Materiellavgift på VGS

[Thlom]

Hvorfor skal man velge tidligere? Ungdomsskolen er i stor grad allmennutdanning, det er kunnskap du trenger enten du skal bli ditt eller datt, det er kunnskap som er nødvendig for å kunne fungere i ett demokrati.

 

Det er skolen som former det samfunnet vi har. Ved å fjerne ungdomsskolen og kutte vekk mye av den kunnskapen som er nødvendig for å kunne ta selvstendige avgjørelser så bygges demokratiet enda mere ned, det vil oppstå en stor gruppe mennesker som opptrer kun som stemmekveg, ikke som tenkende vesen.

[PlatinumFlyer]

Har jeg sagt at man ikke skal lære pensumet i dagens Ungdomsskole? Nei.

 

Det jeg derimot sier er at man bør få velge tidligere, da mange går skoletrette i løpet av ungdomsskolen. Hvis du fire timer i uken får drive med en form for "studieretningsfag" som du virkelig interreserer deg for, vil også de andre fagene gå bedre for deg. I tillegg kan godt tenkes at alle ikke trenger alt av undervisningen i ungdomsskolen i dag. Da bør de kunne få slippe dette. Særlig når det gjelder visse typer matematikk og kanskje til dels norsk, så kan det kuttes litt ned hvis du skal bli snekker. Kanskje det kan differensieres med mer norsk hvis du vil ha en høyere akademisk utdannelse.

[PelsJakob]

Ved å fjerne ungdomsskolen og kutte vekk mye av den kunnskapen som er nødvendig for å kunne ta selvstendige avgjørelser så bygges demokratiet enda mere ned, det vil oppstå en stor gruppe mennesker som opptrer kun som stemmekveg, ikke som tenkende vesen.

Mener du at man lærer å tenke selvstendig og rasjonelt i dagens norske skole? Den norske enhetsskolen er primært en indoktrineringsanstalt for sosialistiske verdier. Man skal ikke lære å tenke selvstendig, man skal lære å bli en god sosialdemokrat.

 

Filosofi, og da særlig epistemologi, burde komme inn i pensum allerede på barneskolen. Men dette er selvsagt ikke i de styrendes interesser, da de er interessert i å beholde makten sin.

[Elyas Machera]

Ved å fjerne ungdomsskolen og kutte vekk mye av den kunnskapen som er nødvendig for å kunne ta selvstendige avgjørelser så bygges demokratiet enda mere ned, det vil oppstå en stor gruppe mennesker som opptrer kun som stemmekveg, ikke som tenkende vesen.

Mener du at man lærer å tenke selvstendig og rasjonelt i dagens norske skole? Den norske enhetsskolen er primært en indoktrineringsanstalt for sosialistiske verdier. Man skal ikke lære å tenke selvstendig, man skal lære å bli en god sosialdemokrat.

 

Kan du komme med noen eksempler på dette?

[PelsJakob]

Kan du komme med noen eksempler på dette?

Angående rasjonell tenkning: Man lærer ingenting om logikk og rasjonell tenkning verken i grunnskolen eller videregående. Dette merker man ofte når man diskuterer saker som for eksempel om skatt er tyveri. Svaret man får til dette er som oftest at «Hvordan skal da myndighetene finansiere sine oppgaver?» Dersom folk hadde kunnet tenke rasjonelt, ville de ha forstått at dette er en fullstendig irrelevant innvending. Den har absolutt ingenting med problemstillingen å gjøre. Dersom skatt er tyveri, blir det ikke noe mindre tyveri dersom det er nødvendig.

 

Angående indoktrinering av sosialisme: Dette finnes det massevis av eksempler på. For eksempel har det de siste årene blitt vanlig at stort sett alle skolebøker inneholder miljøskremselspropaganda. I religion/etikk lærer man ikke om forskjellige etiske systemer som altruisme og egoisme; man blir derimot lært at altruisme er moral, og at det ikke finnes noe alternativ, etc.

[Qwseyvnd]

Jeg må selv betale 750 kr pr halvår.

det blir 1500 kr, noe jeg synes er idiotisk..

Vi kan ikke jobbe på full lønn før 18 år

Staten sier vi MÅ inn vdg skole

Skole vår krever tillegg penger til div.

Skole krever vi skal kjøpe bøker, og obligatorisk, neste år skal jeg nekte å kjøpe bøker hvis det ikke skjer noe.

[PlatinumFlyer]

Vidregående skole er frivillig.

[Thlom]

Har jeg sagt at man ikke skal lære pensumet i dagens Ungdomsskole? Nei.

 

Det jeg derimot sier er at man bør få velge tidligere, da mange går skoletrette i løpet av ungdomsskolen. Hvis du fire timer i uken får drive med en form for "studieretningsfag" som du virkelig interreserer deg for, vil også de andre fagene gå bedre for deg. I tillegg kan godt tenkes at alle ikke trenger alt av undervisningen i ungdomsskolen i dag. Da bør de kunne få slippe dette. Særlig når det gjelder visse typer matematikk og kanskje til dels norsk, så kan det kuttes litt ned hvis du skal bli snekker. Kanskje det kan differensieres med mer norsk hvis du vil ha en høyere akademisk utdannelse.

Det var omtrent slik før reform 97. Men reformen drepte valgfaga på ungdomsskolen til fordel for tilvalgsfag.

[PlatinumFlyer]

Har jeg sagt at man ikke skal lære pensumet i dagens Ungdomsskole? Nei.

 

Det jeg derimot sier er at man bør få velge tidligere, da mange går skoletrette i løpet av ungdomsskolen. Hvis du fire timer i uken får drive med en form for "studieretningsfag" som du virkelig interreserer deg for, vil også de andre fagene gå bedre for deg. I tillegg kan godt tenkes at alle ikke trenger alt av undervisningen i ungdomsskolen i dag. Da bør de kunne få slippe dette. Særlig når det gjelder visse typer matematikk og kanskje til dels norsk, så kan det kuttes litt ned hvis du skal bli snekker. Kanskje det kan differensieres med mer norsk hvis du vil ha en høyere akademisk utdannelse.

Det var omtrent slik før reform 97. Men reformen drepte valgfaga på ungdomsskolen til fordel for tilvalgsfag.

Nå er ikke jeg helt sikker på hva du sikter til.. I følge flere av mine lærere, har Reform 97 (eller 94??) feilet totalt hva angår tilvalgsfag/valgfag. Det at de ikke teller til vidregående opptak, er en gedigen tabbe, og gjør at man ikke gidder jobbe ordentlig med det.

 

Og hvorvidt du velger fransk eller tysk avgjør jo overhodet ikke din utdannelsesvei senere i livet. Jeg vil at du skal velge om du vil bli jurist, økonom, rørlegger eller postmann så tidlig som i slutten av syvende- starten av åttende klasse. Og deretter mota undervisning tilpasset dine valg.

[Thlom]

Reform 94 var for videregående, reform 97 for ungdomsskolen.

 

Før reform 94 hadde man mange valgfag å velge mellom, de fleste praktiske fag som virket som en avveksling fra de teoretiske fagene. Etter reform 97 satt man igjen med praktisk prosjektarbeid, fordypning i norsk og engelsk, og språk.

 

I en alder av 12-13 er det svært få som på noen som helst måte kan ta ett valg som påvirker resten av livet deres. Jeg er 20 og aner fremdeles ikke hva jeg vil bli.

[PlatinumFlyer]

I en alder av 12-13 er det svært få som på noen som helst måte kan ta ett valg som påvirker resten av livet deres. Jeg er 20 og aner fremdeles ikke hva jeg vil bli.

Det er utrolig dumt for deg. Noe av det jeg hater er de som ikke har fremtidsplaner i det hele tatt. I andre land, deriblant tyskland, velger man en del når man er rundt 12-13. Da velger man om man vil gå fagskole, gymnas, "realskole" eller ett eller annet annet. Og det ser ut til å virke. Og siden det for tiden er utrolig mange skoletrette ungdommer, tror jeg et tak i for å sikre dem noe undervisning som de selv ser på som nyttig, kan være en vei å gå.

 

 

Forresten, hva slags andre valgfag en språkfag hadde man før 97?

[Elyas Machera]

De fleste i min klasse vet ikke hva de skal bli (inkludert meg), og jeg går i 10. klasse.

[PlatinumFlyer]

De fleste i min klasse vet ikke hva de skal bli (inkludert meg), og jeg går i 10. klasse.

Nei, men du kommer vel til å gå til rådgivning nå. Kanskje man heller skulle la rådgiverne hjelpe til i starten av åttende/slutten av syvende? De fleste vet man da hvordan ligger ann fagmessig, og hva slags utdannelse den personen passer til.

[Thlom]

Hva du hater er ikke relevant. Det relevante her er hva som er best for barna, og det beste for barna er ikke å bli presset til å velge yrke i en alder av 13.

 

Før reform 97 var det masse forskjellige valgfag. Bl.a. så kunne man velge foto. Antakeligvis kunne man også velge sløyd, snekring, håndverk, tegning også videre. Valgfagene var dyre å holde i drift fordi det måtte opprettes mange små klasser, derfor ble de fjernet.

[PlatinumFlyer]

Hva du hater er ikke relevant. Det relevante her er hva som er best for barna, og det beste for barna er ikke å bli presset til å velge yrke i en alder av 13.

 

Før reform 97 var det masse forskjellige valgfag. Bl.a. så kunne man velge foto. Antakeligvis kunne man også velge sløyd, snekring, håndverk, tegning også videre. Valgfagene var dyre å holde i drift fordi det måtte opprettes mange små klasser, derfor ble de fjernet.

Men også da var det meg bekjent slik at dersom du skulle ha almenfag, var et sprog nødvendig?

[Thlom]

Kan jeg ikke tenke meg. Det er ihvertfall ikke slik i dag, men du må ha språk på allmennfag.

 

Det heter forsåvidt språk.

 

EDIT:

 

Bokmålsordboka

Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'sprog' i bokmålsdatabasen.

 

Bokmålsordboka

ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

språk n1 (lty sprake) 

  1 menneskelig tale s-et skiller menneskene fra dyra / tungemål snakke flere fremmede s- / moderne s-, klassiske s- 

  2 språkbruk, uttrykksmåte, stil dannet, vulgært s- / det talte s-, det skrevne s- / det som i tidens s- ble kalt barmhjertighet / juridisk s- / aviss-, teaters- / studere Hamsuns s- / opposisjonen brukte et kraftig s- brukte sterke ord / ikke snakke samme s- ikke legge det samme i ord og begreper / om spesielle meddelelsessystemer: kodes-, siffers-, fingers-, døves- / om andre uttrykksmidler: fuglenes, musikkens s- / bud, lærdom tallene taler sitt tydelige s- 

  3 uttalelse / måtte ut med s-et si det en vet 

  4 i sms: sitat ords-, bibels- .

Endret 4. september 2004 av olsen

[PlatinumFlyer]

Kan jeg ikke tenke meg. Det er ihvertfall ikke slik i dag, men du må ha språk på allmennfag.

 

Det heter forsåvidt språk.

 

EDIT:

 

Bokmålsordboka

Vi har dessverre ingen informasjon om ordet 'sprog' i bokmålsdatabasen.

 

Bokmålsordboka

ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

språk n1 (lty sprake) 

  1 menneskelig tale s-et skiller menneskene fra dyra / tungemål snakke flere fremmede s- / moderne s-, klassiske s- 

  2 språkbruk, uttrykksmåte, stil dannet, vulgært s- / det talte s-, det skrevne s- / det som i tidens s- ble kalt barmhjertighet / juridisk s- / aviss-, teaters- / studere Hamsuns s- / opposisjonen brukte et kraftig s- brukte sterke ord / ikke snakke samme s- ikke legge det samme i ord og begreper / om spesielle meddelelsessystemer: kodes-, siffers-, fingers-, døves- / om andre uttrykksmidler: fuglenes, musikkens s- / bud, lærdom tallene taler sitt tydelige s- 

  3 uttalelse / måtte ut med s-et si det en vet 

  4 i sms: sitat ords-, bibels- .

Nuja. Det er ikke noe som heter revvvolusjon heller. Eller kapitalistfaen.

[Thlom]

Revolusjon er ett ord:

 

ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

revolusjon revolusjo´n m1 (gj fr, fra lat., av revolvere, se *revolver) rask omveltning, gjennomgripende forandring den russiske r-en / r- i samferdselssektoren .

 

kapitalistfaen er ett sammensatt ord bestående av ordene kapitalist og faen.

 

RTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

kapitalist ~is´t m1 person som eier *kapital (I), pengemann, rikmann

 

ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

faen faen m ubøy el. fanden s d .

  II fan m ubøy (sm o s fanden) fanden, faen .

 

fanden el. faen m ubøy (i bet. 2 og 3 oftest faen) (sen norr fendinn, kanskje fra fris, jf norr fjándinn, bf av fjándi 'fiende, djevel') jf fan 

  1 djevelen / f- er løs alt går galt; hundre og ett er ute / f- og hans oldemor alle vonde krefter / før f- har fått sko på svært tidlig / som f- leser Bibelen helt negativt, med bevisst misforståelse / f-s fødselsdag 11. juni og 11. desember, som i eldre tid var forfallsdager for pantelånsrenter 

  2 i kraftuttr: det var som f-! / f- heller! slett ikke / f- i vold langt bort(e) / f- spare (eg: fanden skulle spare (jeg vil ikke)) skitt, la gå 

  3 om person: en fattig f- .

Endret 4. september 2004 av olsen

[PlatinumFlyer]

Revolusjon er ett ord:

 

ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

revolusjon revolusjo´n m1 (gj fr, fra lat., av revolvere, se *revolver) rask omveltning, gjennomgripende forandring den russiske r-en / r- i samferdselssektoren .

 

kapitalistfaen er ett sammensatt ord bestående av ordet kapitalist og faen.

 

RTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

kapitalist ~is´t m1 person som eier *kapital (I), pengemann, rikmann

 

ARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA

faen faen m ubøy el. fanden s d .

  II fan m ubøy (sm o s fanden) fanden, faen .

 

fanden el. faen m ubøy (i bet. 2 og 3 oftest faen) (sen norr fendinn, kanskje fra fris, jf norr fjándinn, bf av fjándi 'fiende, djevel') jf fan 

  1 djevelen / f- er løs alt går galt; hundre og ett er ute / f- og hans oldemor alle vonde krefter / før f- har fått sko på svært tidlig / som f- leser Bibelen helt negativt, med bevisst misforståelse / f-s fødselsdag 11. juni og 11. desember, som i eldre tid var forfallsdager for pantelånsrenter 

  2 i kraftuttr: det var som f-! / f- heller! slett ikke / f- i vold langt bort(e) / f- spare (eg: fanden skulle spare (jeg vil ikke)) skitt, la gå 

  3 om person: en fattig f- .

revolusjon er ett ord. Det er derimot ikke revvolusjon eller hvilken stavemåte det er du foretrekker. Dersom det skulle ha seg at jeg foretrekker sprog fremfor språk, blir det akkurat som at du foretrekker revvvvvolusjon frem for revolusjon.

 

Men la oss gå on-topic igjen.

[Thlom]

Men jeg foretrekker ikke revvlusjon, og kjenner ingen som skriver revvlusjon. Jeg kjenner flere som SIER revvlusjon, men det har med dialekt å gjøre. Du bruker konsekvent ordet sprog for å fremstå som enda mer arrogant enn hva du er, og det irriterer meg.