Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Da må du passe på når du begynner og spise vanlig igjen=)

Siden det og slutte og spise gjør at kroppen går i sparepluss( energiforbrenningen går ned ), så hvis du begynner og spiser sunn mat så kan du få opp forbrenningen din så du fortsetter nedover.

Grovt fortalt=)

[lain]

Skjønner godt hvorfor folk gir opp når de havner i den norske papirmøllen, trodde ting var i orden, jobbet 1 år, og får nå beskjed om at det muligens ikke er i orden likevel. Sendt no mail og håper at det bare er en feil, om ikke har folk dreti seg ut, men det er til slutt meg det går utover, og ikke dem, dessverre.

 

Alle papirflyttere m.m. burde kunne bli stilt til ansvar for hva de har sagt/skrevet, gjerne med tap av personlig økonomi, i kompensasjon til den det går utover, så kanskje de faktisk undersøker om hva de sier er rett før de sier noe som kan forandre livet til folk.

 

Gah, blir irritert, greit jeg skal undersøke ting selv også, men når jeg er avhengig av info fra nav m.m., da må man gjerne kunne forvente at dette stemmer, spesielt på konkrete spørsmål i en sak, info jeg ikke har mulighet til å finne selv. Blir vel snart så man må sende brev til flere kontorer, så man kan sammenligne svarene for å finne ut hva som er riktig. Verste er vel at man sikkert hadde fått forskjellige svar fra alle sammen.

[CypheroN]

Faen. Matlysten er enda fraværende. Magen og musklene skriker etter mat. Ingenting frister. Trening hjalp heller ikke, jeg kjenner behovet men ingenting frister.

[cyclo]

Off topic/spam er fjernet. Hold dere til temaet folkens.

 

(Og som vanlig, ikke kommenter dette innlegget. Send evt. en PM)

 

 

(PS! Flinke rapporterere, sjelden en ot avsporing blir så grunndig rapportert av så mange)

[Jann - Ove]

...

Endret 27. januar 2009 av jzono1

[ku7]

Etter litt research på hva som menes med depping i denne tråden, som da er depressive tilnerminger (Beklager jeg ikke gjorde god nok research første gangen og heller kastet meg på bølgen) bestemmer jeg meg for å legge frem noe jeg har et problem for meg, og er blitt et personlig dilemma.

 

I den grad dette er noe jeg ser på som et sårt punkt hos meg selv, velger jeg å ikke ta dette anonymt da dette ville vært å oppheve det dilemma jeg i utgangspunktet har.

 

Jeg har aldri følt meg akseptert.

Mulig det er en følelse jeg selv sitter med, som gjør at jeg føler dette. Jeg hadde det ikke spesielt godt på barneskolen, og fortsatte å si til meg selv at, ungdomsskolen ville bli bedre. I det jeg begynner på ungdomsskolen møter jeg igjen folk som var med på å gjøre meg til et offer i barneskolen, og dette gjør at jeg blir stilt i et dårlig lys som et offer og som en mindreverdig (Slik jeg føler det). I løpet av ungdomsskolens siste år begynner jeg å bli virkelig desperat etter å bli godkjent, jeg hilser på alle, forsøker å alltid være blid, prøver å gjøre alle til lags. Siste halve året før sommeren lykkes jeg i å komme på god fot med de jeg ønsket i klassen min, og flere folk en jeg hadde trodd ellers på skolen. Men dette hadde gjort meg veldig sliten rent psykologisk, jeg hadde jobbet veldig hardt for å oppnå dette.

 

Når jeg begynte på videregående ble alt bedre, jeg fikk flere venner og kom meg lenger rent sosialt. Likevel var det noe som manglet; jeg blir ikke invitert på fester, opplever at mine nærmeste venner ikke ser på meg som sine nærmeste venner, og jeg møtes av grupper (omgangskretser med folk) som har gjort seg opp formeninger om meg og virkelig hater meg, helt uten grunn.

 

Jeg jobber nå med en av personene i en av de gruppene, han forteller at han virkelig gruet seg til å jobbe med meg, fordi han hadde hatet meg. Men at nå som han hadde jobbet med meg bare var glad for det, for jeg var faktisk en veldig hyggelig person som han ikke hadde noe i mot å omgås.

 

- Hvordan kan det da være så mange som forhåndsdømmer meg på en negativ måte? selv om jeg tydeligvis greier å få selv folk som i utgangspunktet ikke liker meg til å synes jeg er ok, eller tilogmed grei, etter å ha omgått dem en stund?

 

- Hvordan har det seg at jeg alikevel ikke klarer å få noen utvalgte folk til å trives så godt i mitt selskap at de av og til føler at de vil omgås meg, selv når vi ikke treffes direkte?

 

Deretter tilbake til det jeg egentlig tenkte å skrive om;

 

Jeg liker ikke trening. Jeg drikker mer brus enn noen andre jeg kjenner. Jeg er ikke tykk. Og jeg har en helt normal, eller litt mer atletisk, fysikk enn gjennomsnittet.

Tross i dette, føler jeg meg presset til å trene, i håp om å bli mer attraktiv, og se litt "skumlere" ut, for å unngå å gi førsteinntrykk som ei pingle.

 

-Er det best å være seg selv og ikke føle seg akseptert, eller å følge strømmen selv om man ikke liker det strømmen står for i og med at dette kan hjelpe til med selvfølelsen?

 

 

Det ble veldig mye tekst, og muligens litt vannskelig å forstå alle koblinger og sammenhenger som for meg virker innlysende. Evt. dårlig skrevet slik at noe virker usammenhengende. Dersom det er noe dere ikke forstår er det bare å spørre, jeg har nå skrevet ned min store frustrasjon.

[Gjest anonym94]

Jeg har nå ikke noe selvtillit "/ Var med en gjeng på fire gutter fra sommerferien, og til desember. I desember begynte de å slutte å ta telefonen, svarte ikke på msn o.l. Når jeg fikk være med dem i desember, virket de greie, og akkurat som ingenting hadde skjedd, men senere i desember begynte han ene å bli litt frekk. Jeg sitter nå igjen med ingenting, og de har blitt bestevenner med ei jente som de snakket så jævlig mye drit om før (ca. fra sommeren og til november). Jeg klarer ikke å være meg selv, jeg føler at jeg driter meg ut hvis jeg er slik jeg pleier. Jeg er egentlig litt venn med tre av de guttene, men det er han fjerde som ikke vil være med meg, tror jeg, men da gidder jo ikke de andre å være med meg heller. Jeg tør heller ikke å konfrontere dem med spørsmål om hvorfor de ikke er med meg lenger å sånt. Det er akkurat som om jeg aldri har vært venn med dem. Og det som svir mest er at jeg fikk mange gode jentevenner når jeg var med dem, men nå svarer alle de jentene meg litt rart å slikt, så jeg har en mistanke om at han har sagt ting om meg til dem. Jeg vet faen ikke hva jeg skal gjøre, livet er bare helt jævlig!

 

Det verste er at jeg savner dem liksom, jeg vil være med dem igjen.

 

Noen som har opplevd noe lignende?

[Astralnoise]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Etter litt research på hva som menes med depping i denne tråden, som da er depressive tilnerminger (Beklager jeg ikke gjorde god nok research første gangen og heller kastet meg på bølgen) bestemmer jeg meg for å legge frem noe jeg har et problem for meg, og er blitt et personlig dilemma.

 

I den grad dette er noe jeg ser på som et sårt punkt hos meg selv, velger jeg å ikke ta dette anonymt da dette ville vært å oppheve det dilemma jeg i utgangspunktet har.

 

Jeg har aldri følt meg akseptert.

Mulig det er en følelse jeg selv sitter med, som gjør at jeg føler dette. Jeg hadde det ikke spesielt godt på barneskolen, og fortsatte å si til meg selv at, ungdomsskolen ville bli bedre. I det jeg begynner på ungdomsskolen møter jeg igjen folk som var med på å gjøre meg til et offer i barneskolen, og dette gjør at jeg blir stilt i et dårlig lys som et offer og som en mindreverdig (Slik jeg føler det). I løpet av ungdomsskolens siste år begynner jeg å bli virkelig desperat etter å bli godkjent, jeg hilser på alle, forsøker å alltid være blid, prøver å gjøre alle til lags. Siste halve året før sommeren lykkes jeg i å komme på god fot med de jeg ønsket i klassen min, og flere folk en jeg hadde trodd ellers på skolen. Men dette hadde gjort meg veldig sliten rent psykologisk, jeg hadde jobbet veldig hardt for å oppnå dette.

 

Når jeg begynte på videregående ble alt bedre, jeg fikk flere venner og kom meg lenger rent sosialt. Likevel var det noe som manglet; jeg blir ikke invitert på fester, opplever at mine nærmeste venner ikke ser på meg som sine nærmeste venner, og jeg møtes av grupper (omgangskretser med folk) som har gjort seg opp formeninger om meg og virkelig hater meg, helt uten grunn.

 

Jeg jobber nå med en av personene i en av de gruppene, han forteller at han virkelig gruet seg til å jobbe med meg, fordi han hadde hatet meg. Men at nå som han hadde jobbet med meg bare var glad for det, for jeg var faktisk en veldig hyggelig person som han ikke hadde noe i mot å omgås.

 

- Hvordan kan det da være så mange som forhåndsdømmer meg på en negativ måte? selv om jeg tydeligvis greier å få selv folk som i utgangspunktet ikke liker meg til å synes jeg er ok, eller tilogmed grei, etter å ha omgått dem en stund?

 

- Hvordan har det seg at jeg alikevel ikke klarer å få noen utvalgte folk til å trives så godt i mitt selskap at de av og til føler at de vil omgås meg, selv når vi ikke treffes direkte?

 

Deretter tilbake til det jeg egentlig tenkte å skrive om;

 

Jeg liker ikke trening. Jeg drikker mer brus enn noen andre jeg kjenner. Jeg er ikke tykk. Og jeg har en helt normal, eller litt mer atletisk, fysikk enn gjennomsnittet.

Tross i dette, føler jeg meg presset til å trene, i håp om å bli mer attraktiv, og se litt "skumlere" ut, for å unngå å gi førsteinntrykk som ei pingle.

 

-Er det best å være seg selv og ikke føle seg akseptert, eller å følge strømmen selv om man ikke liker det strømmen står for i og med at dette kan hjelpe til med selvfølelsen?

 

 

Det ble veldig mye tekst, og muligens litt vannskelig å forstå alle koblinger og sammenhenger som for meg virker innlysende. Evt. dårlig skrevet slik at noe virker usammenhengende. Dersom det er noe dere ikke forstår er det bare å spørre, jeg har nå skrevet ned min store frustrasjon.

Jeg skulle til å spørre deg, om du hadde stjålet deler av livshistorien min. Jeg føler så meget med deg. Jeg hadde, og har, egentlig, et stort problem med å bli "akseptert". Det kan ha noe med at jeg har langt hår å gjøre, men jeg tror ikke det, for det virker til at selv blant langhårede så er det ikke alle som liksom blir godkompis med meg. Jeg tror det har mye med at jeg er veldig forsiktig sosialt, og kanskje ikke har en så veldig utagerende holdning.

 

Veldig mange vil se ned på personer som ikke har troen på seg selv, og som har litt svak selvtillit, om du skjønner. Jeg vet ikke om det er ditt tilfelle, men det var mitt.

Endret 7. januar 2009 av cyclo
spoiler

[ku7]

Tror nok at dersom du åpner deg litt mot folk (det å spille hyper var min måte å vise meg frem på) så vil du nok merke at selvtilliten vil bli bedre.

 

Min selvtillit har blitt veldig mye bedre etter jeg begynte slik. Jeg har egentlig veldig høy selvtillit nå, tenker at jeg ikke er stygg, og at jeg kan komme meg frem i verden. Tvilen kommer i det jeg lurer på hva andre synes om meg, og om de kommer til å hindre meg i å komme meg frem, og jeg blir redd for at disse tankene en dag vil knekke meg hvis jeg fortsetter å tenke slik?

Endret 7. januar 2009 av cyclo
Unødvendig quote

[SpecialForce]

Hva skal man gjøre når man får negativ respons fra foreldrene sine når man ønsker å utvide sin sosiale omgangskrets? Føler det er tungt å ta opp det emnet. Da får de helt "panikk" fordi personene jeg foreslår er litt eldre. Noen råd for hvordan jeg kan konfrontere de? Jeg og Ozwald har mye av de samme følelsene rundt temaet ser jeg. Opplever at jeg føler at jeg må gjøre noe sosialt i steden for å være hjemme. Det kan vel best beskrives som en drikk man ikke får nok av. Orker ikke å skrive mer utfyllende for øyeblikket. Men heldigvis ble to venner av meg godt tatt i mot i går.

Her ønsker SpecialForce en respons.

[CypheroN]

Hvor mye eldre er personen?

[ku7]

Hva skal man gjøre når man får negativ respons fra foreldrene sine når man ønsker å utvide sin sosiale omgangskrets? Føler det er tungt å ta opp det emnet. Da får de helt "panikk" fordi personene jeg foreslår er litt eldre. Noen råd for hvordan jeg kan konfrontere de? Jeg og Ozwald har mye av de samme følelsene rundt temaet ser jeg. Opplever at jeg føler at jeg må gjøre noe sosialt i steden for å være hjemme. Det kan vel best beskrives som en drikk man ikke får nok av. Orker ikke å skrive mer utfyllende for øyeblikket. Men heldigvis ble to venner av meg godt tatt i mot i går.

Her ønsker SpecialForce en respons.

Det vet jeg strengt tatt ikke, du kjenner dine foreldre best selv. Min erfaring er at dersom du først presenterer argumentene, og SÅ hva du argumenterer for gir du foreldrene en mer positiv åpning på temaet. Du bør også spare noen argumenter til argumentasjonen i diskusjonen. For så å la det hvile til neste gang du tar det opp.

 

Sørg for å kunne gi dem ett nytt syn, eller ett nytt argument hver gang du merker at dem har satt foten helt ned (gjerne litt før) Det blir som å kjøre nedover en hovedvei, svinge innom en blindgate, men snu før det er for sent ^^

[SpecialForce]

Hvor mye eldre er personen?

En del, han er dessverre 8 år eldre....

[doedskvad]

Jeg hadde, og har, egentlig, et stort problem med å bli "akseptert". Det kan ha noe med at jeg har langt hår å gjøre, men jeg tror ikke det, for det virker til at selv blant langhårede så er det ikke alle som liksom blir godkompis med meg.

 

Fordi du har langt hår? Det tror jeg neppe. Gutter/menn med langt hår er finere enn kort.

[CypheroN]

Hvor mye eldre er personen?

En del, han er dessverre 8 år eldre....

Hmmm, men dere har samme interesser osv..? Kan jeg få vite alderen på dere begge? Inviter han hjem, da vel.

[SpecialForce]

Han og jeg er skrotnisser

Du kjenner fyren som j@9 på forumet.

[3nity]

Gah... får ikke sove... noe som resulterer i at jeg kommer til å gå rundt på skolen i morra og være trøtt, for å deretter komme hjem og sove resten av dagen -_-

 

På den lyse siden så skal jeg farge håret mitt blått med sølvgråe striper eller omvendt :D:D

[Alastor]

Tull + en kommentar er fjernet fra tråden.

[Gjest guest11]

Hvorfor kan de ikke bare være fornøyde med det jeg gjør???? Tror de ikke jeg VET at hvis jeg driter meg ut, så sliter vi noe jævlig?? Herregud. DET ER IKKE DERES SAK ELLER PROBLEM!!!!

[fox]

Hvor mye eldre er personen?

En del, han er dessverre 8 år eldre....

Hmmm, men dere har samme interesser osv..? Kan jeg få vite alderen på dere begge? Inviter han hjem, da vel.

 

han er 22år, ergo SpecialForce er 14år Har trodd at SpecialForce er mye eldre enn 14år