Skrivetråden [for alle interesserte]

[Putekos]

For tiden er jeg veldig interessert i å lese andres tekster - alt fra noveller og dikt til korte sitater som du har laget selv.

 

Hadde vært fint hvis noen vil poste sine noveller, dikt o.l.

 

Poster min novelle "Piano med tilbehør" (litt lang, men OK å lese!)

 

Blokkoppgangen er akkurat slik som vi husker den. De grønne postkassene står der fremdeles, men navnene våre er klusset over. For et patetisk forsøk på å prøve å viske ut fortiden. Trappetrinnene slynger seg oppover som en tornebusk i fullt utspring, en stikkende ferd hvor vi enten kommer helskinnet fra det eller blir spiddet til døde. Føttene våre lager gjenlyd i oppgangen. De døde har gjenoppstått.

 

Døra er tung og vanskelig å få opp, og det knirker overdrevent mye når jeg skyver den opp. Jeg dytter Harald innover i rommet, og jeg kan se at den store, robuste kroppen hans skjelver. Han går inn i stuen som en i militærtjeneste. Et støvlag har lagt seg over mesteparten av tingene. Bare pianoet står der plettfritt. Intet støv, og ikke en eneste antydning til forråtnelse. Det trekker hele oppmerksomheten til seg og det virker som hele rommet sirkler inn mot det.

 

Fingrene til Harald løper over tangentene. Pianokrakken gir fra seg et stort klynk idet han setter sin tunge kropp nedpå. Han begynner å spille. Melodien er printet inn i hukommelsen, og en feilfri prestasjon er ikke annet enn å forvente seg. Med ett kommer assosiasjonene frem, som varer på et rullebånd. Lukten av henne, lyden av henne og minnene om henne dukker opp når han spiller "Morgenstemning". Det hele er så virkelighetsnært.

 

Jeg husker tassingen av føttene hennes om morgenen. Da visste vi at hun hvert øyeblikk ville komme inn, smile bredt og si: "Kom, kom, jeg skal spille for dere!". Etter at disse magiske ordene var sagt, var det ingen vei tilbake. Hun maste og maste, halte og dro, og ga seg ikke før vi i ørska ble med ut i stua. Vår faste plass var i sofaen. Hvis vi våget å sette oss noe annet sted, ville fortryllelsen bli brutt. Da ville det fastet mønsteret hennes gli bort, og ting ville foregå helt ukontrollert. Det var denne sikkerheten, dette mønsteret, som var ankeret, og den eneste grunnen til at hun ikke drev ut på det åpne hav.

 

Hun hadde alltid vært en veldig dramatisk jente. Da vottene hennes ble borte i barnehagen, gikk hun og lette etter dem i dagesvis. Bare den minste lille ting utenom det vanlige kunne ødelegge mønsteret hennes, og hele verden ville falle i hodet på henne. Hele den lille kroppen ville riste og skjelve, og deretter bli helt apatisk.

 

Når hun spilte var alt bra, og rommet fyltes med glede. Fingrene hennes løp lett og lystig over tangentene, og hele kroppen utstrålte harmoni. Melodien hørtes like fantastisk ut hver gang. Ingen av oss klarte å løsrive oss når hun spilte, og i de få minuttene fantes ingen andre enn hun, meg og Harald. Hennes forhold til musikk var noe helt ekstraordinært. Når hun spilte den melodien kunne ingen skade henne. Ingen kunne trenge igjennom skallet, og så lenge hun fortsatte å spille, dag ut og dag inn, ville ingenting skje.

 

Livet tok en brå vending 14.april 2002. Denne dagen så ut til å bli en dag som alle andre. Ingen regnværsskyer, intet solskinn, bare en helt vanlig tåke på en helt vanlig dag. Dette året hadde Lisa fylt ti år, og musikken var nå en stor del av livet hennes. Samme hvor hun gikk hadde hun med seg den utslitte walkmanen, med den samme melodien på hvert eneste spor. Morgenstemning, 17 spor på kassetten, èn melodi.

 

Skoleveien til Lisa var ganske lang, men hun nektet å ta bussen med de andre barna. Hun forklarte hvordan hun da måtte slå av musikken og ta del i samtalen. Og hva skulle de snakke om? Lisa likte å snakke om jordbær med krem, fingerspill på piaonet og esken på loftet. Hun var sikker på at de andre barna ikke ville dele hennes entusiasme for slike ting. De ville kanskje ha snakket om mat, men mest sannsynlig om pølser og pommes frites. De ville kanskje ha snakket om piano, men mest sannsynlig om hvor kjedelig det var. De ville kanskje ha snakket om esken på loftet, men mest sannsynlig om innholdet i denne esken.

 

Derfor gikk hun alene denne dagen, som alle andre dager også. Det hadde blitt en del av det faste mønsteret. Gå alene, bråke med føttene og høre på walkmanen. Når hun så kom frem til skolen, var hun alltid i så godt humør at hun kunne ta del i samtalen, og kanskje dikte opp en historie om alle farene hun møtte på veien til skolen. Eller kanskje bare snakke om den lange marken hun så eller fuglen med den rare rumpa.

 

Men denne dagen kom ikke Lisa fram til skolen. Da læreren ropte opp Lisa Andersen, var det ingen som svarte. Læreren viste at hvis ikke Lisa var der, måtte noe meget alvorlig ha skjedd. Han ba elevene jobbe videre med kapittel fem, før han gikk inn på lærerværelset og ringte meg på mobilen. Da læreren fortalte meg at Lisa ikke hadde kommet frem til skolen, frøs årene mine til is. Det var bare en og en halv time siden hun dro hjemmefra, så det burde bli lett å finne henne. Jeg tok oppgaven i egne hender, og gikk veien hun pleide å gå mens jeg ropte navnet hennes.

 

Da jeg kom til en skråning og så sekken hennes ligge ved siden av en busk, var jeg ikke lenger moren hennes. Jeg oppførte meg ikke som meg selv i det hele tatt. Jeg tror dette må være det verste å oppleve for enhver mor. Å vite at barnet ditt trenger hjelp, men at du ikke finner henne og kan gi henne den hjelpen hun trenger.

 

Til slutt fant jeg henne; iskald, naken og forlatt. Det rant blod fra skrittet og nedover lårene, og den lille, skjøre kroppen så lemlestet ut. Jeg kastet meg på kne foran henne og begynte å kle på henne i ren frustrasjon. Ved siden av henne kunne jeg høre melodien. Walkmanen sto fortsatt på. Det er rart hvordan et menneskeliv kan bli fjernet fra jordens overflate uten at det får noen merkverdige endringer i andres liv. Livet går som før, men Lisa vil aldri bli glemt. Selv om vi har flyttet, vil denne leiligheten aldri bli solgt. Vi vil alltid komme tilbake for å spille melodien hennes. I begravelsen spilte de "Morgenstemning". Selv om vi ikke kunne hjelpe henne, kan musikken hjelpe oss videre. En maler malte en gang Lisa sittende foran pianoet. Dette er slik vi husker henne. Lett og lystig; i harmoni med melodien.

[diversity]

den var trist

har dessverre ikke like godt talent som deg.. så har ikke noe å legge til i denne tråden...

[sparks]

jeg kan en vits da!

 

det var en gang 2 gelé-klumper som satt på et bord! Så falt den ene ned på gulvet og så ropte den andre til den som hadde falt ned: "GÅR DET BRA ELL'?", den uheldig gelé-klumpen svarte med sjelvende stemme "JEG ER O.K! BLE BARE LITT SJELVEN"

[kaiern]

jeg kan en vits da!

 

det var en gang 2 gelé-klumper som satt på et bord! Så falt den ene ned på gulvet og så ropte den andre til den som hadde falt ned: "GÅR DET BRA ELL'?", den uheldig gelé-klumpen svarte med sjelvende stemme "JEG ER O.K! BLE BARE LITT SJELVEN"

[Chosiso]

Pelease..

[sluffy]

Thea: Jeg ble skikkelig trist av den novellen. Veldig bra skrevet.

 

Men det var en ting jeg tenkte over som kunne ha vært gjort annerledes. Det er datoen. Forrige norsklæreren min (som forøvrig også er meget flink å skrive) sa at datoer var unødvendig, bruk heller "den tirsdagen i Mai", eller "en mørk Oktoberkveld".

[Mato]

burde ikke dette være her ??

[Fredrik]

Dæven, bra novelle, Thea. Endel trist.

 

Men du er flink til å skrive.

[Ingar]

Mobiltester funker vel fett?

 

Jeg åpner pakken, det følger dessverre med lite. Veldig lite. Faktisk bare lader, manual, og selve telefonen, inkludert batteriet selvsagt. Ikke rare greiene å skryte av med andre ord. I denne pakken kunne jeg i hvert fall tenkt meg en handsfree. Datakabel som mange kanskje også savner er dog ikke like viktig - da denne telefonen ikke har kamera.

 

Skjerm og menyer:

 

Skjermen til Nokia 3100 er en helt standard series 40 skjerm, med en 128 x 128 pikslers oppløsning, og 4096 farger. Selv om skjermen dessverre er av typen STN, som ikke gir like skarpe og klare farger som f. eks den dyrere skjermtypen TFT, vil jeg si det er mye skjerm for pengene. Skjermen er mye bedre en f. eks andre skjermer i samme prisklasse, og slår ut det meste av siemenser og sony ericssoner, som som oftest bare har 101 x 80 piksler i skjermen på sine lavpristelefoner.

 

Så, alle fargene, sammen med den forholdsvise høye oppløsningen, gjør skjermen ganske godt egnet til MMS, som telefonen forøvrig støtter, så stjerne i margen til nokia for skjermen.

 

Når det gjelder menyer er disse helt standard series 40 menyer, de blar deg greit nedover, og du kan bytte farger på ikonene i menyen. Fordelen med slike enkle menyer hvor du blar deg uendelig langt nedover, er at det er meget brukervennlig, så de passer for de fleste. 3100 har dessverre ikke støtte for rutenenett, som de fleste andre, nyere, series 40 telefoner.

 

Teknologi:

 

Når vi kommer til teknologi stiller nokia 3100 med det mest nødvendige, den har MMS, "handsfree-høytaler", den har trippelbånd (som gjør at telefonen også kan brukes i land som USA), den har en meget god javastøtte, animerte skjermsparere, xHTML-leser (wap med bilder, gprs), også alt som stoppeklokke, kalkulator osv. Den har en grei kalender, og den har selvfølgelig også polyfone ringetoner.

 

Telefonen har forøvrig plass til 500 kontakter i telefonboken, 150 SMS, og 50 MMS.

 

Det eneste jeg tenker at mange ville savne i denne kategorien er en IR-port, som f. eks Sony Ericsson T310 har.

 

Underholdning:

 

Med telefonen følger det med et lass av polyfoniske ringetoner, disse er god og spiller høyt. Baksiden er at de "bare" har fire kanaler, så de blir ikke like gode som på telefoner som Siemens MC60 og Nokia 3200 som begge har 16 stemmer.

 

Det følger dessuten også med diverse bilder og animasjoner man kan sende som MMS.

 

Telefonen støtter java, og som de fleste andre series40 telefoner, har den innebygd en meget god støtte også. Under spill er den meget rask, og den henger seg så godt som aldri opp. Så, har du tenkt å spille mye, ja, da er nokia 3100 en meget god telefon. Det som også er bra, er at telefonen kjører series40, som det er utrolig mye digg spill tilgjengelig for. Spill til series40 kan kjøpes på div. sider som inpoc og eurobate.no og koster ca 30 kr.

Det følger med tre spill som er forhåndsinstallert, disse heter Beach rally, Snake EX2, og Bowling.

 

Beach Rally:

Greit bilspill, du kjører i en bil, på en strand. Det er kanskje litt ensformig, men et helt OK spill som ikke gjør for mye ut av seg.

 

Snake EX2:

Dette er et ormespill som kort fortalt er det utrolig gode spillet som har vært på nokiatelefoner helt siden 5110 (Du styrer en "orm" og oppgaven din er å samle "mat", så jo mer mat du får, jo flere poeng får du, og ormen blir lengre). Nytt siden den gang, er muligheter for "og kjøre gjennom vegger", "labyrinter", bedre grafikk, farger, og flere nivåer etc. Du spiller hele tiden "mot deg selv" da man hele tiden prøver å få til en bedre rekord en det man har klart før.

Et veldig bra spill, som alltid har gitt meget god underholdning.

 

Bowling:

Et ganske bra bowlingspill, hvor du spiller helt vanlig bowling. Du spiller i "serier", altså du skyter 10 ganger og prøver og få høyest mulig oppnåelig score (300 poeng). Grafikken er god, og du styrer ved å velge styrke, og skru på bowlingballen.

Et spill som absolutt gir ganske god underholdning.

 

Alt i alt stiller nokia 3100 veldig bra på underholdning, mye pga. den gode skjermen, den gode javastøtten, og alle de morsomme animasjonene og lasset med polyfoniske ringetoner som følger med. Det eneste jeg kanskje kunne tenkt meg i denne kategorien var et kamera, men da måtte minne vært større, og telefonen hadde blitt større, tyngre og dyrere.

 

Hardware:

 

En av de fine tingene med Nokia 3100 er at den er så steingod hardwaremessig.

Og bla seg framover i menyene går lett som en lek - og det er ikke tegn til noen "billig, eller "treg" prosessor. Men 3100 kommer man lett dit hvor man skal, og man kommer dit raskt. Skal man skal skrive sms går det lett som en lek - telefonen viser heller ikke her noen form for treghet, og uansett hvor rask du skal være til å skrive, så henger ikke 3100 etter. Man kan føle at telefonen hele tiden er "et skritt foran deg". Det er en veldig god følelse, og det er faktisk en ganske sjelden følelse når vi snakker om billigtelefoner.

 

Tastene:

 

Tastene til 3100 er spesielle. Jeg vil faktisk gå så langt som og kalle de unike. De har et sterk, hvitt, baklys så du hele tiden ser tastene godt. Dette gjør det til en lek og gjøre ting som SMS i mørke omgivelser. Men det er ikke nok at man har en total bakgrunnsbelysning på tastene, selve telefonen lyser faktisk også i mørket. Riktig stilig.

 

En ting som er enda stiligere er at når noen ringer deg, blinker lyset i tastene i takt med ringetonene.

 

På dette bildet kan du se hvordan selve telefonen, og tastene, lyser i mørket:

 

Tastene er dessuten en drøm og skrive meldinger på. Som sagt henger ikke telefonen det grann, og tastene er perfekt plassert, så for sms-fanatikeren er 3100 drømmetelefonen.

 

Også under spill er tastene med på og gjøre dette til en gøyal opplevelse.

 

Konklusjon:

 

Nokia 3100 er en meget god telefon. Den egner seg meget bra til spill, den er meget rask og god hardwaremessig, og den stiller med det meste av teknologi man skulle trenge - samt en god skjerm.

 

Det er heller ikke store elementære feil på 3100, så selv perfeksjonisten vil føle seg tilfreds med denne.

 

Nokia har også markedsført telefonen som "Discotelefonen" noe som den absolutt lever opp til, med selvlysende taster som blinker i takt med ringetonene og at den er bra designet samt at den lyser i mørket.

 

Så, denne telefonen passer for de fleste brukere som vil ha en god telefon, som har det meste man skulle trenge, gir mye for pengene og kan gi god underholdning.

 

Av grupper 3100 vil passe til kan jeg tenke meg at ungdommer med sans for design og underholdning vil like denne. Også de som skriver mye meldinger, kvinner i 25 års-alderen, som også vil ha en "kul" telefon, som er bra designet og

vil sende MMS med typen passer denne også perfekt til. Telefonen fremstår kanskje en smule feminin, men ikke så mye at også gutter kan føle seg tilfreds med denne, og den fins jo i flere farger, så mens originalfargen blå passer for gutter, kan jenter bruke de litt mer femine, originalfargene, fargene hvit og rosa.

3100 passer også for de fleste andre som ser etter en enkel, med god telefon, til en lav pris.

[DDDD]

Der er stiloppgaven ferdig....

[Putekos]

Mobiltester funker vel fett?

Det funker veldig bra. Du er flink til å formulere deg.

[Suppelars2k]

Thea:

[Putekos]

Thea:

*takker, takker*

 

Fikk tre på den, men synes den er en av mine bedre selv.

[Pels]

å her var det mye å lese azz

[sparks]

jeg kan en vits da!

 

det var en gang 2 gelé-klumper som satt på et bord! Så falt den ene ned på gulvet og så ropte den andre til den som hadde falt ned: "GÅR DET BRA ELL'?", den uheldig gelé-klumpen svarte med sjelvende stemme "JEG ER O.K! BLE BARE LITT SJELVEN"

HVA VIL DU? KOM DEG VEKK!

[danilovic]

[Grunnen til at Thea fikk 6 i norsk]

Ok, nå skjønner jeg hvorfor du fikk 6 i norsk. :----|

Bare at jeg midtveis i historien fant ut at det måtte ha noe med voldtekt å gjøre. Hih. Den var jævla trist da. Ble litt rart å lese gelévits rett etterpå.

[dimiles]

Sier litt om folk det, sosohal.

 

Selv er jeg ikke store skrivetalentet. Fikk en 5'er på en engelskstil, men den har jeg bare på hånd, så det gåkke så bra. :/

[tor_erik]

[Grunnen til at Thea fikk 6 i norsk]

Ok, nå skjønner jeg hvorfor du fikk 6 i norsk. :----|

Bare at jeg midtveis i historien fant ut at det måtte ha noe med voldtekt å gjøre. Hih. Den var jævla trist da. Ble litt rart å lese gelévits rett etterpå.

Fikk Thea 6 i norsk? Hvordan klarer man egentlig det? Har aldri vært over 5/4, men skriver nærmest feilfritt. Tror ikke Mr. Ottar Osaland er så begeistret for meg og mine meninger...

Endret 21. august 2004 av tor_erik

[Nicklas]

Thea:

*takker, takker*

 

Fikk tre på den, men synes den er en av mine bedre selv.

Fikk du 3'er på den der ?! Det kan jeg ikke fatte ! Læreren din må ha røyka trusa til morra si mens han leste den ! Hater norsk lærere ! De kan jo aldri fatte at vi ikke er noen proffesjonelle forfattere !

 

Tror de dømmer tekseten utifra den personen læreren ser på oss som ... (snill, dum, stygg, pen, hyggelig, slem osv)

 

Hah .. dumme tapere som er wannabe smarte ... kan ikke fordra slike lærere, tror de har peil.

 

Når du blir eldre eller noe så blir du proffesjonell forfatter .. lurer på hva læreren din hadde sagt da

 

Om han/hun fortsatt hadde gitt deg 3'er

Endret 21. august 2004 av Nicklas

[danilovic]

Fikk Thea 6 i norsk? Hvordan klarer man egentlig det? Har aldri vært over 5/4, men skriver nærmest feilfritt. Tror ikke Mr. Ottar Osaland er så begeistret for meg og mine meninger...

1) Man er jente.

2) Man bruker masse vanskelige ord (også sånne du ikke helt veit hva er).

3) Du skriver ikke eventyr med hekser som fikk hjernesvulst og troll som skøyt med hagle.

4) Du gjør sånn som lærern har snakket om i timen (in medias res osv), selv om du synes det er teit.

 

Det som virkelig er _vanskelig_ er å få 6 i norsk muntlig.