.

 

Jeg kan være helt vanlig, blid og fornøyd hele dagen, men akkurat i det jeg har lagt meg i senga så blir jeg utrolig trist. Får lyst til å bare gjøre slutt på alt og gi opp livet med en gang. Det hender ofte at jeg gråter meg i søvn uten å vite hvorfor. Jeg hører masse på trist/depressiv musikk, men allikevel tror jeg ikke det er derfor.

 

En annen ting som er nesten verre er at jeg liker det noen ganger. Jeg liker å gråte og føle tomheten inni meg. Det er deilig å gråte noen ganger, men på en veldig rar måte. Kanskje det er bra å gråte for å få ut alt det vonde? Ikke vet jeg.

Lenke til kommentar
Jeg er usikker på hva det kan være. Det er ikke alltid det skjer. I dag er det helt sikkert fordi jeg har mattetentamen i morgen (viktig) og er dødsnervøs fordi jeg fortsatt ikke er helt sikker på alt jeg skal gå igjennom :(

 

ja disse helvettes tentamene. jeg tenkte slik forran hver eneste en, men det gikk nå hallveis bra. du blir i allefall ekstremt glad når du er ferdig.

 

jeg skulle egentlig snakka masse piss om problemene mine, men aner ikke hva jeg skal skrive :dontgetit:

Lenke til kommentar

hallo

hva gjør man når livet har stagnert?

jeg sliter veldig for tiden alt går liksom i mot meg. jeg sliter både sosisalt og på skolen. har jobb det er som regel en god avkobling, men skal jo liksom prøve å fullføre utdanningen min. har veldig lite venner og sliter med å komme i kontakt med folk. både gutter og jenter. jeg har brukt 2 år nå på å prøve fullføre 3 året almenn vurderer sterk å starte med noe annet, men vet liksom ikke er helt tom i hode. jeg er 20 år og sitter som regel inne på dataen eller ser tv og de fleste vennene mi

e bor i byen som er ca 2 timer unna.

jeg har ikke lappen har slitt med den i over 1 år på grunn av dårlig økonomi og at jeg sleit grusomt med teoriprøven har bare oppkjøringa igjen nå, men strøyk på første forsøk. jeg jobber i butikk så omgås en del folk, men føler ikke at jeg er så veldig sosial. 

 

jeg er så å si aldri ute i helgene. jeg bor også fortsatt hjemme og bynner å merke presset

fra faren min fordi jeg ikke klarer fagene mine og lappen han har blitt veldig grinete angående det.

 

noen tips? noen som kan hjelpe en stakkar som ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg?

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...