Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[jaxawier]

først, er man fortsatt ung og vakker går det seg til etter hvert, det med venner,kontakter og socialt nettverk går litt i bølger, kjipt i bølgedalene men så begynner man på en ny jobb, skole/kurs eller flytter et sted,så beholder du noen få hele veien kansje...uansett kommer det nye sociale kontakter.

 

Når man begynner bli gammel og grå som meg er det verre, snart 40...men har beholdt litt kontakt med noen få større delen av veien, og de andre er liksom min skyld att det blir litt vanskelig når jeg flytter 200 mil av ulike grunner..

 

over til noe poeng da, i juletider minnes jeg mennesker man mistet, noen borte i tidens vann,andre døde for tidlig, samtidligt har jeg bursdag i disse tider, jekla kjip kombinasjon gitt, og da jeg med noen få unntak av slekta egentlig er alene så svir det litt, trøstar meg med att det blir fest med bestekamraten i romjula da han får ledigt av fruen hannes da, for en gangs skyld bruker gå hardt for seg når eldre folk går på byen

(notert: har vel 2 "bestisar" utenfor slekta men den andre er litt langt unna)

 

så fra en mer eller mindre deprimert fyr til andre deprimerte medmennesker , forhåpningsfullt går det seg til, hvis ikke kan det neppe bli verre, og meg ska sette in mitt nye grafikk-kort med det snareste,alltid noe

[rune89]

Er det noen spesiell grunn til at dere er deprimert eller kom det helt du av det blå ?

Endret 20. desember 2008 av Rune89

[Gjest Slettet+9871234]

Er det noen spesiell grunn til at dere er deprimert eller kom det helt du av det blå ?

Unnskyld?

 

Ein vaknar ikkje berre opp ein dag og er deprimert.

Folk har ulike årsaker, og det kan jo vere snakk om både f.eks. ei trøbla oppvekst, personlegheitsforstyrrelsar (som spiseforstyrrelsar bl.a.), skilde foreldre eller kva anna det måtte vere.

[Kristiiin]

Det var ikke et dumt spørsmål, som du fremstiller det som. Noen kan være deprimerte uten å ha en eneste grunn til det. Våkne opp og bare ha det jævlig. Altså rimelig ut av det blå, vil jeg si.

[Cortinarius rubellus]

Er det noen spesiell grunn til at dere er deprimert eller kom det helt du av det blå ?

 

Kan være begge deler, jeg vet hvorfor jeg sliter...mens andre har ikke peiling på hvorfor.

Husk at deprisjon er en av mange psykiske lidelser=)

Endret 20. desember 2008 av Fluesopp

[rune89]

Ja, var et særiøst spørsmål lissom Ja, absolutt sant. Kjenner en del som har ulike grunner osv, sjeldent det kommer ut av det blå, men mange misbruker vel kanskje også ordet "deppa"

Endret 20. desember 2008 av Rune89

[L4r5]

Ein vaknar ikkje berre opp ein dag og er deprimert.

Jo enkelte dager er det sånn. Da kan jeg ikke bli ferdig med dagen fort nok slik at jeg kan starte på nytt. Desverre er det ikke alltid det hjelper.

[Gjest Slettet+9871234]

Hum.

Nå er det jo mykje som bør bli teken i betraktning?

 

Eg meiner, det er jo klart at alle har ein dårleg dag og så vidare, men i alle fall i mine auge er det ikkje så overraskande å vakne opp i eit deprimert humør om ein tidlegare har vore borti liknande sakar før.

 

Men igjen, folk er forskjellege.

[Kristiiin]

Edit: Dette ble bare smør på flesk

Endret 20. desember 2008 av Kristiiin

[Nie]

Sliten, sliten, sliten. Jeg har ikke tid. Ikke tid til en dritt. Jeg får ikke til å sove, for jeg bruker sove-tiden min på å tenke. Men så får jeg ikke det til heller, det blir bare ufullendte tankerekker uten noen mening og små brokker av gamle minner. Og slik går dagene. På jobb, hjem, kose litt med kjæresten (så absolutt dagens høydepunkt), legge seg, tenke litt, sovne, våkne av mareritt eller noe, tenke mer, sovne, våkne av mareritt igjen, tenke, sovne, stå opp og på jobb igjen.

 

Bestemor ligger for døden, og det har hun gjort i noen uker nå. Hun ligger helt på det siste, og hun er begynt å be, snakker om at hun vil gjennom porten, ikke bare stå på utsiden. For på den andre siden er Bestefar. Og hun har det vondt, morfinen virker ikke alltid, og hun innrømmer det jo ikke. Ingen finner det ut før hun sovner og begynner å vri på seg. Og her sitter jeg i stavanger, og får ikke besøkt henne. Jeg har jo reist hjem noen ganger siden hun ble syk, og det er så fælt og så deilig på samme tid. Det er deilig å få se henne igjen, det er jo bestemoren min, men det er så fælt å se henne slik.

 

Jeg liker ikke denne slitne følelsen jeg har for tiden. Jeg beviser hele tiden for meg selv at jeg har gjort enorme, sinnsyke fremskritt det siste halve året, men likevel føles det som om akkurat denne slitne følelsen har satt meg flere år tilbake. Det er ikke sliten slik man er etter en hard treningsøkt, jeg er rett og slett utmattet av mitt eget hode. Og det er lenge siden jeg hadde det slik. Jeg var jo komt meg videre, for pokker!

 

For bare noen dager siden kunne jeg til og med godta en webcam-invitasjon, uten å gå og sminke meg først, og finne en vinkel som viste meg minst mulig osv. Jeg bare "åja" også trykte godta. Bare ett halvt år tilbake i tid, så kom jeg med alle mulige former for unnskyldninger for å slippe å vise meg på webcam, og denne gangen så var det bare å trykke godta. Sikkert ingen som kan forstå det, men for meg er det ett helt sinnsykt fremskritt. Jeg vil ikke tilbake, vil ikke, vil ikke, vil ikke, vil ikke.

 

Jaja, en natt igjen med jobb, utenom denne, så er det ferie for min del.

[Espen pai]

Nie:

 

Først og fremst vil jeg bare fortelle hvor forbanna stolt jeg er av deg! Du har forandret deg så utrolig mye, og blitt så mye tryggere på deg selv. Merker det hele tiden, småting som var ett problem før, er ikke det lenger, som foreksempel webcam som du nevnte

 

Når du ligger og drømmer og tenker på nettene, så vekk meg da! Jeg vil være der for deg når du trenger meg, uansett når det er, og hvor det er. Slik vil det altid være!

Du vet også likegodt som meg at jeg klarer meg ypperlig uten masse søvn, skylle bort litt trøtthet med koffein har jeg gjort hundre-tusenvis av ganger tidligere, og klarer meg veldig bra, så neste gang du ligger der, så vekker du meg, så kan vi prate om det isteden...

 

Og du kommer ikke tilbake, om jeg så skal binde deg fast! Mentalt eller fysisk vet jeg ikke enda, men ikke faen om du får gå tilbake rett og slett.

Du har gode venner som Støtter deg, de er kanskje ett stykke unna, men alikevell ikke mer enn ett ring med telefonen.

Du har en kjæreste/samboer som elsker deg over alt på jord, og som altid vil gjøre det han kan for og hjelpe deg uansett hva det skulle være, for ikke pokker om du blir kvitt meg!

[Nie]

Selv om jeg har hatt store fremskritt det siste halve året, så er jeg fremdeles ikke i mål. Å vekke deg midt på natten = å være til bry. Dessuten, å leve på koffein er halve grunnen til at jeg er så sliten nå. Eller, halve var litt overdrevet, men faen det sliter en ut til slutt. o_O

[Sir Game]

feil tråd sorry

Endret 21. desember 2008 av The Game

[Espen pai]

Selv om jeg har hatt store fremskritt det siste halve året, så er jeg fremdeles ikke i mål. Å vekke deg midt på natten = å være til bry. Dessuten, å leve på koffein er halve grunnen til at jeg er så sliten nå. Eller, halve var litt overdrevet, men faen det sliter en ut til slutt. o_O

Sliter deg ut ja.. Jeg klarer meg veldig bra jeg

 

Og se på det som ett maratonløp... Du er nå over de verste bakkene...

 

Dessuten har du lovet og vekke meg! Husker du ikke?

og sånn btw du er ikke til bry om du vekker meg, jeg setter veldig pris på om du gjør det faktsisk, for da kan jeg være sikker på at du har det bra

Endret 21. desember 2008 av Espen pai

[Nie]

Dessuten har du lovet og vekke meg! Husker du ikke?

U fail. Jeg lovet å vekke deg dersom jeg våknet og plutselig tok inn over meg alt det med Bestemor. Jeg stenger fremdeles det ute.

[Espen pai]

e]U fail. Jeg lovet å vekke deg dersom jeg våknet og plutselig tok inn over meg alt det med Bestemor. Jeg stenger fremdeles det ute.

Du har lovet sånn på generelt grunnlag tidligere ^^

[Gjest Gjest7657657]

Blir gal av å føle meg så ensom. Sitter og stresser for å kvele et anfall og å holde tårene tilbake for er redd noen skal se meg gråte, jeg satt jo nettopp så fint sammen med de andre i stua og pratet i sted. Og alt går da vel bra? Selvfølgelig ikke.

Jeg lar fortiden dra innpå meg, selv om jeg husker så lite, så er det meste jeg husker bare negativt dritt jeg bare vil glemme. Har blitt enig med psykologen om at vi skal prøve å grave i fortiden min litt mer (har ikke gått så lenge til henne siden jeg måtte bytte, så vi har ikke pratet så utrolig mye sammen enda), jeg vet det blir tungt men jeg må bare bli ferdig med fortiden og legge alt bak meg. Jeg klarer jo faen ikke å leve et normalt liv uten medisiner, som jeg ikke har vært så flink til å ta, (gidder ikke gå inn på hvorfor), og merker hvordan jeg tenger medisiner. Det sterke hatet er tilbake for en viss person. Trenger noe dritt for denne helvetes angsten for de andre greiene klarer ikke det alene.

 

Jeg ser bare ikke vitsen lengre. Hvorfor skal jeg gå rundt og late som om jeg noen gang kommer til å bli noe? Jeg kan like godt ta farvel med alt. Er ikke noe vist i gå rundt som den verdiløse idioten jeg er, rote alt til for meg selv og bare la det skure å gå, helt til noen av de rundt meg finner det ut, og ødelegger alt. Ser bare ikke hvorfor jeg skal gå på skole, være flink der (haha, hvordan skal jeg klare det når jeg er så fucked fra før av) klare å skaffe meg en jobb, og leve et "vanlig sivilisert liv", for så å dø.

Alt er bare rot, jeg skriver masse dumt nå men har bare lyst til å legge meg ned og dø.

[Gjest Betrayed]

Du fortjener å lide like mye som jeg har lidd.. Virkelig føle den intense smerten jeg har følt innvendig og som har drevet mine tanker mot selvmord så alt for mange ganger. Du fortjener å oppleve svik, løgn og bedrag.. få din stolthet fullstendig knekt og din person nedverdiget. Du fortjener pinsel og lengsel.. Sorg og ensomhet. Du som er uten evnen til å se andres følelser, forstå og akseptere dem. Du som tror det er greit å utnytte andre etter eget behov. Kan det være du vet hva dette har gjort med meg, men er for feig til å innrømme det? Hvorfor kan du ikke hjelpe meg ut av mitt smertehelvete? En unnskyldning ville ha hjulpet mer enn du tror... Jeg var der for deg, hørte på det du hadde å fortelle og var snill mot deg. Hvordan kan du behandle mine følelser som om de var null verd? Hvordan kan du behandle meg som søppel? Hvordan kan du i det hele tatt mene at jeg fortjener dette? Jeg forstår deg ikke. Din måte å tenke og handle på er meg helt fremmed. Du har tatt fra meg håpet med ditt selvsentrerte og egoistiske vesen. Gitt meg tanker om at jeg er verdiløs og ikke verd å bruke tid på. Jeg er så redd.. For fremtiden og hva den har å bringe. Jeg har ikke troen på den lenger. Ikke det minste tro. Alt forsvant sammen med ditt svik.

[Danielzu]

Herrejesus! Nå ble jeg forbannet!

Dette handler da om min onkel, og hans avkom(og de er avkom,ikke noe annet)'

 

Onkel Ole har aldri hadd det lett, han øddela sin rygg og ble uføretrygdet, deretter kom alkoholen inn. Han var gift med et hesptre og har tre irriterende barn.

Men Onkel Ole er snill, for snill. Når kona og barna behandler han som dritt bli jeg irritert. Kona hans har flyttet inn og ut ivertfall 14 ganger det siste året de var sammen.

Ongene likeså.

 

I år ble det (endelig) nok og de skiltes. Da begyte den virkelige drikking. Drakk ektremt mye, bedre ble det ikke da han fant seg ei dama som drakk likemye(samt piller)

Men dette er ikke det værste, langt fra det.

Onkel Ole har blitt ankmeldt to ganger av sine barn(begge pga bullshit) engang for fyllekjøring(han skulle levere en bursdagsgave til sin sønn, og sønnen anmeldte han for å kjøre beruset) (han hadde drukket en øl,og han kjørte i 4minutter) og den andre gangen pga vold. Som også er bull, for jeg var der. Hans yngste sønn fikk ikke viljen sin og ringte onkel Politi.

MEN dette er heller ikke det værste!

 

NÅ kommer det værste.

To uker siden brant huset til onkel Ole ned, alt, rubb og rake, onkel Ole fikk noen få brannskader men ellers gikk det bra(med mennesker og dyr og sånt) Og som mange vet så får man forsikringspenger etter en slik episode.

Det betyr gull i blikket for onkel Ole's familie. ex-kone og barna flokket seg rundt han, og onkel Ole punger ut. Masse. Sønnen fikk nyt flat-screen,og dattra fikk penger til bil(samme dattra som ikke lot onkel Ole få komme på barnedåpen til hennes barn)

Skal sies at Onkel Ole ikke har fått penger enda, og at han garrantert ikke kommer til å få så mye som han,eller familens han tror de får. (Det nytter ikke å si ifra helller, de er dumme sånn)

Idag fikk pappa en telefon fra onkel Ole, hans yngste sønn prøver å presse han for 20tusen kroner,ellers så sier han ifra til forsikringselskapet at brannen var påtent(som er bull)

 

DA BLIR JEG FORRBANNET! OG LITT DEPPA(for å flette det inn slik at det går inn i denne tråden.) Den familiekvisten er trist.

Endret 22. desember 2008 av Danielzu

[WarpX]

Fy faen for noen jævla svin. Nakkeskudd på dem, uten å nøle.