Gå til innhold

Jeg kan miste en venn om jeg ikke gjør noe nå!


Gef

Anbefalte innlegg

Neineinei, DET skjønte jeg. Jeg mener, hva synes denne [fyll inn navnet på fyren] om at du skriver side opp og side ned om hans problemer på et offentlig forum, der han til og med er medlem?

Han henger ikke her lenger, og han vet ikke noe om det.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

VK1, dvs 16-17 år, er relativt ungt til å synes hele livet er dritt. Jeg har vært igjennom litt selv, men videregående var da ting gikk mye lettere. Kanskje det er mye forventningspress av noe slag (f.eks. dette med damer) i miljøet rundt ham?

 

Han lot da faktisk som om han var dama hans du prata med over MSN? Kan virke som en lett form for personlighetsforstyrrelse. Trenger ikke være det, men er det det, kan det eskalere.

 

Jeg tror et år på folkehøyskole kan være godt for ham. Egentlig burde han ha gått der allerede dette året, desverre er det nok for seint, men han kan jo prøve. I alle tilfelle foreslår jeg at du hører om han ikke kunne tenke seg det til neste år, kanskje det er noe i nærheten av Sandnes eller Stavanger.

 

Dette året tror jeg er sunt for ham; han møter nye og andre mennesker og kommer seg vekk. Dette bør gi ham muligheten til å komme seg på fote igjen. Fungerer det ikke, er jeg redd helsevesenet må inn i bildet. Mulig det allerede bør kontaktes nå, men det kommer an på hvor ille det er. Uansett, er det beste for ham om han klarer seg selv.

Lenke til kommentar

Han kom online nå for noen minutter siden. Dette sa han:

 

sa bare noe jeg hadde lyst til i går

 

Men jeg har det kjipt for tiden.. Orker ikke og si noe nå

 

Stikker ut.

 

Hade

 

Da var jeg lettet! Men humøret hans må opp!

Lenke til kommentar

Huff...

Har så vidt vært borti noe lignende selv..

Det eg gjorde var faktisk å ingå en slags løfte om at hun(i dette tilfellet) ikke skulle gi opp. (Kan muligens også nevne at det løftet gikk begge veier, da eg hadde det vanskelig I den tiden, men alt er mye lysere nå...) Det kan være lurt å gjøre det klart for han at folk bryr seg om han. Psykolog er heller ingen dum ting, men det folk ofte trenger er bare en god venn...

 

Det med høyskole virker som en super idê, absolutt noe du bør få ham med på. Du kunne jo likegreit søke nå med en gang for ham...

Lenke til kommentar

Husker at ting var slikt for meg på ungdomsskolen...

 

På barne skolen var det for det meste gutte- og jente grupper... Når vi begynte på ungdoms skolen, så begynte jeg å henge litt med jentene, fordi jeg var keen på en av dem, som straks inkluderte meg i jente-vennskapet...

 

Guttene forlot meg og fortsatte å spille fotball og ikke snakke med jentene, mens jeg hang med noen av jentene... Etterhvert fikk jeg selvfølgelig stempelet som homse, og ble plaget av dette til et viss punkt der jeg faktisk lurte på om livet var verdt alt driten jeg tok i mot.

 

Vendepunktet var når jeg begynte på GK mekkanikk... Alle folka var dritkule der, og alle hang sammen uansett hvordan du var... gutt/jente, "nerd"/"kul". Alle passet så bra sammen fordi vi hadde en felles interesse (biler). Klassen vår ble faktisk tidenes beste GK mekanikk klasse i hele Norge basert på karakterer, der 10 stykker fikk 6'er på eksamen og de fem andre fikk 5'er. Og jeg tror ikke vi kunne ha klart det uten samholdet.

Her fikk jeg noen av mine beste venner, som jeg fortsatt henger utrolig mye med i dag. Skal begynne på VK2 almenne faglig påbyggning på Bjerke VGSi år, og gleder meg grise mye fordi jeg vet jeg kommer til å treffe nye folk der. Hvis ikke, så har jeg ihvertfall mange gode venner å falle tilbake på.

 

Jeg tror det gjelder å bare få starta på nytt, og møte nye folk, folk du har mye felles med, og som du bare kan snakke sammen i flere timer med... Jeg bor i Oslo, og siden jeg går ut ifra at han bor i en liten isolert by, at det blir vanskeligere for han å møte nye folk. Be han om å holde ut, og si at han kommer garantert til å møte noen kule folk på høyskole.

 

Prøv å få han med til The Gathering.

Lenke til kommentar

Jeg har vært borti noe liknende jeg også, det er helt forferdelig. Jeg vuderte sterkt å si det til foreldrene, selv om jeg aldri gjorde dette.

Hvis jeg hadde måtte ta valget igjen så hadde jeg nok sakt ifra.

Hvis han bare prøver å få oppmerksomhet er det veldig egoistisk dog det skader deg virkelig.

 

Men vær på Vakt! det er fint han har en venn som deg. Vet ikke hva jeg skal skrive egentlig, Kunne ikke bare holde kjeft. Ta å oppdater oss hvis du trenger råd så skal jeg og helt sikker vi prøve så godt vi kan.

 

Du må prøve å finne ut hele navnet hans. Slik at du kan få ringt han/foreldrene evetuelt adressen.

Lenke til kommentar

En ting som du bør få gjort klart for han er at det er uakseptabelt at han driver og lyver for deg hele tiden.

 

Gi han mobilnummeret ditt, og si at kan ta kontakt om det er noe han vil snakke om. Kanskje sender han deg en sms eller ringer, og vips så har du telefonnummer, navn og adresse.

Lenke til kommentar

Kal meg gjerne kynisk, men jeg kjenner utrolig mange i denne aldersgruppen som sier akkurat dette, og har akkurat slik oppførsel bare for å få oppmerksomhet...Noen kjeder seg, andre vil bare ha oppmerksomheten. De fleste bare "faker"...Hadde han virkelig ville tatt livet sitt hadde han gjort dette for lenge siden.

Lenke til kommentar
Kal meg gjerne kynisk, men jeg kjenner utrolig mange i denne aldersgruppen som sier akkurat dette, og har akkurat slik oppførsel bare for å få oppmerksomhet...Noen kjeder seg, andre vil bare ha oppmerksomheten. De fleste bare "faker"...Hadde han virkelig ville tatt livet sitt hadde han gjort dette for lenge siden.

Jepp...

 

Jeg blir oppgitt over folk som whiner over at de er mislykka i en alder av ca 16 år, granted, kjipe ting skjer, men det er ikke en grunn til å gi opp...

Lenke til kommentar

Alder spiller ingen rolle for hvordan man føler seg. For noen går depresjonene over, for andre blir de bare verre. Det er ingen ting å kimse av - en dag kan det vippe over. Det er nok et skrik etter oppmerksomhet når du sier at du vil ta selvmord. Hva om personen ikke får denne oppmerksomheten? Kanskje han/hun en dag gjør noe dumt.

 

B|Real: Skjærte hun seg på ordentlig? Eller bare sa hun det?

Lenke til kommentar
[quote]Alder spiller ingen rolle for hvordan man føler seg. For noen går depresjonene over, for andre blir de bare verre. Det er ingen ting å kimse av - en dag kan det vippe over. Det er nok et skrik etter oppmerksomhet når du sier at du vil ta selvmord. Hva om personen ikke får denne oppmerksomheten? Kanskje han/hun en dag gjør noe dumt. [/quote]

Ikke kom her å si at en tenåring ikke har en god del følesemessige problemer. Enhver person mellom 12 og 17 år har jo følelser som en jojo....Pubertenen er den alderen du føler deg som en idot og en taper osv hver dag....ikke grunn til å syte og klage og true andre med å ta livet av seg...
Lenke til kommentar

Jeg synes det var bra noen tok mitt "oppmerksomhetsstunt" - som dere kaller det - alvorlig jeg, ellers hadde jeg sikkert fortsatt vært like deprimert. Nå går jeg til psykolog og har det flott.

 

Ingen problemer er for små til at de ikke kan ødelegge.

Endret av AnAnAs
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...