Skrivetråden [for alle interesserte]

[Nimzo]

En vakker høstkveld i Gladsdale, like utenfor Phoenix, USA. En avsidesliggende villa omringet av tett skog ligger som en liten perle like ved innsjøen Clearwater.

 

En symfoni fra Tandenbaums femte høres i det fjerne. Ved middagsbordet i villaens spisesal sitter den annerkjente psykologen Richard Hombolt alene og spiser.

 

" Jeg elsker dette verket. Tandenbaum skrev det da han var 16 år og hadde nettopp møtt kjærligheten i sitt liv. Det var hans verk etter oppholdet på mentalsykehuset Kirsenhaus som gjorde ham stor, kjent verden over, men jeg syntes det er hans tidlige verk som virkelig definerer hvem han var. Så livsglad musikk... positiv og lett. Hver gang jeg hører den får jeg lyst til å danse i ring. Er du ikke enig kjære? Blir du ikke lett til sinns når du hører de luftige fiolinene og lekende klarinettene i Tandenbaums femte?" Hombolt reiser seg og danser bortover gulvet i store og energiske bevegelser. Med armene ut, som om han forestillet Tandenbaum i dans med sitt livs kjærlighet. Ved bordet stirrer hans kone livløst ut i luften, eller rettere sagt, det som er igjen av hans kone.

 

 

Heh.. noe jeg fant på i farten. Kjenner det er lenge siden jeg har skrevet norskstil..

[Whiteflags]

Jeg har skrevet litt på DeviantArt og håper at alle kommenterer, enten positivt eller negativt. Jeg foretrekker at du ikke liker de og begrunner det framfor intetsigende ros.

 

http://whiteflags.deviantart.com/

[Dr.X]

Artikkel om privatskoler i Norge som jeg mekka til forrige innlevering. Fikk 5+

oppg4.doc

Endret 21. april 2005 av Dr.X

[darkness|]

Fant et par "gamle" dikt:

 

Rose

 

Jeg vet jeg la glasskår på din vei

 

Så langt borte

 

Jeg er fortapt

 

Min avskjed

 

 

Dagens dikt (gammelt det også):

 

Han ville ta bort

smerten hennes

men visste ikke

hur det kjennes

å elske og å gi seg hen

å åpne hjertet

finne frem

til kjærleik og til

åpne armer

til en som alltid

deg forbarmer

til tross for sinne

tårer, savn

en trygghet

og en stødig havn

 

Famlende i mørket

fant han likevel en sti

til å åpne opp og fjerne smerten

fra dens grimme hi

Å elske er ei lærdom

som kan pugges fra en bok

det er en lære som må samles

fra hver verdenskrok

For kjærleik det må føles

for å læres til enhver

og når du så har kjent den

er den alltid til besvær

 

Siste for i dag:

 

Svake øyeblikk

Endret 22. april 2005 av darkness|

[Carl M]

Haust og det der

Ein pessimistisk oppmuntrande tekst om haust.

 

Aldri nokon gong har me vore lengre i utviklinga, aldri har me vore så teknologiske og oppdaterte på verdssituasjonen og alt det der.

 

Men likevel kan me jo liksom ikkje stole på noko i dag.

 

I alle fall ikkje på framtida, den har me satt frå oss på toppen av eit stup med girspaken i fri, handbrekket har amerikanarane tatt med seg. Verda har fått anoreksi, det gjer ikkje noko korleis me ser på oss sjølv, det er i følgje oss alltid noko feil med verda. Det forundrar meg ikkje, me tilskodarar har jo ikkje noko anna å gjere enn å kommentere det som føregår. Det er liksom ingen som gjør noko med noko som helst i dag, og dei som gjør noko, gjør det feil. Ikkje at eg vet så mykje om fortida og korleis den er i forhold til i dag, men eg veit vel nok til å utnytta den i min eigen pessimistiske tekst. Ein pessimistisk oppmuntrande tekst om haust.

 

Det er ganske deprimerande å tenkje på at valet som avgjør kven som vil styre verdas mektigaste land står mellom ein idiot og ein annan idiot og at valet avgjørast av ein større flokk idiotar. Det er ganske opplagt at me ikkje kan stole på at slike idiotar kan gjere verda betre, heller ikkje at desse idiotane kan bestemma seg for rette kandidat, det er jo ikkje nokon rett kandidat.

 

Men det er i slike tilfelle at hausten kjem inn, det er liksom berre den me kan stole på. Vinteren kan mangle snø, sola kan ta ferie om sommaren, men haust er alltid haust. Aldri så lenge eg veit har hausten representert det beste ved eit år. Den er liksom berre ei pause mellom sommar og vinter. Men me kan stole på den, den kjem etter sommaren, då skolen begynnar igjen, slik som det nesten alltid har vore, i alle fall slik så eg hugsar. Ein og annan gong blir det frost og optimistane lysar opp, ”Kanskje blir det snø om det kjem regnskyar i morgon?” Men det kan du stole på at det ikkje gjer. Om det skyar til verkar skyene som eit drivhus, dei held varmen inne og det som optimisten så glad håpte ville bli snø pøsar ned som regn. Slik veit ein ekte pessimist, ein som har forstått at Gud sit der oppe og gir oss falskt håp for å kose seg med skuffinga vår når me oppdagar den sure sanninga. Haust er raude lauv frå eit vakkert tre, haust er regn og dårleg ver, haust er skolestart, hausten varar nesten til påske her på vestlandet, men det kan me stole på.

 

Me kan stole på hausten, me kan verkeleg det.

 

Den vil alltid vere der for oss, eg skulle bare ønske at me fekk litt haust nå og da, ikkje berre ei kvart del av kalenderen, slik at me hadde noko å stole på gjennom heile året og ikkje berre mellom sommaren og vinteren.

 

 

Bleh, nynorskkåseri fra sist halvår tror jeg.

[danno_O]

burde ikke dette være her ??

nei.

 

Veldig bra Thea.

Du er dyktig.

[darkness|]

Carl M:

 

Litt skrivefeil her og der tror jeg Ellers har teksten en fin rød tråd.

[Carl M]

Carl M:

 

Litt skrivefeil her og der tror jeg Ellers har teksten en fin rød tråd.

Hehe, nynorsken min er forferdelig.

[Whiteflags]

Stockholm Syndrome

Yellow with Cowardess

Green with Envy

Covered with Semen

Smothered with Guilt

Do the Ropes hurt?

 

 

Illegal fantasies

Quarantine the lesser

breed the elite

gone are the souls of

the other, other white meat

 

Disobedience is the disease

castration is the cure

temptations are the penance

of the sins of the immature

 

 

Disappoinments

Blank eyes

distorted smiles

sullied tears stain the fragments left

free me of the steel these quasi-justices have bound me to

politics will not define my standard of right or wrong

mediocrity is not an option

 

 

Tragic laughs

Suicide propaganda

is for the pre-reserved

the well deserved

the feeble, the weak, the inferior

you have no purpose

and we have no use

 

Conceal your demons with chlorine

wash your hands with peroxide

tickle my wrists with razorblade finger nails

visit me at the dockside

 

 

Weighed, measured

There are no unhealthy sins

only ignited sinners

We stand on podiums built of corpses

always growing in tune with your ignorance

confess your sins and we will set you free

confess your sins and we will burn your soul clean

We stand on podiums built of charcoal

sacrifice your first born child

Ramses welcomes all following plagues

nothing left to lose, nothing wanted to gain

 

Solve the self-inflicted conflicts with violence and chameleon flags, shaded white

 

Die trying, I will meet you again.

 

 

 

http://whiteflags.deviantart.com/

[FuglFøniks]

Uff, ser nå at jeg ble for opphengt i å le av Sparks' geniale vits (...), at jeg glemte å skryte av teksten din, Thea . Veldig bra skrevet!

[darkness|]

Forresten, Thea. Teksten din fortjente mye mer enn en 3'er. Grunnen var kanskje at starten var veldig veldig bra.. men etter hvert ble det litt for platt og forutsigbart? Stemnigen forsvant liksom litt.

[Carnifex]

Jeg er imponert. Det er mye bra å lese her må jeg si. Jeg er også imponert over motet deres. Jeg vet det ikke er lett å utlevere sitt eget verk.

[:---{D]

Fikk Thea 6 i norsk? Hvordan klarer man egentlig det? Har aldri vært over 5/4, men skriver nærmest feilfritt. Tror ikke Mr. Ottar Osaland er så begeistret for meg og mine meninger... 

1) Man er jente.

2) Man bruker masse vanskelige ord (også sånne du ikke helt veit hva er).

3) Du skriver ikke eventyr med hekser som fikk hjernesvulst og troll som skøyt med hagle.

4) Du gjør sånn som lærern har snakket om i timen (in medias res osv), selv om du synes det er teit.

 

Det som virkelig er _vanskelig_ er å få 6 i norsk muntlig.

Merk spesielt punkt 1!

 

Også må man huske å snakke masse crap i timen! Hold hånda opp uansett hva!

Endret 22. april 2005 av Tomat-Ulf

[ATi-Radeon]

jeg kan en vits da!

 

det var en gang 2 gelé-klumper som satt på et bord! Så falt den ene ned på gulvet og så ropte den andre til den som hadde falt ned: "GÅR DET BRA ELL'?", den uheldig gelé-klumpen svarte med sjelvende stemme "JEG ER O.K! BLE BARE LITT SJELVEN"

hahah, seriøst har jeg dårlig humor eller så var den dårlig?

[darkness|]

Gelévitsen var morsom!

[Dahl]

Gelévitsen var morsom!

Nei.

[Skeptos]

*slettet*

 

Her lå det en engelskstil, men jeg skal snart levere den inn, så derfor ønsker jeg ikke å ha den slengende på nettet.

 

Takk til:

SteffyBoy (spesielt)

darkness|

Den Røde Tsar

fredrikrb

johnny Bravo

@kd

Endret 23. april 2005 av Ole Johan

[darkness|]

jeg har ikke tid til å lese hele, men forward and back høres veldig rart ut. Det heter vel også "each otherS hands"

 

jeg ville ikke brukt ordet "trip", jeg ville heller brukt "walk". jeg bet meg også merke i at du har skrevet where et (eller flere) sted, og were andre. Hva er riktig?

Endret 22. april 2005 av darkness|

[Dahl]

Synes det så bra ut jeg Ole Johan.

[Skeptos]

Takk, begge to!