Snedige ting du lurer på

[Idioteque]

And everyone had noticed the wagon wheel effect in movies, which comes about because you're taking discreet snapshots of a spinning wheel, and if the wheel spins most of the way where spoke one is now, almost of the way to where spoke two was, when you see the succession of photographs, you'll see that the shortest distance would be if spoke two had traveled in the backwards direction. So it looks like the wheel in movies spins the other way.

 

Det vil vel fungere noenlunde likt i real life?

[Simen1]

Ja, dersom det lyses opp av noe som blinker med en fast frekvens. F.eks gatelys 2*50Hz.

[co2]

Ja, dersom det lyses opp av noe som blinker med en fast frekvens. F.eks gatelys 2*50Hz.

6786238[/snapback]

 

......ok ærlig talt, er det en Bot som kaller seg Simen1 eller?

[Simen1]

Autoreplay: "Jäg kjennar en Bot, og Simen1 heter han".. trallala.

 

Huff ja, 357 innlegg i denne tråden av 10.144.

[Newt32]

Jeg lurer på hva som skjer med lufta når man blåser den. Blir det et slags tomrom der lufta ikke er? Se for deg en vifte da, og bakom viftebladene, hva skjer der med lufta? Hvordan ser lufta ut på atomnivå? Er det ikke oksygen overalt? Har ikke helt skjønnt det der jeg

[Gjest Slettet+6132]

Huff ja, 357 innlegg i denne tråden av 10.144.

Oj, når havna jeg over deg?

 

(Kanskje jeg er litt nysgjerrig? )

 

EDIT: Newt32: Bak viftebladene vil det dannes et lavtrykk mens foran vil det dannes et høytrykk. Tenk på det som en åre som dras gjennom vannet, bak åra blir det et lavere trykk fordi vannet fra forsiden strømmer bak og lager et "vakuum".

 

EDIT: Bifteblader heter egentlig vifteblader på norsk ... dumme tastatur!

Endret 1. september 2006 av Slettet+6132

[JohndoeMAKT]

Coandaeffekten har også mye påvirkning i de situasjonene ex0n.

[Newt32]

EDIT: Newt32: Bak viftebladene vil det dannes et lavtrykk mens foran vil det dannes et høytrykk. Tenk på det som en åre som dras gjennom vannet, bak åra blir det et lavere trykk fordi vannet fra forsiden strømmer bak og lager et "vakuum".

Ja, jeg forsto det sånn med vakuum. Men kan noen vise hvordan et høyt å lavt trykk fungerer eller ser ut på atomnivå? Altså oksygen-molekylene og alt det der? Så bakom vifta vil det ikke gå ann å puste? Blir det tomt for oksygen i det området? Koliderer oksygenmolekylene med hverandre? Er det ikke oksygen overalt, tettpakket?

[Gjest Slettet+6132]

EDIT: Newt32: Bak viftebladene vil det dannes et lavtrykk mens foran vil det dannes et høytrykk. Tenk på det som en åre som dras gjennom vannet, bak åra blir det et lavere trykk fordi vannet fra forsiden strømmer bak og lager et "vakuum".

Ja, jeg forsto det sånn med vakuum. Men kan noen vise hvordan et høyt å lavt trykk fungerer eller ser ut på atomnivå? Altså oksygen-molekylene og alt det der? Så bakom vifta vil det ikke gå ann å puste? Blir det tomt for oksygen i det området? Koliderer oksygenmolekylene med hverandre? Er det ikke oksygen overalt, tettpakket?

Jeg er sannelig ikke helt sikker, men kan prøve å forklare det slik jeg forstår det hvertfall.

 

Vi vet at om vifta står i ro og ingen rører årene i båten er alt normalt. Jo fortere vifta går og jo fortere vi ror jo større vil dette vakuumet bli. En måte å illustrere det på kunne kanskje blitt gjort i en kasse fylt med små kuler. Dersom du drar en plate gjennom denne kassen med kuler vil kulene ta den raskeste veien forbi plata og ende opp lenger bak. På baksiden av platen helt inn mot midten vil det fortsatt være noen kuler, men langt færre enn ut i kantene, ganske enkelt fordi kulene tar den raskeste veien. Molekylene i lufta kolliderer jo uansett, de farer rundt somm villmenn og kræsjer hele tiden, er hvertfall det jeg husker fra skolen. Så jeg tror at om vi hadde tatt en titt på hvordan det hele så ut på atomnivå ville det sett ganske likt ut som kassen med kuler, men det kan også hende jeg tar feil - jeg er rimelig usikker akkurat nå.

[fxwz]

En kompis hevder at hvis han ringer til kjæresten sin som har med seg mobilen til polen, så får hun regninga. Stemmer vel ikke?

[Simen1]

Luft (egentlig gass generellt) ser ut på atomnivå er massevis av molekyler (hovedsaklig N2 og O2) som flyr i hver sine retniger ikke i noe fast mønster. Hvert N2- og O2-molekyl består av av to atomer og disse holder sammen som et par. Molekylene fyker i en retning av gangen helt til det støter på et annet molekyl, så kræsjer de som to biljardkuler og får to nye retninger. Det er forholdsvis langt mellom hvert molekyl slik at de ikke ligger tett i tett. Den gjennomsnittlige avstanden mellom molekylene er et mål på trykket. Ved atmosfærisk trykk vil jeg gjette på at molekylene har en gjennomsnittlig avstand som er på rundt 10nm, altså 0,000 000 010 meter. Hastigheten til hvert molekyl er ganske stor, rundt 300 m/s (lydens hastighet) så molekylene kræsjer med andre molekyler svært mange ganger hvert sekund. Økt temperatur øker hastigheten men gjør også avstanden mellom hvert molekyl lengre om lufta får utvide seg fritt. Hvis lufta holdes innesperret når temperaturen og hastighetene økes så blir trykket større fordi lufta kræsjer stadig hardere og oftere med veggene i beholderen.

 

Hvis man kjøler ned luft, eller vanndamp for den saks skyld, slik at det kondenserer til væske så vil molekylene ligge tett i tett og hele tiden støte borti naboene sine. Men de ligger ikke i et fast mønster. De flyter og dytter på hverandre hele tiden, omtrent som et stappfullt fortau der alle skal hver sin vei. Mye trengsel, dytting og forflytninger.

 

Hvis man kjøler ned væska ennå mer så blir den til fast stoff. Da ligger alle nabo-molekylene som sikd i tønne og får ikke flyttet på seg noe særlig. De kan vibrere på plassen sin, og i skjeldne tilfeller klare å bytte plass med naboen (diffusjon). Molekylene vil som regel ordne seg i et regelmessig mønster, rutemønster, bikubemønster etc. Da er materialet krystall. Mange materialer som vanligvis ikke kjennes som krystall er faktisk det likevel. F.eks metaller. Disse er sammensatt av mange små krystaller på f.eks 0,01mm og krystallene ligger så tett og holder fast i hverandre med kjemiske metallbindinger at de fremstår som et fullstendig tett og sterkt materiale. Keramer kan også være krystalliske men disse bruker å ha mye mindre krystaller på 0,0001mm og mindre. Glass og enkelte keramer danner ikke regelmessige møsntre i det hele tatt. De er praktisk talt samme form som væske men bevegelsene er bremset opp så mye at de ser faste ut. Kjemisk sett er de fortsatt flytende. Alle faste materialer vibrerer litt på plassen sin og klarer av og til å flytte på ett og annet atom eller molekyl. Jo mer krefter og høyere temperatur som virker på materialet jo mer kan atomer flytte litt på seg. Ofte skjer det med en dominoeffekt, der f.eks et atom flytter seg fra en overfalte f.eks mellom to indre krystaller, også blir det en ledig plass som en nabo kan hoppe ti, så blir det en ledig plass som naboen til den kan flytte seg til osv. Dette gjør at faste materialer som f.eks stål kan bøye seg selv om det ikke er flytende.

 

Huff nå sporer jeg av. Tilbake til vifteblader. Bak et vifteblad blir det ikke vakuum (helt lufttomt) men undertrykk. Altså en lavere gjennomsnittlig avstand mellom molekylene enn i resten av lufta. På PC-vifter er det snakk om et trykkfall på kanskje 1-5% bak viftebladene og dermet en trykkøkning på andre siden av viftebladene på 1-5%. Altså bare litt større avstand mellom hvert molekyl. Siden molekylene beveger seg veldig raskt i alle retninger så strømmer de som regel fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. Derfor vil ikke vifta blåse bort all lufta som er rundt den, men det strømmer til ny luft som etterfyller der det er undertrykk.

[Simen1]

En kompis hevder at hvis han ringer til kjæresten sin som har med seg mobilen til polen, så får hun regninga. Stemmer vel ikke?

6787325[/snapback]

Delvis. Han betaler kun vanlig innenlands mobiltakst, mens hun betaler differansen mellom innenlands takst og internasjonal takst.

 

La oss si at innenlands koster det 1 krone per minutt å ringe til mobil og det koster 5 kr per minutt å ringe fra Polen. Da vil det koste han 1 krone per minutt å ringe til henne i Polen, mens hun får en regning på 4 kroner per minutt for å ta i mot samtalen.

[Gjest Slettet+6132]

Kan man bli delvis stukket av en veps? Jeg våknet i dag kl 8 (ja!) med veldig vondt i fingeren og fant ikke helt ut hva det var før jeg hørte vepsen som satt på veggen (den døde en smertefull død forresten). Da jeg kikket på fingeren var det ingen brodd eller noe slikt (jeg har vel gjerne beveget fingeren da den prøvde å stikke), men det var et hvitt område der som gjor forferdelig vondt (nesten som et brannsår). Gir vepsen ut en form for gift eller noe slikt før den stikker?

 

*blåse på fingeren*

[Newt32]

Siden molekylene beveger seg veldig raskt i alle retninger så strømmer de som regel fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. Derfor vil ikke vifta blåse bort all lufta som er rundt den, men det strømmer til ny luft som etterfyller der det er undertrykk.

Så de vil bare forflytte seg, kolidere og gå i en slags sirkulasjon?

[Simen1]

Siden molekylene beveger seg veldig raskt i alle retninger så strømmer de som regel fra områder med høyt trykk til områder med lavt trykk. Derfor vil ikke vifta blåse bort all lufta som er rundt den, men det strømmer til ny luft som etterfyller der det er undertrykk.

Så de vil bare forflytte seg, kolidere og gå i en slags sirkulasjon?

6789345[/snapback]

Hvis du ser for deg to like små rom der det ene har 1000 sprettballer som spretter villt, og det andre har 800 sprettballer som spretter like villt, så fjerner man veggen mellom rommene. Da vil det ikke øyeblikkelig bli jevnt fordelt med baller i de to rommene, men det tar litt tid før fordelingen jevner seg ut.

 

Når det på ene siden av et vifteblad er 95% av normal mengde med molekyler og på den andre er 105% av normal mengde så vil molekylene sprette sånn at det forsøker å jevner seg ut etter hvert.

[834HF42F242]

Simen1: Det var en utrolig god forklaring. Slike ting er ikke enkelt å fortelle til folk på en lettfattelig måte, men det klarte du her.

 

Når det gjelder baksiden av viften så blir den luften som tas bort med ett erstattet av omliggende luft som gir etter før økt lufttrykk foran der igjen. En liten trykkforskjell vil det være så lenge vifta er i gang, men trykket er identisk foran og bak med en gang bladene ikke roterer.

Det som er mer interessant er å se på den globale luften utenfor stueveggen. Der er dimmensjonene større, og virkningene tregere. Derfor har vi variende vær og til tider dramatiske værfenomener.

Forresten nok en ting som påviser relatvitetsteorien om det skulle være noen som fortsatt ikke tror på den. (det er jo folk på forumet her som ikke tror at evolusjonen har funnet og finner sted)

[Gjest Yoshi]

Kan man bli delvis stukket av en veps? Jeg våknet i dag kl 8 (ja!) med veldig vondt i fingeren og fant ikke helt ut hva det var før jeg hørte vepsen som satt på veggen (den døde en smertefull død forresten). Da jeg kikket på fingeren var det ingen brodd eller noe slikt (jeg har vel gjerne beveget fingeren da den prøvde å stikke), men det var et hvitt område der som gjor forferdelig vondt (nesten som et brannsår). Gir vepsen ut en form for gift eller noe slikt før den stikker?

 

*blåse på fingeren*

6787447[/snapback]

Vepsen pumper inn en gift som det er ganske forskjellige reksjoner på, ja. Men vil tro det er vanskelig for en veps å pumpe inn giften uten å legge igjen brodden, da alt sammen skjer på noen få øyeblikk. Kanskje vepsen har stukket brodden helt under huden din?

[Kakofoni]

Kan man bli delvis stukket av en veps? Jeg våknet i dag kl 8 (ja!) med veldig vondt i fingeren og fant ikke helt ut hva det var før jeg hørte vepsen som satt på veggen (den døde en smertefull død forresten). Da jeg kikket på fingeren var det ingen brodd eller noe slikt (jeg har vel gjerne beveget fingeren da den prøvde å stikke), men det var et hvitt område der som gjor forferdelig vondt (nesten som et brannsår). Gir vepsen ut en form for gift eller noe slikt før den stikker?

 

*blåse på fingeren*

6787447[/snapback]

Vepsen pumper inn en gift som det er ganske forskjellige reksjoner på, ja. Men vil tro det er vanskelig for en veps å pumpe inn giften uten å legge igjen brodden, da alt sammen skjer på noen få øyeblikk. Kanskje vepsen har stukket brodden helt under huden din?

6791162[/snapback]

Hvis vepsen var i live, så er det fullt mulig at den hadde brodden i behold. Vepser dør uten brodd, nemlig.

[Isbilen]

Vepser mister vanligvis ikke brodden når de stikker.

[Gjest Yoshi]

Men vepsen legger igjen brodden når den stikker...

 

Jeg tror jeg har det! Når en veps stikker deg, etterlater den også et stoff som tiltrekker seg andre veps slik at de kan "fortsette kampen". Så du sov mens én veps stakk deg, brodden gikk under huden så du ikke kan se den, så fløy den bort og døde, deretter kom det en annen jævel til, men da våkner du opp, kjenner at fingeren svir og dreper jævelen som satt på veggen.