Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Slettet+6132]

Jeg hater meg selv, forventninger jeg aldri klarer å leve opp til, tankekjøret, angsten, tårene, trangen til å skade meg, vite at jeg aldri blir god nok, stadig oppdage flere feil ved meg selv, at alt går feil vei, det at jeg plutselig ender opp her og syter om ting, psykiske lidelser, være paranoid, det at jeg sliter med å klare de mest enkle hverdagslige ting, lysten til å gi opp, generelt det å leve med dårlig selvfølelse og at jeg ikke klarer å snu på det selv om jeg prøver så jævlig, aller mest at dette går utover de jeg er glad i. Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil være rundt meg i det hele tatt.

 

Det der er så likt meg at en nesten skulle tro jeg hadde skrevet det.

[Quakecry]

x3

[Partlow]

Jeg hater meg selv, forventninger jeg aldri klarer å leve opp til,

Du trenger ikke leve opp til noens forventninger som helst. Eneste unntak er dine egne, og du bestemmer selv hvor høyt du skal sette dem.

 

tankekjøret, angsten, tårene, trangen til å skade meg,

Har du prøvd å skille deg fra tankene dine? Det man selv tenker er i 90% av tilfellene negativt og destruktivt og pessimistisk. Tankene er den viktigste faktoren som påvirker psyken, derfor er det lurt å prøve å skille tankene fra livstilstanden. Når du begynner å tenke og male på negativitet, GJØR NOE! Slik må du konsentrere deg om noe du må gjøre akkurat nå. Da slipper du å tenke på fortid og fremtid og de nedturer og bekymringer de inneholder. Øv deg også på å si masse positivt til deg selv, slik at når tankekjøret begynner, sier du til deg selv - jeg er fantastisk, et unikt menneske med tusenvis av uante muligheter. Hjelper å si det høyt.

 

vite at jeg aldri blir god nok

Du trenger ikke vise for NOEN at du blir bedre enn for andre enn deg selv. Hva andre mener om deg, er tiltross for at det er vanskelig å erkjenne, TOTALT IRRELEVANT for ditt eget ve og vel.

 

stadig oppdage flere feil ved meg selv

Den tankegangen skal du legge av deg tvert. Det er ingen flere feil med deg enn med meg eller noen andre her i verden. Det er kun du selv som konstruerer dem og legger vekt på dem slik at "feilene" drar deg ned i den velkjente spiralen ned i gjørma. Du er unik, og du kan bli bedre i alt i hele verden!

 

at alt går feil vei, det at jeg plutselig ender opp her og syter om ting

Prøv å gå motsatt vei. Gjør noe som du aldri ville trodd du skulle tørre å gjøre. Ut av komfortsonen er den BESTE erfaringen og læremåten for å begynne å gå riktig vei. Det å "syte" her er ingen skam. Alle som skriver her er alle som én flotte mennesker, de aller fleste med sine problemer, noen større og mer kompliserte enn andres. Du er av din fulle rett til å fortelle litt om hvordan du føler du har det. Selv om det bare er et forum på nettet, så er også det en form for terapi, og det letter på presset om bare litt.

 

psykiske lidelser, være paranoid, det at jeg sliter med å klare de mest enkle hverdagslige ting, lysten til å gi opp

Har du noen gang prøvd å søke hjelp? Enten i form av en bekjent, familiemedlem eller profesjonell? Det å begynne på veien for forbedring går mye enklere om noen hjelper deg opp på den, eller hjelper deg med å ta av litt av byrden du bærer på ved å fortelle om det til dem.

 

 

generelt det å leve med dårlig selvfølelse og at jeg ikke klarer å snu på det selv om jeg prøver så jævlig

Om du prøver men ikke lykkes, betyr at du må prøve noe nytt eller på en annen måte. Begi deg ut på noe nytt som du aldri før har gjort. Begynn på en aktivitet, utfordre deg selv i sosiale settinger, begynn hver dag med å tvinge deg selv til å si at i dag blir en flott dag, jeg skal utnytte den til det beste og det klarer jeg fordi jeg er perfekt! Gjerne si det høyt for deg selv i speilet.

 

dette går utover de jeg er glad i. Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil være rundt meg i det hele tatt.

 

Det er fordi at du er ikke så forjævlig som du selv tror du er! Det er ditt eget sinn og egen tankegang som viser verden på den måten. Husk at det finnes ikke noe obektivt inntrykk av verden. Alle mennesker oppfatter verden forskjellig, du på din måte. Men det som er så fint , er at du kan forandre på ditt eget syn. Ettersom du mener dette går utover de du er glad i, finn støtte i dem. Fortell noen om hvordan du føler, at du gjerne vil ha litt støtte på visse felt. Dette er IKKE noe a skjemmes over eller mistrives med, men nødvendig om du skal realisere din plan om å få det bedre.

 

Det er mange grep du kan gjøre for å få et bedre tilværelse, og det er inegn enkel prosess. Nedturer og oppturer vil komme. DU kommer til å ha helt forjævelige dager i fremrtiden og, men du kommer også til å ha fantastiske dager. Finn inspirasjon i det du gleder deg ved, ved gode følelser i prosessen for en bedre tilværelese.

 

Og aldri gi opp!!

[Qtecman]

Jeg hater meg selv, forventninger jeg aldri klarer å leve opp til, tankekjøret, angsten, tårene, trangen til å skade meg, vite at jeg aldri blir god nok, stadig oppdage flere feil ved meg selv, at alt går feil vei, det at jeg plutselig ender opp her og syter om ting, psykiske lidelser, være paranoid, det at jeg sliter med å klare de mest enkle hverdagslige ting, lysten til å gi opp, generelt det å leve med dårlig selvfølelse og at jeg ikke klarer å snu på det selv om jeg prøver så jævlig, aller mest at dette går utover de jeg er glad i. Jeg skjønner ikke hvorfor noen vil være rundt meg i det hele tatt.

 

Det der er så likt meg at en nesten skulle tro jeg hadde skrevet det.

 

 

+1

[Cortinarius rubellus]

Er slik det er desverre.................

[Loefthal]

Vel, hvorfor gidde? Noen ganger, eller egentlig ofte så virker det meste meningsløst og tomt, men ikke minst kjedelig, og noe så hinsides kjedelig! Hver dag ser jeg mennesker som får utrolig mye ut av det som etter mitt syn er utrolig lite, og jeg kan bare ikke fatte hvordan. Jeg skjønner ikke hvordan enkelte mennesker kan våkne opp om hver morgen å se "ny dag nye muligheter". Hvilke muligheter er det snakk om? Hvis man ikke ser poenget med livet man lever så ser man iallefall ikke mange muligheter, som dog går i en positiv retning Galgenhumor er ofte det eneste som gjør dagene til noe meningsfylt selv om jeg egentlig vet at det ikke kommer til å holde i lengden. Jeg leter desperat opp ny musikk, ny, kunst, nye interesser, gamle interesser, nye filmer, nye mennesker for å prøve å finne noe meningsfylt, men uten å lykkes nevneverdig.

 

Før hadde jeg evnen til å se de "små ting" som omgir meg, alt fra bittesmå ubetydelige ting i naturen til vakre jenter som passerer på gaten, men alt dette svinner i større grad hen til ubetydeligheter i min nåværende tilstand med sin påfølgende tilværelse. Man får se hva vinteren bringer, men jeg har dessverre denne gang en dårligere følelse rundt mine tanker og eksistens enn hva den ellers har brukt å være.

Endret 20. september 2009 av Komakino

[Gjest Gjest]

Jeg hater meg selv, forventninger jeg aldri klarer å leve opp til,

Du trenger ikke leve opp til noens forventninger som helst. Eneste unntak er dine egne, og du bestemmer selv hvor høyt du skal sette dem.

De sitter jeg høyt med vilje, for at andre skal kunne være sammen med meg. Det må da være visse grenser, men jo, de er kanskje litt hyøye, det er bare vanskelig å senke dem litt. Blir enten alt eller ingenting her som oftest.

 

tankekjøret, angsten, tårene, trangen til å skade meg,

Har du prøvd å skille deg fra tankene dine? Det man selv tenker er i 90% av tilfellene negativt og destruktivt og pessimistisk. Tankene er den viktigste faktoren som påvirker psyken, derfor er det lurt å prøve å skille tankene fra livstilstanden. Når du begynner å tenke og male på negativitet, GJØR NOE! Slik må du konsentrere deg om noe du må gjøre akkurat nå. Da slipper du å tenke på fortid og fremtid og de nedturer og bekymringer de inneholder. Øv deg også på å si masse positivt til deg selv, slik at når tankekjøret begynner, sier du til deg selv - jeg er fantastisk, et unikt menneske med tusenvis av uante muligheter. Hjelper å si det høyt.

Jeg klarer ikke skille meg fra tankene. Når jeg går inn på det sporet der så er det umulig å hoppe av. Det bare kverner hele tiden, jeg klarer skjelden konsentere meg skikkelig om noe for tiden. Utrolig slitsomt. Om jeg f.eks. sitter på bussen så er det som oftest litt vanskelig å "gjøre noe", men jeg klarer av og til å fokusere på å ikke bryte sammen. Er ikke vits i å si masse positivt til seg selv når jeg vet at det er bare tull og og jeg bare tenker "hei, jeg klarer ikke se noe positivt ved meg selv, derfor må jeg prøve å lure meg selv ved å si positive ting til meg selv som verken jeg eller noen andre tror på."

 

vite at jeg aldri blir god nok

Du trenger ikke vise for NOEN at du blir bedre enn for andre enn deg selv. Hva andre mener om deg, er tiltross for at det er vanskelig å erkjenne, TOTALT IRRELEVANT for ditt eget ve og vel.

Nei, men jeg er egentlig veldig "konkurrerende" av meg, klarer ikke å la være.

 

Jeg orker ikke besvare flere sitater, jeg kan bare skrive det hele som en konklusjon. Den siste tiden har jeg prøvd å gå ting i møte med et smil og en positiv innstilling, og gjøre ting jeg kanskje ellers ikke ville gjort. Men jeg klarer det ikke i lengden, før eller siden knekker jeg sammen og blir et lite nervevrak. Dette er ikke akkurat noe nytt, det har plaget meg i mange år, og jeg går til psykolog, men jeg føler h*n har gjort sitt egentlig, men jeg klarer ikke si det heller.

Dette var egentlig en liten utblåsning. Jeg er bare generelt lei det meste, er tungt når man føler man må forandre hele seg for man føler seg som et dårlig menneske. Uansett har jeg minst tre grunner til å ikke gi opp, så jeg klarer meg nok alltids.

[Sisyphus]

Har 200kr igjen og har 2 uker igjen til lønn. Noen trøstesord?

[Loefthal]

Prioriteringer

 

Edit: Ja, jeg kan være arrogant...

Endret 20. september 2009 av Komakino

[Cortinarius rubellus]

100kr uka, forslår at du kjøper maten din hos en eller annen utenlandsk butikk.

Masse mat får pengene.

Se det på en annen måte 200 til mat er bedre enn 0 til mat.

Men nå vet ikke jeg om du bor hjemme eller ikke.

Hvis du bor hjemme og får mat der...null problem

Bor du i egen kåk så er det tøft, men går helt fint.

Endret 20. september 2009 av Amanita Muscaria

[Hansoen]

Jeg vet ikke helt om det er skjebnens ironi eller bare et rart sammentreff dette her men: satt nå og loka litt rundt på fjesbok, så på litt bilder etc. Kom inn på profilen til min eks og bestevennine helt tilfeldig og så litt på bildene hennes etc. Nå har det seg sånn at jeg savner henne ganske mye, har flyttet etc, så ble jo litt smålei meg. men så ser jeg et bilde som tar all oppmerksomhet. Grunnen var toppen hun brukte, det var den samme hun brukte dagen vi ble sammen på, og bildet er faktisk tatt samme dagen mens jeg sitter rett utenfor kameravinkelen. Jeg tenker jo mitt, at det var en fin dag etc, også tenker jeg når det faktisk var og, jeg husker fortsatt datoen fra vi ble sammen... 21.September. Hadde ikke tenkt på det engang, men nå ble jeg egentlig bare jævli trist, savner henne veldig(bare som venn altså)...Puh, godt å få luftet tankene litt

[H3N]

Min erfaring med barnevernet er 1 barnehjem ( ble nedlagt for forsømmelse deluxe ), 2 ungdomshjem ( ene plassen var jeg 11 og resten 17-18...fy faen sier jeg bare ) og 2 fosterhjem ( første fosterhjemmet, de fikk meg til og forstå at mennesker er direkte onde )

 

De har ødelagt mye for meg, har fysiske plager pga. de og store psykiske plager.

 

Det høres helt jævlig ut..

Med meg skjedde ikke noe mer enn at det ikke hjalp så veldig for meg å ha barnevernet hengende over meg, verken for fraværet mitt, eller konfliktnivået hjemme.

[Gjest Gjest]

Barnevernet ja. Flotte folk. Not. Enten er de utbrent eller så har de ikke peil på hva de driver med. Skal i møte med dem i dag faktisk. Gleder meg vilt selvsagt.

[Slush1]

Tviler på at barnevernet med viten og vilje ønsker deg/dere vondt.

[L4r5]

The road to hell is paved with good intentions. Det hjelper ikke om de har verdens beste intensjoner hvis de rett og slett er inkompetente.

[Slush1]

Hvorvidt lekmenn her på tråden kan bedømme dét er imidlertid et godt spørsmål.

[Cortinarius rubellus]

Slush: Ikke snakk om noe du tydligvis ikke kan noe om.

Det kaller jeg respektløst.

 

Når barnevernet hviste de var voldlige fra før, hvorfor bruke de?

Sjefen for barnevernet der det gjaldt var personlig veninne av denne familien.

For og si det fint, hun måtte sone pga. visse valg hun gjorde imot barn....

Hadde med de og gjøre i 14 år, så jeg vet for faen hva de gjorde og hva de overså.

De kom og hentet meg og lot lillebroren min være igjen, han fikk det da.

Så ikke sitt der og vær så jævla naiv.

Mange fosterbarn har det vondt og ufattelig jævlig.

Er jo samme f... om de gjør det med vilje, det har 0 og gjøre med saken.

Den personen på barnevernet som har saken har ansvaret for at du skal ha det bra og at familien du er hos tar vare på deg, ikke banker vettet ut av deg.

 

 

 

Fosterforeldre får betalt per unge, og det er litt og tjene.

Endret 21. september 2009 av Amanita Muscaria

[Cortinarius rubellus]

The road to hell is paved with good intentions. Det hjelper ikke om de har verdens beste intensjoner hvis de rett og slett er inkompetente.

 

hadde det vært sånn så, de valgte og overse.

De skal komme på besøk uten at fosterforeldre vet det, for og sjekke hvordan fosterbarn har det.

Barnevernet ringte alltid en dag i forveien.

Husker de dagene altfor godt.

Endret 21. september 2009 av Amanita Muscaria

[Laserbeam]

Jævla sosiale angst, skulle ønske den forsvant bare for én dag..

[-Léon-]

Er så digg å høre vær eneste dag minst fem ting som er gale med meg. GJør meg så motivert til å våkne opp vær dag.