Snedige ting du lurer på

[Thend]

Okei, dette har jeg lurt på ganske lenge nå. Ang. briller og syn.

 

Mine briller er +3,5. Og brillene forstørrer.

Synet mitt er slik at jeg må ha ting nære øynene for å se dem. Dermed er jeg vel nærsynt?

 

MEN: Alle andre folk sier at briller med minusstyrke er for nærsynte, og de med plusstyrke er for langsynte! Derfor er jeg en smule forvirret.

 

Det er da logisk at, briller som forstørrer må hjelpe for folk som ikke ser ting på avstand, og at briller som forstørrer har betegnelsen +?

8605129[/snapback]

 

Du er langsynt om du har pluss i styrke. Langsynte har få problemer med å se ting på avstand, men har vanskeligheter med f.eks. å lese.

[_Ferrari_]

Okei, så jeg har faktisk trodd at jeg har vært nærsynt i 15 år, men jeg er egentlig langsynt...

[Isbilen]

Når man begynner å se dårlig på grunn av alkohol, skjer det midlertidig av de samme årsakene som hos folk med konstant dårlig syn?

[Thend]

Okei, så jeg har faktisk trodd at jeg har vært nærsynt i 15 år, men jeg er egentlig langsynt...

8605359[/snapback]

 

Kanskje du skal spørre optiker'n neste gang sånn for sikkerhets skyld.

[Espein]

Hvorfor er det så helsikes god lyd fra

Ipoden min med jackplug til Phono plugger til forsterker

i forhold til

Creative SB Live! lydkort med jackplug til Phono plugger til forsterker?

 

Visste ikke at en mp3 spiller gir så god lyd som den gjorde

 

Btw i samma sleng, er en funksjon til Ipod som gjorde så man kunne skru på høyere lyd, hvor finner man den? Lyden blir litt lav på min synest jeg når jeg bruker forsterkeren så jeg må skru opp en del..

[Torbjørn T.]

Regler:

[*]Ingen support: Dette er ikke en tråd der du skal spørre om alle mulige dataproblemer som du har, vi har resten av forumet til akkurat det.

[Arang]

Okei, så jeg har faktisk trodd at jeg har vært nærsynt i 15 år, men jeg er egentlig langsynt...

8605359[/snapback]

 

Hvis du ser ting langt (eller mindre langt, hvis du har 3,5) unna uklart er du nærsynt. Da er du heller forvirret om brillene dine er + eller -. Jeg er for eksempel så nærsynt at jeg ikke kan se klart på en armlengdes avstand, og brillene mine er mellom -3,5 og -4.

[ⅵdar]

Hvorfor er DDR ram så mye dyrere enn DDR2?

[L4r5]

Hvorfor er DDR ram så mye dyrere enn DDR2?

8607088[/snapback]

fordi det produseres mere dd2-ram tenker jeg. Supply and demand og alt det der...

[The Stig]

"Vanlig" DDR er gått ut av produksjon, da det nå begynner og bli noen år siden DDR2 tok over tronen. Som kjent er det dyrere å produsere noe det er lite etterspørsel etter, og fordi det ofte finnes få med mulighet for å produsere det. Dette er alle faktorer som gjør at du som sluttbruker må betale masse penger for en utgått komponent, egentlig logisk i seg selv.

Endret 14. mai 2007 av Stikko

[SilentAngel]

er det mulig å begynne å få dårlig syn pga mangel på c-vitaminer? (Elr så var dt d-vitaminer)

 

jeg hadde et helt fint syn til jeg var 9 år, men så begynte øynene mine plutselig å utvikle seg helt galt... og dette skjedde omtrent samtidig med at kostholdet mitt ble litt... eh... usunt

Endret 14. mai 2007 av SilentAngel

[DemoniZer]

er det mulig å begynne å få dårlig syn pga mangel på c-vitaminer? (Elr så var dt d-vitaminer)

 

jeg hadde et helt fint syn til jeg var 9 år, men så begynte øynene mine plutselig å utvikle seg helt galt...  og dette skjedde omtrent samtidig med at kostholdet mitt ble litt... eh... usunt 

8607405[/snapback]

 

A-Vitaminer og B2-Vitaminer kan gjøre noe for synet ditt.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

A-vitamin (bla. retinol) er nødvendig for synet. Vekst, appetitt og smak er andre prosesser som A-vitamin deltar i.

 

Finnes i smør, margarin, kjøtt, lever, leverpostei,

fet fisk, tran, meieriprodukter, gulrot, grønne bladgrønnsaker

 

B1-vitamin (tiamin) har betydning for nervesystemet, fordøyelsen, musklene og hjertet. Anvendes ved alkoholisk nervebetennelse

 

Finnes i gjær, ris, kornprodukt, innmat, erter og bønner, magert svinekjøtt

 

B2-vitamin (riboflavin) har betydning for vekst, hud, negler, hår, ømme lepper og tunge samt for synet. Omsetningen av proteiner, fett og kullhydrater krever B2-vitamin

 

Finnes i melk og ost, kjøtt og innmat, fisk, egg, kornprodukter

 

B3-vitamin Er godt for energistoffskkiftet i kroppens celler

 

Finnes i kjøtt og innmat, kornvarer og poteter, fisk, melk, ost og belgfrukter

 

B5-vitamin Er godt for omsetting av sukker og fett. Er med på å danne signalstoff i hjernen og i produksjon av hormon

 

Finnes i animalske matvarer, kornvarer og belgfrukter, grønnsaker og frukt

 

B6-vitamin (pyridoxin) forebygger hud, nerveproblemer og kramper. Omsetningen av proteiner og kullhydrater krever B6-vitamin.

 

Finnes i kjøtt, fugl, lever, fisk, ølgjær, kornprodukter og grønnsaker

 

Folinsyre (Vitamin-B9) er nødvendig for produksjonen av røde blodceller. 5mg daglig anbefales gravide som før har født barn med ryggmargsbrokk (nevralrørsdefekt)

 

Finnes i grønne grønnsaker, bønner, leverpostei, grovt brød og grove kornprodukter, sitrusfrukter

 

B12-vitamin (cyanocobalamin) er nødvendig for produksjonen av røde blodlegemer og nervenes nydannelse

 

Finnes i vann, sollys, alkohol, østrogen og sovepiller

 

C-vitamin (Askorbinsyre) har betydning for immunforsvaret, beskytter muligens mot virus og bakterier, fremmer sårtilheling, nedsetter kolesterolinnholdet i blodet, naturlig avføringsmiddel, styrker cellene og forebygger skjørbuk

 

Finnes i frukt, spesielt sitrusfrukter, bær, juice, grønnsaker, poteter

 

D-vitamin (Kalciferol) er nødvendig for kroppens omsetning av kalk og fosfat, så du beholder sterke knokler og tenner

 

Finnes i:

Margarin, fet fisk, rognleverpostei og tran

Ekstra-lett melk

Sol-lys. E-vitamin dannes av kroppen under påvirkning av solstråler

 

E-vitamin (bla. Alfa-tokoferol) er en sterk antioksidant som muligvis hjelper til med å bevare en ungt utseende hud, da den minsker cellenes aldringsprosess grunnet oksydering

 

Finnes i soyabønner, brokkoli, rosenkål, grønne bladgrønnsaker, spinat, fullkornsprodukter, egg, flerumettede oljer, plantemagarin, nøtter, bønner, fet fisk og tran

 

K-Vitamin er viktig for blodets evne til å størkne (koagulere)

 

Finnes i:

Bladgrønnsaker, kjøtt og kornprodukter

(Blir produsert i tykktarmen av tarmbakterier)

Endret 14. mai 2007 av DemoniZer

[Caze]

MÅ man ha jordet stikkontakt for å kunne sikre f.eks. TV'en/stereoanlegget med overspenningsvern?

 

Finnes det ikke billige overspenningsvern som man kan koble på en ujordet kurs?

 

Jeg har hørt at man BØR ha jordet kurs for at overspenningsvernet skal ha noe effekt, fordi overspenningsvernet angivelig leder overspenningen til jord, dersom f.eks. lynet slår ned i nærheten.

 

Betyr dette at alle overspenningsvern som ikke er koblet til jord er ubrukelige?

 

 

PS: jeg snakker om slike:

http://www.komplett.no/k/kl.aspx?bn=10459

[DemoniZer]

APC-overspenningsverna har livstidsgaranti mener jeg, skulle de feile skulle du få noe slikt som $25,000.

 

Det finnes i hovedsak 2 typer overspenningsvern, grovvern som monteres i sikringsskapet, og finvern som monteres i stikkontakten for å beskytte sårbart elektronikkutstyr.

 

Når en atmosfærisk overspenning (enten på grunn av lynnedslag direkte i E-verkets forsyningsnett eller induserte overespenninger på grunn av lynnedslag nær ved E-verkets forsyningsnett (avstand opptil 300m)) følger forsyningsnettets luftledninger til en bolig, vil den møte en absolutt elektrisk motstand i enden av luftledningen ( i praksis i boligens installasjon). Lynoverspenningen kommer ikke lengre. Lynoverspenningen vil da doble sin størrelse og kunne forårsake stor skade i bygningen, og i verste fall skape brann.

 

Grovvernet har til hensikt å lede denne overspenningen til jord før slik skade oppstår. Det er derfor viktig at boligen har ett godt jordingsanlegg slik at overspenningen lett kommer til jord. Selv om overspenningen ledes til jord, vil det kunne komme inn sadelige transienter (korte overspenninger) som kan skade elektroniske apparater. Ett grovvern er derfor kun ment som en god sikring mot skade og brann ved overspenning, ikke sikring av elektronikk. Da trengs ett firnvern som plugges inn i en jordet stikkontakt hvor elektronikken tilkobles.

 

Merk:

Ett oversepnningsvern beskytter kun mot overspenning som kommr til boligen via E-verkets forsyningsnett. Lynnedslag direkte i boligen må avledes med lynavledere på bygget (taket). I tillegg kan lynoverspenningen komme til boligen via telefonlinjer, kabel-TV osv. Det er likevel mest sansynlig E-verkets kabelanlegg som er den største veien inn for overspennninger

[Caze]

Greit svar, men jeg klarte ikke se noen svar på det siste spørsmålet mitt:

 

Betyr det at alle overspenningsvern (det var finvern-utgaver jeg linket til) som IKKE er koblet til jordet kurs er ubrukelige?

[DemoniZer]

Greit svar, men jeg klarte ikke se noen svar på det siste spørsmålet mitt:

 

Betyr det at alle overspenningsvern (det var finvern-utgaver jeg linket til) som IKKE er koblet til jordet kurs er ubrukelige?

8607598[/snapback]

 

Jeg ville si det, at det ikke har noen effekt.

[Spr0cket]

hva er disse gassrørene som er inne slike overspenningsvern ad? trodde de var der for å ta opp energien, i stedet for å lede til jord.

 

I praksis er jeg skeptisk til vanlig jordlednings evne til å lede et lynnnedslag til jord. min kabel er neppe spesielt mye mer enn 4mm2 fra skapet og til jord, og jordkabelen på hver av kursene er vel 2,5mm2. er dette nok til å jorde et lyn eller må energien tas opp på annet vis?

[_Ferrari_]

Okei, så jeg har faktisk trodd at jeg har vært nærsynt i 15 år, men jeg er egentlig langsynt...

8605359[/snapback]

 

Hvis du ser ting langt (eller mindre langt, hvis du har 3,5) unna uklart er du nærsynt. Da er du heller forvirret om brillene dine er + eller -. Jeg er for eksempel så nærsynt at jeg ikke kan se klart på en armlengdes avstand, og brillene mine er mellom -3,5 og -4.

8605802[/snapback]

 

Okei, nei, da er (var) jeg forvirret ang. om jeg er nær- eller langsynt. Jeg ser IKKE ting (les: tekst) på avstand, men må ha de nærme meg. Og, da er jeg visst langsynt ettersom jeg kan skjønne nå.

[Ozelot]

Hva er det glasset i en kaffekanne er lagd av , siden det kan tåle varmeforskjellen mellom varme kaffe(tipper 70-80 grader) til kald vann (ca 10 grader) ?

 

 

 

 

Tenker da på den kannen som du setter under kaffetraktreren.

[DemoniZer]

Hva er det glasset i en kaffekanne er lagd av , siden det kan tåle varmeforskjellen mellom varme kaffe(tipper 70-80 grader) til kald vann (ca 10 grader)  ?

 

Tenker da på den kannen som du setter under kaffetraktreren.

8608740[/snapback]

 

Dette er da glass som har blitt herdet.

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Grunnstammen i vanlig glass er kvartssand, SiO2. Soda (natriumkarbonat) eller pottaske (kaliumkarbonat) tilsettes som fluksmiddel og gjør at sandensmelter ved en mye lavere temperatur enn ren kvartsand, som først smelter ved temperaturer over 1700 grader C. I tillegg tilsettes stabilisatorer som gjør glasset motstandsdyktig mot vann og de fleste kjemikalier.

 

Vanlige stabilisatorer er kalk (kalsiumkarbonat), blymønje (blyoksid) ogbaritt (bariumkarbonat). Denne blandingen smeltes først til en væske for å sikre at detendelige glasset blir homogent. Så avkjøles smelten. Her er det viktig at den uordnen som er tilstede i smelten ved høye temperaturer ikke rekker å organisere seg. Smelten må ikke krystallisere. I stedet underkjøles væsken, det vil si at den avkjøles til temperaturer som er under smeltetemperaturen til den opprinnelige blandingen. Når temperaturen gradvis reduseres, får atomene i den underkjølte væsken gradvis mindre bevegelsesenergi.

 

I et bestemt temperaturområde stivner den underkjølte væsken og egenskapene til massen går fraå være smelteliknende til å bli faststoffliknende. Den underkjølte væsken har blitt et glass. Det viktigste ved glassproduksjonen er at krystallisering unngås og at det meste av den uordnen man har tilstede i smelten beholdes i glasset. På den annen side må glasset man lager behandles med omtanke. Dersom avkjølingsprosessen er for rask, vil glasset få store indre spenninger og lett gå i stykker. Både avkjølingsprosessen og den etterfølgende temperaturbehandlingen er derfor svært viktig.

 

Høy viskositet tilsvarer en seigtflytende masse, og en væske blir generelt mer seigtflytende desto lavere temperaturener fordi atomene/molekylene får mindre bevegelsesenergi. Selv om smeltene/glassene vi fokuserer på her er relativt seigtflytende; flyter massen så godt ved temperaturer over smelte-punktet at den ikke kan formes.

Ved noe lavere temperaturer vil den underkjølte væskenfortsatt ha en lav viskositet, men likevel være seigtflytende nok til at den kan formes (se figuren over). Det er i dette temperaturintervallet glassblåserne arbeider.

 

Avkjøles smelten for mye, ender man opp med en masse som er formfast og uegnet for glassblåsing. Likevel er det mye "liv" i den underkjølte smelten. Molekylene beveger seg i en evig og rask dans. Smelten må avkjøles ytterligere for å komme i det andre temperaturintervallet som er viktig for englassblåser; temperaturintervallet hvor molekylene kan relaksere, hvor lokale spenninger løses opp uten at det er nok molekylær bevegelse til at nye stressituasjoner oppstår.

 

Som medmennesker, gjør litt "massasje" underverker. Glass varmes etter forming opp til disse temperaturene hvor spenningene løses opp. Mens man i produksjonen av kunstglass kan ha behov for temperaturbehandlinger som tar fra et par timer til noen få dager, så vil man i andre tilfeller kreve langt mer omfattende prosedyrer. Linser til teleskoper kan for eksempel gjennomgå kontrollert temperaturbehandling som strekker seg over mange måneder.

 

Beklager alternative skrivefeil.