Codename_Paragon Skrevet 13. august 2004 Del Skrevet 13. august 2004 Og LN2 står altså for LiquidNitrogen Stemmer. Dette er jo et teknisk forum, så jeg regner med forsamlingen er oppegående. LHe er like åpenbar, men hvorfor flytende oksygen skrives LOX vet jeg ikke. Sånn uten å vite noe videre ville jeg trodd at LOx er betegnelsen for både LO2 og LO3. Men kjemikunnskapene sitter litt løst egentlig, så rett i vei. Hvis det kan misforstås, bør jeg presisere at selv om flytende oksygen er farlig, er flytende ozon langt farligere, bl.a. fordi det kan eksplodere ved mekanisk sjokk. Sist jeg arbeidet med denslags, brukte vi spesialmaskiner til formålet etter nøye beskrivelse av prosedyrer. Jeg har fått elektriske støt, vært forgiftet og bestrålt i mange uhell, men flytende ozon spøker man ikke med. Lenke til kommentar
Svin Skrevet 13. august 2004 Del Skrevet 13. august 2004 Jeg har fått elektriske støt, vært forgiftet og bestrålt i mange uhell, men flytende ozon spøker man ikke med. Jeg ville forsåvidt ikke spøkt med ozon i gassform heller. Når lukten av ozon river i nesen er det grunn til å bli litt skeptisk Lenke til kommentar
consilium Skrevet 16. august 2004 Del Skrevet 16. august 2004 Kjekk link for Simen1 Lenke til kommentar
Nicklas Skrevet 16. august 2004 Del Skrevet 16. august 2004 Simen1: Hva bruker du nitrogen til på jobben ? Må være en spennendes jobb du har ? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. august 2004 Forfatter Del Skrevet 16. august 2004 (endret) Kjekk link for Simen1 Tusen takk, det var en glimrende link. 1001 forslag på en gang Niclas: Jeg jobber som Metallurg (Siv.ing) på forskningsenteret til Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Normalt bruker vi LN2 til å kjøle elektronmikroskoper, men av og til brukes det bare til å holde ting kaldt. Så lave temperaturer hindrer diffusjon i Aluminium. Det er nyttig når vi skal undersøke effekten av endringer i metallet som funksjon av temperatur og tid. Nitrogenet stopper alle reaksjoner slik at vi kan dra hjem etter arbeidstid, og komme tilbake neste dag og fortsette der vi slapp ved å ganske enkelt varme opp metallprøvene til romtemperatur igjen. Hvis vitenskapen ikke hadde visst om hvordan temperatur og tid hadde påvirket aluminium så ville aluminim vært et ca 4-10 ganger svakere konstruksjonsmateriale enn det er i dag, evt måtte man brukt 4-10 ganger så mye aluminium for å oppnå samme styrke. Jo mindre materiale man bruker på å oppnå det samme, jo bedre er det for miljøet og økonomien både for hydro og kundene våre. Endret 16. august 2004 av Simen1 Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 16. august 2004 Del Skrevet 16. august 2004 Prøv å bruk det som kjøling i pcen En Si-basert prosessor vil ikke fungere ved 77K (kokepunktet for LN2) pga carrier freezeout (usikker på hva det heter på norsk, om det i det hele tatt oversettes). Elektronikk basert på gallium-arsenid (GaAs) derimot tåler disse temperaturene. Hva gjør de i denne videoenda?? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. august 2004 Forfatter Del Skrevet 16. august 2004 endrebjorsvik89: Jeg stusset også på det der og lurer på om Codename_Paragon kan forklare det litt nærmere. Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 16. august 2004 Del Skrevet 16. august 2004 endrebjorsvik89: Jeg stusset også på det der og lurer på om Codename_Paragon kan forklare det litt nærmere. Forklaringen er enkel: jeg var for bombastisk. Si degraderes under 100K, men kan tåle ned til 40K, alt etter doping og struktur. Mer info på denne websiden. Plaster-på-såret-tips til mer moro med LN2: er du på en metallurgisk labb, er det ikke usannsynlig noen har et stykke YBCO liggende. Sammen med en kraftig magnet kan du få frem Meissner--Ochsenfeld-effekten. Enkel, men alltid fengende. En kan løfte mennesker med dette, men da trenger du en god del YBCO og LN2. Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 16. august 2004 Forfatter Del Skrevet 16. august 2004 Takk for en veldig interresant link. Dette med Freeze-out var nytt for meg, men jeg tror jeg skjønte kjernen i det. Altså at den termiske energien synker med temperaturen til et nivå som er lavere enn "aktiveringsenergien" for elektronbevegelsen mellom Si og dopmaterialene. (Er ikke sikker på om dette er rett, men skal finlese det bedre etterpå) Jeg har desverre ikke noe YBCO (eller YtBaCuO som jeg kjenner det bedre som). Lurer på om jeg klarer å får bestillt opp en liten bit, men det må bli en annen gang. Lenke til kommentar
lie Skrevet 21. august 2004 Del Skrevet 21. august 2004 Niclas: Jeg jobber som Metallurg (Siv.ing) på forskningsenteret til Hydro Aluminium på Sunndalsøra. Du har vel ikke snublet over en jobb som kan bli/er ledig for en stakkar Faglaborant. Jobber for tiden på Borregaard Sarpsborg, som jeg snart kan se mine 2 1/2 som lærling & vikar som ett minne. Eller har noen jeg kan ringe eller ta kontakt med. Ikke akkurat flust med laborant jobber om dagen Er klar for å ofre alt for en jobb, sted, venner fritid. For trives med det yrket her, synd det er som nevnt, dårlig med jobber. God Helg Lenke til kommentar
Codename_Paragon Skrevet 21. august 2004 Del Skrevet 21. august 2004 Takk for en veldig interresant link. Dette med Freeze-out var nytt for meg, men jeg tror jeg skjønte kjernen i det. Altså at den termiske energien synker med temperaturen til et nivå som er lavere enn "aktiveringsenergien" for elektronbevegelsen mellom Si og dopmaterialene. (Er ikke sikker på om dette er rett, men skal finlese det bedre etterpå) Jeg har desverre ikke noe YBCO (eller YtBaCuO som jeg kjenner det bedre som). Lurer på om jeg klarer å får bestillt opp en liten bit, men det må bli en annen gang. Bare hyggelig. Det med aktiveringsenergien er stort sett korrekt (det er som vanlig endel haker...), og er summen av termisk energi, elektiskt felt (multiplisert med ladning som skal "løftes opp"), men også energi som elektromagnetisk stråling, ref. solceller. Kapslingen rundt chippene har også til hensikt å beskytte chippen mot lys. YBCO er en forkortelse av YBa2Cu3O(7-d) der tall og det i parantes er subskript. NB: Det er yttrium som brukes, ikke ytterbium, usikker på om det er den du hadde i tankene da du skrev "Yt". YBCO er også skrevet YBCO-123, og er den vanligste fasen brukt i forskning og i salg, men også YBCO-124 og YBCO-247 er superledende. Også andre superledende keramer finnes, men kan være tildels farlige, jeg anbefaler på det sterkeste at man tar HMS-dataene på alvor. Lenke til kommentar
Ostepølsa Skrevet 22. august 2004 Del Skrevet 22. august 2004 doner til overklokking.no, så kan de slå verdensrekorden i overklokking :!: Lenke til kommentar
KjellV Skrevet 10. september 2004 Del Skrevet 10. september 2004 Hvordan gikk det med bildene folk skulle bli servert? Lenke til kommentar
Simen1 Skrevet 11. september 2004 Forfatter Del Skrevet 11. september 2004 Beklager at det har vært dårlig oppfølgling her.. Kameraet er inne på reparasjon, og de få bildene jeg tok før det streiket er ikek så veldig bra. De ligger også i form av en backup på hovedPC'n min i trondheim og jeg bor nå på sunndalsøra. PC'n i trondheim er ikke på nett. Jeg solgte harddsiken i laptopen min for en time siden og skal bestille ny i løpet av noen dager. Når jeg får den så må jeg ventet til jeg skal til trondheim neste gang før jeg får fatt i bildene igjen m.a.o. litt komplikasjoner. Men de skal komme. Jeg lover! Lenke til kommentar
KjellV Skrevet 13. september 2004 Del Skrevet 13. september 2004 (endret) Bare de kommer en gang tror jeg de fleste er fornøyde. Endret 13. september 2004 av Nostradamus Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 16. november 2004 Del Skrevet 16. november 2004 Sorry hvis dere synes det er bump. Men kommer det noen bilder snart? Lenke til kommentar
ddd-king Skrevet 17. november 2004 Del Skrevet 17. november 2004 Cluet med de kalde magnetene er at hvis du legger en superledende legering på bakken/gulvet vil en kald magnet holde seg svevende over... Tror i hvert fall det var det de viste oss da vi var på besøk på fysisk institutt på UiO Litt gammelt, men jeg må bare kommentere dette Motsatt! Hvis du har et superledende materiale ved lave temperaturer så kan du kjøle ned dette vha LN2. Da blir stoffet superledende. Hvis du plasserer en magnet oppå denne biten skjer det følgende: I = dØ/dt (Ø er magnetisk flukstetthet som forteller hvor mye magnetisk felt per arealenhet). Da vil det gå en strøm i superlederen på grunn av induksjonslover. Størrelsen på strømmen er gitt av ligningen over. Men når det går en strøm i lederen så blir det satt opp et nytt magnetisk felt (motsatt rettet), Maxwell's ligning. Disse feltene adderes sammen og magnetisk felt inni lederen er lik NULL. All magnetisk fluks blir tilsynelatende tvunget til å gå på utsiden av lederen. Pga motsatt retning danner feltene en kraft som virker like mye på lederen som på magneten. Men denne kraften er avhengig av avstand mellom superlederen og magneten. Kraften balanseres og magneten vil sveve over superlederen. Hvis superlederen blir varmet opp igjen blir det motstand i lederen og strøm forsvinner til varme. Da blir kraften mindre. Da blir avstanden også mindre. Dette kan ses som en SKIKKELIG fancy og myk landing av magneten på superlederen. Dette kalles Meizner effect. (er ikke sikker på om jeg har stavet riktig nå ) Mye morsomt Lenke til kommentar
Den Polse Skrevet 17. november 2004 Del Skrevet 17. november 2004 Jeg synes fortsatt å dyppe diverse saker ned i den flytende nitrogenen og knuse dem høres ut som en vinner Lenke til kommentar
GolfBag Skrevet 17. november 2004 Del Skrevet 17. november 2004 (endret) Heh, var en "nutty professor" som hadde foredrag foran en måpende 3fy-klasse som gjorde akkurat det Finnes jo tøffere ting enn superleder sa han, og heiv på støvler og bananer, de knuste som glass Endret 17. november 2004 av GolfBag Lenke til kommentar
G2Petter Skrevet 17. november 2004 Del Skrevet 17. november 2004 En superkjølt banan er visstnok ypperlig til å slå inn spiker med... Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå