Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[lain]

Vil tro at han tenkte på saken som at han ble det eneste "ikke trønder" der, noe lettmel da avkrefter. Gjerne er trønderne et fåtall, da militæret liker å sende folk et stykke unna der de kommer ifra.

 

Men det er kanskje bare sånn jeg leser hva han skriver

[Gjest Guest!]

Ja, det å reise ned dit gleder jeg meg til, førstegangstjenesten gleder jeg meg også til, men tanken at "alle kjenner alle" der nede er litt skummel, men det går nok bra.

 

Resten av førstegangstjenesten gleder jeg meg til, det bare starten som er skummel, altså å finne fram dit, ordne alt slags saker som fly når jeg skal hjem osv.

[Honey Badger]

I dag fikk jeg en litt deppa følelse jeg ikke har hatt på lenge.

 

Jeg blir sett på som rar av veldig mange på skolen min.

 

Jeg er lei av at folk i klassen min bare utnytter meg. Jeg føler at det er altfor mange som bare er ute etter pengene mine, datasupport og å spille på datan min.

 

På hele skolen min er det en person jeg stoler på, og han har vært borti både kokain og hasj - vi går i niende. Jeg synes jo ikke noe om det, men jeg tar folk for den de er, og ikke hva de gjør. Han er veldig intelligent, den eneste i klassen min som faktisk klarer å forstå hva jeg mener med de fremmedordene jeg sniker inn i setningene når jeg snakker. Selv har jeg ikke en gang rørt en røyk.

 

Alle som ser på seg selv som insidere ser på meg som en outsider - og da blir jeg en outsider. Nå har jeg heldigvis klart å komme meg over det. Jeg har sluttet å prøve å bli venn med dem. Jeg har ikke lyst å være en del av et materealistisk miljø.

 

Nå i det siste har jeg klart å rive meg løs fra lenkene som bandt meg til å strebe mot det jeg egentlig ikke vil. Jeg har komt i kontakt med noen som jeg tror kan bli veldig gode venner av meg etter hvert.

 

Jeg er veldig klar på hva jeg vil være, og hva jeg ikke vil være. Jeg vil ikke være en soss som lever i en falsk verden. Jeg har lyst å være en snill person som lever i en realistisk verden med ekte venner.

 

I dag var det til og med en veldig populær fyr i litt "minigangster"-stil som sa til meg at jeg er sånn nerd som kun forstår meg på matte, men at sånne folk som han vet hva som er forskjellen på mobbing og tulling. Dette etter at han og mange andre hadde kasta haugevis av stygge kommentarer etter meg i hele gymtimen. Det var ikke ment til meg personlig, og det tror jeg også, men det er likevel vanskelig å ignorere det 100%. Jeg tror jeg slår den naive fyren på området psykologi også, jeg.

 

Nå skal jeg bli ferdig med denne skolen, så skal jeg begynne på skole i byen med blanke ark. Jeg vet om flere i en nokså lik situasjon som min som har fått det mye bedre etter å ha begynt på skole der. Så skal jeg bo et år i USA.

 

Alt i alt har jeg det ikke så jævlig, men jeg har hatt veldig mye motgang. Jeg er også optimistisk.

 

Godt å få det ut .

 

Motgang er noe jævlig, men når man får du bedre igjen har det gjort deg til et bedre og sterkere menneske.

 

Hvis jeg fortsetter som jeg har gjort hittil, vil jeg være en vinner til slutt. Det er jeg sikker på. Allerede nå merker jeg bedre tider. For to år siden hadde jeg det helt jævlig i forhold til nå.

 

Heldigvis har jeg hatt veldig forståelsesfulle og snille foreldre. Takk, uten dere hadde jeg ikke vært der jeg er i dag.

[Gjest Gjest_Unknown_*]

Jeg er ubegrunnet deprimert. Noe som gjør meg deppa.

Alle som har ett problem med depresjon, angst eller andre slike ting, har en grunn. Mobbing, overgrep, ett eller annet. Men ikke meg. Joda, småmobbet på barneskolen. Mobberen er nå en av mine beste venner. 'Hovedmobberen' that is. Så det er ikke en grunn.

 

Jeg har dårlig selvbilde. Realistisk, men fremdeles, dårlig. Jeg er stygg som faen. Føflekker over alt (søte fregner overså meg, men de stygge føflekkene følte seg hjemme). Jeg er, vel, over gjennomsnittet stor. For å si det mildt. Jeg har ikke øyne. Altså, om jeg smiler, så forsvinner øynene mine. Håret mitt er for tiden så fluffy at det er kvalmt. Greit, det er bedre enn det var, men ikke bra nok.

 

Og det der var bare utsendet. Så har man personligheten igjen.

 

Jeg er dum. Vel, ja. Det ble til og med kommentert i dag (tydeligvis idag igjen, ifølge kommentarene som etterfulgte kommentaren). Jeg er for dum til å ha de vennene jeg har. At jeg kan være treg i oppfattelsen, joda, det visste jeg. Kunnskapen min strekker seg ikke spessielt langt, jeg er ikke noe form for nerd. Jeg liker knapt fakta. Nei, jeg liker ikke fakta i det hele tatt. Utenom litt om Ibsen, og den slags. Men selv der feiler jeg. Kan for lite.

 

I tillegg til å være stygg og dum (blir det verre?) så er jeg ganske hyper til tider. Noe som også gjør at jeg krever en del oppmerksomhet (nei, ikke på den såkalte emo-måten, jeg spør pent). Noe som igjen fører til at jeg er plagsom.

 

Konklusjon: Jeg er en plagsomt stygg, plagsomt dum og generelt sett plagsom kjerring.

 

Og jeg takler det ikke mere. -.-

[Honey Badger]

Grunnen til at du er deprimert er selvbildet ditt.

 

Du tror du er plagsom, dum og stygg. Det er grunnen til at du er deppa.

 

Denne tråden hjalp meg og min selvtillit. Vet ikke hvor "ille" du er, men du er den eneste som kan gjøre noe med det .

Endret 27. september 2007 av Eivolele

[eldavid]

(Guest! @ 24/09-2007 : 23:29)

Ble innkalt til heimevernet i Værnes, jeg bor langt oppe i nord... Har aldri flydd eller reist vekk fra der jeg bor, og nå skal jeg plutselig helt ned til trøndelag i 6 mnder med ukjente mennesker på et ukjent sted.

 

*snip*

 

Da må jo dette være en ypperlig mulighet til å bli kjent med nye mennesker. Husk at alle er nye der, mange kommer i samme situasjon som deg, de er på et ukjent sted med ukjente mennesker. I slike situasjoner er det ekstremt enkelt å treffe nye folk, se på det som en mulighet, ikke som et nederlag! Jeg bor selv nettopp flyttet til trondheim (studier) og må si at det er en fantastisk by, med utrolig godt miljø for folk i alderen 18-25!

 

Og det er bare å sende meg en PM viss du vil treffest, alltid kult å bli kjent med nye folk!

[Deadringer]

Det skjer ikke over natta. Du har tatt et skritt i riktig rettning!

9583756[/snapback]

Jeg håper du har rett

[Glufsa]

De siste ukene så har livet mitt gått fra å være nogenlunde normalt til et helvete. Jeg startet på VGS i år og tenkte nye venner, nye muligheter. Jeg fikk nye venner og allt gikk greit.

 

Men, det er konstant en "gjeng" på 3 stk som har en trang til å mobbe meg, å få meg til å dumme meg ut. i går gikk det over alle grenser, og jeg gikk etter halve dagen. i dag turte jeg ikke en gang å gå på skolen, i redsel for å bli mobbet.

 

Jeg har slitt ganske mye tidligere med mobbing, og har måttet flytte en gang pga at skolen ikke gadd å bry seg om det.

 

Jeg har 2 alternativ å gjøre nå:

 

1: Bytte fra elektro til Studiespesialisering. Folk der virker mye mer voksne og seriøse.

 

2: Fortsette på elektro og takle at jeg blir mobbet

 

 

Sorry for Skrivefeil og dårlig formulering

Endret 28. september 2007 av DukeCoke

[Eplefe]

Jeg trenger hjelp. Jeg må få motet til å ringe psykologen min og faktisk be om hjelp. Men jeg orker ikke, jeg tør ikke og jeg klarer ikke. Jeg føler meg helt jævlig akkurat nå, får så lyst til å ligge meg i sengen med hodet under puten og ignorere verden. Jeg føler at mamma "glemmer" at jeg er syk når jeg får hjelp. Ikke at jeg misliker at hun behandler meg som et menneske, men av og til føler jeg hun kan være litt "hard" med ord.. :\

[Honey Badger]

*snip*

9594018[/snapback]

Det går an å ignorere mobbing til en viss grad, selv om det høres utrolig vanskelig ut. Du vet at det er de som er taperne? Du vet at når alt kommer til alt, så er det dem det går utover? Du vet at folk med vett ser ned på dem, og ikke deg, når de mobber deg?

 

Humor er det beste våpenet du har. Verken neven eller føttene, men humor. Neste gang de mobber deg, snu alt på hodet, vær rolig og sikker, og kom opp noe bedre mot dem. Hvis du alltid klarer å komme opp med noe bedre enn dem, vil de nok gi seg til slutt.

 

Kan ærlig innrømme at jeg ikke er noe særlig flink til dette selv, men de gangene jeg har brukt det har det vært 100% effektivt .

 

Du har jo alternativet å bare skifte linje, og hvis du tror det er til det beste for deg selv så gjør det. Men hvis du har mer lyst å gå på elektro så vet jeg du klarer å holde ut de tragiske drittsekkene en stund til .

[Honey Badger]

Jeg trenger hjelp. Jeg må få motet til å ringe psykologen min og faktisk be om hjelp. Men jeg orker ikke, jeg tør ikke og jeg klarer ikke. Jeg føler meg helt jævlig akkurat nå, får så lyst til å ligge meg i sengen med hodet under puten og ignorere verden. Jeg føler at mamma "glemmer" at jeg er syk når jeg får hjelp. Ikke at jeg misliker at hun behandler meg som et menneske, men av og til føler jeg hun kan være litt "hard" med ord.. :\

9594028[/snapback]

Hvis du trenger hjelpen du kan få fra en psykolog, så ring psykologen din så fort som mulig. Hva har du å tape?

 

Kanskje moren din kan "glemme" at du er syk, men jeg tror ikke det er verre enn å ta det opp med henne, og fortelle henne hvordan du har det. Tar jeg feil?

[mushi]

DukeCoke: kan du ikke gå elektro på en annen skole? Evt. ta det opp med lærerne dine.

[Glufsa]

Jeg vil helst ikke gå på en annen skole, da de har et genielt og unikt opplæringsopplegg her, da er heller Studiespesialisering et bedre valg.

 

Skal snakke med lærer om mobbingen. Håper det hjelper.

[DNA]

DukeCoke: Si ifra til læreren kan jo fungere, hvis folk synes du er en snylter da så er det deres problem.

 

Edit:

Skal snakke med lærer om mobbingen. Håper det hjelper.

9594709[/snapback]

Det er bra, tror det er det eneste som hjelper i din situvasjon.

Endret 28. september 2007 av DNA

[Honey Badger]

Skal snakke med lærer om mobbingen. Håper det hjelper.

9594709[/snapback]

Det hjelper hvis lærern din er flink.

 

Av de sju årene jeg gikk på barneskolen, visste lærerne mine egentlig om mobbingen som foregikk mot meg, men det var bare en som gjorde noe med det, mens de resterende fem fortrengte det.

[Glufsa]

Skal snakke med lærer om mobbingen. Håper det hjelper.

9594709[/snapback]

Det hjelper hvis lærern din er flink.

 

Av de sju årene jeg gikk på barneskolen, visste lærerne mine egentlig om mobbingen som foregikk mot meg, men det var bare en som gjorde noe med det, mens de resterende fem fortrengte det.

9595081[/snapback]

 

Det er det jeg er redd skal skje...

[Honey Badger]

Det er det jeg er redd skal skje...

9595102[/snapback]

Det er forståelig, men snakk med lærern om det, og håp på det beste .

[jasid]

Fy faen at et spill skal kunne ødelegge så mye.....

Var oppe hos min tidligere besteveninde her om dagen, har nesten mistet kontakten med henne fordi hun spiller en del wow.

Jeg spiller også men ikke til den grad hun spiller, desuten spiller vi på forskjellige servere.

Men som sagt var jeg oppe hos henne, jeg og en kammerat.. da så de ( hun og typen) nesten ikke opp fra pc'skjermen en gang fordi de måtte spille..

Jeg har ikke vært på besøk hos henne på et halvt år..å det er mottagelsen jeg får...

Gir snart opp hele jenta...

 

 

har snart ingen venner igjen...

Men heldigvis flytter snart en kammerat nedover fra oslo igjen! yes

[L4r5]

Jeg er så jævlig lei av å trøste og ikke bli trøstet.

Jeg er så lei av at ingen ser gjeom muren min.

Kan ikke noen se at jeg sliter?

 

Kan ikke noen bare ta ansvar og sørge for at det går bra med meg?

 

Jeg skriker så høyt jeg klarer uten å måle en desibel.

Jeg hyler med lukket munn.

 

Kan ingen komme og redde meg fra dette?

[b-real]

Jeg er så jævlig lei av å trøste og ikke bli trøstet.

Jeg er så lei av at ingen ser gjeom muren min.

Kan ikke noen se at jeg sliter?

 

Kan ikke noen bare ta ansvar og sørge for at det går bra med meg?

 

Jeg skriker så høyt jeg klarer uten å måle en desibel.

Jeg hyler med lukket munn.

 

Kan ingen komme og redde meg fra dette?

9596269[/snapback]

*ta på seg supermanns drakten til dotten og fly avgårde for å trøste på larsepusen*