Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Høres kanskje kult ut ja, men for meg er det det helt motsatte.

 

 

Har også et problem som ikke har så mye med dette å gjøre. Jeg er VELDIG usikker siden jeg har gjort så mange feil før i livet. F.eks da læreren sa hvem vi skulle på gruppe med så viste jeg hvem de var, men måtte likevel dobbeltsjekke med å spørre læreren hvem de på gruppen var. Og hvis noen sier "Hei" så vet jeg ikke alltid om de sier det til meg selv om det bare er meg der (som et eksempel, er sikkert fler. . . )

Endret av DNA
Lenke til kommentar

DNA: Er du litt sjenert? Kjenner meg godt igjen. Jeg er faktisk temmelig sjenert, selv om jeg klarer å manne meg opp til å si "hei" når jeg møter en jente jeg kjenner, selv om jeg ikke kjenner henne så veldig godt. Jeg kjenner hjertet pumpe av dobbel hastighet nesten hver gang jeg gjør det - så ille er det. Men jeg tvinger meg selv til å være hygglig, og stille spørsmål om hva de har gjort i ferien o.s.v..

 

Jeg skreiv over at jeg hadde vært glad, jeg hadde det. Jeg hadde sett det positive med det. Jeg vet det er vanskeligere enn det høres ut som, men i det siste har jeg vært eksepsjonell til å tvinge meg selv psykisk. Har sikkert fordobla selvtilliten min bare på den lille tida, som er på rundt en uke.

 

Det hadde tenkt, hadde vært mer noe sånt som: "Kult. Da kan jeg bli flinkere til å prate med jenter," og hvis det var noen jeg likte veldig godt, hadde jeg kanskje til og med tenkt at det kunne vært en potensiell kjæreste - selv har jeg aldri vært sammen med noen, det nærmeste jeg har vært, var vel å kysse en jente på kinnet i en alder av rundt ti år.

 

Tenk på det som noe bra, og ikke tenk: "Faen, jeg tør ikke prate med jenter" - for hvis det er slik du tenker, ja, da tør du ikke prate med jenter heller. Veldig basic psykologi.

Endret av Eivolele
Lenke til kommentar
Gjest deprimert

Har gjennom hele livet slitt med at jeg er veldig distre. Hele tiden er det noe jeg glemmer. Ofte bare småting, andre ganger alvorligere ting. Problemet mitt er at selv om jeg bare glemmer små gjøremål, så kan dette få store konsekvenser på ulike måter.Skal ikke gå i detaljer, men kan nevne at bare det å glemme å låse terassedøren en varm junidag førte til store lidelser for både meg og familien min. Jeg er jo en veldig snill gutt, og vil ingen noe vondt. Problemet mitt er bare at min glemsomhet også begynner å gå ut over andre enn meg selv. Det er så mange filleting jeg har oversett og glemt som har fått store konsekvenser at jeg nesten ikke holder tellingen lenger. Vet ikke hvordan jeg skal kurere dette da det er et stort problem for meg. Folk har tilogmed sagt rett ut til meg at de tror jeg rett og slett glemmer med vilje. Dette sårer virkelig å høre, men er kanskje på sin plass når jeg glemmer så sinnsykt mye som jeg gjør.

 

Jeg er på ingen måte tilbakestående og har bra karakterer på skolen o.s.v (men nedsatt i orden hvert år). Det som i det siste har fallt meg inn er at jeg kanskje kan feile noe?

 

sitter akkuratt nå og er veldig deprimert på grunn av dette..

Lenke til kommentar

Det er massevis av folk som er distré. Ikke blås det opp så mye. Prøv og kom inn i rutiner, f. eks. å alltid låse døra før du går ut av huset. Da vil du ikke tenke over det før du låser døra når du går ut. Skriv ned notiser på mobil, post-it lapp o.s.v., sett på alarmer og slikt. Det hjelper (har hjulpet meg å huske på MASSE). Jeg har også blitt beskyldt for å glemme ting med vilje, og fy faen så irriterende det er. Men bare ta deg sammen og gå videre, det finnes værre ting.

 

Bare det at du nevner at du ikke er tilbakestående i sammenheng med dårlig hukommelse er å blåse det opp altfor mye, etter min mening. Ingen kan huske alt.

Lenke til kommentar
Gjest deprimert
Det er massevis av folk som er distré. Ikke blås det opp så mye. Prøv og kom inn i rutiner, f. eks. å alltid låse døra før du går ut av huset. Da vil du ikke tenke over det før du låser døra når du går ut. Skriv ned notiser på mobil, post-it lapp o.s.v., sett på alarmer og slikt. Det hjelper (har hjulpet meg å huske på MASSE). Jeg har også blitt beskyldt for å glemme ting med vilje, og fy faen så irriterende det er. Men bare ta deg sammen og gå videre, det finnes værre ting.

 

Bare det at du nevner at du ikke er tilbakestående i sammenheng med dårlig hukommelse er å blåse det opp altfor mye, etter min mening. Ingen kan huske alt.

9356417[/snapback]

 

Tror ikke du er klar over hvor ekstremt det er i mitt tilfelle :(

Lenke til kommentar

Uff, lurer på hvordan jeg kommer til å ende opp. Har "mista" store deler av 5-klasse, 6-klasse, kom seg i 7-klasse, stupte ned i bunn og droppa helt ut i 8-, 9- og nå 10-klasse. Er et mirakel at jeg faktisk kan skrive norsk og engelsk bedre enn de fleste på skolen min (takk, internett), men ikke tannverden om jeg får til mattematikk, samfunnsfag, naturfag og KRL (det siste der er kanskje ikke så viktig).

 

Nå må jeg ta igjen alt fra 5, 6, 7, 8 og 9-klasse, og i tillegg få med nok ting fra 10-klasse til å komme inn på ei eller anna linje jeg vil gå på.

 

I tillegg er jeg en nerd med sosialangst og lite motivasjon ("legger meg snart jeg, pappa" natta før en skoledag, der "snart" blir til lenge uten at jeg akter å gjøre en dritt). På toppen av alt har jeg null komma niks selvtillit.

 

Joda, kommer til å gå bra dette her.

Lenke til kommentar
DNA: Er du litt sjenert? Kjenner meg godt igjen. Jeg er faktisk temmelig sjenert, selv om jeg klarer å manne meg opp til å si "hei" når jeg møter en jente jeg kjenner, selv om jeg ikke kjenner henne så veldig godt. Jeg kjenner hjertet pumpe av dobbel hastighet nesten hver gang jeg gjør det - så ille er det. Men jeg tvinger meg selv til å være hygglig, og stille spørsmål om hva de har gjort i ferien o.s.v..

9352866[/snapback]

 

 

Haha, er du en kopi av meg, eller? Jeg har det akkurat som deg. Og det er irriterende.

 

Det er så utrooolig irriterende å være sjenert. :hrm:

 

Sett bort fra det så har jeg det vel sånn passe ok. Har det topp men humøret har en stygg uvane med å plutselig ... falle. Jeg vet ikke hvorfor. :hmm:

Endret av notalive
Lenke til kommentar
Nei, nå har jeg holdt meg lenge nok. JEG SAVNER ESPEN :cry: Jeg grein når han dro i dag.. Er trist å vite at jeg ikke får sett han på lenge :(

9366282[/snapback]

Faen, nå fikk du meg på kjøre. Nå savnet jeg dama skikkelig. Er to uker siden vi slo opp, og jeg hadde fått ittelitt ro nå(men kommer aldri til å komme helt over det, i guess), så kommer du å river opp i det. Vel, det var ihvertfall de gode minnene som kom, men allikevell... :cry:

Lenke til kommentar
Nei, nå har jeg holdt meg lenge nok. JEG SAVNER ESPEN :cry: Jeg grein når han dro i dag.. Er trist å vite at jeg ikke får sett han på lenge :(

9366282[/snapback]

Faen, nå fikk du meg på kjøre. Nå savnet jeg dama skikkelig. Er to uker siden vi slo opp, og jeg hadde fått ittelitt ro nå(men kommer aldri til å komme helt over det, i guess), så kommer du å river opp i det. Vel, det var ihvertfall de gode minnene som kom, men allikevell... :cry:

9366406[/snapback]

Unnskyld :( Men kan trøste deg med at det går over (sånn nesten) en gang ;)

Lenke til kommentar
Gjest Gjest_gjest_*

Har begynt på VGS nå, og jeg har allerede fått meg endel veldig gode venner der allerede...

men jeg begynner som vanlig å bekymre meg; jeg føler liksom at jeg ikke er like integrert i den lille "klikken" som har dannet seg i klassen... vi var alle folk fra forskjellige skoler som ble kjent med hverandre, men nå føler jeg på en måte at de andre har blitt bedre venner og at jeg blir mer og mer dytta ut..

selv om dette sikkert ikke er faktumet. Allikevel svir jeg at flere timer om dagen til å halvdeppe over dette.

 

Ikke misforstå meg, det er ikke sånn at jeg gråter over det eller noe, men den uggne følelsen er liksom over skuldra mi hele tida.

 

Typisk -_-

Lenke til kommentar
Har begynt på VGS nå, og jeg har allerede fått meg endel veldig gode venner der allerede...

men jeg begynner som vanlig å bekymre meg; jeg føler liksom at jeg ikke er like integrert i den lille "klikken" som har dannet seg i klassen... vi var alle folk fra forskjellige skoler som ble kjent med hverandre, men nå føler jeg på en måte at de andre har blitt bedre venner og at jeg blir mer og mer dytta ut..

selv om dette sikkert ikke er faktumet. Allikevel svir jeg at flere timer om dagen til å halvdeppe over dette.

 

Ikke misforstå meg, det er ikke sånn at jeg gråter over det eller noe, men den uggne følelsen er liksom over skuldra mi hele tida.

 

Typisk -_-

9372152[/snapback]

 

Ikke la det skje, ikke vær redd for å "trenge på", det vil som regel ikke ansees som å "trenge på" bare du unngår å mase. Si morsomme ting, snakk mye, ikke vær sjenert, ha egne meninger, ikke "herm" etter andre i denne klikken. Hvis du gjør allt dette blir sjansen for å skli ut minimal med mindre de vennene dine er noen drittsekker.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...