Snedige ting du lurer på

[chokke]

Er vakum lydtett? Hvis jeg og en annen står i ett rom med vakum og skriker til hverandre, ville det da, bokstavelig talt, falle på 'døve ører'?

8163725[/snapback]

lydtett er litt feil å si, men ja det ville falle på "døve ører" fordi lyd er bølger og bølger er energi som går i bølger om jeg husker rett fra fysikken, og de trenger fast materiale og gå igjennom og vakuum er jo fravær av materie, dermed ingen lyd om du skjønner .

 

Men har om elektronikk nå og det er noe jeg lurer på...

Ifølge boka så var det han som fant ut at atomer har en positiv kjerne. Dette fant han ut ved å skyte heliumkjerner (alfastråling?) gjennom en gullplate og så hvordan dette oppførte seg. Men hvor fikk han alfastrålene fra? bare dukket de opp helt plutselig eller visste de om hvordan radioaktivitet fungerte (Marie Curie kom senere om jegh usker rett)?

[J@cob]

Da var mine gjettninger rette Tusen takk for oppklaringen!

[Bytex]

Tenk så kjedelig alle romkampene i Star Wars hadde vært hvis Lucas hadde fulgt fysikkens lover. Ingen skrikende Tie-Fighters, ingen tøffe eksplosjoner (med lyd), ingen laserlyder..helt stille.

Endret 15. mars 2007 av Bitex

[Bruktbilen]

Ja, det hadde vært bra kjedelig. Alle romfilmer har masse lyder av forskjellige ting.

 

Det er uansett bare å bruke sitatet fra Thank You For Smoking:

 

"Would not the sigar blow up in an all-air enviorment?"

"We'll just fix that with one line: Thank god we invented the.... What-ever-Machine"

Endret 15. mars 2007 av Bruktbilen

[Simen1]

Hvorfor er det så vanskelig å lage langvarige batterier?

8161692[/snapback]

Kort oppsummert: Materialproblemer, kjemi, energitetthet, sikkerhet, miljø og økonomi. Dagens batterier (Li-polymer) har allerede en like høy energitetthet som dynamitt. Det er mange utfordringer med å kunne tappe ut denne energien på en trygg måte over lang tid og samtidig unngå selvutlading, overoppheting, fare for ustabil kjemi (eksplosjonsfare), uten å bruke veldig giftige, radioaktive, dyre eller miljøfarlige stoffer og uten produksjonsprosesser som innebærer sånne stoffer. Elektrokjemisk er det ikke alle stoffer som egner seg til bruk som batterier på grunn av spenning og kompatibilitet med nåværende standard batterispenninger. Indre korrosjon, gassutvikling, lekkasjestrømmer osv er ytterligere vanskeligheter. Det er så vidt jeg vet ikke noen teoretiske begrensninger i nær rekkevidde om vi ser bort i fra alle faktorene over her. I praksis er det altså en rekke kompromisser som må inngås og en rekke begrensninger som snevrer ned mulighetene drastisk. Jeg tror ikke vi har kommet til veis ende i batteriteknologi på noen måte, men bare sier at det ikke er bare å skru om en knapp på en produksjonslinje for å få langt bedre batterier.

[-Turin_Turambar-]

Kvifor avgir ikkje eit atom to foton når det hoppar frå f.eks. E3 til E1? Eg Veit det ikkje gjer det, men vil bare ha ei skikkeleg forklaring på kvifor.. =o

8162681[/snapback]

Regner med at du mener når elektronet hopper tilbake fra sin eksiterte tilstand?

At det finnes forskjellig "skall" er jo bare en forenkling, tenk heller at når det går fra 3. til 1. nivå går det ned to energinivåer, siden energinviåene er kvantisert er disse nivåene "faste", et elektron kan ikke ha en hvilken som helst energi. Når det "hopper" tilbake sendes det ut et foton tilsvarende energiforskjellen mellom de to nivåene. Det du tenkte på var vel at det burde komme et foton for hvert nivå det hopper.

[Simen1]

Er det spesielt farlig ikke å ta vaksine? Saken er at jeg ikke liker sprøyer og har dermed ikke lyst til å ta vaksinesprøyten i morgen. Er det farlig siden "alle" andre har tatt vaksine, og smittefaren er dermed lav?

8162481[/snapback]

Det kommer nok an på typen vaksine. Hvis det er mot en smittesykdom som du neppe kommer i kontakt med hverken i Norge eller utlandet så kan du regne det som ganske sikkert. Men er det en sykdom som kan tenkes at du kan utsettes for ved f.eks utenlandsreiser så blir det selvsagt høyere risiko. Jeg anbefaler at du leser litt om sykdommen, symptomene, døds-risikoen/-forløpet og utbredelsen i verden før du bestemmer deg.

 

Apropos det med sprøyteskrekk. Det er mange som har den fobien, men det er heldigvis ganske lett å gjøre noe med. Det kalles eksponeringsterapi. Dvs. at man utsetter seg selv eller ser på andre som blir utsatt for sprøyter eller stikk. F.eks se på video av sprøytestikking, dra til akupunktør eller lignende. Samtidig med eksponeringsterapien bør man lese om hvordan sprøyter settes, øve på en appelsin, lese om sykdommene de beskytter mot osv. Alle disse tingene er med på å bygge ned fobien steg for steg.

 

Det er samme teknikk som brukes mot hundeskrekk, edderkoppskrekk, flyskrekk og en rekke andre fobier.

[Ozelot]

J@cob: Om dere står i rommet med vakum vil dere ikke få lyd i stemmebåndene engang, men hadde dere greid det stemmer det at lyden ikke hadde blitt hørt av den andre personen.

8163751[/snapback]

 

Oppfølgingsspørsmål: Hva om jeg har ei homle i et glass med vakuum.

Jeg rister på glasset, og homla er midt i glasset og prøver å lage lyd.

[Zlatzman]

Men har om elektronikk nå og det er noe jeg lurer på...

Ifølge boka så var det han som fant ut at atomer har en positiv kjerne. Dette fant han ut ved å skyte heliumkjerner (alfastråling?) gjennom en gullplate og så hvordan dette oppførte seg. Men hvor fikk han alfastrålene fra? bare dukket de opp helt plutselig eller visste de om hvordan radioaktivitet fungerte (Marie Curie kom senere om jegh usker rett)?

8163825[/snapback]

I 1900 hadde Ernest Rutherford funnet ut at det var tre forskjellige typer radioaktiv stråling, alpha, beta og gamma. I 1911 klarte han skyte alphastråling på en gullplate slik at nesten alle gikk igjennom, men ca 1/8000 rikosjerte rett tilbake. Han skjønte da at han hadde truffet "noe", nemlig atomkjernen.

 

For å sette oppdagelsen i tidsperspektiv:

Röntgen fant röntgenstrålingen i 1895, i 1898 hadde Pierre og Marie Curie funnet ut at ikke bare Uran og Thorium, men også Polonium og Radium er radioaktive.

 

redigert:

Kilde: Theories for Everything: An Illustrated History of Science, utgitt av National Geographic Society, skrevet av John Langone, Bruce Stutz og Andrea Gianopoulos.

Endret 15. mars 2007 av Zlatzman

[Simen1]

Hva nye spennende teknologier/ting er det som kommer i nær fremtid grunnet nanoteknologi?

 

Altså noe som FAKTISK kommer, ikke alt det vi hører om.

8162717[/snapback]

Jeg kunne sikkert funnet mer, men jeg tar de to jeg vet mest om:

 

- LED. Lysdioder med hvitt lys og en god fargebalanse slik som de man finner i high-end LED-LCD-skjermer er et resultat av nanoteknologi. Normalt lager LED kun en bølgelengde på lyset, men ved hjelp av nanoteknologi har man kunnet lage en små "glassperler" med et visst spekter av diametere på nanonivå. De små kulene bryter lyset og splitter fotonene opp i mange ulike bølgelengder. Det gir et hvitt fargespekter. God kontroll på diameteren på de små kulene i produksjonen er essensielt for å få et godt fargespekter. Disse LED'ene har vært på vei inn i markedet en stund, men prisene blir stadig lavere, tilgjengeligheten bedre og fargespekteret og lysstyrken bedre.

 

- Sterkere metaller. Metaller er bygget opp som en krystallstruktur. Størrelsen på disse krystallene har tradisjonelt vært 5-100 mikrometer. Det gir et visst spekter av materialegenskaper som styrke (flytespenning for de som er inne på det). Hvis man klarer å minke størrelsen på krystallene drastisk så får man også drastisk høyere styrke. Gjennom nanoteknologi klarer man å så krystaller ned i under 0,1 mikrometer (100 nanometer). Dette gir langt sterkere metaller. Et konkret eksempel jeg selv har vært med på i en lab økte flytespenninga fra ca 260 MPa i en Aluminiumslegering til over 1200 Mpa. Selv høyfaste verktøystål har problemer med å konkurrere mot det. Og aluminiumet har en egenvekt på ca 1/3 av verktøystål. Med andre ord enormt mye styrke per vektenhet. Jeg regner med at dette blir kommersialisert i om ca 5 år og først dukker opp i spesialkomponenter i f.eks jetturbiner og andre plasser med ekstreme krav til vekt og styrke. Etter hvert som produksjonen øker vil det nok havne i bilindustrien, motorsykler, skytevåpen osv.

[chokke]

J@cob: Om dere står i rommet med vakum vil dere ikke få lyd i stemmebåndene engang, men hadde dere greid det stemmer det at lyden ikke hadde blitt hørt av den andre personen.

8163751[/snapback]

 

Oppfølgingsspørsmål: Hva om jeg har ei homle i et glass med vakuum.

Jeg rister på glasset, og homla er midt i glasset og prøver å lage lyd.

8164202[/snapback]

humla ville vel daua lenge før det pga trykkforandring, men nei, ingen lyd gjennom vakuum uansett.

[-Teddy-]

Apropos det med sprøyteskrekk. Det er mange som har den fobien, men det er heldigvis ganske lett å gjøre noe med. Det kalles eksponeringsterapi. Dvs. at man utsetter seg selv eller ser på andre som blir utsatt for sprøyter eller stikk. F.eks se på video av sprøytestikking, dra til akupunktør eller lignende. Samtidig med eksponeringsterapien bør man lese om hvordan sprøyter settes, øve på en appelsin, lese om sykdommene de beskytter mot osv. Alle disse tingene er med på å bygge ned fobien steg for steg.

 

Det er samme teknikk som brukes mot hundeskrekk, edderkoppskrekk, flyskrekk og en rekke andre fobier.

8164060[/snapback]

 

Fint med all volden i dagens mediebilde, er det ikke?

Endret 15. mars 2007 av -Teddy-

[Simen1]

Er vakum lydtett? Hvis jeg og en annen står i ett rom med vakum og skriker til hverandre, ville det da, bokstavelig talt, falle på 'døve ører'?

8163725[/snapback]

Det blir litt som å spørre om bølgene på sjøen kan bevege seg fra A til B dersom man fjerner sjøen.

 

Oppfølgingsspørsmål: Hva om  jeg har ei homle i et glass med vakuum. Jeg rister på glasset, og homla er midt i glasset og prøver å lage lyd.

8164202[/snapback]

Jeg ser bort i fra at den ville dødd av luftmangel og andre kroppslige effekter av vakuum. I så fall ville den bare beveget vingene uten luftmotstand og ingen lufttrykksbølger (lyd) ville eksistert glasset.

[Simen1]

Kvifor avgir ikkje eit atom to foton når det hoppar frå f.eks. E3 til E1? Eg Veit det ikkje gjer det, men vil bare ha ei skikkeleg forklaring på kvifor.. =o

8162681[/snapback]

Regner med at du mener når elektronet hopper tilbake fra sin eksiterte tilstand?

At det finnes forskjellig "skall" er jo bare en forenkling, tenk heller at når det går fra 3. til 1. nivå går det ned to energinivåer, siden energinviåene er kvantisert er disse nivåene "faste", et elektron kan ikke ha en hvilken som helst energi. Når det "hopper" tilbake sendes det ut et foton tilsvarende energiforskjellen mellom de to nivåene. Det du tenkte på var vel at det burde komme et foton for hvert nivå det hopper.

8163993[/snapback]

Jeg er ikke helt sikker, men tror det skal være mulig at elektronet sender ut to fotoner ved å miste stillingsenergi to ganger.

 

Jeg ser for meg atomet som en slags samling av klinkekuler der det bare finnes bestemte "hyller" elektronene kan ligge på. Jeg ser ikke noe prinsippielt galt i at et elektron hopper to hyller ned eller tar ett trinn av gangen. Men tenker man på at elektronene spinner rundt atomkjernen og det kanskje er et elektron i veien på hylla under så kanskje elektronet hindres og stopper opp på den hylla før det hopper videre. Siden elektroner er ladde partikler trenger det ikke å støte borti elektronet på hylla under for å møte motstand. Jeg tror at elektronet som faller "føler" avstøtning fra alle de andre elektronene mer eller mindre, avhengig av øyeblikksplasseringa rundt atomkjernen. Noen ganger finner det en ledig åpning ned til hylla under med en gang uten å finne en ledig åpning videre, mens andre ganger finner elektronet åpen vei ned til den laveste ledige hylla i ett steg.

[Prizefighter]

Vi sender et elektron gjennom en dobbelspalte. På en skjerm bak gir dette interferensmønster. Setter vi opp måleinstrumenter for å måle om elektronet går gjennom enten ene spalten eller andre, forsvinner interferensmønstrene. Om jeg ikke husker feil oppstod det bølgemønster eller noe på skjermen bak. Det er jo helt sykt. Forklar, PLX.

[aspic]

E1 er grunntilstanden. Om vi har eit elektron på E3, må det hoppe anten frå E3 til E2, E3 til E1 eller E3 - E2 - E1. Ved alle desse tilfella gir elektronet frå seg forskjellige energi (foton). Har eg forstått stoffet riktig? Og ved alle tilfella har fotona som hopper forskjellig frekvens/bølgjelengd og fart.

[aspic]

Vi sender et elektron gjennom en dobbelspalte. På en skjerm bak gir dette interferensmønster. Setter vi opp måleinstrumenter for å måle om elektronet går gjennom enten ene spalten eller andre, forsvinner interferensmønstrene. Om jeg ikke husker feil oppstod det bølgemønster eller noe på skjermen bak. Det er jo helt sykt. Forklar, PLX.

8164566[/snapback]

Filmen du ikkje refferer til, men eg veit du meiner finn dykk

.

[-Turin_Turambar-]

J@cob: Om dere står i rommet med vakum vil dere ikke få lyd i stemmebåndene engang, men hadde dere greid det stemmer det at lyden ikke hadde blitt hørt av den andre personen.

8163751[/snapback]

 

Oppfølgingsspørsmål: Hva om jeg har ei homle i et glass med vakuum.

Jeg rister på glasset, og homla er midt i glasset og prøver å lage lyd.

8164202[/snapback]

Du vil ikke høre noe nei, men humlen vil uansett ikke kunne være midt i glasset, for det er ikke noe luft for den å fly i.

[Simen1]

Vi sender et elektron gjennom en dobbelspalte. På en skjerm bak gir dette interferensmønster. Setter vi opp måleinstrumenter for å måle om elektronet går gjennom enten ene spalten eller andre, forsvinner interferensmønstrene. Om jeg ikke husker feil oppstod det bølgemønster eller noe på skjermen bak. Det er jo helt sykt. Forklar, PLX.

8164566[/snapback]

Nå begynner det å bli morsomt Fotoner og til og med elektroner har en slags dobbel eksistens. De er både bølger og partikler på en gang. Hvordan de oppfører seg kommer an på omgivelsene, dvs. hvordan de måles. Måler man på en måte kan man påvise partikkelegenskapene og måler man på en annen måte kan man påvise bølgeegenskapene. Partikkel og bølge er altså ikke motsetninger, men to sider av samme sak.

 

E1 er grunntilstanden. Om vi har eit elektron på E3, må det hoppe anten frå E3 til E2, E3 til E1 eller E3 - E2 - E1. Ved alle desse tilfella gir elektronet frå seg forskjellige energi (foton). Har eg forstått stoffet riktig? Og ved alle tilfella har fotona som hopper forskjellig frekvens/bølgjelengd og fart.

8164630[/snapback]

Jepp, jeg har forstått det på samme måten bortsett fra den siste tingen, fart. Et foton holder alltid lysets hastighet. Selv i materialer med brytningsindeks over 1. Det kommer vist av at lyset velger omveier, "sikksakk" i stedet for å gå i rett linje.

[Bytex]

Blir du ikke sliten av å vite så mye, simen?