Unnskyld til alle for min oppførsel

[Gjest Slettet+9817234daf]

Tror PoleCat klarer seg fint med sin Diabetes 1. Av de jeg kjenner som har både diabetes 1 og 2, har de ikke forandret livsstilen sin. Man må bare ha både sukker og insulin til stedet til en hver tid; verre er det ikke.

Endret 2. september 2004 av Slettet+9817234daf

[G2Petter]

Tydelig at du aldri har måttet redde noen ut av et hypoglykemisk koma...

 

Edit:

Tenkte jeg skulle skrive hva jeg mente:

Når man tar en overdose insulin på kvelden/spiser for lite før man legger seg er det ikke alltid man våkner og tenker "oi, jeg er litt surrete, jeg må få i meg noe sukker..." Av og til kan man være heldig om man våkner i det hele tatt. Dette gjelder typisk mennesker med diabetes type 1.

Endret 2. september 2004 av G2Petter

[-Teddy-]

Fint at du munterer opp folk da....

[knutby]

Håper du kommer tilbake senere da

[Gjest Slettet+9817234daf]

Tydelig at du aldri har måttet redde noen ut av et hypoglykemisk koma...

Tydeligvis.

 

Og du har aldri oppmuntret noen, har du vel?

[G2Petter]

Jo, men ikke idag tydeligvis?

 

Tenkte ikke så langt, men jeg liker å være realistisk. Å ha en potensielt dødelig sykdom og tenke at " Verre er det ikke" er ganske skummelt, selv om jeg er enig i at det som regel går bra. Hidden virker også en god del moden enn han jeg opplevde dette med, og jo mer moden/eldre man blir jo bedre kontrollerer man sykdommen sin.

[Gjest Slettet+9817234daf]

Tenkte ikke så langt, men jeg liker å være realistisk. Å ha en potensielt dødelig sykdom og tenke at " Verre er det ikke" er ganske skummelt, selv om jeg er enig i at det som regel går bra. Hidden virker også en god del moden enn han jeg opplevde dette med, og jo mer moden/eldre man blir jo bedre kontrollerer man sykdommen sin.

Man dør ikke av sykdommen, man dør av senskadene. Dessuten så har jeg aldri hørt om noen som har dødd av Diabetes 1. Diabetes 2 kan derimot være farlig om man ikke kontrollerer det.

[G2Petter]

[ot]

Greit, man dør ikke av sykdommen men av "medisinen."

 

Nøkkelordet er "kontroll," for uten kontroll av insulin/matinntaket sitt går det galt, det er det bare å konstatere. Kameraten min er ikke forsiktig nok når det gjelder å spise regelmessig, og det hender alt for ofte at foreldrene ikke får vekket ham fordi han har for lave glykemiske verdier. (Under 2 mMol/L, om det sier deg noe). (Disse verdiene bør helst ligge mellom 4 og 8, så dere som ikke vet noe om det skjønner vel at det er kritisk når sukkerinnholdet i kroppen er under halvparten av det som er anbefalt minimum.)

 

To eller tre ganger har det vært så ille at han har måttet på sykehuset for kontroll for evt. hjerneskader etc. fordi hjernen ikke har fått energi nok etter hvert som blodsukkeret synker.

 

Sist han hadde et skikkelig anfall var det så ille at han i omtrent et døgn sa "l" for "r," rett og slett fordi han ikke klarte annet.

 

Derfor er jeg blitt mer og mer skeptisk til folk som trekker på skuldrene av kroniske sykdommer fordi de blir en del av hverdagen.

 

Når det er sagt vil jeg gjenta at det handler om kontroll, og at det ikke trenger å være noe stort problem så lenge man er obs på det.[/ot]

 

Når det gjelder "Hidden" som bruker:

Jeg skjønner ikke hva du mener med at du har "oppført deg tåpelig." Jeg leste igjennom de siste innleggene dine, og jeg kan ikke si at jeg fant noe spesielt å sette fingeren på... Jeg ønsker deg god bedring og velkommen tilbake til forumet om du skulle finne ut at du vil det!

 

Edit:

La til noe.

Endret 3. september 2004 av G2Petter

[Gjest Slettet+9817234daf]

(Under 2 mMol/L, om det sier deg noe)

Det gjør det.