Snedige ting du lurer på

[Thend]

Hva i all verden betyr det å bli drept pga. kristendommen? Og hvordan måler man noe sånt?

[jojo123]

Hva i all verden betyr det å bli drept pga. kristendommen? Og hvordan måler man noe sånt?

8668286[/snapback]

 

Det samme satt jeg og tenkte på.

[superninja]

Korstog f.eks? Telle dei døde? Finst jo tal på døde pga krigane så finst vel en måte.

[endrebjo]

Hva med alle som har blitt dømt til ulykkelige liv av kristendommen. Skal de også regnes med?

[superninja]

Nei, men ett tal for seg sjølv der hadde vore bra å ha med!

[Scorpy]

Tall på antall menneskeliv kristendommen har krevd er det nok vanskelig å finne noe fasitsvar på. For det første har kristendommen eksistert i flere hundre år, og det finnes neppe nedskrevne tall på alle dødsfallene. For det andre kommer det an på hvordan man definerer en død forårsaket av kristendommen. Kristendommen i seg selv har jo aldri krevd menneskeliv, det er menneskene som har tolket budskapet i bibelen dithen at det er greit å ta livet av mennesker som har andre meninger og levesett.

[Simen1]

Sett at vi mennesker ikke var "siviliserte": Når ville det vært mest naturlig for oss å få barn? Rundt 15-årsalderen? Det er må jo være en grunn til at mange blir kjønnsmodne ved den alderen.

8668080[/snapback]

Jeg tror det er rundt 18-25, men at det er veldig individuelt. Hovedsaken er at hoftene er utviklet nok og brede nok til at man kan få ut en baby. Kjønnsmodenhet og mensen er bare en del av utviklinga fram mot da kroppen egner seg for å få barn.

 

Ellers så var det vanlig med veldig kort levetid for veldig lenge siden. En gjennomsnittlig levealder på 30-35 år var vanlig. (Alder kan sees på utgravde sjeletter.) Dermed gjaldt det å få barn og få de opp i en alder der de kan leve litt uavhengig og selvstendig før man døde.

[Simen1]

Jeg kjøpte terrasseolje her i helga og fant til alt overmål ut at den var vannbasert..

 

Hvordan kan en olje være vannbasert og hvordan i all verden kan den virke vannavstøtende hvis den løses i vann?!

8667013[/snapback]

Det er ikke sikkert oljen er løst i vannet. Det kan godt hende den er en miks av svært finfordelte dråper (emulsjon). Akkurat som melk er en blanding av vann og svært finfordelte fettdråper. Jeg regner med den fungerer ved at vannet og oljen trekker inn i treverket og at vannet fordamper mye lettere enn oljen. Dermed blir oljen igjen i treverket når vannet fordamper.

 

Ellers så er det mulig at oljen er løst i vannet også. F.eks får såpe fett til å løse seg i vann. Med andre ord kan man få olje til å løse seg i vann ved bruk av kjemikalier. Hvis dette er tilfelle så kan teknikken være den samme ved påføring på treverket. Blandingen trekker inn og vannet (og "såpa") fordamper.

[Krillekongen]

Finnes hele Det Vilde Kor av Knut Hamsun på internett? Har søkt og lett men finner den ikke.

[Simen1]

Utvidar vatten seg når det blir oppvarma?

8667515[/snapback]

Ja. Vann har sin høyeste tetthet ved ca +4grader celcius.

8667543[/snapback]

Tetthet som i sammentrukket? Trodde det ble enda tettere når det fryser.

8667991[/snapback]

De fleste stoffer får større massetetthet (krymper) når de får fra flytende til fast form. Vann er ett av de få stoffene som ikke gjør det. Is har lavere massetetthet enn vann. Det er derfor is flyter på vann og synker ikke til bunns.

 

Frosset vann ekspanderer, det er derfor fjell sprekker om vinteren.

 

*edit-- mens når det går over 4 gc så begynner vannet å dampe.

8668002[/snapback]

Vann fordamper ved alle temperaturer dersom den relative luftfuktigheta er under 100%. Selv is fordamper (uten å gå via flytende vann). Dette kan man se om vinteren på f.eks grusveier som ser helt tørre ut til tross for at de var dekket av is noen dager tidligere. Selv om det har vært -10'C og ingen trafikk på grusveien de siste dagene. Man kan også tørke klær på snor utendørs i minusgrader. Det går litt tregt (noen dager for vanlig tøy), men det går.

 

Redigert: Det heter ikke fordamping når is går direkte over til gassform, men sublimasjon. Så strengt tatt så skjer det aldri fordamping under frysepunktet, men sublimasjon kan gjerne skje.

 

Vann har jo tre faser? Gassform, is og flytende. Regner med dere skiller mellom de når dere diskuterer?

8668072[/snapback]

Vann har en haug med faser. Flytende, gass og minst 12 faste faser. Det som skiller de faste fasene er krystallstrukturen. Ved vanlig atmosfærisk trykk og normal vintertemperatur er det bare den vanlige heksagonale krystallstrukturen som er, men ved høyere trykk og svært lave temperaturer er det andre strukturer/faser.

 

(Normalt lufttrykk er 10^5 Pa, og normal temperatur er 300K, altså like ved den likke E'en i diagrammet)

[OnetroM]

Finnes det stoffer som har forskjellig smelte og frysepunkt?

Smelt som i fra frossent/fast til flytende og frysepunkt som fra flytende og over i fast form.

Marginale forskjeller er ikke interessant, men kanskje det finnes stoffer som har mange graders forskjell..?

[Moff]

Har produksjonene av "A vampire story" stått stille en stund eller ? Når skal den kommer ?

[Simen1]

Finnes det stoffer som har forskjellig smelte og frysepunkt? Smelt som i fra frossent/fast til flytende og frysepunkt som fra flytende og over i fast form. Marginale forskjeller er ikke interessant, men kanskje det finnes stoffer som har mange graders forskjell..?

8670961[/snapback]

Nei, det finnes ikke noen rene stoffer som har forskjellig smelte og frysepunkt.

 

Men, man kan faktisk kjøle ned stoffer til under frysepunktet uten å fryse de. Det vil si at stoffet er underkjølt. Dette er en ustabil kjemisk tilstand som kan vare alt fra et svært kort øyeblikk til i lang tid fordi reaksjonskinetikken er treg. Det mest kjente eksemplet er nok underkjølt regn. Regn der dråpene er kaldere enn frysepunktet men fortsatt flytende. De fryser helt eller delvis på et øyeblikk når de treffer bakken eller noe annet. Andre kjente eksempler er metaller som størkner. Jo raskere nedkjøling jo mer underkjølt blir væska før den fryser.

 

Ellers så finnes det blandingsstoffer med "adskilte" fryse- og smeltepunkt. Det som skjer her er at det ene stoffet (A) i blandingen fryser lettere enn det andre (B). Det som skjer når det felles ut krystaller av A er at den resterende flytende blandingen får en høyere andel av stoffet B. Den nye blandingen har et lavere frysepunkt og lar seg dermed kjøle litt mer før det fryser. Sånn fortsetter det til temperaturen er mye lavere og den flytende blandingen består av mye mer B enn den orginale blandingen. Ved slike blandinger kaller vi den temperaturen der den siste rest av væske størkner for frysepunkt (Tsolidus). Den temperaturen der de første krystallene utfelles kalles for smeltepunktet (Tliquidus). Differansen mellom Tsolidus og Tliquidus kan ofte være flere titalls grader celsius. Disse punktene er de samme ved frysing som ved smelting. Jeg skal se om jeg finner et eksempel i et fasediagram.

 

Et par eksempel med frostvæske og vann:

Diagrammet til venstre gjelder blandingen av vann og frostvæska etylenglykol. Det til høyre gjelder blandingen av propylenglykol. Begge diagrammene har blandingsforhold langs X-aksen og temperatur langs Y-aksen.

 

Når det kjøles ned så følger sammensetningen de fargede linjene i dette diagrammet:

 

 

Rød er faktisk sammensetning. Her ser vi at den røde linja deler seg ved Tliquidus og blir til ren vann-is (til venstre) + et blandingsforhold med økende grad glykol når temperaturen senkes.

 

Den grønne linja viser total sammensetning av all væske og alt fast stoff. Den er hele tiden den samme.

 

Når væska når et bunnpunkt i diagrammet så fryser den resterende blandinga. Den røde linja deler seg i to og går mot fast glykol til høyre og til fast vann-is til venstre. Det faste stoffet blir ikke en fast blanding der de to er løst i hverandre, men en fast "blanding" der de to stoffene er adskilte. F.eks en lagdeling i mikroskopisk tynne lag med fast vann-is og fast glykol. Et tykt materiale bestående av ørten tynne lag med annen hvert stoff. Resultatet blir altså store klumper med fast vann-is som ligger i en fast lagdelt miks av fast glykol og fast vann-is.

 

Den blå linja viser total sammensetning av lagene med fast glykol og fast is.

Endret 22. mai 2007 av Simen1

[Korka]

Hva betyr barmfager?

[dabear]

At frontpartiet på et kvinnfolk er stort

 

evt utmerker seg positivt på en eller annen måte

Endret 22. mai 2007 av dabear

[Skarstard]

Hva betyr barmfager?

8672409[/snapback]

Store/pene bryst.

Endret 22. mai 2007 av Skarstad

[ompopo]

Jeg lurer naa paa hvorfor de sluttet aa selge Latella jeg

Noen som husker den drikken?

[jojo123]

Jeg lurer naa paa hvorfor de sluttet aa selge Latella jeg

Noen som husker den drikken?

8672595[/snapback]

 

Den solgte vel ikke nok.

[EB_Veyron]

Sett at en person A sitter fast med hodet undet vann. Kan en da overleve ved at en annen person B blåser luft inn i lungene til A? Vi bruker vel ikke opp alt oksygenet vi puster inn og er det nok o2 i det vi puster ut til å holde i live A under vann?

[Emancipate]

hva er forskjellen på Sannsynlighet og Odds?

8649977[/snapback]

Jeg tror det er en forskjell som ikke har blitt nevnt ennå: Måten tallene skrives.

 

Sansynligheten for å slå 6 på en terning er 0,1666... mens oddsen for å få 6 på en terning er 1:6. Tallene betyr det samme, men skrives som regel forskjellig.

8650027[/snapback]

Per har en sekk med tre baller, en av dem rød. Hvis Per tar ut en tilfeldig ball hva er oddsen/sannsynligheten for at den er rød?

Sannsynligheten: 1 av 3 = 0.333

Odds: 1 til 2

 

Odds er altså for og imot, sannsynlighet er for av totalt.

 

Det var ikke skrivefeilene jeg reagerte på (jeg så dem ikke før du nevnte det ), det var den merkelige setningen "Men den 46-årige skuespilleren Julia Louis-Dreyfus har en fransk pappa som heter Gerard" som fikk meg til å reagere.

 

"Hun er mest kjent fra Seinfeld, men hun har en far som heter Gerard og er god for..."? Merkelig setningsoppbygning spør du meg

8652983[/snapback]

I motsetning til Paris Hilton som kun er kjent p.g.a sin far.