Snedige ting du lurer på

[ChaosPredicted]

Tror ikke du skjønner hva du selv har skrevet. Du mente at det er ingen personer som hilser på hverandre på parkeringsplassen, men det du skrev var at ingen hilser på selve parkeringsplassen.

 

Xecuter88: Skjønner ikke helt hva du skriver jeg da...

8035717[/snapback]

 

Han er tørrvittig og mener at ingen hilser på mr. parkeringsplass, som om det skulle være en egen identitet. Ikke spesielt morsomt, og ingenting å henge seg opp i.

[834HF42F242]

Det var ekstremt tørrvittig også, for setningen er fortsatt ikke feil. Bare tolket feil.

Man kan hilse på en sykkel, og hilse i en bil.

[Fruktkake]

Hvorfor kan vi se svarte flater, likevel kan vi se flaten. Hvorfor skjer dette, egentlig?

[834HF42F242]

Fordi vi ser nyanser av sort. Flaten reflekterer fortsatt litt lys i forskjellig grad.

 

Edit: Dessuten tolker hjernen manglende fargeinformasjon som farge. Ergo sort.

Endret 27. februar 2007 av neitakk

[Xecuter]

Han er tørrvittig og mener at ingen hilser på mr. parkeringsplass, som om det skulle være en egen identitet. Ikke spesielt morsomt, og ingenting å henge seg opp i.

8035731[/snapback]

Det var ekstremt tørrvittig også, for setningen er fortsatt ikke feil. Bare tolket feil.

Man kan hilse på en sykkel, og hilse i en bil.

8035761[/snapback]

 

Åy, åy. Noen sto vel opp på feil fot. Sorry!

[endrebjo]

Hvorfor dør mennesker av alderdom?

Hva er alderdom?

8034670[/snapback]

Noen mener det er at cellene tar kopi av seg selv over and over again... Prøvd å ta en kopi av en kopi av en kopi?

8034692[/snapback]

Når cellene formerer seg så deler de seg, de "kopieres" ikke bare. Inni cellene er det en liten streng (husker ikke navnet) som blir halvvert ved hver deling, og når denne strengen er blitt for kort kan ikke cellen deles mer. Da dør cellene litt etter litt, og vi dør.

Veien mot alderdommen begynner allerede når vi blir til. Da starter det med én supercelle (egg + sæd), som deler seg og danner to celler. Disse to cellene er bittelitt mer redusert enn den første cellen, og slik vil reduksjonen fortsette hele livet.

[834HF42F242]

Ganske logisk svar som fjerner en universell bestemmelse om at evig liv ikke er mulig. Begrensningen for evig liv ble lagt da livet startet, og evolusjon kan ikke forhindre det.

[Ozelot]

Når cellene formerer seg så deler de seg, de "kopieres" ikke bare. Inni cellene er det en liten streng (husker ikke navnet) som blir halvvert ved hver deling, og når denne strengen er blitt for kort kan ikke cellen deles mer. Da dør cellene litt etter litt, og vi dør.

Veien mot alderdommen begynner allerede når vi blir til. Da starter det med én supercelle (egg + sæd), som deler seg og danner to celler. Disse to cellene er bittelitt mer redusert enn den første cellen, og slik vil reduksjonen fortsette hele livet.

8036454[/snapback]

 

Hva om jeg kopierer DNA-cellene mine da ?

 

hadde det gått an å ta dna-celler fra et ungt menneske, og gi det til et eldre menneske slik at det eldre mennesket har flere nye celler å dele ?

[Kibs]

Først: jeg kjeder meg.

 

Noe jeg begynte å lure på:

Fylller cytoplasma absolutt HELE cellen?

Ser man cellekjernen i et vanlig skolemikroskop (husker ikke hvor mye de forstørrer, men..)?

Hvis ja på forrige spørsmål: kan man kun se den når cellen er farget med f.eks jod?

Hvorfor må absolutt gymlærere spille "tvilsom" dunkemusikk når musikklinja har gym, og hun vet at alle hater det?

Hva er det som er så morsomt/kult med herværk?

[CCola]

Hvordan funker legeerklering på fraværet?

 

Altså når jeg har legeerklering skal jeg ha "I" istedet for "F", right? Kommer dette på vitnemålet? Kommer dette på fag-fravær?

 

En lærer sa at jeg hadde mye fravær i et fag, men jeg har jo legeerklering på masse av timene jeg har vært borte. Teller dette?

[Kibs]

Så vidt jeg vet kan du få strøket opptil 20 dager fravær ved bevist langvarig fravær pga. sykdom. (På vitnemålet, altså..) Ta det med en klype salt, da.

[mikaragua]

Det skal iallfall stå ved en merknad om at det er "gyldig" fravær, selv om fraværet fortsatt står.

Jeg var borte en måned forrige skoleår, men alt ble slettet, så det er ofte opp til læreren å avgjøre.

[Thewiz]

Hvorfor ser alle forelskelse som en positiv ting?

[Mephistopheles]

Hvorfor ser alle forelskelse som en positiv ting?

8036888[/snapback]

 

Når ein er forelska skil hjernen ut store dosar endorfinar, (les: Lykkjehormon) og difor er ein gladare og lettare til sinns. Men på same tida mistar ein mykje perspektiv og verkelegheitskjensle, ein tenkjer mindre over kva ein held på med. Det å vera forelska utgjer ei rekkje av store endringar i hjernen og blir difor av mange psykologar og andre fagfolk betegna som ei forbigåande psykisk liding.

 

Det er ikkje berre positivt om ein ser på forandringane det utgjer, folk skal trass alt tilbake til kvardagen, og om partnaren ein har valt seg ikkje viser seg å vera den rette, må ein betala hardt tilbake for tida ein var euforisk. Men i det store og heile, for den som blir råka av forelskinga er det herlig.

[OnetroM]

Finnes det stoffer, som er naturlige eller i alle fall enkelt fremstilt, med samme egenskaper som vann? Da tenker jeg i hovedsak på den egenskapen at vann i fasene fast(is) eller gass(damp) har lavere volumvekt enn ved flytende.

[Emomilol]

Apropos vann, hvorfor er det slik at diverse flater ser mørkere ut når de er våte/dekket med vann?

[Fin Skjorte]

Apropos vann, hvorfor er det slik at diverse flater ser mørkere ut når de er våte/dekket med vann?

8037265[/snapback]

Muligens fordi lyset blir reflektert anderledes?

[Caze]

Hvorfor ser alle forelskelse som en positiv ting?

8036888[/snapback]

 

Når ein er forelska skil hjernen ut store dosar endorfinar, (les: Lykkjehormon) og difor er ein gladare og lettare til sinns. Men på same tida mistar ein mykje perspektiv og verkelegheitskjensle, ein tenkjer mindre over kva ein held på med. Det å vera forelska utgjer ei rekkje av store endringar i hjernen og blir difor av mange psykologar og andre fagfolk betegna som ei forbigåande psykisk liding.

 

Det er ikkje berre positivt om ein ser på forandringane det utgjer, folk skal trass alt tilbake til kvardagen, og om partnaren ein har valt seg ikkje viser seg å vera den rette, må ein betala hardt tilbake for tida ein var euforisk. Men i det store og heile, for den som blir råka av forelskinga er det herlig.

8037033[/snapback]

 

Fenyletylamin er hovedsaklig "forelskelsens" substans, så vidt jeg husker.

[endrebjo]

Hva om jeg kopierer DNA-cellene mine da ?

 

hadde det gått an å ta dna-celler fra et ungt menneske, og gi det til et eldre menneske slik at det eldre mennesket har flere nye celler å dele ?

8036603[/snapback]

Du har ikke rene DNA-celler i kroppen. Hver eneste celle i hele kroppen din inneholder et komplett DNA i celle-kjernen.

Hvert menneske har et unikt DNA, så jeg tror ikke celler fra én kropp vil passe i en annen kropp uten konflikter.

 

Etter litt lesing fant jeg på ny ut navnet på disse reduserende delene av cellen. Det er telomerene som blir kortere og kortere for hver gang cellen deler seg. Disse sitter visstnok på enden av hvert kromosom, og skal beskytte DNA'et inni.

http://en.wikipedia.org/wiki/Cell_division#Degradation

http://en.wikipedia.org/wiki/Telomere

http://en.wikipedia.org/wiki/Hayflick_limit

 

Forresten kunne vi i grunn hatt evig liv hvis vi hadde hatt produksjon av enzymet telomerase i alle cellene. Da hadde telomerene hele tiden kunne blitt oppbygd, og cellene hadde ihverfall ikke dødd på den måten. Produksjon av telomerase foregår ihvertfall i kreftceller, så disse kan ikke stoppe å dele seg.

 

Ser man cellekjernen i et vanlig skolemikroskop (husker ikke hvor mye de forstørrer, men..)?

Hvis ja på forrige spørsmål: kan man kun se den når cellen er farget med f.eks jod?

8036666[/snapback]

Du kan ihvertfall se kjernen i enkelte planteceller. Menneskeceller har jeg ikke prøvd.

Du kan f.eks ta å et flak av en løk eller undersiden av et planteblad. Du vil kunne se kjernene som svarte prikker.

 

Hvordan funker legeerklering på fraværet?

 

Altså når jeg har legeerklering skal jeg ha "I" istedet for "F", right? Kommer dette på vitnemålet? Kommer dette på fag-fravær?

 

En lærer sa at jeg hadde mye fravær i et fag, men jeg har jo legeerklering på masse av timene jeg har vært borte. Teller dette?

8036766[/snapback]

Fravær er fravær uansett hva du har gjort på (bortsett fra tannlege og rådgiver). Vi har fått beskjed om at legeerklæring ikke hjelper, bortsett fra hvis du skal bevise langvarig kronisk sykdom (som fører til at du kan få strøket 14 dager av fraværet).

Alt fravær blir ført og kommer på vitnemålet (bortsett fra unntakene ovenfor), men det er nå forskjell på begrunnet og ubegrunnet fravær. Vi må nå skrive egenmelding fra første dag hvis vi er borte, hvis ikke regnes fraværet som skulk (ubegrunnet fravær).

 

Hvis du har fått fri/permisjon i en periode og driver selvstendig studiearbeid, så skal ikke dette fraværet kommer på vitnemålet.

[Kakofoni]

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Ja, men hvorfor ble man ikke belønnet på samme måte med kostfiber og stivelse? Det er liksom ingen grunn til at man skal bli belønnet til å spise noe som gir deg enorme mengder energi som forsvinner etter 20 minutter. Spesielt ikke i "urgamle dager" da måltidene sikkert var enda sjeldnere enn i dag.

8025658[/snapback]

 

Nettopp det som er poenget, man trenger sukker og fett også, men dette var mye vanskeligere å få tak i i "urtiden".

8026120[/snapback]

Sukker, som i monosakkarider, tviler jeg veldig på at vi noensinne har hatt behov for, fordi det er veldig lite næring i det, og tar veldig kort tid på å bli fordøyd ettersom molekylet for slike karbohydrater er veldig små. Stivelse og kostfiber er derimot mye større sukkermolekyler og tar lang tid å brytes ned, samtidig som det har med seg masse mineraler og vitaminer.

 

Fett er åpenbart sunt uansett, men det er ikke like godt som sukker, derfor hopper vi over spm om fett. (Ja, jeg fant ut noe.)

8033648[/snapback]

I virkelig gamle dager levde vi av jakt og ting vi fant rundt i skogen, kysten, elva osv. Vi hadde mao ikke mat til enhvertid liggende i kjøleskapet som idag.

Hvis vi først skaffet oss mat var det et par ting som gjaldt: Dekke det umiddelbare sultbehovet, øke fettreservene siden vi ikke visste når det var mat neste gang, spise opp maten før noen andre tok det/evt før det råtnet.

 

Ser man parallellen til dyreriket så spiser rovdyr innmat og fett først, da dette er mest næringsrikt. Tilsvarende gjorde nok vi tidligere og da ble man 'belønnet' smaksmessig. Bær og frukt er nærliggende i forhold til at vi opplever søtt som godt. Det er raskt og enkel næring. Kostfiber har ikke mennesker mulighet til å trekke næring ut av da vi ikke klarer å bryte det ned, da må man være kanin eller ha syv mager som kua

8035713[/snapback]

Aha. Vi spiser det som gjør oss feite. Mens enkle sukkerarter liker vi kun fordi det var skjeldent i urtiden, og den eneste grunnen til at vi liker det er at det er søtt?