Gå til innhold

Hvorfor sosialistene gjør det dårlig i USA..


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Milliard Filmore (1848-52) er vel siste, amerikanske president fra et annet parti enn Republikanerne og Demokratene. Han var Whig, og de fleste Whigene gikk inn i det republikanske partiet da det ble dannet i 1854.

 

To dominerende partier i 150 år mer enn antyder vel at amerikanerne er fornøyde med sitt nåværende, politiske system. Etter andre verdenskrig har både Wallace, Nader og Perot prøvd å bryte toparti-systemet uten å lykkes.

 

Edit

 

Liten regnefeil... :blush:

Endret av baldviking
Lenke til kommentar
Du kan ikke vinne et amerikansk valg uten å være steinrik.

Hmm..amerikanerne velger ikke en taper som president. En vellykket mann etter amerikanske mål har ofte gjort det godt i jobblivet og er blitt, ja rik. Det er derimot ikke sant at man må bli født rik. Richard Nixon kom fra relativt moderate kår, Ronald Reagan det samme. De rikeste finner man derimot blant elitistene i det demokratiske parti, Kerry føyer seg fint inn i rekken etter Kennedy.

Lenke til kommentar
Hmm..amerikanerne velger ikke en taper som president. En vellykket mann etter amerikanske mål har ofte gjort det godt i jobblivet og er blitt, ja rik. Det er derimot ikke sant at man må bli født rik. Richard Nixon kom fra relativt moderate kår, Ronald Reagan det samme. De rikeste finner man derimot blant elitistene i det demokratiske parti, Kerry føyer seg fint inn i rekken etter Kennedy.

Men du kan ikke benekte at man må være steinkrik for å i det hele tatt bli sett i politikken i USA?

Lenke til kommentar
Hmm..amerikanerne velger ikke en taper som president. En vellykket mann etter amerikanske mål har ofte gjort det godt i jobblivet og er blitt, ja rik. Det er derimot ikke sant at man må bli født rik. Richard Nixon kom fra relativt moderate kår, Ronald Reagan det samme. De rikeste finner man derimot blant elitistene i det demokratiske parti, Kerry føyer seg fint inn i rekken etter Kennedy.

Men du kan ikke benekte at man må være steinkrik for å i det hele tatt bli sett i politikken i USA?

Steinrik, hva legger du idet? Jeg tror ikke peanøttbonden Jimmy Carter kan betegnes som steinrik (rett meg om jeg tar feil her), ei heller Richard Nixon da han gikk inn i politikken.

Lenke til kommentar
Hmm..amerikanerne velger ikke en taper som president. En vellykket mann etter amerikanske mål har ofte gjort det godt i jobblivet og er blitt, ja rik. Det er derimot ikke sant at man må bli født rik. Richard Nixon kom fra relativt moderate kår, Ronald Reagan det samme. De rikeste finner man derimot blant elitistene i det demokratiske parti, Kerry føyer seg fint inn i rekken etter Kennedy.

Men du kan ikke benekte at man må være steinkrik for å i det hele tatt bli sett i politikken i USA?

Steinrik, hva legger du idet? Jeg tror ikke peanøttbonden Jimmy Carter kan betegnes som steinrik (rett meg om jeg tar feil her), ei heller Richard Nixon da han gikk inn i politikken.

ja. Og tenk på Lincoln da! :ermm:

 

 

Alltid unntak på regelen vet du :)

 

Morsomt at de fleste amerikanere ser på seg selv som tapere da.

Lenke til kommentar

Vi må huske at amerikanere er grunnleggende skeptiske til en sterk stat. De frigjorde seg fra en stat de oppfattet som undertrykkende. Grunnloven deres er full av advarsler mot for sterk statsmakt. Sørstatenes hovedbegrunnelse for å tre ut av unionen var at de oppfattet den (sentralmakten...) som undertrykkende. USA er befolket av flyktninger fra ofte sterke og undertrykkende stater (særlig Europa på 1800-tallet...). Etterkommerne deres er såklart preget av dette.

 

Sosialismen sier at løsningen på industrisamfunnets problemer ligger i sterk statsmakt.

 

Så lenge USA fungerer bra for et flertall av innbyggerne der tror jeg derfor det vil oppfattes som veldig fremmed for dem å gå for en slik ideologi.

 

Vi så sosialistiske strømninger i USA rundt 1890 og 1930 i forbindelse med økonomiske kriser. Jeg tror amerikanerne eventuelt måtte oppleve en virkelig dyp krise for å endre politisk grunnsyn.

Lenke til kommentar
Vi må huske at amerikanere er grunnleggende skeptiske til en sterk stat. De frigjorde seg fra en stat de oppfattet som undertrykkende. Grunnloven deres er full av advarsler mot for sterk statsmakt. Sørstatenes hovedbegrunnelse for å tre ut av unionen var at de oppfattet den (sentralmakten...) som undertrykkende. USA er befolket av flyktninger fra ofte sterke og undertrykkende stater (særlig Europa på 1800-tallet...). Etterkommerne deres er såklart preget av dette.

 

Sosialismen sier at løsningen på industrisamfunnets problemer ligger i sterk statsmakt.

 

Så lenge USA fungerer bra for et flertall av innbyggerne der tror jeg derfor det vil oppfattes som veldig fremmed for dem å gå for en slik ideologi.

 

Vi så sosialistiske strømninger i USA rundt 1890 og 1930 i forbindelse med økonomiske kriser. Jeg tror amerikanerne eventuelt måtte oppleve en virkelig dyp krise for å endre politisk grunnsyn.

Det er dog påfallende at de ikke klarer å organsierer seg bedre... Fire partier minst som alle har noe lignende idelogi, de burde jo ihvertfall klare å slå seg sammen, kanskje de kunne bli like fremtredene som Nader?

 

Men for all del, det gjør meg ingenting :D

Lenke til kommentar
I use er dem med penger som vinner valgene fordi valgkampanjer koster penger....

Og slik er det kun i De forente stater? De store partiene i Norge har også mye større ressurser å bruke på markedsføring enn små partier. Arbeiderpartiet og Høyre har for eksempel råd til å sette inn helsidesannonser i alle de store avisene flere dager på rad før valget, mens mindre partier som DLF kun har råd til én liten annonse i Aftenposten i hele valgkampen. At reklame koster penger er vel knapt noen revolusjonerende oppdagelse?

Lenke til kommentar
I use er dem med penger som vinner valgene fordi valgkampanjer koster penger....

Og slik er det kun i De forente stater? De store partiene i Norge har også mye større ressurser å bruke på markedsføring enn små partier. Arbeiderpartiet og Høyre har for eksempel råd til å sette inn helsidesannonser i alle de store avisene flere dager på rad før valget, mens mindre partier som DLF kun har råd til én liten annonse i Aftenposten i hele valgkampen. At reklame koster penger er vel knapt noen revolusjonerende oppdagelse?

At LO nærmest eier Arbeiderpartiet er like urettferdig..

Lenke til kommentar

At LO nærmest eier Arbeiderpartiet er like urettferdig..

Av en eller annen grunn er dette akkurat sånn det skal være. At mennesker som stemmer Høyre og Frp ufrivillig betaler til arbeiderpartiet er en ikke sak.

Men når LO legger ned veto overfor arbeiderpartiet f.eks. angående sykelønnsordningen, og sier at dersom dere gjennomfører dette, kan dere glemme støtte fra oss, da er noe virkelig galt. Da har Gerd Liv Walla(hun heter da jammen det? :p ) kommet for langt inn. Topplederen i arbeiderbevegelsen er ikke lenger (eller har aldri vært?) Jens Stoltenberg, men Gerd Liv Walla..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...