Snedige ting du lurer på

[Gjest Slettet+6132]

Hvor masse kan man bremse ned et foton før det finner ut at det skal slutte å eksistere?

5842273[/snapback]

 

Ingenting slutter å eksistere. (Lærte ikke du i naturfag at ting ikke forsvinner, bare overføres til nye former? )

 

EDIT: Eller er det jeg som blander med energi her mon tro?

Endret 30. mars 2006 av Slettet+6132

[834HF42F242]

Joda, en sjokolade slutter å eksistere etter at den er fortært. Men byggesteinene slutter ikke å eksistere

[Zlatzman]

Hvor masse kan man bremse ned et foton før det finner ut at det skal slutte å eksistere?

5842273[/snapback]

 

Ingenting slutter å eksistere. (Lærte ikke du i naturfag at ting ikke forsvinner, bare overføres til nye former? )

 

EDIT: Eller er det jeg som blander med energi her mon tro?

5842297[/snapback]

Masse kan gå til energi, og energi til masse. (E=mc^2)

[Simen1]

Jepp, altså gå over til en annen form. Massebevaringsloven, energibevaringsloven og E=mc^2 som binder disse sammen.

 

Forøvrig så skjer det vel ikke noe annet rart enn at fotoner som bremses ned har lav hastighet og nå det slippes fri igjen så aksellererer det til høy hastighet. Forskere har til og med fått lys til å stå i ro i mange minutter ved å sende det inn i et såkalt "boose-einstein-kondensat" (BEC) ved ekstremt lave temperaturer, og så slippe det fri igjen. Lysstrålen fortsatte i samme retning som den kom inn i BEC med.

 

Ellers så har vi jo det med forskjellig lyshastighet i forskjellige materialer, brytningsindeks, brytningsvinkler osv. Det er vel diamant som har den høyeste brytningsindeksen av alle kjente stoffer på 3 komma noe. Dvs. at lysets hastighet i diamant er litt lavere enn 1/3 av lysets hastighet i vakuum.

[krizkriz]

De har delt molekyler, de har delt elektroner. Verdens minste partikler heter kvarker. Hva finnes inni disse igjen? Kan man holde på sånn i all evighet?

[Simen1]

De har delt molekyler, de har delt elektroner. Verdens minste partikler heter kvarker. Hva finnes inni disse igjen? Kan man holde på sånn i all evighet?

5842645[/snapback]

Hvis de er verdens minste kan det vel ikke være noe inni de igjen

 

Men seriøst: Kvarker er for tiden de minste byggestenene vi hittil er ganske sikre på eksisterer. Det er teorier om ennå mindre ting: superstrenger. Personlig vet jeg ikke helt hvilken forklaring på mindre ting jeg skal tro på, men jeg tror det kan være ett nivå mindre enn kvarkene (som kan forklare hvordan tyngdekraft fungerer sammen med resten av naturkreftene)

 

Endret 31. mars 2006 av Simen1

[834HF42F242]

Har du noen kilder om dette med å stoppe lys? Har utrolig lyst til å lese mer om det...

[Simen1]

Har du noen kilder om dette med å stoppe lys? Har utrolig lyst til å lese mer om det...

5842870[/snapback]

Jeg så det på Schrødingers katt for noen måneder siden, men fant ikke noen link til saken. Her er noen andre linker jeg fant:

http://forums.firstones.com/showthread.php?threadid=4472

http://www.msnbc.com/news/242698.asp?cp1=1

http://www.newscientist.com/channel/fundam.../mg18524824.800

http://www.physicscentral.com/action/action-03-04-print.html

http://www.physics.hku.hk/~tboyce/sf/topic...ightfreeze.html

[834HF42F242]

Takk for linkene

Dette høres for godt ut til å være sant. Hvis vi lærer oss å kontrollere det på riktig måte, vil det jo være banebrytende for all fremtidig teknologi.

[Simen1]

Jeg tror ikke det vil være særlig banebrytene. BEC er ikke noe man kan implementere i forbruksprodukter akkurat. Men det blir sikkert en fin kuriositet på diverse universiteters fysikkinstitutter og det vil sikkert komme en del ny kunnskap at dette.

[834HF42F242]

Vel, det er vel ikke sålenge siden man sa det om lys i det hele tatt. Så kom fiberoptikken. Selvsagt må man finne helt andre kostnads- og plassbesparende metoder å gjøre dette på for å kunne nytte det i kommersielle, teknologiske sammenhenger.

Det er vist gang på gang at ingenting er umulig, og at man ikke kan si noe om fremtiden med sikkerhet.

[sluffy]

Hvordan kan man stoppe et foton. Det har ikke masse, og for at det da skal eksistere må de ha fart. Hvis det ikke har fart, har det ikke energi, og uten energi er det ingenting igjen.

[O.J]

Litt paradoksalt at de kan bremse ned lys, siden et foton kun har en hastighet, lysets.

[TheOats]

Hvordan kan man vite at alt man har opplevd til nå virkelig har skjedd?

Hvist det hadde vert en mulighet til å manipulere minner så hadde vel vert nermest umulig å oppdage.

Ja har sett Ghost in the Shell.

[moray]

Lurer på hvordan det finske språket har oppstått?

 

Hverken russerne eller vi skandinaver har noen forståelse for det finske språk..

Hvor på "språktreet" er finnene?

[Gjest Slettet+6132]

Lurer på hvordan det finske språket har oppstått?

 

Hverken russerne eller vi skandinaver har noen forståelse for det finske språk..

Hvor på "språktreet" er finnene?

5847196[/snapback]

 

Språktre

 

Den uralske språkfamilien:

Denne familien, eller dette ”treet”, deler seg i to greiner: Samojedisk og finsk-ugrisk. Under den samojediske greina finn ein nenets, enets, nganasan og selkup. Desse har om lag 20 000 talarar fordelt over enorme område i Sibir og Nord-Russland. I tillegg høyrer 5 språk som no er utdøydde til her: Kamassisk, karagassisk, kojbalisk, motorisk og tajgi. Under den finsk-ugriske greina finn ein 16 språk med til saman 23 millionar talarar: Finsk, karelsk, ingrisk, lydisk, vepsisk, votisk, estisk, livisk, tsjeremissisk, mordvinsk, syrjensk, votjakisk, samisk, ungarsk, vogulsk og ostjakisk. Krevisk er eit utdøydd språk under denne greina. Alle desse språka er delt inn i underkategoriar under hovudgreinene.

 

Den indoeuropeiske språkfamilien:

Denne familien deler seg òg i to greiner: Satemspråk og kentumspråk. Under satemspråkgreina finn me baltiske språk, slaviske språk, albansk, armensk, iranske språk (t.d. persisk) og indoariske språk (t.d. hindi, urdu, sanskrit og romani). Under kentumspråkgreina finn me mellom anna gresk, keltiske språk (t.d. irsk og walisisk), romanske språk (t.d. fransk, spansk og italiensk) og germanske språk. Dei germanske språka er delte i to hovudkategoriar: Vestgermansk (t.d. tysk, nederlandsk og engelsk) og nordgermansk (t.d. norsk, dansk, svensk og islandsk).

[TheOats]

*Sukk*

[834HF42F242]

Man kan stole på minnet, fordi det som oftest stemmer om man sjekker det opp. Man har også bilder som kan bekrefte minner. Men en ting er sikkert, tenker du tilbake 10 år i tid, så er minnet du har ganske fordreid i forhold til sannheten.

[johnj]

Finnes det veiledende grenser for hvor store friheter oversettere kan ta seg ved oversetting av bøker, teksting av serier og filmer m.m.? Tenker spesielt på vanskelige vitser, ordspill o.l. hvor hele poenget faller bort ved forsøk på direkte oversettelse mellom språk.

 

Det beste eksempelet jeg kommer på i farta er fra siste Larson hvor en av rollefigurene sier at noe er edible (altså noe sånt som elskverdig, men også spisbart), hvorpå den andre figuren uttrykker at han er sulten.

 

Med kreativ fantasi og tiden til hjelp kunne man sikkert få et brukbart poeng på norsk av dette utgangspunktet. Men siden dette ikke er gjort, finnes det dermed begrensninger på hvor store avvik fra originalteksten oversetteren kan ta? Eller er det tiden som ikke strekker til?

Endret 31. mars 2006 av johnj

[Jernlov]

Man kan stole på minnet, fordi det som oftest stemmer om man sjekker det opp. Man har også bilder som kan bekrefte minner. Men en ting er sikkert, tenker du tilbake 10 år i tid, så er minnet du har ganske fordreid i forhold til sannheten.

5847557[/snapback]

Har hørt at minne bare virkelig husker viktige ting, små detaljer rundt osv kan forandre seg med tiden.